7.1 Statsforvalterne har etablert møtearenaer for samordning internt og eksternt

Som et ledd i samordningen av tilsynsarbeidet har statsforvalterne over mange år hatt egne møtearenaer både internt i embetene, og eksternt ut mot andre tilsynsmyndigheter og den kommunale egenkontrollen. Alle embetene har en tilsynskoordinator, med ansvar for samordning opp mot tilsynskalenderen og som inngår i Nasjonalt samordningsnettverk for statsforvalterne innen tilsyn. Samtlige embeter har etablert en tilsynsgruppe internt på tvers av de ulike fagavdelingene som jobber med tilsyn. I tillegg til å planlegge og koordinere tilsynsaktiviteter gjennom året, blir tilsynsgruppa brukt til å drøfte ulike tema og spørsmål knyttet til tilsyn og kontroll og hvordan tilsyn kan gi til størst effekt ut mot kommunenes tjenester. De fleste embetene har etablert et regionalt tilsynsforum, der representanter for øvrige tilsynsmyndigheter og kommunenes kontrollutvalgssekretariater, kontrollutvalg eller revisjonsdistrikter deltar. I flere embeter deltar også intern tilsynsgruppe i regionalt tilsynsforum.

En sentral del av tilsynsforumets arbeid er å bidra til felles tilsynsplaner og tilpassing av ulike tilsynsaktiviteter på tvers av tilsynsmyndighetene, slik at kommunene ikke får for mange tilsyn på samme fagområde samtidig. I tillegg står kunnskaps- og erfaringsdeling på tvers sentralt, eksempelvis knyttet til tema for tilsyn, risiko- og utfordringsbildet, forståelse av internkontrollbestemmelsen i kommuneloven og tilrettelegging for bedre læring i tilsyn. I enkelte sammenhenger blir også situasjonen i enkeltkommuner diskutert i disse møtene. Frekvensen på møtene i intern tilsynsgruppe og regionalt tilsynsforum varierer en del mellom embetene. Det er hyppigere møter internt enn i regionalt tilsynsforum, som har ett til fire møter i året. Det er imidlertid ikke alle embeter som har arrangert eksternt tilsynsforum i løpet av det siste året. Enkelte embeter arrangerer i tillegg årlige tilsynskonferanser for tilsynsmyndigheter og kommuner, med vekt på læring- og erfaringsutveksling.

7.2 Tilsynskalenderen legger bedre til rette for samordning av statlig tilsyn

Med felles tilsynskalender som ble innført i 2020, fikk statsforvalteren et nytt verktøy i samordningen av statens planlagte tilsyn med kommunene. Formålet med kalenderen er å legge til rette for samordning i tråd med kommunelovens bestemmelser.

Når vi spør om tilsynskalenderen «har ført til bedre samordning av statlige tilsyn», er 86 prosent av respondentene fra statsforvalterne og 51 prosent av kommunene helt eller delvis enige i dette. Samtidig svarer 42 prosent fra kommunene verken enig eller uenig eller vet ikke på spørsmålet. Det er imidlertid en svært liten andel av respondentene som er uenige i at tilsynskalenderen har ført til bedre samordning av tilsyn.

Vi stilte også spørsmål til statsforvalterne om de bruker tilsynskalenderen aktivt til planlegging og/eller oppfølging av tilsyn. Her svarer 88 prosent at tilsynskalenderen brukes aktivt i planlegging av tilsyn, mens 42 prosent bruker kalenderen aktivt i oppfølging av tilsyn.

I intervjuene viser kommunene til at de først og fremst bruker tilsynskalenderen til å sjekke når de skal ha tilsyn, tema for tilsyn og hvordan den samlede tilsynsbelastningen vil være kommende år. Enkelte bruker også kalenderen til å sjekke hva som gjøres av tilsyn i andre kommuner.

