Kapittel

Vedlegg 1 Krav i styrende dokumenter 2023

Tabell 1: Oversikt over krav fra styrende dokumenter 2023, for tilsyn med lover som statsforvalteren fører tilsyn med

Dep.LovFra hovedinstruksFra tildelingsbrevAnnet
AIDIntegrerings-loven 
(erstatter introduksjonsloven) 

5.3.8.19

Statsforvalteren bidrar til å sikre at kommunene forvalter rettighetene og pliktene etter integreringsloven og introduksjonsloven på en god måte gjennom tilsyn med ordningene i integreringsloven/ introduksjonsloven. Statsforvalterne skal gjennomføre minst ett tilsyn årlig per embete.  

3.3.1.1.5
For å prioritere veiledning med kapittel 6A i integreringsloven, kan statsforvalternes tilsyn med kommunenes forvaltning av rettighetene og pliktene etter introduksjonsloven/
Integreringsloven med tilhørende forskrifter,
Jf. Kapittel 5.3.8.19 i Hovedinstruks til Statsforvalteren for 2023, reduseres fra minimum to til minimum ett
 
Tilsynsinstruks 2022-2025 statlig tilsyn med kommunenes forvaltning av integreringsloven (IMDi)
AIDSosialtjenesteloven5.3.8.17
Dersom det oppstår en prioriteringskonflikt gjelder følgende rekkefølge nedenfor. 
1.    Klagesaker og tilsyn rettet mot virksomheter hvor det er viktig å gripe inn raskt. Dette gjelder der konsekvensene av svikt er alvorlige
2.    Landsomfattende tilsyn
3.    Annet planlagt tilsyn 
 

3.3.1.3.6
Aktivitetsvolum av tilsyn med sosiale tjenester tilsvarende:
SFOV: 245 poeng 
SFIN: 90 poeng
SFVT: 75 poeng
SFNO: 75 poeng
SFAG: 70 poeng
SFRO: 85 poeng
SFTF: 85 poeng
SFVL: 115 poeng
SFMR: 65 poeng
SFTL: 95 poeng

3.3.1.3.7
Alle statsforvaltere skal føre tilsyn med Nav-kontorenes ansvar for ivaretakelse av barns behov ved tildeling av økonomisk stønad. Tilsynene skal gjennomføres i tråd med prosess og innhold som beskrives i veileder og støttemateriell for tilsynet. Tilsynet er en del av Helsetilsynets utvikling av planlagt tilsyn og vil følges opp med følgeforskning. Tilsynet utgjør en del av resultatmålet for planlagt tilsyn. Informasjon om antall tilsyn som skal gjennomføres kommer i eget brev. Tilsynene skal være gjennomført innen utgangen av 2023, og rapporter sendes fortløpende inn til Helsetilsynet

 

Internserien 4/2022 Helsetilsynet. Nav-kontorenes ansvar for å ivareta barns behov når familien søker økonomisk stønad. Veileder for landsomfattende tilsyn 2022-2023. 
Veilederen angir blant annet metode og volumkrav.
 
BFDBarneverns-loven 5.3.8.17
Dersom det oppstår prioriteringskonflikt, gjelder følgende rekkefølge nedenfor
1.    Klagesaker og tilsyn rettet mot virksomheter hvor det er viktig å gripe inn raskt. Dette gjelder der konsekvensene av svikt er alvorlige. Klager som gjelder tvang på barnevernsinstitusjoner skal ha prioritert forrang etter barnevernsloven § 12-9
2.    Kontroll med bruk av tvang på barneverninstitusjoner og ved omsorgssentre for mindreårige, og øvrige tilsyn som er pålagt i lov eller forskrift 
3.    Landsomfattende tilsyn
4.    Annet planlagt tilsyn
 

3.3.1.3.8
Alle statsforvaltere skal føre tilsyn med barnevernstjenestenes oppfølging av barn i fosterhjem. Tilsynene skal gjennomføres i tråd med prosess og innhold i veileder og støttemateriell for tilsynet. Tilsynet er en del av Helsetilsynets utvikling av planlagt tilsyn og vil følges opp med følgeforskning. Informasjon om antallet tilsyn som skal gjennomføres kommer i eget brev. Tilsynene skal være gjennomført innen utgangen av 2023 og rapporter sendes fortløpende inn til Helsetilsynet


 

Internserien 3/2022 Helsetilsynet 
Barneverntjenestens oppfølging av barn i fosterhjem. Veileder for landsomfattende tilsyn 2022-2023. Veilederen angir blant annet metode og volumkrav.
 
