Dette kapittelet er relevant for dem som utreder lovforslag og forskrifter, og viser i stor grad til mer utfyllende veiledning i Justis- og beredskapsdepartements veileder Lovteknikk og lovforberedelse.¹¹

For lov- og forskriftsarbeid kommer bestemmelsene i kapittel 4 i tillegg til bestemmelsene i de andre kapitlene.

4.1 Utforming av lovforslag og forskrifter

For lov- og forskriftsarbeid kommer bestemmelsene i kapittel 4 til anvendelse i tillegg til bestemmelsene i de øvrige kapitlene, det vil si kapittel 2 om krav til innholdet i beslutningsgrunnlaget, kapittel 3 om tidlig involvering, foreleggelse og høring og kapittel 5 om EØS- og Schengen-saker.

Utforming av lovforslag og forskrifter skal videre skje med utgangspunkt i Justis- og beredskapsdepartementets veileder Lovteknikk og lovforberedelse, jf. instruksens punkt 4-1. Det gjelder også forslag som gjennomfører EØS- eller Schengen-regler. 

4.2 Foreleggelse for Lovavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet

Før større lovarbeider som kan reise lovstrukturspørsmål, blir satt i gang, skal saken forelegges Justis- og beredskapsdepartementet, jf. instruksens punkt 4-2. Med lovstrukturspørsmål menes blant annet spørsmål om den overordnede innretningen av reglene, hvor reglene bør plasseres, valg mellom lov og forskrift og sammenhengen med eksisterende regler.

En foreleggelse for Lovavdelingen om slike spørsmål er hensiktsmessig allerede på et tidlig stadium, slik at det ansvarlige departementet kan innhente råd og synspunkter på den lovtekniske innretningen. Et uformelt og fortløpende samarbeid tidlig (og eventuelt også underveis) i regelverksarbeidet vil ikke erstatte den avsluttende lovtekniske gjennomgåelsen, jf. punkt 4-5. Det vil imidlertid kunne bidra til en bedre regelverksstruktur ved at det er større rom for lovtekniske justeringer underveis i arbeidet. Det vil også kunne forenkle prosessen i sluttfasen i form av færre behov for justeringer og mindre risiko for forsinkelser som følge av at lovforslaget ikke har den nødvendige regeltekniske kvaliteten.

4.3 Regelrådet for næringslivet

Det fremgår av instruksens punkt 4-3 at når forslag til lov og forskrift som er særlig relevante for næringslivet, legges ut på høring, jf. instruksens punkt 3-3, skal Regelrådet for næringslivet informeres om høringen. Det ansvarlige forvaltningsorganet skal uten ugrunnet opphold gjøre Regelrådets uttalelse offentlig tilgjengelig.

Regelrådet for næringslivet skal vurdere utformingen av forslag til nytt eller endret regelverk, både lover og forskrifter, som har særlig betydning for næringslivet. Rådet skal ta stilling til om det er gjennomført utredninger etter de kravene som utredningsinstruksen stiller, og om virkningene for næringslivet er tilstrekkelig kartlagt. Rådet kan vurdere hvorvidt nytt eller endret regelverk er utformet slik at målene oppnås til en relativt sett lav kostnad for næringslivet. Videre skal rådet følge den faglige utviklingen og praksisen på områdene regelforenkling og regulering, og det skal gi informasjon og generell veiledning som fremmer effektiv regulering.

Regelrådets hjemmeside inneholder nyttig informasjon om utredning av næringsrelevante reguleringsforslag.

Med forslag som har særlig betydning for næringslivet, menes forslag som påvirker næringslivets arbeidsbetingelser og øvrige relevante forhold. Dette vil ofte dreie seg om etterlevelseskostnader i vid forstand, som administrative kostnader, rapporteringsplikter og kostnader knyttet til tilpasninger, oppfølging og opplæring.

Regelrådet gir rådgivende skriftlige uttalelser ved høring, men rådet står fritt til å velge hvilke saker det vil gi uttalelse i. Rådet får forslag til behandling idet de legges ut på høring. I rådets vedtekter er det fastslått at rådet har en kortere frist for uttalelse enn øvrige høringsinstanser har. Fristen for rådets uttalelse i en sak skal som hovedregel være to uker før kunngjort høringsfrist. Regelrådet kan avgi uttalelse også etter dette dersom forvaltningen har satt kortere høringsfrist enn tre måneder og dette gjør at det ikke er mulig å avgi uttalelse to uker før kunngjort høringsfrist.