Tilsynskalenderen har vært under utvikling i løpet av de siste fem årene, ved at stadig flere i embetene og tilsynsmyndighetene har tatt den i bruk, og at tekniske problemer er ryddet opp i. Samtlige embeter viser i årsrapportene for 2023 til at de bruker tilsynskalenderen, mens nasjonale tilsynsmyndigheter og kontrollutvalgssekretariatene i varierende grad registrerer sine tilsyn og forvaltningsrevisjoner i kalenderen. Data om antall tilsyn registrert i tilsynskalenderen per 21. mars 2024, sammenholdt med dataene vi har innhentet fra tilsynsmyndighetene jf. kap. 3.2.1, viser at 62 prosent av disse tilsynene ble registrert i kalenderen i 2020, mens 90 prosent ble registrert i kalenderen i 2023.

Arbeidstilsynet og Miljødirektoratet bruker ikke tilsynskalenderen direkte, men har fagsystemer som er integrert med datadelingstjenesten Tilda. Intensjonen har vært at Tilda skal ha en funksjon for sømløs deling av data med tilsynskalenderen, men dette har først fungert i 2024. Flere av tilsynsmyndighetene, deriblant DSB, jobber for å utvikle sine fagsystemer, slik at de etter hvert skal kunne koble seg opp på samme måte.

Alle tilsynsetater skal i utgangspunktet ferdigstille sine tilsynsplaner innen 1. desember. Dette har imidlertid vist seg vanskelig å oppfylle for enkelte av tilsynsmyndighetene. KDD har derfor åpnet opp for flere frister gjennom året, for at tilsynsmyndighetene kan legge inn planer som ikke var klare ved årsskiftet. Flere av statsforvalterne mener innføring av tilleggsfrister undergraver intensjonen med tilsynskalenderen og fører til mye ekstraarbeid, mens andre har en mer pragmatisk tilnærming, og ser ikke på tilleggsfristene som et stort problem. Det blir også pekt på som en utfordring at ikke alle etater laster opp tilsynsrapporten i kalenderen etter at tilsynet er avsluttet. Det gjør at tilsynskalenderen ikke fungerer fullt ut som en informasjonsdatabase for planlagte og gjennomførte tilsyn, slik intensjonen var.

7.3 Statsforvalterne opplever i større grad enn kommunene at tilsyn er godt nok samordnet i tid

Til påstanden om at «tidspunktene for tilsyn fra ulike fagområder hos statsforvalteren er godt nok samordnet», svarer 91 prosent av respondentene fra statsforvalterne at de er helt eller delvis enige i dette. Blant kommunene er 54 prosent av respondentene helt eller delvis enige og 13 prosent helt eller delvis uenige i at tidspunktene for tilsyn er godt nok samordnet. Sammenligner vi dette med forrige undersøkelse, ser vi at kommunenes svar er tilnærmet uendret fra sist, mens statsforvalterne i større grad opplever at tidspunktene for tilsyn er godt nok samordnet sammenholdt med 2020.

For tilsvarende påstand om «samordning med tilsyn fra andre statlige etater», svarer 77 prosent av respondentene fra statsforvalterne og 41 prosent fra kommunene at de er helt eller delvis enige i at tilsyn fra statsforvalteren er godt nok samordnet med tilsyn fra andre statlige etater. 10 prosent av statsforvalterne og 20 prosent av respondentene fra kommunene, er helt eller delvis uenige i påstanden. Statsforvalterne og kommunene er dermed noe mindre tilfreds med samordningen av tidspunktene for tilsyn fra andre statlige etater. Den samme tendensen så vi også i 2020.

7.4 Statsforvalterne er mer informert om og tar hensyn til forvaltningsrevisjonene

Statlige tilsynsmyndigheter og statsforvalteren skal ta hensyn til kommunenes forvaltningsrevisjoner i sin planlegging, prioritering og gjennomføring av tilsyn med kommunene. En forutsetning for å få til dette er at det er god dialog mellom de statlige tilsynsmyndighetene og kontrollutvalgssekretariatene i kommunene, og at tilsynsmyndighetene er informert om foreliggende planer for forvaltningsrevisjon. Statsforvalterne rapporterer årlig om status for samordning med kommunal egenkontroll i sine årsrapporter.

