Her får du oversikt over statsforvaltningens styringsetater, nøkkeltall og finansiering, årsverk og bevilgninger, samt spørreundersøkelsene.
Vedlegg 1: Oversikt over statsforvalternes styringsetater
- Kommunal- og distriktsdepartementet
- Justis- og beredskapsdepartementet
- Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
- Statens sivilrettsforvaltning
- Utlendingsdirektoratet
- Klima- og miljødepartementet
- Miljødirektoratet
- Landbruks- og matdepartementet
- Landbruksdirektoratet
- Helse- og omsorgsdepartementet
- Helsedirektoratet
- Statens helsetilsyn
- Kunnskapsdepartementet
- Utdanningsdirektoratet
- Barne- og familiedepartementet
- Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
- Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
- Arbeids- og inkluderingsdepartementet
- Arbeids- og velferdsdirektoratet
- Samferdselsdepartementet
- Utenriksdepartementet
- Kultur- og likestillingsdepartementet
- Forsvarsdepartementet
- Nærings- og fiskeridepartementet
I praksis har departementene delegert styringsansvaret til sine underliggende direktorater og tilsyn. Unntaket er Landbruks- og matdepartementet som er styringsetaten på landbruksområdet.
Vedlegg 2: Nøkkeltall om finansiering, årsverk og bevilgninger
Finansiering fordelt på departementsområde
Utvikling i antall årsverk
| Embete | 2016 | 2017 | 2018 | 2019 | 2020 | 2021 | Endring i prosent 2016 til 2021 | Endring i prosent 2019 til 2021 |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Oslo og Viken | 496 | 504 | 503 | 440 | 462 | 474 | -4,44 % | 7,61 % |
| Innlandet | 237 | 241 | 244 | 207 | 222 | 224 | -5,50 % | 8,37 % |
| Vestfold og Telemark | 206 | 207 | 211 | 208 | 192 | 190 | -7,80 % | -8,70 % |
| Agder | 189 | 177 | 174 | 159 | 156 | 153 | -19 % | -3,90 % |
| Rogaland | 151 | 157 | 145 | 148 | 151 | 161 | 6,60 % | 8,45 % |
| Vestland | 292 | 290 | 285 | 244 | 254 | 261 | -10,60 % | 7,01 % |
| Møre og Romsdal | 133 | 132 | 132 | 124 | 125 | 132 | -0,75 % | 6,39 % |
| Trøndelag | 269 | 271 | 254 | 249 | 246 | 247 | -8,21 % | -0,84 % |
| Nordland | 162 | 159 | 158 | 143 | 150 | 152 | -6,21 % | 6,50 % |
| Troms og Finnmark | 234 | 225 | 232 | 214 | 217 | 219 | -6,41 % | 2,15 % |
| Antall årsverk totalt SF | 2370 | 2363 | 2338 | 2136 | 2176 | 2211 | -6,71 % | 3,51 % |
| STAF | 214 | 212 | 205 | -4,21 % | ||||
| Antall årsverk totalt SF/STAF | 2350 | 2388 | 2416 | 2,81 % |
Årsverksinnsats per innbygger og per kommune
Årsverksinnsats per innbygger og per kommune er et uttrykk for arbeidsbelastningen innen det enkelte embete.
Årsverksinnsatsen per 1000 innbyggere varierer fra 0,2 årsverk i Oslo og Viken til 0,9 årsverk i Troms og Finnmark i 2021. Dette er en reduksjon sammenlignet med tilsvarende tall for 2016, og denne reduksjonen er relativt jevnt fordelt på tvers av embetene. Ett unntak er Trøndelag, der den relative reduksjonen i årsverksinnsats er noe høyere enn i de øvrige embetene.
Hvis vi ser på årsverksinnsats per kommune er det noe mindre variasjoner mellom embetene. Oslo og Viken og Vestfold og Telemark har mest ressurser til rådighet per kommune, mens Nordland har færrest årsverk. Sammenholdt med 2016 har samtlige embeter, med unntak av Innlandet, Agder og Nordland, en høyere årsverksinnsats per kommune i 2021. Dette kan trolig delvis forklares med omfanget av kommunesammenslåinger i det enkelte embete.
