Kapittel

Kap. 5.8 Behandling av saker for ESA, EFTA-domstolen og EU-domstolen

Veiledning om EØS-rettslig utvalg og den departementsinterne behandlingen av saker for ESA, traktatbruddsaker for EFTA-domstolen, foreleggelser i saker for norske domstoler der staten er part, og andre saker for EFTA-domstolen og EU-domstolen.

Utredningsinstruksens punkt 5-8

Ansvarlig departement utarbeider svar på uformelle henvendelser fra ESA (pre-artikkel 31-brev, anmodninger om informasjon mv.) til Norge i samråd med berørte departementer.

Traktatbruddsaker mot Norge og innlegg i saker for EFTA-domstolen og EU-domstolen skal behandles i EØS-rettslig utvalg. Dette gjelder ikke dersom ansvarlig departement og Utenriksdepartementet mener at behandling i utvalget er unødvendig. Andre berørte departementer kan anmode om at saken behandles i EØS-rettslig utvalg.

Hvis det blir lagt frem saker fra norske domstoler for EFTA-domstolen der staten er part med Regjeringsadvokaten som prosessfullmektig, holdes møte i EØS-rettslig utvalg dersom faglig ansvarlig departement, andre berørte departementer, Utenriksdepartementet eller Regjeringsadvokaten finner dette nødvendig.

Selv om en sak ikke behandles i EØS-rettslig utvalg, skal svaret eller innlegget utarbeides i samråd med Utenriksdepartementet, andre berørte departementer og eventuelt Regjeringsadvokaten, såfremt ikke ansvarlig departement og Utenriksdepartement mener det er unødvendig.

Det skal normalt inngis innlegg i saker for EFTA-domstolen som kan få betydning for Norge. Dersom en sak for EU-domstolen reiser spørsmål av vesentlig betydning for Norge, skal det normalt inngis innlegg i saken.

5.8.1 Henvendelser fra ESA

Det ansvarlige departementet svarer på ESAs uformelle henvendelser (pre-artikkel 31-brev, anmodninger om informasjon (request for information-brev) mv.) i samråd med de berørte departementene. Svar utarbeides i samråd med Utenriksdepartementets rettsavdeling dersom saken reiser spørsmål av særlig betydning for Norges EØS-forpliktelser.

Dersom ESA åpner formell sak ved åpningsbrev (letter of formal notice), skal saken behandles i EØS-rettslig utvalg med mindre Utenriksdepartementets rettsavdeling og det ansvarlige departementet finner dette unødvendig. I mer rutinemessige saker, for eksempel om forsinket gjennomføring hvor nasjonal oppfyllelse er nærstående, er det tilstrekkelig å orientere Utenriksdepartementets rettsavdeling om saken. Dette gjelder på alle stadier av saken.

Dersom ESA følger opp med en grunngitt uttalelse (reasoned opinion), skal EØS-rettslig utvalg behandle hovedlinjene i svaret til ESA, med mindre Utenriksdepartementets rettsavdeling og det faglig ansvarlige departementet unntaksvis finner dette unødvendig. Det ansvarlige departementet utarbeider svar i samråd med Utenriksdepartementets rettsavdeling, andre berørte departementer og eventuelt regjeringsadvokaten.

5.8.2 Traktatbruddsak for EFTA-domstolen

Dersom ESA bringer en sak mot Norge inn for EFTA-domstolen, utarbeider Utenriksdepartementets rettsavdeling og regjeringsadvokaten innlegg i samarbeid med det ansvarlige departementet og andre berørte departementer etter at EØS-rettslig utvalg har fastlagt hovedlinjene i innlegget.

Utenriksdepartementet og regjeringsadvokaten oppnevnes som agenter (prosessfullmektiger) i saken.

I alle stadiene av en traktatbruddsak må det vurderes om norsk holdning skal forelegges regjeringen. Se retningslinjene fra Statsministerens kontor om regjeringskonferanser.

5.8.3 Foreleggelse i sivile saker der staten er part

Ved foreleggelser fra norske domstoler til EFTA-domstolen der staten er part, skal det alltid utarbeides et skriftlig innlegg for EFTA-domstolen på vegne av staten som part i rettssaken.

