Kapittel

4. Lover og forskrifter

Dette kapittelet gir en del bestemmelser som er spesielle for lov- og forskriftsarbeid, blant annet om foreleggelse av høringsforslag for Regelrådet for næringslivet og om lovteknisk gjennomgåelse av lovforslag i Lovavdelingen. For lov- og forskrifts- arbeid kommer bestemmelsene i kapittel 4 i tillegg til bestemmelsene i de andre kapitlene.

4.1 Utforming av lovforslag og forskrifter

Utredningsinstruksens punkt 4-1

Lovforslag og forskrifter skal utformes med utgangspunkt i Justis- og beredskapsdepartementets veileder Lovteknikk og lovforberedelse.

Utforming av lovforslag og forskrifter skal skje med utgangspunkt i Justis- og beredskapsdepartementets veileder Lovteknikk og lovforberedelse, jf. instruksens punkt 4-1.

4.2 Foreleggelse for Justis- og beredskapsdepartementet

Utredningsinstruksens punkt 4-2

Før det blir satt i gang større lovarbeider eller andre lovarbeider som kan reise lovstrukturspørsmål, skal saken forelegges Justis- og beredskapsdepartementet.

Før større lovarbeider som kan reise lovstrukturspørsmål blir satt i gang, skal saken forelegges Justis- og beredskapsdepartementet, jf. instruksens punkt 4-2.

4.3 Regelrådet for næringslivet

Utredningsinstruksens punkt 4-3

Når forslag til lov og forskrift som er særlig relevant for næringslivet legges ut på høring, jf. punkt 3-3, skal Regelrådet for næringslivet informeres om høringen. Ansvarlig forvaltningsorgan skal uten ugrunnet opphold gjøre Regelrådets uttalelse offentlig tilgjengelig.

Det fremgår av instruksens punkt 4-3 at når forslag til lov og forskrift som er særlig relevante for næringslivet, legges ut på høring, jf. instruksens punkt 3-3, skal Regelrådet for næringslivet informeres om høringen. Ansvarlig forvaltningsorgan skal uten ugrunnet opphold gjøre Regelrådets uttalelse offentlig tilgjengelig.

Regelrådet for næringslivet skal vurdere utformingen av forslag til nytt eller endret regelverk, både lover og forskrifter, som har særlig betydning for næringslivet. Rådet skal ta stilling til om det er gjennomført utredninger etter de kravene som utredningsinstruksen stiller, og om virkningene for næringslivet er tilstrekkelig kartlagt. Rådet kan vurdere hvorvidt nytt eller endret regelverk er utformet slik at målene oppnås til en relativt sett lav kostnad for næringslivet. Videre skal rådet følge den faglige utviklingen og praksisen på områdene regelforenkling og regulering, og det skal gi informasjon og generell veiledning som fremmer effektiv regulering. Regelrådets hjemmeside (regelradet.no) inneholder nyttig informasjon om utredning av næringsrelevante reguleringsforslag.

Med forslag som har særlig betydning for næringslivet, menes forslag som påvirker næringslivets arbeidsbetingelser og øvrige relevante forhold. Dette vil ofte dreie seg om etterlevelseskostnader i vid forstand, som administrative kostnader, rapporteringsplikter, tilpasnings-, oppfølgings- og opplæringskostnader.

Regelrådet gir rådgivende skriftlige uttalelser ved høring, men rådet står fritt til å velge hvilke saker man vil gi uttalelse i. Rådet får forslag til behandling idet de legges ut på høring. I rådets vedtekter er det fastslått at rådet har en kortere frist for uttalelse enn øvrige høringsinstanser. Fristen er halvparten av kunngjort høringsfrist, men minimum tre uker. Den korte fristen medfører at det er viktig at Regelrådet informeres om relevante forslag idet de legges ut på høring.

Ved utarbeiding av EØS-relevant regelverk som kan ha vesentlig betydning for norsk næringsliv, skal rådet bistå det ansvarlige departementet, dersom det blir bedt om det, med å granske konsekvensutredningene som følger med forslag fra den Europeiske Union. Ved eventuell bruk av Regelrådet i EØS-relaterte saker skal rådets arbeid skje innenfor de tidsfrister og prosedyrer som er etablert for EØS-arbeidet. For øvrig vises det til Regelrådets vedtekter.