Ved utarbeiding av EØS-relevant regelverk som kan ha vesentlig betydning for norsk næringsliv, skal rådet bistå det ansvarlige departementet, dersom det blir bedt om det, med å granske konsekvensutredningene som følger med forslag fra EU. Ved eventuell bruk av Regelrådet i EØS-relaterte saker skal rådets arbeid skje innenfor de tidsfrister og prosedyrer som er etablert for EØS-arbeidet. For øvrig vises det til Regelrådets vedtekter.

4.4 Departementsforeleggelse

Ferdige utkast til proposisjoner til Stortinget som inneholder lovforslag, skal forelegges de departementene som er berørt av forslaget. Dette gjelder både Prop. L og Prop. LS, og foreleggelsen skal skje før utkastet legges frem for regjeringen. Se også punkt 2.5 i retningslinjene Om r-konferanser. Foreleggelsen er ment å avdekke eventuelle uenighetspunkter mellom departementene og gi mulighet for å avklare flest mulig av disse før saken sendes til regjering. Det er derfor viktig at det ansvarlige departementet legger inn tilstrekkelig tid i etterkant av foreleggelsen til å vurdere innspill og gjøre nødvendige avklaringer og eventuelle justeringer før regjeringsbehandlingen.

Fristen for uttalelse skal være minst tre uker. For større proposisjoner bør fristen være lengre, slik at de berørte departementene får en reell mulighet til å vurdere alle deler av forslaget og proposisjonen i sin helhet. Det kan avtales kortere frist enn tre uker, men dette bør unngås i den grad det er mulig, særlig for proposisjoner av noe omfang.

Hvem som er berørte departementer, vil måtte vurderes konkret. Det følger imidlertid av punkt 4-4 at forslag som har vesentlige virkninger for kommunene eller fylkeskommunene, alltid skal forelegges Kommunal- og distriksdepartementet.

Nærmere veiledning om hva som utgjør et «ferdig utkast», er gitt i punkt 4.5 nedenfor.

4.5 Lovteknisk gjennomgåelse

Det følger av instruksens punkt 4-5 at et ferdig utkast til en lovproposisjon skal forelegges Lovavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet for lovteknisk gjennomgåelse. Dette gjelder ikke skatteforslag. Foreleggelsesplikten gjelder Prop. L og de delene av Prop. LS som angår lovvedtaket.

Med «ferdig utkast» menes at hele proposisjonen er ferdigskrevet, for eksempel slik at også punktet om proposisjonens hovedinnhold, spesialmotiver og eventuelle overgangsbestemmelser i lovutkastet er med, og at proposisjonen er satt i «stil og orden» med hensyn til for eksempel punktnummerering og for endringslover bruken av kursiv i lovutkastet. Et utkast som senere skal oversettes til en annen målform, er ikke et ferdig utkast.

Av «ferdig utkast» følger også at utkastet skal være korrekturlest, noe som sikrer en mest mulig effektiv håndtering. Den lovtekniske gjennomgåelsen inkluderer ikke korrekturlesing av forslaget. Det ansvarlige departementets korrekturlesing skal inkludere sjekk av riktig paragrafnummerering, krysshenvisninger innad i proposisjonen mv. Kravet knytter seg til departementets egne interne ferdigstillelse av utkastet og innebærer ikke at utkastet er sendt til trykking og har gjennomgått korrektur i forbindelse med trykkeprosessen. Den lovtekniske gjennomgåelsen skal finne sted før utkastet sendes til trykking.

Når et proposisjonsutkast skal forelegges for Justis- og beredskapsdepartementet etter punkt 4-4 og for Lovavdelingen til lovteknisk gjennomgåelse etter punkt 4-5, må det ansvarlige departementet oversende proposisjonsutkastet i to ekspedisjoner: én til Justis- og beredskapsdepartementet og én til Lovavdelingen. Den interne saksbehandlingen i Justis- og beredskapsdepartementet er ulik for de to foreleggelsene. I foreleggelsen til Lovavdelingen skal proposisjonsutkastet sendes i Word-format, slik at det er mulig å bruke digitale tekstmarkeringsverktøy.