7.4.1 Dialogen med kontrollutvalgene er god, men det er rom for forbedringer

Statsforvalterne viser i sin rapportering til at de i all hovedsak har god dialog med kommunenes kontrollutvalg. I de fleste embetene foregår dialogen med kontrollutvalgssekretariatene via de regionale tilsynsforaene, der også de øvrige tilsynsmyndighetene deltar. Flere embeter har i tillegg egne møter med kontrollutvalgssekretariatene. Enkelte embeter viser til at samarbeidet med revisjonsselskapene og kontrollutvalgssekretariatene ikke har kommet opp på et tilfredsstillende nivå, og at de jobber for å bedre dialogen. Dialogen med kommunal egenkontroll blir pekt på som viktig. Både for at kontrollutvalgssekretariatene skal ta i bruk tilsynskalenderen for registrering av forvaltningsrevisjoner, og ikke minst som ledd i statsforvalterens løpende arbeid med å styrke samordningen av tilsyn med kommunene.

Statsforvalternes rapportering viser at en del av kontrollutvalgssekretariatene bruker tilsynskalenderen aktivt for registrering av planlagte forvaltningsrevisjoner, og i noen tilfeller også forvaltningsrevisjonsrapporter. Andre oversender sine planer til statsforvalteren eller deler dem gjennom regionalt tilsynsforum. Et par av embetene viser imidlertid til at de har for dårlig oversikt over den kommunale egenkontrollen, og at det har vært utfordrende å få kontrollutvalgssekretariatene til å bruke tilsynskalenderen.

På spørsmål om «statsforvalteren får informasjon fra kontrollutvalgssekretariatene om deres planer for forvaltningsrevisjoner», svarer litt over halvparten av respondentene fra statsforvalteren bekreftende på dette. Samtidig svarer 40 prosent verken enig eller uenig eller vet ikke på spørsmålet.

7.4.2 Statsforvalterne tar mer hensyn til relevante forvaltningsrevisjoner

Til påstanden om at «statsforvalteren tar hensyn til relevante forvaltningsrevisjoner i planlegging, prioritering og gjennomføring av tilsyn», svarer 77 prosent av respondentene fra statsforvalterne og 39 prosent fra kommunene at de er helt eller delvis enige i dette. Av respondentene fra kommunene ser vi også at 44 prosent svarer verken enig eller uenig ellervet ikke til påstanden.

På spørsmål til kommunene om «statens andre tilsynsmyndigheter tar hensyn til forvaltningsrevisjoner i planlegging, prioritering og gjennomføring av tilsyn», svarer
28 prosent at de er helt eller delvis enige og 20 prosent at de er helt eller delvis uenige i dette. 53 prosent svarte verken enig eller uenig ellervet ikke. Kommunene opplever dermed at statsforvalterne i større grad tar hensyn til den kommunale egenkontrollen i planleggingen av sine tilsyn, enn andre statlige tilsynsmyndigheter. Samtidig ser vi at kommunene ikke har like klare oppfatninger om statlige tilsynsmyndigheter som statsforvalterens rolle i den sammenheng.

Vi stilte ikke likelydende spørsmål om staten hensyntar kommunenes forvaltningsrevisjoner i 2020, men hadde følgende påstand: «Fylkesmannens tilsynsvirksomhet er godt nok samordnet med de kommunale kontrollutvalgene og deres planer for forvaltningsrevisjon». Til dette svarte bare 26 prosent av respondentene fra fylkesmennene og 17 prosent fra kommunene at de var helt eller delvis enige i dette, mens 36 prosent fra fylkesmennene og 41 prosent fra kommunene var helt eller delvis uenige i at fylkesmannens tilsynsvirksomhet var godt nok samordnet med den kommunale egenkontrollen. Selv om spørsmålene var ulike, gir dette likevel en tydelig indikasjon på at statsforvalteren nå i større grad hensyntar kommunenes planer for forvaltningsrevisjon i planleggingen av sine tilsyn.