4.4 Foreleggelse for berørte departementer

Utredningsinstruksens punkt 4-4

Ferdig utkast til proposisjoner til Stortinget med forslag til lovvedtak (Prop. L og Prop. LS) skal forelegges berørte departementer før utkastet legges fram for regjeringen. Utkast til proposisjoner til Stortinget med forslag til lovvedtak som har vesentlige virkninger for kommunene eller fylkeskommunene, skal forelegges Kommunal- og moderniseringsdepartementet til uttalelse.

Frist for uttalelse skal være minst tre uker hvis ikke annet er avtalt mellom departementene.

Det følger av instruksens punkt 4-5 at ferdig utkast til lovproposisjon skal forelegges Lovavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet for lovteknisk gjennomgåelse. Dette gjelder ikke skatteforslag.

Med «ferdig utkast» menes at hele proposisjonen er ferdigskrevet, for eksempel slik at også punktet om proposisjonens hovedinnhold, spesialmotiver og eventuelle overgangsbestemmelser i lovutkastet er med, og at proposisjonen er satt i «stil og orden» med hensyn til for eksempel punktnummerering og for endringslover bruken av kursiv i lovutkastet. Et utkast som senere skal oversettes til en annen målform, er ikke et ferdig utkast. Når et proposisjonsutkast skal forelegges for Justis- og beredskapsdepartementet etter punkt 4-4 og for Lovavdelingen til lovteknisk gjennomgåelse etter punkt 4-5, må fagdepartementet oversende proposisjonsutkastet i to ekspedisjoner: én til Justis- og beredskapsdepartementet og én til Lovavdelingen. Den interne saksbehandlingen i Justis- og beredskapsdepartementet er ulik for de to foreleggelsene.

4.5 Lovteknisk gjennomgåelse

4-5 Lovteknisk gjennomgåelse

Ferdig utkast til lovproposisjon skal forelegges Lovavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet for lovteknisk gjennomgåelse. Dette gjelder ikke for skattelovforslag.

Den lovtekniske gjennomgåelsen skal normalt utføres samtidig med departementsforeleggelsen av proposisjonsutkast ifølge punkt 4-4, og med samme frist hvis ikke annet er avtalt med Lovavdelingen.

Det fremgår av instruksens punkt 4-7 at beslutninger om ikrafttredelse av lover og sanksjoner av lovvedtak skal sendes Norsk Lovtidend v/Lovdata samme dag for kunngjøring. Det er fast praksis også å kunngjøre vedtak om delegering av myndighet, jf. Om statsråd.

4.6 Ikrafttredelse av lover og forskrifter

Utredningsinstruksens punkt 4-6

Lover og forskrifter av betydning for privat og offentlig forretningsvirksomhet skal normalt tre i kraft fra et årsskifte.

Dette gjelder ikke for gjennomføring av EØS- og Schengen-regelverk eller regelverk som følger av andre internasjonale avtaler der fristen for å gjennomføre regelverket gjør det nødvendig å sette et annet tidspunkt for når regelverket skal tre i kraft.

4.7 Kunngjøring av forskrifter, ikrafttredelse av lover og sanksjoner av lovvedtak

Utredningsinstruksens punkt 4-7

Samme dag som en forskrift vedtas eller stadfestes, skal forskriften sendes Norsk Lovtidend v/Lovdata for kunngjøring, jf. forvaltningsloven 10. februar 1967 §§ 38 og 39.

Beslutninger om ikrafttredelse av lover og sanksjoner av lovvedtak skal samme dag sendes Norsk Lovtidend v/Lovdata for kunngjøring.

Oppdatert: 31. januar 2023

Veileder til utredningsinstruksen

Skriv ut / lag PDF

Innledning

Leseveiledning

Spørsmål og kontaktinformasjon

Fotnoter

1. Formål, virkeområde og ansvar

1.1 Formål

1.1.1 Hva er formålet med utredningsinstruksen?

1.2 Virkeområde

1.2.1 Hva er virkeområdet til utredningsinstruksen?

1.2.2 Hva er unntatt fra utredningsinstruksen

Eksempler

1.2.3 Forholdet til økonomiregelverket i staten

1.3 Ansvar for utredning

1.3.1 Hvem har ansvaret for utredningen?

1.4 Fravikelse av instruksen

1.4.1 Når kan instruksen fravikes?

Eksempler

1.5 Ansvar for instruksen

1.5.1 DFØ har ansvar for å veilede om denne instruksen

1.5.2 Hvem kan svare på spørsmål?

2. Krav til innhold i beslutningsgrunnlaget

2.1 Minimumskravene til utredning

2.1.1 Hva er minimumskravene til utredning?

2.1.2 Hvordan besvare de seks spørsmålene?

Spørsmål 1: Hva er problemet, og hva vil vi oppnå?

