Sluttrapport: Effektevaluering av nærpolitireformen
DFØ (tidligere Difi) har fulgt nærpolitireformen fra 2016 til 2022. Etter vel seks år har det skjedd mange positive endringer i politiet, men alle reformmålene er ikke nådd fullt ut.
DFØ (tidligere Difi) har fulgt nærpolitireformen fra 2016 til 2022. Etter vel seks år har det skjedd mange positive endringer i politiet, men alle reformmålene er ikke nådd fullt ut.
Denne uka markerte DFØ 50-årsjubileet til en viktig institusjon i forvaltningen vår, nemlig Norges offentlige utredninger. Det er all grunn til å løfte fram disse utredningene, for en kunnskapsbasert politikk der beslutninger tas på opplyst grunnlag, er noe av grunnmuren i en god og veldrevet velferdsstat.
DFØ har nå levert sluttrapport om resultater og effekter av nærpolitireformen. Etter vel seks år har det skjedd mye positivt, men alle reformmålene er ikke nådd fullt ut.
Målgruppen for denne veilederen om periodisert regnskapsinformasjon i styringen er primært ledere og medarbeidere i bruttobudsjetterte virksomheter som innfører SRS i perioden 2022 – 2026.
En kartlegging av kommunikasjonsfunksjonen i staten.
DFØ har på vegne av Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) kartlagt kommunikasjonsfunksjonen i staten. 167 statlige virksomheter har gitt informasjon om antall kommunikasjonsansatte, kjøp av kommunikasjonstjenester, hvilke oppgaver man løser selv og hvilke tjenester man kjøper inn. Virksomhetene har også svart på hva de tenker om utviklingstrekk og framtidens kommunikasjonsfunksjon.
I dette kapittelet beskrives bakgrunnen for og gjennomføringen av kartleggingen, samt problemstillingene kartleggingen skal besvare. Vi diskuterer også kvaliteten på dataene vi har samlet inn.
Her presenterer vi hovedtrekkene i utviklingen av antall arbeidsforhold som primært jobbet med kommunikasjon i statsforvaltningen fra 2016 til 2021.
Her presenterer vi hva virksomheter har svart at de har av utgifter til konsulenttjenester til kommunikasjon, hvordan dette fordeler seg på tvers av ulike departementsområder, og ulikheter mellom departementer og underliggende virksomheter. Vi minner om at tallene må tolkes med omhu, og viser til omtale av datakvalitet i kapittel 1.
Her presenterer vi de vanligste kommunikasjonsoppgavene som virksomhetene bruker mest tid og utgifter på. I tillegg har virksomhetene svart på noen spørsmål om hva som påvirker oppgavene knyttet til kommunikasjonsfunksjonen og behovet for kjøp av kommunikasjonstjenester. Disse svarene har vi gått igjennom og kategorisert for å vise hva som er hovedtrekkene i svarene.