Punkt 4-5 andre ledd angir at departementsforeleggelse og lovteknisk gjennomgåelse kan skje parallelt. Dette vil være en egnet gjennomføring for de fleste endringslover, som i all hovedsak er av et omfang som tillater parallell behandling.

Ved større lovarbeider og ved forslag til nye lover bør det vurderes om lovteknisk gjennomgåelse først skal skje etter departementsforeleggelsen. Erfaringsmessig vil det ofte komme innspill under departementsforeleggelsen som kan føre til endringer av betydning for den lovtekniske gjennomgåelsen. Proposisjonsutkastet som sendes til lovteknisk gjennomgåelse, skal i alle tilfeller være ferdig, og dette vil ikke være tilfellet hvor departementsforeleggelsen fører til større endringer i teksten.

En parallell behandling bør unngås i saker hvor det er rimelig å forvente innspill i departementsforeleggelsen som vil kunne endre lovforslaget. Den lovtekniske gjennomgåelsen bør i slike tilfeller legges til etter departementsforeleggelsen, slik at lovforslaget kan justeres på bakgrunn av eventuelle innspill, og at gjennomgåelsen da blir gjort på et «ferdig utkast» i tråd med instruksen. Dersom foreleggelse og lovteknisk gjennomgåelse skjer samtidig og foreleggelsen fører til større endringer i lovforslaget, vil det være behov for en ny lovteknisk gjennomgåelse av det reviderte forslaget.

Når det gjelder fristen, bør den for nye lover eller omfattende endringslovforslag settes lengre enn minimumskravet på tre uker, slik at det gis tilstrekkelig tid til å gjennomføre en fullstendig gjennomgåelse av lovforslaget.

For nye lover skal en forlenget frist gi anledning til en grundigere vurdering enn vanlig med sikte på å sikre en god struktur og utforming av loven fra vedtakspunktet. Man kan dermed unngå tidkrevende prosesser i etterkant av lovvedtaket med lovendringer og -justeringer som følge av at mangler ved lovens oppsett har resultert i andre følgefeil.

For omfattende endringsforslag (det være seg nye lover eller endringslover) er det særlig viktig å utvide fristen slik at det gis en reell mulighet til å vurdere hele lovforslaget. Med et omfattende lovforslag er det særlig utfordrende å oppnå den oversikt og innsikt i forslaget som kreves for å kunne gi formålstjenlige og treffende tilbakemeldinger på forslaget i sin helhet.

Det ansvarlige departementet må ta kontakt med Lovavdelingen for å avtale fristen for gjennomføringen av den lovtekniske gjennomgåelsen.

4.6 Ikrafttredelse

Det følger av punkt 4-6 at lover og forskrifter som berører privat og offentlig forretningsvirksomhet, normalt skal tre i kraft fra et årsskifte. Dette skaper blant annet bedre forutsigbarhet for virksomhetene og gjør det lettere for dem å tilpasse seg nytt regelverk fra et fast og kjent virkningstidspunkt.

Et relativt betydelig unntak fra dette utgangspunktet gjelder EØS- og Schengen-regelverk eller regelverk som følger av andre internasjonale avtaler. For disse reglene vil det ofte gjelde særskilte tidspunkter for når regelverket skal tre i kraft, og det vil da ikke være anledning til å endre på dette i en norsk sammenheng.

4.7 Kunngjøring av forskrifter, ikrafttredelse av lover og sanksjoner av lovvedtak

Punkt 4-7 fremhever reglene i forvaltningsloven §§ 38 og 39 om at forskrifter skal sendes Norsk Lovtidend ved Lovdata for kunngjøring samme dag som de vedtas eller stadfestes.

Det fremgår videre av punkt 4-7 andre ledd at beslutninger om ikrafttredelse av lover og sanksjoner av lovvedtak skal sendes Norsk Lovtidend ved Lovdata samme dag for kunngjøring. Hvis tilrådingsposten i resolusjonen kun inneholder en sanksjonsbestemmelse, er det ikke nødvendig å sende inn skjemaet.

Det er fast praksis også å kunngjøre vedtak om delegering av myndighet, jf. Om Kongen i statsråd.

Utredningsinstruksen med endringer

utredningsinstruksen per 18.10.2024

pdf

149.37 KB

Fotnoter

¹¹ Vi gjør oppmerksom på at veilederen Lovteknikk og lovforberedelse av 2001 ikke er oppdatert med siste gjeldende utredningsinstruks, herunder minimumskravene.