Selv om statsforvalteren skal ivareta lokal tilpasning av nasjonal politikk, var et av formålene med sammenslåingene et ønske om mer harmonisert praksis mellom embetene. Dette framkommer av flere av målene som er satt i gevinstrealiseringsplanen, og er også erkjent av embetene selv (jf. Grunnlagsutredningen). Hensikten er å sikre likebehandling der likebehandling er viktig, og omfatter ved siden av områder direkte knyttet til rettssikkerhet også rettsanvendelse mer generelt og iverksetting av nasjonale føringer.

6.1 Praksis er harmonisert i nye embeter

De sammenslåtte embetene forteller at de tidlig så behovet for å utjevne forskjeller i praksis i regelverksutøvelse, eksempelvis ulik håndtering av scooterkjøring i Troms og i Finnmark og ulik praksis for bygging i strandsonen i Vestfold og i Telemark. Embetene rapporterer gjennomgående i årsrapportene at de har oppnådd en harmonisering av praksis internt mellom de gamle embetene og at de har jobbet systematisk for å sikre «lik og god kvalitet» i de nye embetene. Dette gjelder for alle fagområdene, og bekreftes også av styringsetatene. I spørreundersøkelsen svarer 88 prosent av respondentene i de sammenslåtte embetene at de er helt eller delvis enig i påstanden om at «Vi har harmonisert praksis på mitt fagområde» innad i det nye embetet.

Selv om en harmonisering av praksis er villet og ønsket, registrerer embetene at noen kommuner kan oppleve det som negativt. Dette er fordi en normering av praksis for noen kommuner vil innebærer strengere håndheving av regelverk sammenlignet med tidligere. Noen kommuner viser til nettopp dette i kommentarer til spørreundersøkelsen og i intervjuer. De påpeker også at nasjonale føringer og hensyn er blitt mye tydeligere, og opplever at statsforvalteren tar mindre hensyn til lokale forhold. På konkrete fagområder i enkelte embeter har det vært en betydelig innskjerping. Det gjelder særlig areal- og plansaker, og saker innen miljø og klima. I den forbindelse har det blitt påpekt fra embetene at strukturendringen har sammenfalt i tid med lovendringer i skjerpende retning på noen fagområder, og at det kan bidra til en opplevelse av en strengere statsforvalter.

Samtidig er det flere av kommunene som ønsker etableringen av en ny og harmonisert praksis velkommen, og ser dette i sammenheng med at embetene har blitt mer profesjonelle i sin behandling av saker. En kommunedirektør oppsummerte det slik:

«Det har blitt strengere, men riktigere.»

Sitat fra en kommunedirektør

6.2 Fortsatt forskjeller i praksis mellom embeter

Embetene fikk også spørsmål om det på deres fagområde var harmonisert praksis mellom embetene. Svarene i figur 9 viser at et flertall svarer bekreftende på dette, men det er også et stort mindretall som er uenig eller ikke har gjort seg opp en mening. Svarene viser ingen tydelig forskjell mellom sammenslåtte og ikke-sammenslåtte embeter på dette spørsmålet.

I intervjuene med embetene og styringsetatene er det flere som nevner at det fortsatt er til dels store forskjeller mellom hvordan embetene praktiserer regelverk, og at harmonisering av praksis mellom embeter er det neste de må ta tak i. Enkelte styringsetater viser til at ti embeter gir dem bedre oversikt og dermed større mulighet til å sammenligne embetene på tvers innenfor fagområder, sammenholdt med tidligere. Det gjør det også lettere å se forskjellene.

Ulikheten i rettsanvendelse har kommet til syne på flere ulike måter. Restanseprosjektene innen helse, utdanning og areal- og plansaker har synliggjort forskjeller i saksbehandling. Også i saker der statsforvaltere er settestatsforvaltere for hverandre blir det tydelig at praksis er ulik. I tillegg forteller kommuner at når de snakker sammen på tvers av embeter oppdager de forskjellsbehandling, avhengig av hvilket embete de hører inn under. Flere informanter i embetene forklarer ulik praksis mellom embetene med at embetene historisk har hatt stor grad av autonomi, og dermed utviklet sine egne måter å forvalte regelverk på.

Med færre statsforvalterembeter opplever embetsledelsen at det er blitt et enda tettere og bedre samarbeid i embetsledelseskollegiet samlet sett, og at det i større grad er etablert en felleskapskultur blant statsforvalterne.

Det pågår også flere initiativ for å gjøre praksisen mellom embetene mer likeartet, både initiert fra styringsetatene og fra de enkelte embetene selv. I forvaltningen av reindriftsloven, har Troms og Finnmark, Nordland og Trøndelag et samarbeid der hensikten blant annet er å søke mer likeartet forvaltningspraksis og veiledning av hele næringen i hele Norge (Årsrapport Troms og Finnmark 2021). For klima og miljø og på helseområdet rapporterer mange av embetene om at deltagelse på nasjonalt tilsynsforum er med på å legge til rette for likeartet praksis mellom embetene. For noen av områdene, eksempelvis barnehage og opplæring, savnes det imidlertid nasjonale føringer for å sikre felles forståelse mellom de ulike embetene.

Gjennomføringen av restanseprosjektene gjør i seg selv at praksis blir mer avstemt og likere. Noen fagområder har etablert nettverk på tvers, der ledere møtes for faglige diskusjoner. Lederutviklingsprogrammet Vidsyn har også som formål å harmonisere praksis på tvers av embetene, blant annet ved å skape arenaer for dialog og erfaringsutveksling.