BFDKrisesenter-loven 5.3.8.1
Statsforvalteren skal:
•    føre tilsyn med at kommunene oppfyller pliktene pålagt etter lov om kommunale krisesentertilbud, jf. loven § 9 og gi veiledning i arbeidet til kommunene i samarbeid med RVTS 
•    oversende kopi av tilsynsrapporter til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet 
 
3.1.8.7
Statsforvalteren skal bidra til at kommunene ivaretar sitt ansvar for å avdekke og forebygge vold og overgrep, og at voldsutsatte sikres et helhetlig krisesentertilbud. Statsforvalteren skal bidra til at kommunene har et helhetlig krisesentertilbud av god kvalitet med et velfungerende system for internkontroll. Statsforvalter skal, i gjennomføringen av tilsyn, prioritere kommunens ivaretakelse av barn på krisesenter og med oppfølging av voldsutsatte i reetableringsfasen, herunder tilgang til bolig etter endt opphold på krisesenter.
 
 
HODFolkehelse-loven   

Egen veileder fra 2024 for tilsyn etter folkehelseloven utarbeidet av Helsetilsynet

Ramme- og policydokument for tilsyn med folkehelseloven. Dokumentet angir blant annet føringer for metode og volum
 

HODHelse- og omsorgstjenesteloven 

5.3.8.12
Der statsforvalteren har overprøvd og godkjent vedtak om bruk av tvang overfor personer med psykisk utviklingshemning, skal statsforvalteren gjennomføre tilsyn etter veileder for tilsyn med tvang overfor personer med psykisk utviklingshemning (Internserien 6/2019). I tillegg skal statsforvalteren føre tilsyn etter risikovurdering, og prioritere tilsyn der det er vedtak om inngripende tvangstiltak. Statsforvalteren skal sende kopi av rapporter etter tilsyn med tvang til Statens helsetilsyn.34  

5.3.8.17
Dersom det oppstår en prioriteringskonflikt, gjelder rekkefølgen nedenfor.
Helse- og omsorgstjenester: 
1.    Klagesaker og tilsyn rettet mot virksomheter og personell hvor det er viktig å gripe inn raskt. Dette gjelder der konsekvensene av svikt er alvorlig for pasientsikkerheten. 
2.    Kontroll med bruk av tvang innen helse- og omsorgssektoren og øvrig tilsyn som er pålagt i lov eller forskrift og tilsyn etter alvorlige hendelser som er varslet. 
3.    Landsomfattende tilsyn
4.    Annet planlagt tilsyn 
 

 3.3.1.3.4
Aktivitetsvolum av tilsyn med kommunale helse- og omsorgstjenester. Tilsynsaktiviteter tilsvarende:
SFOV: 765 poeng
SFIN: 275 poeng
SFVT: 235 poeng
SFAG: 200 poeng
SFRO: 245 poeng 
SFTF: 245 poeng
SFVL: 340 poeng
SFMR: 190 poeng
SFTL: 285 poeng
SFNO: 220 poeng

3.3.1.3.9
Alle statsforvaltere skal føre tilsyn med barne- og avlastningsboliger. Tilsynet skal utføres i tråd med veileder utarbeidet av Statens helsetilsyn. Tilsynet utgjør en del av resultatmålet for planlagt tilsyn. Antallet som skal gjennomføres framgår av veilederen. Tilsynene skal være gjennomført innen utgangen av 2023 og rapporter sendes fortløpende inn til Helsetilsynet
 

Internserien 5/2022 Får barn i barne- og avlastningsboliger habilitering/opplæring i samsvar med sine behov?
Veileder landsomfattende tilsyn 2022-2023
HOD/BFD/AIDHelse- og omsorgstjenesteloven, barneverns-loven, sosialtjeneste-loven

5.3.8.3 
Forebyggende planlagt tilsyn i helse- og omsorgstjenesten, barnevern og sosiale tjenester
Statsforvalteren skal føre tilsyn med
•    barneverninstitusjoner og sentre for foreldre og barn, og med omsorgssentre for mindreårige 
•    lovligheten av andre statlige tjenester og tiltak etter barnevernsloven   
•    kommunal barneverntjeneste 
•    sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen 
•    kommunale helse- og omsorgstjenester 
•    spesialisthelsetjenesten 
•    kommuners og fylkeskommuners folkehelsearbeid
Planlegging av tilsyn skal bygge på en risiko- og sårbarhetsvurdering med utgangspunkt i kunnskap fra tilsyn, klagebehandling og kartlegginger.
Statsforvalteren skal som hovedregel innhente og bruke erfaring fra barn og voksne som brukere, pasienter og pårørende i planlegging, gjennomføring og avslutning av tilsyn.
Statsforvalteren skal gjennomføre landsomfattende tilsyn med tema bestemt av Statens helsetilsyn.