Hva er problemet?

Mål – hva vil vi oppnå?

Spørsmål 2: Hvilke tiltak er relevante?

Spørsmål 3: Hvilke prinsipielle spørsmål reiser tiltakene?

Spørsmål 4: Hva er de positive og negative virkningene av tiltakene, hvor varige er de, og hvem blir berørt?

Spørsmål 5: Hvilket tiltak anbefales, og hvorfor?

Fordelingsvirkninger:

Prinsipielle hensyn:

Avveininger og anbefaling:

Spørsmål 6: Hva er forutsetningene for vellykket gjennomføring?

Andre som kan bistå med veiledning

2.1.3 Evaluering

2.2 Omfang og grundighet

2.2.1 Hva menes med kravet om forholdsmessighet? 

Viktige prinsipielle spørsmål krever grundigere utredning

Jo større man forventer at virkningene skal bli, desto grundigere skal utredningen være 

Stramme tidsrammer kan gjøre det nødvendig med mindre grundige utredninger

Tilleggskriterier

2.2.2 Hvordan finne et passende utredningsnivå?

2.2.3 Når er det krav om å gjennomføre en samfunnsøkonomisk analyse? 

Fotnoter

3. Tidlig involvering, foreleggelse og høring

3.1 Tidlig involvering

3.1.1 Hvordan gjennomføre tidlig involvering?

3.1.2 Hvordan organisere utredningsarbeidet og eventuelt opprette utvalg? 

3.1.3 Behandling av sak i regjeringskonferanse

3.1.4 Statlige konsultasjonsordninger

3.2 Foreleggelse for høring

3.2.1 Foreleggelse for departementene

3.2.2 Meldinger og proposisjoner

3.3 Høring

3.3.1 Hva skal på høring og hvordan skal høringen gjennomføres?

Norges forpliktelser etter WTO-avtalene

3.3.2 Hvor lang skal høringsfristen være?

3.3.3 Om høring i Norge av forslag til nytt EU-regelverk 

3.3.4 Om EØS-høring av norsk regelverk

Høring av tekniske regler

Høring av krav til tjenestevirksomhet

3.3.5 Når er det krav om ny høring?

3.3.6 Når kan høring unnlates, og av hvem?

EØS- og Schengen-saker

4. Lover og forskrifter

4.1 Utforming av lovforslag og forskrifter

4.2 Foreleggelse for Justis- og beredskapsdepartementet

4.3 Regelrådet for næringslivet

4.4 Foreleggelse for berørte departementer

4.5 Lovteknisk gjennomgåelse

4.6 Ikrafttredelse av lover og forskrifter

4.7 Kunngjøring av forskrifter, ikrafttredelse av lover og sanksjoner av lovvedtak

5. EØS- og Schengen-saker

5.1 Ansvarsfordeling i EØS- og Schengen-saker

5.2 Medvirkning

5.3 Forankring og samordning

5.4 Norske interesser og posisjoner

5.4.1 Spesialutvalg for EØS-saker

5.4.2 Spesialutvalg for Justis- og innenrikssaker

5.5 Innlemmelse og gjennomføring av regelverk

5.5.1 Fra EU-regelverk til EØS-regelverk

Vurdering av EØS-relevans

Vedtak om innlemmelse av rettsakter i EØS-avtalen

Gjennomføring i norsk rett

5.6 EØS- og Schengen-notater

5.7 Saker mellom Norge og EFTAs overvåkningsorgan og innlegg i andre saker for EFTA-domstolen og EU-domstolen

5.7.1 Saker mellom Norge og ESA (traktatbruddsaker)

Åpningsbrev

Grunngitt uttalelse

Sak for EFTA-domstolen

Foreleggelse i sivile saker der staten er part

Norske innlegg i andre saker for EFTA-domstolen og i saker for EU-domstolen

Fotnoter

Fant du det du lette etter?

Det beklager vi!

Hva lette du etter? Bruk gjerne stikkord