Hvis det blir stilt tolkningsspørsmål til EFTA-domstolen i saker for norske domstoler der staten er part med regjeringsadvokaten som prosessfullmektig, holdes møte i EØS-rettslig utvalg dersom det faglig ansvarlige departementet, andre berørte departementer, Utenriksdepartementets rettsavdeling eller regjeringsadvokaten finner dette nødvendig. Utenriksdepartementets rettsavdeling skal gis beskjed så snart det er bestemt at en sak skal henvises til EFTA-domstolen. Slik orientering kan gis av regjeringsadvokaten eller av det departementet eller den underliggende virksomheten som representerer staten i saken for norske domstoler.

Regjeringsadvokaten er agent i saken.

5.8.4 Andre saker for EFTA-domstolen og EU-domstolen

Uttalelser og dommer fra EFTA-domstolen og EU-domstolen kan ha stor betydning for tolkning og praktisering av EØS-regelverk, og kan i enkelte saker ha like stor betydning for rettstilstanden innenfor EØS som nytt regelverk. Det er derfor viktig at Norge benytter sin adgang til å gi innlegg for domstolene også i saker hvor Norge ikke er part, og saker som ikke direkte angår norsk lovgivning.

For saker i EFTA-domstolen skal Norge normalt inngi innlegg der en sak kan få betydning for Norge eller norske interesser. Dette gjelder ikke for helt rutinemessige saker om forsinket eller mangelfull gjennomføring som ikke reiser mer prinsipielle spørsmål.

For EU-domstolen skal det normalt gis innlegg i traktatbruddsaker og i foreleggelsessaker som vurderes å ha vesentlig betydning for norske interesser. Det faglig ansvarlige departementet skal foreta en vurdering av om saken har slik betydning, eventuelt i samråd med EØS-rettslig utvalg. Instruksen skal ikke forstås slik at det er et vilkår for innlegg at saken må ha vesentlig betydning. Det bør inngis innlegg også i saker som vurderes å falle under denne terskelen, men som likevel er av en slik betydning at deltakelse i prosessen for EU-domstolen bør prioriteres.

Innlegg i saker for EFTA-domstolen og EU-domstolen utarbeides av Utenriksdepartementets rettsavdeling og regjeringsadvokaten i samarbeid med det fagansvarlige departementet og eventuelt andre berørte departementer etter at hovedlinjene i innlegget er fastlagt i EØS-rettslig utvalg. Det oppnevnes agenter (prosessfullmektiger) i saken fra Utenriksdepartementets rettsavdeling og regjeringsadvokaten.

Dersom saken reiser prinsipielle eller politisk vanskelige spørsmål, skal hovedtrekkene i innlegget forelegges regjeringen. Dette gjelder uavhengig av om saken er reist for EFTA- eller EU-domstolen.

5.8.5 Behandling i EØS-rettslig utvalg

Saker for ESA etter at ESA har sendt åpningsbrev, og innlegg i saker for EFTA-domstolen og EU-domstolen skal behandles i EØS-rettslig utvalg med mindre dette anses som unødvendig av både det ansvarlige fagdepartementet og Utenriksdepartementets rettsavdeling. Andre faste medlemmer av utvalget og berørte departementer kan be om at saken behandles i utvalget.

Vurderingen av om behandling i EØS-rettslig utvalg er unødvendig, må vurderes konkret ut fra viktigheten av saken. For eksempel vil en sak som ikke berører vesentlige norske interesser, eller hvor man er enig med ESA i deres vurdering, ikke nødvendigvis måtte behandles i EØS-rettslig utvalg. Også i saker der Norge har fått særlig korte svarfrister, kan det etter omstendighetene være mer praktisk at samordning skjer utenfor EØS-rettslig utvalg. Det faglig ansvarlige departementet må i så fall besørge annen tilstrekkelig samordning av saken.

Dersom det ansvarlige fagdepartementet, andre berørte departementer, Utenriksdepartementet eller regjeringsadvokaten finner dette nødvendig, holdes det møte i EØS-rettslig utvalg også om foreleggelsessaker for EFTA-domstolen fra norske domstoler i saker der staten er part med regjeringsadvokaten som prosessfullmektig, jf. punkt 5.8.3.