5.3.8.17
Prioriteringsrekkefølge for oppgaver fra Helsetilsynet 
Statsforvalteren skal styre den samlede tilsynsaktiviteten slik at planlagte tilsyn blir gjennomført i henhold til resultatmål i tildelingsbrevet. 
 

  
JD/HODSivilbeskyttelsesloven
Helseberedskapsloven 
 
5.1.8.2
Statsforvalteren skal:
•    Gjennomføre tilsyn med kommunal beredskapsplikt i kommunene
•    Avgjøre om det skal gjennomføres tilsyn med helseberedskap basert på kunnskap om risiko og sårbarhet. Disse tilsynene skal gjennomføres som fellestilsyn med kommunal beredskapsplikt 
Kommuner for tilsyn med kommunal beredskapsplikt velges ut fra følgende:
•    Sannsynlighet for lovbrudd/avvik
•    Mulige mangler i plan for kriseledelse og evne til krisehåndtering 
Når kommuner er valg ut, velger statsforvalteren:
•    Tilsyn for kommunal beredskapsplikt eller 
•    Fellestilsyn om beredskapsplanlegging i kommunen
•    Metode i tråd med Veiledning for Fylkesmannens tilsyn med kommunal beredskapsplikt og Veileder for felles tilsyn med kommunal beredskapsplikt og helseberedskap 
Ved behov kan tilsynsbesøk gjennomføres via elektroniske plattformer eller som dokumenttilsyn. 
 
3.1.1.2.1.4
Gjennomføre tilsyn med kommunal beredskapsplikt i kommunene, med vekt på kriseledelse og overordnet beredskapsplan.
 

Felles veileder for beredskapstilsyn i kommunene fra DSB og Helsetilsynet.

 

Egen veileder for Statsforvalterens tilsyn med kommunal beredskapsplikt utviklet av DSB 
 

KIDOpplærings-loven, barnehage-loven   5.3.2.3
Statsforvalteren skal:
•    føre tilsyn etter barnehageloven og opplæringsloven med tilhørende forskrifter etter gjeldende metodehåndbok. 
•    bruke tilsyn som virkemiddel på områder der det er stor sannsynlighet for brudd på regelverket og der det får store konsekvenser for barn, unge, voksne og lærlinger. 
•    formidle funn fra tilsyn til barnehagemyndigheten, og offentlige og private barnehageeiere og skoleeiere, berørte elever og foreldre, andre relevante målgrupper og befolkningen for øvrig.

 

3.3.3.1.2.1
Statsforvalteren skal i økt grad innrette tilsyn med de temaer og i det omfang som er nødvendig, basert på den risikoen som er avdekket.

 

3.3.3.1.2.3
Statsforvalteren skal bruke tilsynsopplegget for Felles Nasjonalt Tilsyn (FNT) i 2023, når det vurderes at det er risiko knyttet til tema for FNT
 

Metodehåndbok for tilsyn utviklet av Utdanningsdirektoratet

Tema for felles nasjonale tilsyn 2022-2025:
Opplæringsloven
•    Skolemiljø og internkontroll
•    Spesialundervisning og internkontroll
Barnehageloven
•    Spesialpedagogisk hjelp og internkontroll 
 

KLDForurensningsloven  5.3.8.18
Statsforvalteren skal:
•    Gjennomføre et risikobasert tilsyn av delegerte virksomheter samt følge gjeldende tilsynsplan for Miljødirektoratet og statsforvalteren.
•    Gjennomføre tilsyn med kommunal myndighetsutøvelse etter plan fra Miljødirektoratet.
 
3.3.1.1.3.2
Statsforvalteren skal styrke innsatsen på forurensningstilsyn ved å vise til at flere virksomheter er omfattet av den risikobaserte tilsynsaktiviteten. Det skal rapporteres på hva som er gjort for å styrke arbeidet, og hvilken effekt dette har
 
 Miljødirektoratet utarbeider 3-årige tilsynsplaner som fastsetter årlige landsomfattende aksjoner. 

