Veiledning om EØS-rettslig utvalg og den departementsinterne behandlingen av saker for ESA, traktatbruddsaker for EFTA-domstolen, foreleggelser i saker for norske domstoler der staten er part, og andre saker for EFTA-domstolen og EU-domstolen.
Ansvarlig departement utarbeider svar på uformelle henvendelser fra ESA (pre-artikkel 31-brev, anmodninger om informasjon mv.) til Norge i samråd med berørte departementer.
Traktatbruddsaker mot Norge og innlegg i saker for EFTA-domstolen og EU-domstolen skal behandles i EØS-rettslig utvalg. Dette gjelder ikke dersom ansvarlig departement og Utenriksdepartementet mener at behandling i utvalget er unødvendig. Andre berørte departementer kan anmode om at saken behandles i EØS-rettslig utvalg.
Hvis det blir lagt frem saker fra norske domstoler for EFTA-domstolen der staten er part med Regjeringsadvokaten som prosessfullmektig, holdes møte i EØS-rettslig utvalg dersom faglig ansvarlig departement, andre berørte departementer, Utenriksdepartementet eller Regjeringsadvokaten finner dette nødvendig.
Selv om en sak ikke behandles i EØS-rettslig utvalg, skal svaret eller innlegget utarbeides i samråd med Utenriksdepartementet, andre berørte departementer og eventuelt Regjeringsadvokaten, såfremt ikke ansvarlig departement og Utenriksdepartement mener det er unødvendig.
Det skal normalt inngis innlegg i saker for EFTA-domstolen som kan få betydning for Norge. Dersom en sak for EU-domstolen reiser spørsmål av vesentlig betydning for Norge, skal det normalt inngis innlegg i saken.
5.8.1 Henvendelser fra ESA
Det ansvarlige departementet svarer på ESAs uformelle henvendelser (pre-artikkel 31-brev, anmodninger om informasjon (request for information-brev) mv.) i samråd med de berørte departementene. Svar utarbeides i samråd med Utenriksdepartementets rettsavdeling dersom saken reiser spørsmål av særlig betydning for Norges EØS-forpliktelser.
Dersom ESA åpner formell sak ved åpningsbrev (letter of formal notice), skal saken behandles i EØS-rettslig utvalg med mindre Utenriksdepartementets rettsavdeling og det ansvarlige departementet finner dette unødvendig. I mer rutinemessige saker, for eksempel om forsinket gjennomføring hvor nasjonal oppfyllelse er nærstående, er det tilstrekkelig å orientere Utenriksdepartementets rettsavdeling om saken. Dette gjelder på alle stadier av saken.
Dersom ESA følger opp med en grunngitt uttalelse (reasoned opinion), skal EØS-rettslig utvalg behandle hovedlinjene i svaret til ESA, med mindre Utenriksdepartementets rettsavdeling og det faglig ansvarlige departementet unntaksvis finner dette unødvendig. Det ansvarlige departementet utarbeider svar i samråd med Utenriksdepartementets rettsavdeling, andre berørte departementer og eventuelt regjeringsadvokaten.
5.8.2 Traktatbruddsak for EFTA-domstolen
Dersom ESA bringer en sak mot Norge inn for EFTA-domstolen, utarbeider Utenriksdepartementets rettsavdeling og regjeringsadvokaten innlegg i samarbeid med det ansvarlige departementet og andre berørte departementer etter at EØS-rettslig utvalg har fastlagt hovedlinjene i innlegget.
Utenriksdepartementet og regjeringsadvokaten oppnevnes som agenter (prosessfullmektiger) i saken.
I alle stadiene av en traktatbruddsak må det vurderes om norsk holdning skal forelegges regjeringen. Se retningslinjene fra Statsministerens kontor om regjeringskonferanser.
5.8.3 Foreleggelse i sivile saker der staten er part
Ved foreleggelser fra norske domstoler til EFTA-domstolen der staten er part, skal det alltid utarbeides et skriftlig innlegg for EFTA-domstolen på vegne av staten som part i rettssaken.
Hvis det blir stilt tolkningsspørsmål til EFTA-domstolen i saker for norske domstoler der staten er part med regjeringsadvokaten som prosessfullmektig, holdes møte i EØS-rettslig utvalg dersom det faglig ansvarlige departementet, andre berørte departementer, Utenriksdepartementets rettsavdeling eller regjeringsadvokaten finner dette nødvendig. Utenriksdepartementets rettsavdeling skal gis beskjed så snart det er bestemt at en sak skal henvises til EFTA-domstolen. Slik orientering kan gis av regjeringsadvokaten eller av det departementet eller den underliggende virksomheten som representerer staten i saken for norske domstoler.
