Kapittel

8. Statsforvalteren styrket som rettssikkerhetsinstans

Statsforvalteren er en viktig rettssikkerhetsinstans på flere fagområder så som helse og omsorg, utdanning, barnevern, vergemål og areal- og plansaker. I intervjuene er det mange som er opptatt av statsforvalterens rolle som rettssikkerhetsinstans, og flere framhever at dette kanskje er statsforvalterens viktigste rolle. Hvordan har ny struktur lagt til rette for at denne rollen kan ivaretas?

Statsforvalteren er klagemyndighet for kommunale enkeltvedtak og vedtak gjort i spesialisthelsetjenesten, og tilsynsmyndighet etter særlovgivningen. I tillegg har Statsforvalteren førstelinjeansvaret på flere områder. Statsforvalteren skal sikre likebehandling og rettsikkerhet for alle parter i sin forvaltning av lover og forskrifter. (Jf. rollen som rettsikkerhetsmyndighet i Virksomhets- og økonomiinstruksen)

8.1 Rollen som rettssikkerhetsinstans har hatt en positiv utvikling

Det er et klart flertall blant respondentene fra statsforvalterne som mener at endringene i struktur har påvirket rollen som rettssikkerhetsinstans positivt. Blant respondentene fra kommunene er det betydelig færre som mener det samme. Det er imidlertid nesten ingen av respondentene som mener strukturendringene har hatt en negativ påvirkning på rettssikkerhetsoppgavene, mens mange mener situasjonen er uendret eller har svart «vet ikke».

Det er størst andel kommuner som mener ny struktur har påvirket rollen som rettssikkerhetsinstans positivt i Troms og Finnmark og Vestfold og Telemark, begge med 33 prosent. Den samme tendensen ser vi i svarene fra embetene. Samtlige respondenter fra Vestfold og Telemark (31 respondenter), 89 prosent av respondentene fra Oslo og Viken (12 respondenter) og 78 prosent (21 respondenter) fra Troms og Finnmark mener at strukturendringen har hatt en positiv påvirkning på statsforvalterens rettssikkerhetsrolle. Størst andel som mener at rollen er uendret er som ventet i embetene Rogaland, Nordland og Møre og Romsdal.

Inntrykket av en tydeligere og sterkere rolle som rettsikkerhetsinstans bekreftes i intervjuene med embetene, kommunene og styringsetatene. Opplevelsen av økt rettssikkerhet knyttes til at det er blitt større fagmiljøer i de sammenslåtte embetene. Det er særlig de tidligere minste embetene som opplever en styrking av både kompetanse og kapasitet, så som Sogn og Fjordane, Telemark, Østfold og Finnmark. Blant fagområdene som har fått bedret rettssikkerhet og en mer harmonisert praksis, nevnes vergemål, barnevern, helse og sosial og utdanning.

8.2 Bred enighet om at statsforvalteren løser rettssikkerhetsoppgavene på en god måte

Et flertall av våre respondenter mener at statsforvalteren løser rettssikkerhetsoppgavene sine på en god måte. Som forventet er respondentene fra statsforvalterembetene mest enige i dette, men både blant kommunene og statsforvalterembetene er det svært få respondenter som er uenige.

Bildet styrkes av at det er et klart flertall blant kommunene og statsforvalterne som mener at statsforvalterens avgjørelser i klagesaker i stor grad er retningsgivende for kommunens senere avgjørelser. Det betyr at statsforvalteren setter en standard for kommunen i saker som berører innbyggernes rettssikkerhet. Vi finner også at et flertall av kommunene mener statsforvalteren gjennomfører tilsyn på en måte som er nyttig for kommunen.

Dette inntrykket bekreftes gjennom intervjuene. Flere av kommunedirektørene vi har snakket med ga uttrykk for at statsforvalterne har hatt en positiv utvikling når det gjelder gjennomføring av tilsyn. Generelt er tilsynet både blitt mer planlagt, mer profesjonelt og det har mer vekt på veiledning enn tidligere. Dette er en generell utvikling som DFØ har dokumentert også i andre rapporter (DFØ 2020 og Difi 2019b), og kan i mindre grad knyttes til ny statsforvalterstruktur. Det skal likevel påpekes at ny struktur med færre og sammenslåtte embeter har lagt til rette for mer enhetlig praksis når det gjelder tilsyn, ifølge våre informanter, og slik sett bidratt til endringen av gjennomføring av tilsyn.

Oppdatert: 5. oktober 2022

DFØ-rapport 2022:5 Færre og bedre – en evaluering av statsforvalterstrukturen

Skriv ut / lag PDF

Forord

1. Hovedfunn og vurderinger

1.1 Våre hovedfunn

Høy tilfredshet med statsforvalterne

Det er enklere med 10 enn 18 embeter

Fagmiljøene er styrket

Praksis er blitt mer harmonisert

Rettssikkerheten er styrket

Lokalkunnskapen er god, men under press?