I årsrapportene bekrefter statsforvalterne at de prøver å ta hensyn til gjennomførte og planlagte forvaltningsrevisjoner i planlegging av sine tilsyn. Dersom det nylig er planlagt eller framlagt en forvaltningsrevisjon innen samme tema, vurderer både statsforvalteren og andre statlige tilsynsmyndigheter å utsette eller å la være å gjennomføre tilsyn. Hovedinntrykket som gis er at det sjelden oppstår reelle kollisjoner eller overlapp i tema som fører til at tilsyn ikke blir gjennomført.

Flere påpeker at samordningen mellom statlig tilsyn og kommunal egenkontroll er gjensidig, ved at kontrollutvalgssekretariatene også på ulike måter tilpasser seg statens tilsyn. Det kan skje ved at kommunene gjennomfører forvaltningsrevisjoner som oppfølging etter statlig tilsyn, eller at statlige tilsynsrapporter blir lagt fram for kontrollutvalget til orientering, og blir brukt som grunnlag for kommunenes egne ROS-analyser. Enkelte fra statsforvalterne peker på at det også er et potensial for større synergier motsatt vei, ved at statsforvalterne i større grad kan dra veksler på kunnskap fra forvaltningsrevisjoner i planleggingen av sine tilsyn. Videre gis det eksempler på at overlapp i tema mellom statlig tilsyn og forvaltningsrevisjon også har ført til samarbeid, der statsforvalteren og kommunerevisjonen har gått inn med sine ulike perspektiver, og som har ført til nyttig erfaringsutveksling og læring. 

7.5 Ulik begrepsbruk og metodikk oppleves som et begrenset problem

Ulik begrepsbruk og tilsynsmetodikk har over tid vært et tema i samordningen av statens tilsyn. Til påstanden om at ulik begrepsbruk mellom ulike fagområder hos statsforvalteren er utfordrende, svarer 58 prosent av respondentene fra statsforvalterne og 26 prosent av respondentene i kommunene at de er helt eller delvis enige i dette. Samtidig ser vi at over halvparten av respondentene fra kommunene svarer verken enig eller uenig eller vet ikke til påstanden. Videre oppgir 28 prosent av statsforvalterne og 23 prosent av kommunene at de er helt eller delvis uenige i at ulik begrepsbruk er en utfordring.

Vi stilte også tilsvarende spørsmål til statsforvalterne og kommunene om ulik begrepsbruk mellom ulike statlige tilsynsmyndigheter er en utfordring, og svarene her følger det samme mønsteret som over.

På spørsmål om ulik tilsynsmetodikk mellom ulike fagområder hos statsforvalteren er utfordrende, svarer 32 prosent av respondentene fra kommunene at de er helt eller delvis enige i dette. Det betyr det at ulik tilsynsmetodikk vurderes å være noe mer utfordrende enn ulik begrepsbruk.

I 2020-undersøkelsen hadde vi lignende påstander om begrepsbruk og tilsynsmetodikk som var formulert litt annerledes; «begrepsbruken/tilsynsmetodikken er godt nok samordnet på tvers av statsforvalterens fagområder». Den gang var det større forskjeller i svarene mellom statsforvalterne og kommunene for begge påstandene, og der statsforvalterne var langt mer kritiske enn kommunene til manglende samordning av begrepsbruk og tilsynsmetodikk. Selv om det ikke er like stort sprik mellom svarene fra statsforvalterne og kommunene nå, ser vi at statsforvalterne fortsatt ser på ulik begrepsbruk og tilsynsmetodikk som en større utfordring enn kommunene.

