Veiledning om EØS- og Schengen-avtalenes føringer for gjennomføring, inkludert spørsmål til Lovavdelingen, utredningsbehov og tidsaspekter, nordisk samordning, oversettelser av rettsakter, meddelelse til ESA (Form 1) og krav til klart og forutberegnelig regelverk.
Arbeid med lov- eller forskriftsendringer for å gjennomføre EØS- eller Schengen-regelverk skal påbegynnes i tide til at gjennomføringsregelverket kan tre i kraft rettidig, jf. punkt 5-4.
Lover og forskrifter som gjennomfører EØS- eller Schengen-regelverk, skal utformes slik at reglene blir så klare og forutberegnelige som mulig innenfor rammen av EØS-avtalen eller Schengen-samarbeidet.
Ansvarlig departement skal sørge for at EØS- eller Schengen-rettsakten foreligger i en kvalitetssikret norsk oversettelse så tidlig som mulig og senest når lov- eller forskriftsreglene som gjennomfører rettsakten, kunngjøres.
5.6.1 Føringer for gjennomføring av EØS-regelverk
EØS-avtalen legger føringer for hvilke rettsakter som skal eller kan innlemmes, og hvordan EØS-regelverk skal gjennomføres i norsk rett. Med mindre regjeringen beslutter å benytte reservasjonsretten etter EØS-avtalen artikkel 102, skal alle EØS-relevante rettsakter innlemmes i EØS-avtalen og gjennomføres i norsk rett i tråd med de prosedyrer, frister og krav som følger av avtalen. Forordninger gjennomføres ved henvisning (inkorporasjon), slik at de blir direkte gjeldende som norsk rett. Ved gjennomføring av direktiver har Norge flere valgmuligheter når det gjelder hvor og hvordan forpliktelsene skal gjennomføres. Også her legger imidlertid EØS-avtalen føringer. Føringene for gjennomføring av EØS-regelverk etter EØS-avtalen er omtalt i Justis- og beredskapsdepartementets veileder Lovteknikk og lovforberedelse.
Innenfor rammene av EØS-avtalens krav til gjennomføring må gjennomføringsregelverket utformes slik at reglene blir så klare og forutberegnelige som mulig. I den grad EØS-regelverket åpner for nasjonale valg, skal disse utredes etter de alminnelige reglene i utredningsinstruksen.
5.6.2 Utredningskrav og frister for gjennomføring av EØS-regelverk
I den grad EØS-regelverket åpner for nasjonale valg, skal disse utredes etter de alminnelige reglene i utredningsinstruksen. Det samme gjelder dersom det er aktuelt å gjøre endringer i tilstøtende lovgivning.
Dersom saken reiser gjennomføringstekniske spørsmål, skal den ved behov forelegges Lovavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet.
For EØS-regelverk som ikke åpner for nasjonale valg, og hvor det heller ikke er nødvendig eller ønskelig å gjøre endringer i tilstøtende lovgivning, kan utredningen gjøres mer summarisk. Dette vil imidlertid avhenge av innholdet i rettsakten. Forordninger som innebærer store endringer i gjeldende rett, krever en mer utfyllende utredning enn forordninger som kun medfører mindre eller tekniske justeringer.
Ved utredning av virkninger kan EUs konsekvensanalyser legges til grunn, eventuelt supplert med beskrivelser av de mer spesifikke konsekvensene for Norge og berørte norske aktører. En god utredning vil også kunne belyse etablert praksis og dermed rette oppmerksomhet mot nødvendige endringer hos virksomheter eller myndigheter som berøres av regelendringene. For nærmere veiledning om tilpasning av utredningskravet i EØS vises det til veiledningens punkt 2-1 og 2-2.