Antall ansatte med personalansvar
| Embete | 2016 | 2017 | 2018 | 2019 | 2020 | 2021 | Endring i prosent 2016–2021 |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Oslo og Viken | 49 | 50 | 45 | 38 | 38 | 40 | -18,4 |
| Innlandet | 23 | 25 | 21 | 22 | 19 | 19 | -17,4 |
| Vestfold og Telemark | 15 | 15 | 14 | 9 | 7 | 8 | -46,6 |
| Agder | 10 | 10 | 9 | 8 | 8 | 8 | -20 |
| Rogaland | 21 | 16 | 20 | 15 | 15 | 17 | -19 |
| Vestland | 27 | 27 | 28 | 20 | 20 | 23 | -14,8 |
| Møre og Romsdal | 14 | 14 | 14 | 14 | 15 | 15 | 7,1 |
| Trøndelag | 37 | 36 | 29 | 27 | 26 | 26 | -29,7 |
| Nordland | 25 | 26 | 25 | 26 | 21 | 27 | 8 |
| Troms og Finnmark | 18 | 20 | 29 | 34 | 37 | 38 | 111,1 |
Kilde: Statsforvalternes årsrapporter
| Embete | Antall ansatte per ansatt med personalansvar 2021 |
|---|---|
| Oslo og Viken | 14,5 |
| Innlandet | 11,8 |
| Vestfold og Telemark | 25,0 |
| Agder | 21,6 |
| Rogaland | 9,4 |
| Vestland | 11,3 |
| Møre og Romsdal | 15,0 |
| Trøndelag | 10,5 |
| Nordland | 6,6 |
| Troms og Finnmark | 7,6 |
Kilde: Statsforvalterens årsrapporter
Bevilgning, utgifter til drift og husleie
Den samlede bevilgningen over kap. 525.01 var på totalt 1,660 mrd. Kroner i 2021. Bevilgningene til embetene varierer fra i overkant av 93 mill. kroner i Møre og Romsdal til 342 mill. kr. i Oslo og Viken.
Nordland, etterfulgt av Rogaland og Vestfold og Telemark bruker lavest andel av brutto driftsutgiftene på lønn, mens Møre og Romsdal etterfulgt av Innlandet har den høyeste andelen.
Når det gjelder andel av driftsutgifter brukt til administrasjon er det også noe variasjon mellom embetene. Her er det imidlertid større usikkerhet knyttet til tallene enn for lønnsandel, ettersom det er noe mer uklart hva embetene har inkludert i beregningene av administrasjonsutgifter. Tabell 11 viser at Vestland bruker høyest andel av driftsutgiftene til administrasjon (7 prosent), mens Oslo og Viken har lavest andel driftsutgifter til administrasjon (4 prosent).
| Embete | Tildeling kap. 525 (tusen kr) 2021 | Lønnsandel av brutto driftsutg. [1] | Andel adm. [2] | Husleie (tusen kr) | Husleie (pst. av driftsutg.) | Endring i utgifter til husleie 2018–2021 (tusen kr) |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Oslo og Viken | 342 251 | 81,8 % | 4,0 % | 38 177 | 10,9 % | -22 508 |
| Innlandet | 179 557 | 84,7 % | 6,5 % | 19 330 | 10,6 % | -7244 |
| Vestfold og Telemark | 134 904 | 79,6 % | 5,7 % | 19 238 | 14,0 % | 3429 |
| Agder | 127 776 | 82,5 % | 6,0 % | 14 120 | 11,0 % | -7862 |
| Rogaland | 124 242 | 79,2 % | 5,0 % | 17 955 | 14,3 % | -58 |
| Vestland | 197 047 | 80,8 % | 7,0 % | 26 898 | 13,2 % | -6008 |
| Møre og Romsdal | 93 162 | 85,2 % | 4,4 % | 8208 | 8,4 % | -666 |
| Trøndelag | 182 482 | 81,6 % | 5,6 % | 21 804 | 11,6 % | -3230 |
| Nordland | 120 235 | 78,2 % | 4,7 % | 11 645 | 9,9 % | -1406 |
| Troms og Finnmark | 158 805 | 80,4 % | 6,5 % | 17 782 | 11,2 % | -276 |
Kilde: Statsforvalternes årsrapporter
[1] Driftsutgifter inkluderer kappost 0525.01 og 3525.02.
[2] I administrasjon inngår embetenes samlede ressurser brukt til administrasjon, inkl. leders administrative oppgaver og administrative oppgaver i fagavdelingene
Vedlegg 3: Spørreundersøkelsene
DFØ-rapport 2022:5 Færre og bedre – en evaluering av statsforvalterstrukturen
Forord
1. Hovedfunn og vurderinger
1.1 Våre hovedfunn
Høy tilfredshet med statsforvalterne
Det er enklere med 10 enn 18 embeter
Fagmiljøene er styrket
Praksis er blitt mer harmonisert
Rettssikkerheten er styrket
Lokalkunnskapen er god, men under press?