Fotnoter

34Poengene nevnt i pkt. 3.3.1.3.4 gjelder ikke disse oppgavene.

Oppdatert: 12. desember 2024

DFØ-rapport 2024:14 Statlig tilsyn med kommunene 2020-2024

Skriv ut / lag PDF

Forord

Sammendrag

Omfanget av statlig tilsyn holder seg relativt stabilt over tid, men kommunene opplever tidsbruken ved tilsyn som en belastning 

Kommunene er generelt fornøyde med hvordan statlige tilsyn blir gjennomført, og ser tilsyn som et viktig virkemiddel for bedre kommunale tjenester 

Statens tilsynsvirksomhet er mer koordinert, samtidig er det rom for forbedringer

1. Innledning

1.1 Bakgrunn og problemstillinger

1.1.1 DFØ skal følge utviklingstrekkene i statlig tilsyn med kommunene

1.1.2 Omfang, styring, samordning og nytte av statens tilsyn er undersøkt

Problemstilling 1: Hva er omfanget av statlig tilsyn?

Problemstilling 2: Hvordan styres og samordnes statens tilsyn med kommunene? 

Problemstilling 3: Hvordan planlegges og gjennomføres statlige tilsyn?

Problemstilling 4: Hvordan oppleves nytten og relevansen av statlige tilsyn?