Det er viktig at fristen for å gjennomføre EØS-komiteens beslutninger i norsk rett overholdes. Som for andre regelverksarbeider vil utforming av forslag til lov- eller forskriftsendringer som gjennomfører EØS-rettsakter, kunne være tidkrevende og reise vanskelige rettslige og politiske spørsmål. For å kunne oppfylle Norges forpliktelser etter EØS-avtalen må derfor det ansvarlige forvaltningsorganet normalt forberede endring av lov eller forskrift i god tid før EØS-komiteen fatter vedtak om å innlemme EU-rettsakten. Dette er avgjørende for å sikre tilstrekkelig tid til arbeidet med regelendringer og at nødvendige prosedyrer og høringer kan gjennomføres i tide.
5.6.3 Vurdere nordisk samordning
For å understøtte nordisk mobilitet, konkurransekraft og samhandel bør departementene løpende vurdere nordisk samordning ved gjennomføring av EU-/EØS-regelverk når det er relevant. Eldring-utvalget i EØS-utredningen (NOU 2024: 7) anbefaler mer systematisk sjekk av hvordan våre naboland gjennomfører EU-/EØS-regler, se blant annet punkt 6.9 i utredningen. Dette er ikke noe krav etter utredningsinstruksen, men vil i mange tilfeller kunne gi nyttig kunnskap til bruk i gjennomføringsarbeidet.
5.6.4 Ansvar for kvalitetssikret oversettelse av EØS-rettsakter
Det er viktig at det fagansvarlige departementet sørger for at det foreligger en kvalitetssikret oversettelse av EØS-rettsakter så tidlig som mulig og senest når gjennomføringslovgivningen kunngjøres. Dette er særlig viktig for forordninger, som gjennom henvisning gjelder direkte som norsk lov eller forskrift. Også i andre tilfeller er det imidlertid viktig å ha en god norsk oversettelse, blant annet til bruk i gjennomføringsarbeidet.
Det fagansvarlige departementets ansvar innebærer ikke et ansvar for å utføre selve oversettelsen. Dette arbeidet ligger til kontor for EØS-oversettelser i Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS). Det fagansvarlige departementet har imidlertid ansvar for å varsle kontoret for EØS-oversettelser om EØS-relevante rettsakter som er vedtatt i EU, og som EØS-komiteen skal fatte beslutning om å innlemme i EØS-avtalen, og for å kvalitetssikre oversettelsen. Det er viktig at dette gjøres så tidlig som mulig, slik at en kvalitetssikret oversettelse er klar senest når gjennomføringslovgivningen kunngjøres.
Dersom gjennomføring av rettsakten krever lovendring eller annet stortingsvedtak, bør det foreligge en kvalitetssikret norsk oversettelse som vedlegges proposisjonen. I disse tilfellene skal derfor det ansvarlige departementet, så snart en EØS-relevant rettsakt er vedtatt i EU, ta kontakt med kontoret for EØS-oversettelser for å avtale oversettelse.
Også i tilfeller hvor det er ønskelig med en foreløpig eller kvalitetssikret norsk oversettelse på et tidligere tidspunkt, for eksempel i tilknytning til en offentlig høring, kan det ansvarlige departementet ta kontakt med kontoret for EØS-oversettelser for å høre om det er mulig å imøtekomme dette. Departementet vil ikke ha krav på en slik førtidig oversettelse, men det kan la seg gjøre dersom det gis tidlig varsel, og såfremt det er ledige ressurser til prioritering av den aktuelle rettsakten.
Innlemmelse av rettsakter i EØS-avtalen og gjennomføringen i norsk rett skal ikke bli forsinket i påvente av oversettelser. Det foreligger derfor som regel alltid en oversettelse på innlemmelsestidspunktet. I de fleste tilfeller vil dette tidspunktet ligge før tidspunktet for vedtakelsen av lov- eller forskriftsreglene som gjennomfører rettsakten i norsk rett, og uansett før tidspunktet da gjennomføringsregelverket kunngjøres.
Bruken av «skal» i punkt 5-6 tredje ledd innebærer en plikt til å ha en kvalitetssikret norsk oversettelse klar i tide til kunngjøring, eller på et tidligere tidspunkt der det er mulig.