I intervjuene med informanter fra statsforvalterne kommer det fram at den største bekymringen rundt ulik begrepsbruk og tilsynsmetodikk, er relatert til mottakerne av tilsyn i kommunene. Flere gir uttrykk for at ulikhetene kan gjøre det vanskeligere for kommunene å ta imot budskapene som formidles gjennom tilsyn. De fleste mener samtidig at ulik begrepsbruk og tilsynsmetodikk i liten grad er et problem, og at potensialet for samordning er større på andre områder innen tilsyn. En av informantene fra statsforvalterne oppsummerer dette slik «Begrepsbruk og samordning i tid og rom er ikke der effekten for hvordan tilsyn skal drives effektivt er.»  

Ingen av informantene vi har intervjuet fra kommunene, hverken kommunedirektørene eller kommunalsjefene, gir uttrykk for at ulik begrepsbruk og tilsynsmetodikk er et problem. De registrerer likevel at det brukes ulike begreper og metoder under tilsyn på ulike områder. Flere viser til at de er vant til å tilpasse seg, og at de fleste bare deltar i tilsyn innenfor ett område. En av informantene peker på at «Dersom begreper blir for mye automatisert og standardisert, kan en miste noe av det faglige». Andre mener det har skjedd en dreining over tid ved at den faglige stemmen veide tyngre før, mens det nå er stadig større krav til korrekt juridisk begrepsbruk i saker. Flere viser til at statsforvalterne bruker mer fagspråk, mens nasjonale tilsynsmyndigheter i større grad forholder seg til et juridisk begrepsapparat.

I likhet med den forrige undersøkelsen i 2020, er det også denne gangen kommuner som trekker fram utfordringer med hvordan begrepene lovbrudd og avvik brukes i enkelte sammenhenger. Flere respondenter i kommuneundersøkelsen²⁶ trekker fram at det kan være uheldig for kommunen, dersom lovbrudd brukes om forhold som kan betegnes som avvik. En av informantene fra kommunen utdyper også at ulike grader av avvik kan forklares bedre: «når en sak som egentlig har 80 prosent oppfyllelsesgrad og avviket egentlig bare er 20 prosent, men likevel omtales som et avvik i tilsynsrapporten, vil det også oppfattes som et avvik i media og slås opp som det.»

7.6 Utfordringer i samordningen av statens tilsyn

7.6.1 Samordning kan også gi utilsiktede virkninger

Slik det er i dag opplever flere, både hos statsforvalterne og kommunene, at samordningen av statens tilsyn i hovedsak dreier seg om å styre klar av at ulike tilsynsmyndigheter reiser på tilsynsbesøk til samme kommune på samme tid eller rett etter hverandre. Enkelte av de nasjonale tilsynsmyndighetene peker på at samordning også kan være problematisk og gi utilsiktede virkninger med hensyn til rettssikkerhet. Dette blir sett i sammenheng med at tilsyn skjer på områder der risiko for manglende lovoppfyllelse og konsekvenser vurderes å være størst. Det blir pekt på at enkelte embeter har organisert samordningen av tilsynsarbeidet slik at noen tilsynsområder prioriteres foran andre. Videre blir det nevnt at når tilsyn må avlyses fordi andre var først ute, kan det være en utfordring for rettsikkerheten på de områdene som blir lavere prioritert.

7.6.2 Tverrfaglige tilsyn foregår i begrenset omfang

I forrige undersøkelse stilte DFØ spørsmål ved om det var behov for mer tverrfaglige tilsyn framover for å løse nye samordningsbehov. Vårt inntrykk gjennom intervjuene nå er at det i mindre grad har skjedd en utvikling på dette området, og at tverrfaglige tilsyn i hovedsak er avgrenset til statsforvalternes tilsyn. Helt konkret gjelder det felles tilsyn med helseberedskap og kommunal beredskap, samt meldeplikt til barnevernet. Samarbeid mellom statsforvalterne og nasjonale tilsynsmyndigheter om felles tilsyn synes derfor å være mer sporadisk. Ut over regionalt tilsynsforum er inntrykket vårt at kontakten mellom statsforvalterne og nasjonale tilsynsmyndigheter om tilsyn, i stor grad er avgrenset til dialog i samband med at statlige tilsynsmyndigheter skal gjennomføre tilsyn i enkeltkommuner.