Dialogen med kommunene er i endring

Samordningen blir godt ivaretatt, men er blitt mer krevende

Lik inndeling som fylkeskommunen er ikke avgjørende

De færreste ønsker å gå tilbake til det som var

Bekymring for at embeter blir delt

1.2 Våre vurderinger og anbefalinger

1.2.1 En strukturendring i en krevende tid

1.2.2 Dagens struktur fungerer godt

1.2.3 Samordning må fortsatt prioriteres

1.2.4 Praksis må bli likere på tvers av embetene

1.2.5 Digital dialog er bra, men ikke nok alene

1.2.6 Utfordringene med saksbehandlingstid må tas på alvor

1.2.7 Uheldig med detaljerte føringer for organisering

1.2.8 Lik inndeling som fylkeskommunen er ikke viktig for statsforvalterens oppgaveløsning

1.2.9 Statsforvalterstrukturen bør ikke endres tilbake slik den var

1.2.10 Utforske ytterligere oppgavedeling mellom embetene?

2. Mandat og bakgrunn for evalueringen

2.1 Oppdrag og mandat for evalueringen

2.2. Bakgrunn og mål for endringen av statsforvalterstrukturen i 2019

2.3 Evalueringens problemstillinger

2.4 Metodisk design og avgrensninger

Metodisk design

Avgrensninger

2.5 Leseveiledning

3. Statsforvalteren som embete

3.1 Statsforvalterens oppgaver og roller

Bindeledd mellom stat og kommune og iverksetter av statlig politikk

Rettssikkerhetsinstans

Tverrsektoriell samordner

3.2 Generalistorgan med innslag av oppgavedeling og spesialisering

3.3 Styringen av statsforvalteren

3.4 Embetenes geografiske struktur, årsverk og turnover

Areal, antall innbyggere og kommuner

Utvikling i antall årsverk

Turnover

3.5 Sentrale føringer for kontorsteder og fordeling av ansatte

3.6 Ambisjoner knyttet til effektivisering og gevinstrealisering

Gevinstrealiseringsplan

Færre ledere

Lavere utgifter til husleie

4. Alt i alt fungerer strukturen bra

4.1 Ny struktur er i ferd med å sette seg

4.2 Styringsetatene mener statsforvalterembetene er styrket med dagens struktur

4.3 Embetsledelsene mener de har kommet styrket ut av ny struktur

4.4 Kommunene er i hovedsak tilfredse med statsforvalteren

Samfunnssikkerhet og beredskapsområdet skiller seg positivt ut

Lav tilfredshet med areal- og planområdet

Saksbehandlingstid kommer generelt dårlig ut

5. Fagmiljøene i de sammenslåtte embetene er styrket

5.1 Dagens struktur legger til rette for økt kapasitet og kvalitet

5.2 Delte kontorsteder, høy turnover og pandemi har påvirket fagmiljøene

5.3 Generelt god tilgang på søkere, med noen rekrutteringsutfordringer

5.4 Delte fagmiljøer gir mer fjernledelse

6. Embetenes praksis har blitt likere

6.1 Praksis er harmonisert i nye embeter

6.2 Fortsatt forskjeller i praksis mellom embeter

7. Statsforvalteren som bindeledd og iverksetter er viktig

7.1 Iverksetterrollen er ivaretatt i ny struktur

7.2 Lokalkunnskapen er god, men under press

7.3 Dialogen med kommunene er i endring

7.3.1 Dialogen med kommunene er god

7.3.2 En dreining av oppmerksomhet mot de mest sårbare kommunene

7.3.3 Mer digital dialog

7.4 Ulike oppfatninger av statsforvalteren som initiativtaker

8. Statsforvalteren styrket som rettssikkerhetsinstans

8.1 Rollen som rettssikkerhetsinstans har hatt en positiv utvikling

8.2 Bred enighet om at statsforvalteren løser rettssikkerhetsoppgavene på en god måte

9. Statsforvalteren utfordret som tverrsektoriell samordner

9.1 Rollen som samordningsmyndighet ivaretas på en god måte

9.1.1 Samarbeid på tvers har fått lavere prioritet i omstillingsperioden

9.1.2 Mer krevende å samordne øvrig regional stat

10. Statsforvalterens geografiske inndeling

10.1 Ulike oppfatninger om hvor viktig det er å følge fylkeskommunens inndeling

10.1.1 Kommunene er mer opptatt av lik inndeling enn statsforvalterne

10.1.2 Respondentene fra fylker som skal deles er minst opptatt av å følge fylkeskommunens inndeling

10.1.3 Styringsetatene mener lik inndeling ikke er viktig

10.1.4 Andre hensyn er viktigere enn lik inndeling med fylkeskommunen

10.2 En eventuell deling av statsforvalterembeter vekker bekymring

10.2.1 Risiko for svekkede fagmiljøer og redusert rettssikkerhet

Troms og Finnmark

Vestfold og Telemark

Oslo og Viken

10.2.2 Det som var, finnes ikke lenger

11. Metode

11.1 Datainnhenting gjennom dokumentstudier, spørreundersøkelser og intervjuer

11.2 Dokumentstudier

Utredninger, styringsdokumenter, planer og rapportering  

Nøkkeltall og statistikk  

11.3 Spørreundersøkelser

11.3.1 Spørreundersøkelse til alle landets kommuner

11.3.2 Spørreundersøkelse til statsforvalterembetene ved ledelsen

11.4 Intervjuer

11.4.1 Referansegruppe

11.5 Omkringliggende faktorer

Fra krise til krise: Utbruddet av covid-19 i mars 2020 og krigen i Ukraina februar 2022

Kommune- og regionreformen

Ny budsjettfordelingsmodell

Annet

Dokument- og referanseliste

Vedlegg

Vedlegg 1: Oversikt over statsforvalternes styringsetater

Vedlegg 2: Nøkkeltall om finansiering, årsverk og bevilgninger

Finansiering fordelt på departementsområde

Utvikling i antall årsverk

Årsverksinnsats per innbygger og per kommune

Bevilgning, utgifter til drift og husleie

Vedlegg 3: Spørreundersøkelsene

Fant du det du lette etter?

Nei

Det beklager vi!

Tilbakemeldingen din er anonym og vil ikke bli besvart. Vi bruker den til å forbedre nettsidene. Hvis du vil ha svar fra oss, ta kontakt på telefon, e-post eller kundesenter på nett.