Selv om en sak ikke behandles i EØS-rettslig utvalg, skal svaret eller innlegget utarbeides i samråd med Utenriksdepartementet, andre berørte departementer og eventuelt regjeringsadvokaten (i saker der regjeringsadvokaten er involvert), såfremt ikke det ansvarlige departementet og Utenriksdepartementet mener det er unødvendig. Slik samordning vil blant annet kunne være aktuelt hvor andre departementers fagområder berøres, men ikke i slik grad at det er behov for diskusjon i EØS-rettslig utvalg, eller hvor Utenriksdepartementet eller berørte departementer ønsker å sikre at mer overordnede prinsipper ivaretas på en koordinert måte i en sektor eller mer generelt.

Hvordan slik samordning utenfor EØS-rettslig utvalg skal skje, vil variere fra sak til sak. I noen tilfeller vil det kunne være tilstrekkelig at Utenriksdepartementet og berørte departementer får et endelig utkast til svar til ESA eller til innlegg for EFTA-domstolen eller EU-domstolen tilsendt for gjennomlesing og kommentering i rimelig tid før svarfristen.

Utredningsinstruksen med endringer

utredningsinstruksen per 18.10.2024
pdf 149.37 KB
Oppdatert: 21. oktober 2024

Veileder til utredningsinstruksen

Skriv ut / lag PDF

Innledning

Dette er endret

Målgruppen for veilederen er

DFØ forvalter utredningsinstruksen

Kort om veilederen

Utredningsinstruksen gjelder statlige tiltak med virkninger utover egen virksomhet

Hva en utredning må inneholde   

Veiledning om hvordan høringsprosessen bør legges opp

Hvem som har forvaltnings- og veiledningsansvar

Andre nyttige regelverk og veiledere

Kap. 1 Formål, virkeområde og ansvar

1.1 Formål

1.1.1    Hva er formålet med utredningsinstruksen?

Utredningsinstruksen med endringer

Kap. 1.2 Virkeområde

1.2.1    Hva er virkeområdet til utredningsinstruksen?

1.2.2 Hva er unntatt fra utredningsinstruksen?

1.2.3    Forholdet til økonomiregelverket i staten

Utredningsinstruksen med endringer

Kap. 1.3 Ansvar for utredning

1.3.1 Hvem har ansvaret for utredningen?

Utredningsinstruksen med endringer

Kap. 1.4 Fravikelse av instruksen

1.4.1 Når kan instruksen fravikes?

Utredningsinstruksen med endringer

Fotnote

Kap. 1.5 Ansvar for instruksen

1.5.1 Hvem har ansvar for å veilede om denne instruksen?

1.5.2 Hvem kan svare på spørsmål?

Utredningsinstruksen med endringer

Kap. 2 Krav til innhold i beslutningsgrunnlaget

Gode mandater er viktig

Relevant metode-, sektor- og fagkompetanse

Utredningsinstruksen med endringer

Kap. 2.1 Minimumskrav til utredning av statlige tiltak

2.1.1 Hva er minimumskravene til utredning?

Større tiltak krever økt omfang og grundighet på utredningen

Særskilt ved utredning av EØS- og Schengen-saker

2.1.2 Hvordan besvare de seks spørsmålene?

Bruk handlingsrommet til utredningsinstruksen!

Spørsmål 1: Hva er problemet, og hva vil vi oppnå?

Hva er problemet?

Involvere berørte grupper

Nullalternativet

Mål – hva vil vi oppnå?

Spørsmål 2: Hvilke tiltak er relevante?

Identifiser flere relevante tiltak

Spørsmål 3: Hvilke prinsipielle spørsmål reiser tiltakene?

Spørsmål 4: Hva er de positive og negative virkningene av tiltakene, hvor varige er de, og hvem blir berørt?

Ta med tilsiktede og utilsiktede virkninger

Gjennomfør usikkerhetsanalyse

Beskriv fordelingsvirkninger

Spørsmål 5: Hvilket tiltak anbefales, og hvorfor?

Fordelingsvirkninger

Prinsipielle hensyn

Grad av måloppnåelse og målkonflikter

Avveininger og anbefaling

Spørsmål 6: Hva er forutsetningene for vellykket gjennomføring?

Hvor kan jeg få veiledning til å gjennomføre utredningen?