Flere av de nasjonale tilsynsmyndighetene viser til at kommunene utgjør en liten andel av deres tilsynsportefølje, og at de har mer erfaring med fellestilsyn rettet mot andre tilsynsobjekter enn kommunene. Noen av de større tilsynsmyndighetene peker på at de er tverrfaglige i sin karakter, og at de allerede ivaretar tilsyn med flere ulike fagområder. Flere av de nasjonale tilsynsmyndighetene bruker også hverandre som samarbeidspartnere i tilsynssammenheng, og særlig gjelder det etatene som er knyttet til tilsynssamarbeidet på HMS-området.

Av intervjuene med kommunene viser halvparten av informantene til at de har erfaringer med tverrfaglige tilsyn. I tillegg til helseberedskap og kommunal beredskap har flere deltatt i tverrfaglige tilsyn på folkehelseområdet. Erfaringene med sistnevnte var at det bidro til mer samarbeid på tvers i kommunen, når ulike enheter måtte sette seg sammen og se med et samlet blikk på hvordan kommunen jobber inn mot et større område. En av kommunedirektørene gir uttrykk for at de først stusset over bredden i tilsynet, men at de i ettertid ser nytten i form av samarbeid mellom ulike seksjoner om forbedringsområder.

7.6.3 Felles tilsyn er krevende, og der prioritering gjennom fellesoppdrag er en fordel

Ettersom regelverkene på ulike tilsynsområder kan være veldig forskjellige, er enkelte tilsynsmyndigheter av den oppfatning at felles tilsyn har lite for seg på deres områder. Noen av de mindre tilsynsmyndighetene uttrykker også bekymring for hvordan deres fagområde ville blitt ivaretatt i felles tilsyn med større tilsynsmyndigheter. Det blir også pekt på at felles tilsyn er ressurskrevende, både for tilsynsmyndighetene og kommunene.  

Samtidig mener flere, fra både kommunene og statsforvalterne, at det er viktig med en mer helhetlig tilnærming i vurderingen av risiko på kommunenes ulike ansvarsområder. En av informantene fra statsforvalterne peker på at «Vi ser at kommuner som sliter gjerne sliter på flere områder.» På bakgrunn av dette mener informanten at det kan være en fordel med felles tilsyn på tjenesteområder som har berøringspunkter med hverandre. Det blir også vist til enkelte eksempler der ulike fagområder hos statsforvalteren har deltatt i møte med enkeltkommuner, og der det er initiert flere tilsyn på ulike områder for å løfte kommunen. Flere i statsforvalterembetene viser til at prioritering av felles tilsyn avhenger av at de overordnede tilsynsmyndighetene gir felles oppdrag med forventninger til samordning gjennom felles tilsyn. Samtidig tilsier erfaringer med felles tilsyn at det er krevende å gjennomføre i praksis med ulikt regelverk og metoder. Disse understreker derfor at det ikke bør være et mål i seg selv å gjøre felles tilsyn, men at det er viktig dersom det er av betydning for tjenesten. 

7.6.4 Forventninger om mer tverrfaglige tilsyn framover

Flere fra kommunene gir uttrykk for at de forventer mer tverrfaglige tilsyn framover, blant annet som følge av den nye velferdslovgivningen. I likhet med forrige undersøkelse gir også flere i embetene, uttrykk for forventninger til mer tverrfaglige tilsyn og at det bør bli viktigere framover. Dette blir ikke bare sett i sammenheng med behov for samordning i seg selv, men at strammere rammer gjør at man må tenke annerledes for å utnytte ressursene mer effektivt. Flere i statsforvalterembetene viser til at de nå er organisert i større avdelinger sammensatt av ulike fagområder, og at det kan gjøre samarbeid om tilsyn på tvers lettere.

