Kapittel 3 gir veiledning om instruksens prosesskrav, inkludert tidlig involvering av berørte parter, saker/utredninger som skal forelegges før høring, og til hvilke departementer. Videre om hvordan høringen skal gjennomføres, høringsfrister og unntak.
Dette kapittelet er relevant for dem som er ansvarlige for utredningen, og for dem som skal gjennomføre utredningen. Ledere i statlige forvaltningsorganer bør ha god kunnskap om prosesskravene for å sikre at det er tilstrekkelig høy kvalitet på beslutningsgrunnlagene, og at instruksen etterleves.
Utredningsinstruksen med endringer
Oppdatert: 21. oktober 2024
Veileder til utredningsinstruksen
Innledning
Dette er endret
Målgruppen for veilederen er
DFØ forvalter utredningsinstruksen
Kort om veilederen
Utredningsinstruksen gjelder statlige tiltak med virkninger utover egen virksomhet
Hva en utredning må inneholde
Veiledning om hvordan høringsprosessen bør legges opp
Hvem som har forvaltnings- og veiledningsansvar
Andre nyttige regelverk og veiledere
Kap. 1 Formål, virkeområde og ansvar
1.1 Formål
1.1.1 Hva er formålet med utredningsinstruksen?
Utredningsinstruksen med endringer
Kap. 1.3 Ansvar for utredning
1.3.1 Hvem har ansvaret for utredningen?
Utredningsinstruksen med endringer
Kap. 1.4 Fravikelse av instruksen
1.4.1 Når kan instruksen fravikes?
Utredningsinstruksen med endringer
Fotnote
Kap. 1.5 Ansvar for instruksen
1.5.1 Hvem har ansvar for å veilede om denne instruksen?
1.5.2 Hvem kan svare på spørsmål?
Utredningsinstruksen med endringer
Kap. 2 Krav til innhold i beslutningsgrunnlaget
Gode mandater er viktig
Relevant metode-, sektor- og fagkompetanse
Utredningsinstruksen med endringer
Kap. 2.1 Minimumskrav til utredning av statlige tiltak
2.1.1 Hva er minimumskravene til utredning?
Større tiltak krever økt omfang og grundighet på utredningen
Særskilt ved utredning av EØS- og Schengen-saker
2.1.2 Hvordan besvare de seks spørsmålene?
Bruk handlingsrommet til utredningsinstruksen!
Spørsmål 1: Hva er problemet, og hva vil vi oppnå?
Hva er problemet?
Involvere berørte grupper
Nullalternativet
Mål – hva vil vi oppnå?
Spørsmål 2: Hvilke tiltak er relevante?
Identifiser flere relevante tiltak
Spørsmål 3: Hvilke prinsipielle spørsmål reiser tiltakene?
Spørsmål 4: Hva er de positive og negative virkningene av tiltakene, hvor varige er de, og hvem blir berørt?
Ta med tilsiktede og utilsiktede virkninger
Gjennomfør usikkerhetsanalyse
Beskriv fordelingsvirkninger
Spørsmål 5: Hvilket tiltak anbefales, og hvorfor?
Fordelingsvirkninger
Prinsipielle hensyn
Grad av måloppnåelse og målkonflikter
Avveininger og anbefaling
Spørsmål 6: Hva er forutsetningene for vellykket gjennomføring?
Hvor kan jeg få veiledning til å gjennomføre utredningen?
