Her kan du se en oversikt over referansene brukt i rapporten.
Deloitte (2022). Evaluering av tilsynsarbeid. Tilsyn på opplærings- og barnehageområdet i perioden 2014 til 2021. November 2022
Deloitte (2021). FoU-oppdrag for KS. Statsforvalternes tilsyn med kommunene. I hvilken grad får statsforvalterne gjennomført de tilsynene de mener er mest hensiktsmessige og nyttige? Juni 2021
Deloitte (2021). Statsforvalternes tilsyn med kommunene. I hvilken grad får statsforvalterne gjennomført de tilsynene de mener er mest hensiktsmessige og nyttige. FoU-oppdrag for KS.
Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) (2024). Statlig styring av kommunene. Kartlegging av virkemiddelbruk og konsekvenser på fire områder. DFØ-rapport 2024:10
Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) (2022). Førre og bedre – en evaluering av statsforvalterstrukturen. DFØ-rapport 2022:5
Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) (2020). Statlig tilsyn med kommunene. Kartlegging av omfang, samordning og nytte. DFØ-rapport 2020:9
Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) (2016). Statens tilsyn med kommunene. Organisering, omfang, nytte og forbedringsmuligheter. Difi-rapport 2016:5 (nå DFØ)
Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) (2015). Om fylkesmannens tilsyn med kommunepliktene – en kartlegging. Difi-notat 2015:3 (nå DFØ)
Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) (2015). Statlig styring av kommunene. En kartlegging av virkemiddelbruk og utviklingstrekk på tre sektorer i perioden 1999–2015. Difi-Rapport 2015:19 (nå DFØ)
Finansdepartementet (2024). Perspektivmeldingen 2024. Meld. St. 31 (2023–2024)
Kommunal- og distriktsdepartementet (2024). Kommuneproposisjonen 2025. Prop. 102 S (2023-2024)
Kommunal- og moderniseringsdepartementet (2022). Kommuneproposisjonen 2022. Prop. 192 S (2020-2021)
Kommunal- og moderniseringsdepartementet (2018). Kommuneproposisjonen 2018. Prop. 128 S (2016-2017)
Kommunal- og moderniseringsdepartementet (2020). Statlig styring av kommuner og fylkeskommuner. Med prinsipper og retningslinjer. Veileder fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet
NOU 2023:9 (2023). Generalistkommunesystemet – Likt ansvar – ulike forutsetninger. Kommunal- og distriktsdepartementet
Pedersen, S., Kjelsaas, I., Halvorsen, C. Aa., Aalen, P. (2022). Ståa i norske kommuner. En kartlegging av kommunenes oppfyllelse av lovpålagte oppgaver. Menon-publikasjon nr. 46/2022
Riksrevisjonen (2023). Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes tilrettelegging for deling og gjenbruk av data i forvaltningen. Dokument 3:8 (2023-2024)
DFØ-rapport 2024:14 Statlig tilsyn med kommunene 2020-2024
Forord
Sammendrag
Omfanget av statlig tilsyn holder seg relativt stabilt over tid, men kommunene opplever tidsbruken ved tilsyn som en belastning
Kommunene er generelt fornøyde med hvordan statlige tilsyn blir gjennomført, og ser tilsyn som et viktig virkemiddel for bedre kommunale tjenester
Statens tilsynsvirksomhet er mer koordinert, samtidig er det rom for forbedringer
1. Innledning
1.1 Bakgrunn og problemstillinger
1.1.1 DFØ skal følge utviklingstrekkene i statlig tilsyn med kommunene
1.1.2 Omfang, styring, samordning og nytte av statens tilsyn er undersøkt
Problemstilling 1: Hva er omfanget av statlig tilsyn?
Problemstilling 2: Hvordan styres og samordnes statens tilsyn med kommunene?
Problemstilling 3: Hvordan planlegges og gjennomføres statlige tilsyn?
Problemstilling 4: Hvordan oppleves nytten og relevansen av statlige tilsyn?