1.2 Metodisk design og datagrunnlag

1.2.1 Dokumentanalyse, nøkkeltall og statistikk

1.2.2 Spørreundersøkelser til kommunene og statsforvalterne

Utvalg

Nærmere om kommuneundersøkelsen, svarprosent og svarfordeling

Nærmere om statsforvalterundersøkelsen, svarprosent og svarfordeling

1.2.3 Intervjuer med tilsynsmyndigheter, statsforvaltere og kommuner

1.2.4 Referansegruppe

1.3 Leseveiledning

Fotnoter

3. Hva er omfanget av statlig tilsyn med kommunene?

3.1 Lite endring i antall lover, men utvidet hjemmelsgrunnlag på noen områder

3.2 Omfanget av tilsyn varierer fra år til år, men øker ikke vesentlig over tid

3.2.1 Antall tilsyn øker på enkelte lovområder og synker på andre

3.2.2 Endringer i forholdet mellom ulike typer tilsyn

3.2.3 Omfanget av tilsyn påvirkes av ressurssituasjonen og andre prioriteringer

3.2.4 Kommunene og statsforvalterne har ulike oppfatninger om omfanget av tilsyn

3.2.5 En høy andel i kommunene opplever tidsbruken ved tilsyn som en belastning

Fotnoter

4. Hvilke erfaringer har kommunene med statlig tilsyn?

4.1 Kommunene er fornøyd med gjennomføringen av tilsyn

4.2 Dokumentasjonsinnhenting tar mye tid, men kommunene har god dialog om hva som kreves

4.3 De færreste vil bruke klageadgangen, selv om flere mener staten ber om for mange opplysninger

4.4 Kommunene er stort sett enige med statsforvalteren om tolkning av regelverk

4.5 Tilsyns- og veiledningsrollen utfyller hverandre, og tilsynsmyndighetene håndterer skillet godt

Fotnoter

5. Hva er nytten av et statlig tilsyn?

5.1 Tilsyn ses som et viktig virkemiddel for bedre kommunale tjenester

5.2 Statforvalterens egeninitierte tilsyn oppleves som mest nyttige

5.3 Tilsyn bidrar til bedre regeletterlevelse, men andre aktiviteter kan også bidra

5.4 Veiledning ses som et stadig mer nyttig virkemiddel for regeletterlevelse

5.5 Læringsaktiviteter øker nytten av tilsyn

5.6 Statsforvalterne formidler kunnskap fra tilsyn ut til kommunene

Fotnoter

6. Hva kjennetegner styringen av statlig tilsyn?

6.1 Mer risikobasert tilnærming i styringen

6.1.1 Nasjonale tilsynsmyndigheter gjennomfører overordnede risikovurderinger

6.1.2 Statsforvalteren gjennomfører egne risikoanalyser som grunnlag for tilsyn

6.2 Nasjonale tilsynsmyndigheters styring begrenser i liten grad statsforvalterens tilsyn

6.2.1 Lite begrensninger i lov og regelverk og overordnede krav

6.2.2 Større frihet i metodebruk

Fotnoter

7. Hva er erfaringene med samordningen av statlig tilsyn?

7.1 Statsforvalterne har etablert møtearenaer for samordning internt og eksternt

7.2 Tilsynskalenderen legger bedre til rette for samordning av statlig tilsyn

7.3 Statsforvalterne opplever i større grad enn kommunene at tilsyn er godt nok samordnet i tid

7.4 Statsforvalterne er mer informert om og tar hensyn til forvaltningsrevisjonene

7.4.1 Dialogen med kontrollutvalgene er god, men det er rom for forbedringer

7.4.2 Statsforvalterne tar mer hensyn til relevante forvaltningsrevisjoner

7.5 Ulik begrepsbruk og metodikk oppleves som et begrenset problem

7.6 Utfordringer i samordningen av statens tilsyn

7.6.1 Samordning kan også gi utilsiktede virkninger

7.6.2 Tverrfaglige tilsyn foregår i begrenset omfang

7.6.3 Felles tilsyn er krevende, og der prioritering gjennom fellesoppdrag er en fordel

7.6.4 Forventninger om mer tverrfaglige tilsyn framover

7.7 Nasjonal samordningsarena fungerer, men kan legge til rette for mer strategisk diskusjoner

Fotnoter

8. Analyse og vurderinger

8.1 Flere positive utviklingstrekk er forsterket i løpet av de fire siste årene

8.1.1 Kommunene har en positiv holdning til statlig tilsyn, og ser at det gir bedre regeletterlevelse og tjenestekvalitet

8.1.2 Styringen av statens tilsyn er mindre detaljert, med større handlingsrom for statsforvalteren

8.1.3 Flere tiltak bidrar positivt til statsforvalterens samordning av tilsyn

8.2 Noen områder krever fortsatt oppmerksomhet

8.2.1 Selv om omfanget av tilsyn er relativt stabilt, opplever kommunene tidsbruken som en belastning

8.2.2 Dokumentasjonsinnhenting er fortsatt krevende

8.2.3 Dialogen mellom statlige tilsynsmyndigheter og kontrollutvalgssekretariatene kan bli bedre

8.2.4 Tilsynskalenderen er et godt verktøy, men bruken bør øke

8.3 Utfordringer og utviklingsmuligheter i samordningen av statlig tilsyn

8.3.1 Stor grad av informasjonsdeling

8.3.2 På vei til å utvikle felles problem- og løsningsforståelse

8.3.3 Behov for prioritering og vilje til samarbeid

8.3.4 Fortsatt lite felles tilsyn

8.4 Hvordan kan statlige tilsyn møte kommunenes utfordringer mer effektivt?

8.4.1 Behov for å tenke annerledes om bruken av statlig tilsyn?

8.4.2 Hvordan kan tilsyn videreutvikles i kombinasjon med andre virkemidler?

8.4.3 Kan kunnskap fra tilsyn brukes mer systematisk?

8.4.4 Er det behov for å tenke mer differensiert om tilsyn overfor ulike kommuner?

8.5 Er målet om at "antall tilsyn ikke skal øke" et godt og treffsikkert mål?

Fotnoter

9. Oppsummering av mulige oppfølgingspunkter

Litteratur

Vedlegg 1 Krav i styrende dokumenter 2023

Fotnoter

Vedlegg 2 Utviklingen i antall tilsyn

Samlet oversikt over utviklingen i antall tilsyn 2020-2023

Antall tilsyn for hvert lovområde 2016-2023

Opplæringsloven

Barnehageloven

Barnevernsloven

Sosialtjenesteloven

Helse- og omsorgstjenesteloven

Folkehelseloven

Helseberedskapsloven

Introduksjonsloven og integreringsloven

Krisesenterloven

Brann- og eksplosjonsvernloven  

Sivilbeskyttelsesloven

Produktkontroll loven

El-tilsynsloven

Arbeidsmiljøloven  

Arkivloven

Personopplysningsloven  

Universell utforming

Matrikkelloven

Havne- og farvannsloven

Matloven – plantevernforskriften

Forurensningsloven

Fotnoter

Vedlegg 3 Styringskrav fra nasjonale tilsynsmyndigheter

Vedlegg 4 Oversikt over veiledere og metodehåndbøker

Vedlegg 5 Svarfordelinger

Fotnoter

Vedlegg 6 Spørreskjemaer

Fant du det du lette etter?

Nei

Det beklager vi!

Tilbakemeldingen din er anonym og vil ikke bli besvart. Vi bruker den til å forbedre nettsidene. Hvis du vil ha svar fra oss, ta kontakt på telefon, e-post eller kundesenter på nett.