Andre som kan bistå med veiledning
2.1.3 Evaluering og gevinstrealisering
Utredningsinstruksen med endringer
Fotnoter
Kap. 2.2 Omfang og grundighet
2.2.1 Hva menes med prinsippet om forholdsmessighet?
Viktige prinsipielle spørsmål krever grundigere utredning
Jo større forventede virkninger, jo grundigere utredning
Mindre grundige utredninger ved korte tidsfrister i visse tilfeller
Tilleggskriterier
1. Tilgangen på relevant kunnskap
2. Graden av kompleksitet i problemet og tiltaket
3. Investeringens størrelse
4. Graden av usikkerhet ved fremtidige virkninger
5. Graden av irreversibilitet
6. Om tiltaket er kontroversielt og omstridt
7. Hvilken fase i utredningsprosessen
2.2.2 Hvordan finne et passende utredningsnivå?
Vurder tilleggskriterier til kravet om forholdsmessighet
2.2.3 Når er det krav om å gjennomføre en samfunnsøkonomisk analyse?
Tre hovedtyper samfunnsøkonomiske analyser
Fotnoter
Kap. 3. Tidlig involvering, foreleggelse og høring
Utredningsinstruksen med endringer
Kap. 3.1 Tidlig involvering
3.1.1 Hvordan gjennomføre tidlig involvering
Involver andre berørte parter tidlig
Sikre bred involvering
Samordning mellom offentlige myndigheter
3.1.2 Hvordan organisere utredningsarbeidet og eventuelt opprette utvalg?
3.1.3 Behandling av sak i regjeringskonferanse
3.1.4 Konsultasjonsplikt for statlige myndigheter overfor kommunesektoren
3.1.5 Konsultasjonsplikt etter sameloven kapittel 4
Utredningsinstruksen med endringer
Kap. 3.2 Foreleggelse for berørte departementer
3.2.1 Foreleggelse for departementene
Unntak fra foreleggelse
Hvem som skal forelegges saken
3.2.2 Meldinger og proposisjoner
Hvordan proposisjoner og meldinger skal utformes
Utredningsinstruksen med endringer
Kap. 3.3 Høring
3.3.1 Hva skal på høring, og hvordan skal høringen gjennomføres?
Formål og praksis for høringer i forvaltningen
Sørge for bred involvering
Norges forpliktelser etter WTO-avtalene
3.3.2 Hvor lang skal høringsfristen være?
3.3.3 Om EØS-høring av norsk regelverk med tekniske regler eller med krav til tjenestevirksomhet
EØS-høring av tekniske regler
EØS-høring av krav til tjenestevirksomhet
3.3.4 Når er det krav om ny høring?
3.3.5 Når kan høring unnlates?
3.3.6 Høring i EØS- og Schengen-saker
Hovedregelen
Frister for høring
Unntak fra høring
Høring av informasjonshensyn mv.
Utredningsinstruksen med endringer
Kap. 4 Lover og forskrifter
4.1 Utforming av lovforslag og forskrifter
4.2 Foreleggelse for Lovavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet
4.3 Regelrådet for næringslivet
4.4 Departementsforeleggelse
4.5 Lovteknisk gjennomgåelse
4.6 Ikrafttredelse
4.7 Kunngjøring av forskrifter, ikrafttredelse av lover og sanksjoner av lovvedtak
Utredningsinstruksen med endringer
Fotnoter
Kap. 5 EØS- og Schengen-saker
Prosessen i EØS-saker
Prosessen i Schengen-saker
Forankring og samordning
Utredningsinstruksen med endringer
Kap. 5.1 Ansvarsfordeling i EØS- og Schengen-saker
Utredningsinstruksen med endringer
Kap. 5.3 Utarbeide og fremme norske posisjoner i EØS-saker
5.3.1 Identifisering av prosesser i EU og av saker av «vesentlig betydning»
Utvikle norske posisjoner/synspunkter tidlig
Hva er en sak av "vesentlig betydning"?
Medvirke gjennom høringer, deltakelse og innspill
5.3.2 Innhenting av synspunkter fra berørte interesser
Utredningsinstruksen med endringer
Kap. 5.5 EØS- og Schengen-notater
Utredningsinstruksen med endringer
Kap. 5.6 Gjennomføring av EØS- og Schengen-regelverk i norsk rett
5.6.1 Føringer for gjennomføring av EØS-regelverk
5.6.2 Utredningskrav og frister for gjennomføring av EØS-regelverk
5.6.3 Vurdere nordisk samordning
5.6.4 Ansvar for kvalitetssikret oversettelse av EØS-rettsakter
5.6.5 Meddelelse til EFTAs overvåkningsorgan (Form 1)
5.6.6 Gjennomføring av Schengen-regelverk
Utredningsinstruksen med endringer
Kap. 5.8 Behandling av saker for ESA, EFTA-domstolen og EU-domstolen