Regjeringsadvokaten er agent i saken.
5.8.4 Andre saker for EFTA-domstolen og EU-domstolen
Uttalelser og dommer fra EFTA-domstolen og EU-domstolen kan ha stor betydning for tolkning og praktisering av EØS-regelverk, og kan i enkelte saker ha like stor betydning for rettstilstanden innenfor EØS som nytt regelverk. Det er derfor viktig at Norge benytter sin adgang til å gi innlegg for domstolene også i saker hvor Norge ikke er part, og saker som ikke direkte angår norsk lovgivning.
For saker i EFTA-domstolen skal Norge normalt inngi innlegg der en sak kan få betydning for Norge eller norske interesser. Dette gjelder ikke for helt rutinemessige saker om forsinket eller mangelfull gjennomføring som ikke reiser mer prinsipielle spørsmål.
For EU-domstolen skal det normalt gis innlegg i traktatbruddsaker og i foreleggelsessaker som vurderes å ha vesentlig betydning for norske interesser. Det faglig ansvarlige departementet skal foreta en vurdering av om saken har slik betydning, eventuelt i samråd med EØS-rettslig utvalg. Instruksen skal ikke forstås slik at det er et vilkår for innlegg at saken må ha vesentlig betydning. Det bør inngis innlegg også i saker som vurderes å falle under denne terskelen, men som likevel er av en slik betydning at deltakelse i prosessen for EU-domstolen bør prioriteres.
Innlegg i saker for EFTA-domstolen og EU-domstolen utarbeides av Utenriksdepartementets rettsavdeling og regjeringsadvokaten i samarbeid med det fagansvarlige departementet og eventuelt andre berørte departementer etter at hovedlinjene i innlegget er fastlagt i EØS-rettslig utvalg. Det oppnevnes agenter (prosessfullmektiger) i saken fra Utenriksdepartementets rettsavdeling og regjeringsadvokaten.
Dersom saken reiser prinsipielle eller politisk vanskelige spørsmål, skal hovedtrekkene i innlegget forelegges regjeringen. Dette gjelder uavhengig av om saken er reist for EFTA- eller EU-domstolen.
5.8.5 Behandling i EØS-rettslig utvalg
Saker for ESA etter at ESA har sendt åpningsbrev, og innlegg i saker for EFTA-domstolen og EU-domstolen skal behandles i EØS-rettslig utvalg med mindre dette anses som unødvendig av både det ansvarlige fagdepartementet og Utenriksdepartementets rettsavdeling. Andre faste medlemmer av utvalget og berørte departementer kan be om at saken behandles i utvalget.
Vurderingen av om behandling i EØS-rettslig utvalg er unødvendig, må vurderes konkret ut fra viktigheten av saken. For eksempel vil en sak som ikke berører vesentlige norske interesser, eller hvor man er enig med ESA i deres vurdering, ikke nødvendigvis måtte behandles i EØS-rettslig utvalg. Også i saker der Norge har fått særlig korte svarfrister, kan det etter omstendighetene være mer praktisk at samordning skjer utenfor EØS-rettslig utvalg. Det faglig ansvarlige departementet må i så fall besørge annen tilstrekkelig samordning av saken.
Dersom det ansvarlige fagdepartementet, andre berørte departementer, Utenriksdepartementet eller regjeringsadvokaten finner dette nødvendig, holdes det møte i EØS-rettslig utvalg også om foreleggelsessaker for EFTA-domstolen fra norske domstoler i saker der staten er part med regjeringsadvokaten som prosessfullmektig, jf. punkt 5.8.3.
Selv om en sak ikke behandles i EØS-rettslig utvalg, skal svaret eller innlegget utarbeides i samråd med Utenriksdepartementet, andre berørte departementer og eventuelt regjeringsadvokaten (i saker der regjeringsadvokaten er involvert), såfremt ikke det ansvarlige departementet og Utenriksdepartementet mener det er unødvendig. Slik samordning vil blant annet kunne være aktuelt hvor andre departementers fagområder berøres, men ikke i slik grad at det er behov for diskusjon i EØS-rettslig utvalg, eller hvor Utenriksdepartementet eller berørte departementer ønsker å sikre at mer overordnede prinsipper ivaretas på en koordinert måte i en sektor eller mer generelt.
Hvordan slik samordning utenfor EØS-rettslig utvalg skal skje, vil variere fra sak til sak. I noen tilfeller vil det kunne være tilstrekkelig at Utenriksdepartementet og berørte departementer får et endelig utkast til svar til ESA eller til innlegg for EFTA-domstolen eller EU-domstolen tilsendt for gjennomlesing og kommentering i rimelig tid før svarfristen.