Enkelte embeter viser til at det kan være krevende å sette av tid til helhetlig tenkning og samarbeid på tvers av fagområder i embetet, ettersom oppdragene som gis på ulike områder er omfattende, fagspesifikke og uten særlig rom for å jobbe med tilsyn på tvers av sektorer. Andre mener at den funksjonsbaserte organiseringen som er innført blant mange av de nasjonale tilsynsmyndighetene, vanskeliggjør samordning av tilsyn regionalt. Enkelte tilsynsmyndigheter peker også på dette selv, og at de hadde flere felles tilsyn tidligere, før de ble funksjonsorganisert. Det er imidlertid ikke bare organisering, men også ulike regelverk, tilsynsmetodikker og politiske føringer, som blir trukket fram som faktorer som gjør at felles tilsyn blir mer krevende å gjennomføre i praksis.

7.7 Nasjonal samordningsarena fungerer, men kan legge til rette for mer strategisk diskusjoner

KDDs pådriverrolle for samordning av statens tilsyn er nært knyttet til deres arbeid med Arena for nasjonal samordning av statlig tilsyn med kommunene, som departementet har et koordineringsansvar for. Arenaen består av elleve statlige tilsynsmyndigheter som fører tilsyn med både kommuneplikter og aktørplikter, og observatører fra KS og statsforvalteren. Erfaringsutveksling og dialog har vært sentralt i de årlige møtene. Gjennom arenaen er det løftet fram ulike temaer som eksempelvis begrepsharmonisering, dokumentasjonskrav, metoder i tilsyn, kommunikasjon og hvordan oppnå effektivt tilsyn som bidrar til læring og forbedring. Fra 2023 har tilsynsmyndighetene vekslet på å bidra i planleggingen av arenamøtene i samarbeid med KDD. I tillegg arrangerer departementet, i samarbeid med tilsynsmyndighetene, et årlig tilsynsseminar, der det er lagt til rette for gjensidig utveksling av erfaringer med tilsyn på tvers av ulike sektorer og forvaltningsnivå.

De nasjonale tilsynsmyndighetene som deltar i arenaen opplever at den fungerer godt, og at den bidrar positivt til dialog og erfaringsutveksling på tvers av tilsynsområdene. Flere av tilsynsmyndighetene viser til at dette er en møteplass som gir nyttig informasjon, innsikt og kontakter, med mulighet til å diskutere problemstillinger som berører tilsynsarbeidet i stort. Det at kommunene ved KS er representert i møtene, blir også sett på som verdifullt.

Flere peker på at samordningsrollen innebærer en krevende balansegang, og at KDD må være på vakt, slik at rollen ikke går over i faglig styring. Temaer som utvikling av felles begrepsbruk blir beskrevet som litt på siden i den sammenheng, og det blir pekt på at samordning ikke må forveksles med styring og standardisering. Selv om det er gode tanker om samarbeid, minner også flere om at departementet har begrenset myndighet når det kommer til oppfølging av arenaens intensjoner. Noen av de som deltar i arenaen deltar også i Tilsynsmyndighetenes samordningsgruppe (TSG), der det jobbes med tilgrensende temaer, som begrepsbruk og tilsynsmetodikk, definisjoner på reaksjonsbruk og felles retningslinjer for tilsyn, i tillegg til utvikling av e-læringskurs om tilsyn.

Når det gjelder videre utvikling, mener flere at arenaen i større grad kunne vært brukt til å løfte fram mer strategiske spørsmål knyttet til statlig tilsyn med kommunene. Enkelte mener det kunne vært tydeligere forventninger om hva som skal prioriteres i en strategisk periode. Andre skulle ønsket at man i større grad kunne snakket sammen om hvor det er behov for tilsyn og for å skape endringer, i lys av de store utfordringene som samfunnet og kommunene står overfor framover.

Fotnoter

²⁶Spørsmålet lød: Har du noen andre kommentarer eller synspunkter på statens tilsyn med kommunene?