1.2 Metodisk design og datagrunnlag
1.2.1 Dokumentanalyse, nøkkeltall og statistikk
1.2.2 Spørreundersøkelser til kommunene og statsforvalterne
Utvalg
Nærmere om kommuneundersøkelsen, svarprosent og svarfordeling
Nærmere om statsforvalterundersøkelsen, svarprosent og svarfordeling
1.2.3 Intervjuer med tilsynsmyndigheter, statsforvaltere og kommuner
1.2.4 Referansegruppe
1.3 Leseveiledning
Fotnoter
3. Hva er omfanget av statlig tilsyn med kommunene?
3.1 Lite endring i antall lover, men utvidet hjemmelsgrunnlag på noen områder
3.2 Omfanget av tilsyn varierer fra år til år, men øker ikke vesentlig over tid
3.2.1 Antall tilsyn øker på enkelte lovområder og synker på andre
3.2.2 Endringer i forholdet mellom ulike typer tilsyn
3.2.3 Omfanget av tilsyn påvirkes av ressurssituasjonen og andre prioriteringer
3.2.4 Kommunene og statsforvalterne har ulike oppfatninger om omfanget av tilsyn
3.2.5 En høy andel i kommunene opplever tidsbruken ved tilsyn som en belastning
Fotnoter
4. Hvilke erfaringer har kommunene med statlig tilsyn?
4.1 Kommunene er fornøyd med gjennomføringen av tilsyn
4.2 Dokumentasjonsinnhenting tar mye tid, men kommunene har god dialog om hva som kreves
4.3 De færreste vil bruke klageadgangen, selv om flere mener staten ber om for mange opplysninger
4.4 Kommunene er stort sett enige med statsforvalteren om tolkning av regelverk
4.5 Tilsyns- og veiledningsrollen utfyller hverandre, og tilsynsmyndighetene håndterer skillet godt
Fotnoter
5. Hva er nytten av et statlig tilsyn?
5.1 Tilsyn ses som et viktig virkemiddel for bedre kommunale tjenester
5.2 Statforvalterens egeninitierte tilsyn oppleves som mest nyttige
5.3 Tilsyn bidrar til bedre regeletterlevelse, men andre aktiviteter kan også bidra
5.4 Veiledning ses som et stadig mer nyttig virkemiddel for regeletterlevelse
5.5 Læringsaktiviteter øker nytten av tilsyn
5.6 Statsforvalterne formidler kunnskap fra tilsyn ut til kommunene
Fotnoter
6. Hva kjennetegner styringen av statlig tilsyn?
6.1 Mer risikobasert tilnærming i styringen
6.1.1 Nasjonale tilsynsmyndigheter gjennomfører overordnede risikovurderinger
6.1.2 Statsforvalteren gjennomfører egne risikoanalyser som grunnlag for tilsyn
6.2 Nasjonale tilsynsmyndigheters styring begrenser i liten grad statsforvalterens tilsyn
6.2.1 Lite begrensninger i lov og regelverk og overordnede krav
6.2.2 Større frihet i metodebruk
Fotnoter
7. Hva er erfaringene med samordningen av statlig tilsyn?
7.1 Statsforvalterne har etablert møtearenaer for samordning internt og eksternt
7.2 Tilsynskalenderen legger bedre til rette for samordning av statlig tilsyn
7.3 Statsforvalterne opplever i større grad enn kommunene at tilsyn er godt nok samordnet i tid
7.4 Statsforvalterne er mer informert om og tar hensyn til forvaltningsrevisjonene
7.4.1 Dialogen med kontrollutvalgene er god, men det er rom for forbedringer
7.4.2 Statsforvalterne tar mer hensyn til relevante forvaltningsrevisjoner
7.5 Ulik begrepsbruk og metodikk oppleves som et begrenset problem
7.6 Utfordringer i samordningen av statens tilsyn
7.6.1 Samordning kan også gi utilsiktede virkninger
7.6.2 Tverrfaglige tilsyn foregår i begrenset omfang
7.6.3 Felles tilsyn er krevende, og der prioritering gjennom fellesoppdrag er en fordel
7.6.4 Forventninger om mer tverrfaglige tilsyn framover
7.7 Nasjonal samordningsarena fungerer, men kan legge til rette for mer strategisk diskusjoner
Fotnoter
8. Analyse og vurderinger
8.1 Flere positive utviklingstrekk er forsterket i løpet av de fire siste årene
8.1.1 Kommunene har en positiv holdning til statlig tilsyn, og ser at det gir bedre regeletterlevelse og tjenestekvalitet
8.1.2 Styringen av statens tilsyn er mindre detaljert, med større handlingsrom for statsforvalteren
8.1.3 Flere tiltak bidrar positivt til statsforvalterens samordning av tilsyn
8.2 Noen områder krever fortsatt oppmerksomhet
8.2.1 Selv om omfanget av tilsyn er relativt stabilt, opplever kommunene tidsbruken som en belastning
8.2.2 Dokumentasjonsinnhenting er fortsatt krevende
8.2.3 Dialogen mellom statlige tilsynsmyndigheter og kontrollutvalgssekretariatene kan bli bedre
8.2.4 Tilsynskalenderen er et godt verktøy, men bruken bør øke
8.3 Utfordringer og utviklingsmuligheter i samordningen av statlig tilsyn
8.3.1 Stor grad av informasjonsdeling
8.3.2 På vei til å utvikle felles problem- og løsningsforståelse
8.3.3 Behov for prioritering og vilje til samarbeid
8.3.4 Fortsatt lite felles tilsyn
8.4 Hvordan kan statlige tilsyn møte kommunenes utfordringer mer effektivt?
8.4.1 Behov for å tenke annerledes om bruken av statlig tilsyn?
8.4.2 Hvordan kan tilsyn videreutvikles i kombinasjon med andre virkemidler?
8.4.3 Kan kunnskap fra tilsyn brukes mer systematisk?
8.4.4 Er det behov for å tenke mer differensiert om tilsyn overfor ulike kommuner?
8.5 Er målet om at "antall tilsyn ikke skal øke" et godt og treffsikkert mål?
Fotnoter
9. Oppsummering av mulige oppfølgingspunkter
Litteratur
Vedlegg 1 Krav i styrende dokumenter 2023
Fotnoter
Vedlegg 2 Utviklingen i antall tilsyn
Samlet oversikt over utviklingen i antall tilsyn 2020-2023
Antall tilsyn for hvert lovområde 2016-2023
Opplæringsloven
Barnehageloven
Barnevernsloven
Sosialtjenesteloven
Helse- og omsorgstjenesteloven
Folkehelseloven
Helseberedskapsloven
Introduksjonsloven og integreringsloven
Krisesenterloven
Brann- og eksplosjonsvernloven
Sivilbeskyttelsesloven
Produktkontroll loven
El-tilsynsloven
Arbeidsmiljøloven
Arkivloven
Personopplysningsloven
Universell utforming
Matrikkelloven
Havne- og farvannsloven
Matloven – plantevernforskriften
Forurensningsloven
Fotnoter
Vedlegg 3 Styringskrav fra nasjonale tilsynsmyndigheter
Vedlegg 4 Oversikt over veiledere og metodehåndbøker
Vedlegg 5 Svarfordelinger
Fotnoter
Vedlegg 6 Spørreskjemaer