Dialogen med kommunene er i endring
Samordningen blir godt ivaretatt, men er blitt mer krevende
Lik inndeling som fylkeskommunen er ikke avgjørende
De færreste ønsker å gå tilbake til det som var
Bekymring for at embeter blir delt
1.2 Våre vurderinger og anbefalinger
1.2.1 En strukturendring i en krevende tid
1.2.2 Dagens struktur fungerer godt
1.2.3 Samordning må fortsatt prioriteres
1.2.4 Praksis må bli likere på tvers av embetene
1.2.5 Digital dialog er bra, men ikke nok alene
1.2.6 Utfordringene med saksbehandlingstid må tas på alvor
1.2.7 Uheldig med detaljerte føringer for organisering
1.2.8 Lik inndeling som fylkeskommunen er ikke viktig for statsforvalterens oppgaveløsning
1.2.9 Statsforvalterstrukturen bør ikke endres tilbake slik den var
1.2.10 Utforske ytterligere oppgavedeling mellom embetene?
2. Mandat og bakgrunn for evalueringen
2.1 Oppdrag og mandat for evalueringen
2.2. Bakgrunn og mål for endringen av statsforvalterstrukturen i 2019
2.3 Evalueringens problemstillinger
2.4 Metodisk design og avgrensninger
Metodisk design
Avgrensninger
2.5 Leseveiledning
3. Statsforvalteren som embete
3.1 Statsforvalterens oppgaver og roller
Bindeledd mellom stat og kommune og iverksetter av statlig politikk
Rettssikkerhetsinstans
Tverrsektoriell samordner
3.2 Generalistorgan med innslag av oppgavedeling og spesialisering
3.3 Styringen av statsforvalteren
3.4 Embetenes geografiske struktur, årsverk og turnover
Areal, antall innbyggere og kommuner
Utvikling i antall årsverk
Turnover
3.5 Sentrale føringer for kontorsteder og fordeling av ansatte
3.6 Ambisjoner knyttet til effektivisering og gevinstrealisering
Gevinstrealiseringsplan
Færre ledere
Lavere utgifter til husleie
4. Alt i alt fungerer strukturen bra
4.1 Ny struktur er i ferd med å sette seg
4.2 Styringsetatene mener statsforvalterembetene er styrket med dagens struktur
4.3 Embetsledelsene mener de har kommet styrket ut av ny struktur
4.4 Kommunene er i hovedsak tilfredse med statsforvalteren
Samfunnssikkerhet og beredskapsområdet skiller seg positivt ut
Lav tilfredshet med areal- og planområdet
Saksbehandlingstid kommer generelt dårlig ut
5. Fagmiljøene i de sammenslåtte embetene er styrket
5.1 Dagens struktur legger til rette for økt kapasitet og kvalitet
5.2 Delte kontorsteder, høy turnover og pandemi har påvirket fagmiljøene
5.3 Generelt god tilgang på søkere, med noen rekrutteringsutfordringer
5.4 Delte fagmiljøer gir mer fjernledelse
6. Embetenes praksis har blitt likere
6.1 Praksis er harmonisert i nye embeter
6.2 Fortsatt forskjeller i praksis mellom embeter
7. Statsforvalteren som bindeledd og iverksetter er viktig
7.1 Iverksetterrollen er ivaretatt i ny struktur
7.2 Lokalkunnskapen er god, men under press
7.3 Dialogen med kommunene er i endring
7.3.1 Dialogen med kommunene er god
7.3.2 En dreining av oppmerksomhet mot de mest sårbare kommunene
7.3.3 Mer digital dialog
7.4 Ulike oppfatninger av statsforvalteren som initiativtaker
8. Statsforvalteren styrket som rettssikkerhetsinstans
8.1 Rollen som rettssikkerhetsinstans har hatt en positiv utvikling
8.2 Bred enighet om at statsforvalteren løser rettssikkerhetsoppgavene på en god måte
9. Statsforvalteren utfordret som tverrsektoriell samordner
9.1 Rollen som samordningsmyndighet ivaretas på en god måte
9.1.1 Samarbeid på tvers har fått lavere prioritet i omstillingsperioden
9.1.2 Mer krevende å samordne øvrig regional stat
10. Statsforvalterens geografiske inndeling
10.1 Ulike oppfatninger om hvor viktig det er å følge fylkeskommunens inndeling
10.1.1 Kommunene er mer opptatt av lik inndeling enn statsforvalterne
10.1.2 Respondentene fra fylker som skal deles er minst opptatt av å følge fylkeskommunens inndeling
10.1.3 Styringsetatene mener lik inndeling ikke er viktig
10.1.4 Andre hensyn er viktigere enn lik inndeling med fylkeskommunen
10.2 En eventuell deling av statsforvalterembeter vekker bekymring
10.2.1 Risiko for svekkede fagmiljøer og redusert rettssikkerhet
Troms og Finnmark
Vestfold og Telemark
Oslo og Viken
10.2.2 Det som var, finnes ikke lenger
11. Metode
11.1 Datainnhenting gjennom dokumentstudier, spørreundersøkelser og intervjuer
11.2 Dokumentstudier
Utredninger, styringsdokumenter, planer og rapportering
Nøkkeltall og statistikk
11.3 Spørreundersøkelser
11.3.1 Spørreundersøkelse til alle landets kommuner
11.3.2 Spørreundersøkelse til statsforvalterembetene ved ledelsen
11.4 Intervjuer
11.4.1 Referansegruppe
11.5 Omkringliggende faktorer
Fra krise til krise: Utbruddet av covid-19 i mars 2020 og krigen i Ukraina februar 2022
Kommune- og regionreformen
Ny budsjettfordelingsmodell
Annet
Dokument- og referanseliste
Vedlegg