Forord

1. Hovedfunn og vurderinger

1.1 Våre hovedfunn

Høy tilfredshet med statsforvalterne

Det er enklere med 10 enn 18 embeter

Fagmiljøene er styrket

Praksis er blitt mer harmonisert

Rettssikkerheten er styrket

Lokalkunnskapen er god, men under press?

Dialogen med kommunene er i endring

Samordningen blir godt ivaretatt, men er blitt mer krevende

Lik inndeling som fylkeskommunen er ikke avgjørende

De færreste ønsker å gå tilbake til det som var

Bekymring for at embeter blir delt

1.2 Våre vurderinger og anbefalinger

1.2.1 En strukturendring i en krevende tid

1.2.2 Dagens struktur fungerer godt

1.2.3 Samordning må fortsatt prioriteres

1.2.4 Praksis må bli likere på tvers av embetene

1.2.5 Digital dialog er bra, men ikke nok alene

1.2.6 Utfordringene med saksbehandlingstid må tas på alvor

1.2.7 Uheldig med detaljerte føringer for organisering

1.2.8 Lik inndeling som fylkeskommunen er ikke viktig for statsforvalterens oppgaveløsning

1.2.9 Statsforvalterstrukturen bør ikke endres tilbake slik den var

1.2.10 Utforske ytterligere oppgavedeling mellom embetene?

2. Mandat og bakgrunn for evalueringen

2.1 Oppdrag og mandat for evalueringen

2.2. Bakgrunn og mål for endringen av statsforvalterstrukturen i 2019

2.3 Evalueringens problemstillinger

2.4 Metodisk design og avgrensninger

Metodisk design

Avgrensninger

2.5 Leseveiledning

3. Statsforvalteren som embete

3.1 Statsforvalterens oppgaver og roller

Bindeledd mellom stat og kommune og iverksetter av statlig politikk

Rettssikkerhetsinstans

Tverrsektoriell samordner

3.2 Generalistorgan med innslag av oppgavedeling og spesialisering

3.3 Styringen av statsforvalteren

3.4 Embetenes geografiske struktur, årsverk og turnover

Areal, antall innbyggere og kommuner

Utvikling i antall årsverk

Turnover

3.5 Sentrale føringer for kontorsteder og fordeling av ansatte

3.6 Ambisjoner knyttet til effektivisering og gevinstrealisering

Gevinstrealiseringsplan

Færre ledere

Lavere utgifter til husleie

4. Alt i alt fungerer strukturen bra

4.1 Ny struktur er i ferd med å sette seg

4.2 Styringsetatene mener statsforvalterembetene er styrket med dagens struktur

4.3 Embetsledelsene mener de har kommet styrket ut av ny struktur

4.4 Kommunene er i hovedsak tilfredse med statsforvalteren

Samfunnssikkerhet og beredskapsområdet skiller seg positivt ut

Lav tilfredshet med areal- og planområdet

Saksbehandlingstid kommer generelt dårlig ut

5. Fagmiljøene i de sammenslåtte embetene er styrket

5.1 Dagens struktur legger til rette for økt kapasitet og kvalitet

5.2 Delte kontorsteder, høy turnover og pandemi har påvirket fagmiljøene

5.3 Generelt god tilgang på søkere, med noen rekrutteringsutfordringer

5.4 Delte fagmiljøer gir mer fjernledelse

6. Embetenes praksis har blitt likere

6.1 Praksis er harmonisert i nye embeter

6.2 Fortsatt forskjeller i praksis mellom embeter

7. Statsforvalteren som bindeledd og iverksetter er viktig

7.1 Iverksetterrollen er ivaretatt i ny struktur

7.2 Lokalkunnskapen er god, men under press

7.3 Dialogen med kommunene er i endring

7.3.1 Dialogen med kommunene er god

7.3.2 En dreining av oppmerksomhet mot de mest sårbare kommunene

7.3.3 Mer digital dialog

7.4 Ulike oppfatninger av statsforvalteren som initiativtaker

8. Statsforvalteren styrket som rettssikkerhetsinstans

8.1 Rollen som rettssikkerhetsinstans har hatt en positiv utvikling

8.2 Bred enighet om at statsforvalteren løser rettssikkerhetsoppgavene på en god måte

9. Statsforvalteren utfordret som tverrsektoriell samordner

9.1 Rollen som samordningsmyndighet ivaretas på en god måte

9.1.1 Samarbeid på tvers har fått lavere prioritet i omstillingsperioden

9.1.2 Mer krevende å samordne øvrig regional stat

10. Statsforvalterens geografiske inndeling

10.1 Ulike oppfatninger om hvor viktig det er å følge fylkeskommunens inndeling

10.1.1 Kommunene er mer opptatt av lik inndeling enn statsforvalterne

10.1.2 Respondentene fra fylker som skal deles er minst opptatt av å følge fylkeskommunens inndeling

10.1.3 Styringsetatene mener lik inndeling ikke er viktig

10.1.4 Andre hensyn er viktigere enn lik inndeling med fylkeskommunen

10.2 En eventuell deling av statsforvalterembeter vekker bekymring

10.2.1 Risiko for svekkede fagmiljøer og redusert rettssikkerhet

Troms og Finnmark

Vestfold og Telemark

Oslo og Viken

10.2.2 Det som var, finnes ikke lenger

11. Metode

11.1 Datainnhenting gjennom dokumentstudier, spørreundersøkelser og intervjuer

11.2 Dokumentstudier

Utredninger, styringsdokumenter, planer og rapportering  

Nøkkeltall og statistikk  

11.3 Spørreundersøkelser

11.3.1 Spørreundersøkelse til alle landets kommuner

11.3.2 Spørreundersøkelse til statsforvalterembetene ved ledelsen

11.4 Intervjuer

11.4.1 Referansegruppe

11.5 Omkringliggende faktorer

Fra krise til krise: Utbruddet av covid-19 i mars 2020 og krigen i Ukraina februar 2022

Kommune- og regionreformen

Ny budsjettfordelingsmodell

Annet

Dokument- og referanseliste

Vedlegg

Vedlegg 1: Oversikt over statsforvalternes styringsetater

Vedlegg 2: Nøkkeltall om finansiering, årsverk og bevilgninger

Finansiering fordelt på departementsområde

Utvikling i antall årsverk

Årsverksinnsats per innbygger og per kommune

Bevilgning, utgifter til drift og husleie

Vedlegg 3: Spørreundersøkelsene