For å legge til rette for at dette kravet kan oppfylles, er det avgjørende at det ansvarlige departementet på et tidlig tidspunkt tar kontakt med kontoret for EØS-oversettelser med beskjed om at en rettsakt på dets felt er ansett EØS-relevant og skal innlemmes – og følgelig da også må oversettes. Dette gjelder særlig for rettsakter som er spesielt omfattende eller komplekse, men departementene bør ha en rutine for at kontoret for EØS-oversettelser kontaktes så snart det er avgjort at en rettsakt – uavhengig av størrelse eller karakter – skal tas inn i EØS-avtalen.
Det er videre av avgjørende betydning at DSS og Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, som har det overordnede økonomiske og administrative ansvaret for EØS-oversettelser, sørger for at kontoret for EØS-oversettelser har nødvendige ressurser til å produsere oversettelser i tide og i tråd med kravet i instruksen.
I tilfelle av hastesaker vil det kunne oppstå situasjoner hvor det ikke er mulig for kontoret for EØS-oversettelser å ferdigstille oversettelsen i tide, for eksempel der hvor tiden mellom kunngjøring av regelverket i EU og gjennomføringsdatoen i Norge er så kort at kontoret for EØS-oversettelser ikke reelt sett kan oppfylle kravet ut fra sin ressurssituasjon. I disse tilfellene kan fagdepartementet vurdere om ekstern bistand skal innhentes for å sikre en rettidig oversettelse, eller om det må gjøres unntak fra utredningsinstruksens krav etter prosedyren i punkt 1-4. Beslutning om unntak fattes av fagdepartementet.
Unntak etter punkt 1-4 bør i den grad det er mulig, unngås for forordninger. Ved gjennomføring av forordninger blir forordningsteksten gjeldende som nasjonal rett, og det er svært uheldig om de aktuelle reglene ikke er tilgjengelige for brukerne i en norsk versjon senest når gjennomføringsregelverket kunngjøres.
Det er det fagansvarlige departementets ansvar å kvalitetssikre oversettelsen, i samarbeid med kontoret for EØS-oversettelser. Ved behov skal det fagansvarlige departementet og kontoret for EØS-oversettelser ha faglig dialog om oversettelsen. Også underliggende virksomheters og relevante næringsaktørers syn på faguttrykk eller lignende kan innhentes av det fagansvarlige departementet for bruk i kvalitetssikringen.
Oversettelsen av EØS-rettsakter skal publiseres på Lovdata.
5.6.5 Meddelelse til EFTAs overvåkningsorgan (Form 1)
Når rettsaktene innlemmet ved EØS-komiteens beslutning er gjennomført i norsk rett, skal dette meddeles EFTAs overvåkningsorgan (ESA). Dette gjør man ved å fylle ut et fastlagt skjema, et såkalt Form 1, som er utformet av og tilgjengelig hos ESA. Skjemaet (og ved behov et supplerende lovspeil) sendes elektronisk direkte fra departementene via ESAs portal.
5.6.6 Gjennomføring av Schengen-regelverk
Schengen-avtalen gir ikke konkrete føringer for hvordan Schengen-relevant regelverk skal gjennomføres i norsk rett. Det avgjørende er at det materielle innholdet blir gjennomført i norsk rett slik at Norge kan etterleve EUs Schengen-relevante regelverk og praksis på feltet.
Schengen-regelverk blir implementert i norsk rett gjennom lov, forskrift, rundskriv fra Justis- og beredskapsdepartementet samt rundskriv og instrukser på direktoratsnivå. Regelverket danner videre hjemmel for etablering av en rekke tekniske systemer som er utviklet innenfor Schengen-samarbeidet på visum-, grense- og politifeltet, og som utgjør den praktiske implementeringen av forpliktelsene.
Det følger av punkt 5-6 andre ledd at lover og forskrifter som gjennomfører Schengen-regelverk, skal utformes slik at reglene blir så klare og forutberegnelige som mulig. Også supplerende rundskriv bør utformes på en slik måte at de bidrar til at reglene blir så klare og forutberegnelige som mulig.