Andre som kan bistå med veiledning

2.1.3 Evaluering og gevinstrealisering

Utredningsinstruksen med endringer

Fotnoter

Kap. 2.2 Omfang og grundighet

2.2.1 Hva menes med prinsippet om forholdsmessighet?

Viktige prinsipielle spørsmål krever grundigere utredning

Jo større forventede virkninger, jo grundigere utredning

Mindre grundige utredninger ved korte tidsfrister i visse tilfeller

Tilleggskriterier

1. Tilgangen på relevant kunnskap

2. Graden av kompleksitet i problemet og tiltaket

3. Investeringens størrelse

4. Graden av usikkerhet ved fremtidige virkninger

5. Graden av irreversibilitet

6. Om tiltaket er kontroversielt og omstridt

7. Hvilken fase i utredningsprosessen

2.2.2 Hvordan finne et passende utredningsnivå?

Vurder tilleggskriterier til kravet om forholdsmessighet

2.2.3 Når er det krav om å gjennomføre en samfunnsøkonomisk analyse?

Tre hovedtyper samfunnsøkonomiske analyser

Fotnoter

Kap. 3. Tidlig involvering, foreleggelse og høring

Utredningsinstruksen med endringer

Kap. 3.1 Tidlig involvering

3.1.1 Hvordan gjennomføre tidlig involvering

Involver andre berørte parter tidlig

Sikre bred involvering

Samordning mellom offentlige myndigheter

3.1.2 Hvordan organisere utredningsarbeidet og eventuelt opprette utvalg?

3.1.3 Behandling av sak i regjeringskonferanse

3.1.4 Konsultasjonsplikt for statlige myndigheter overfor kommunesektoren

3.1.5 Konsultasjonsplikt etter sameloven kapittel 4

Utredningsinstruksen med endringer

Kap. 3.2 Foreleggelse for berørte departementer

3.2.1 Foreleggelse for departementene

Unntak fra foreleggelse

Hvem som skal forelegges saken

3.2.2 Meldinger og proposisjoner

Hvordan proposisjoner og meldinger skal utformes

Utredningsinstruksen med endringer

Kap. 3.3 Høring

3.3.1 Hva skal på høring, og hvordan skal høringen gjennomføres?

Formål og praksis for høringer i forvaltningen

Sørge for bred involvering

Norges forpliktelser etter WTO-avtalene

3.3.2 Hvor lang skal høringsfristen være?

3.3.3 Om EØS-høring av norsk regelverk med tekniske regler eller med krav til tjenestevirksomhet

EØS-høring av tekniske regler

EØS-høring av krav til tjenestevirksomhet

3.3.4 Når er det krav om ny høring?

3.3.5 Når kan høring unnlates?

3.3.6 Høring i EØS- og Schengen-saker

Hovedregelen

Frister for høring

Unntak fra høring

Høring av informasjonshensyn mv.

Utredningsinstruksen med endringer

Kap. 4 Lover og forskrifter

4.1 Utforming av lovforslag og forskrifter

4.2 Foreleggelse for Lovavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet

4.3 Regelrådet for næringslivet

4.4 Departementsforeleggelse

4.5 Lovteknisk gjennomgåelse

4.6 Ikrafttredelse

4.7 Kunngjøring av forskrifter, ikrafttredelse av lover og sanksjoner av lovvedtak

Utredningsinstruksen med endringer

Fotnoter

Kap. 5 EØS- og Schengen-saker

Prosessen i EØS-saker

Prosessen i Schengen-saker

Forankring og samordning

Utredningsinstruksen med endringer

Kap. 5.1 Ansvarsfordeling i EØS- og Schengen-saker

Utredningsinstruksen med endringer

Kap. 5.2 Forankring og samordning

5.2.1 Involvering av andre berørte departementer

5.2.2 Foreleggelse av særskilte EØS-spørsmål for UD

5.2.3 Spørsmål om gjennomføring og regeltekniske spørsmål

Utredningsinstruksen med endringer

Kap. 5.3 Utarbeide og fremme norske posisjoner i EØS-saker

5.3.1 Identifisering av prosesser i EU og av saker av «vesentlig betydning»

Utvikle norske posisjoner/synspunkter tidlig

Hva er en sak av "vesentlig betydning"?

Medvirke gjennom høringer, deltakelse og innspill

5.3.2 Innhenting av synspunkter fra berørte interesser

Utredningsinstruksen med endringer

Kap. 5.4 Innlemmelse av regelverk

5.4.1 Innledning

5.4.2 Prosedyrer og frister for innlemmelse av EØS-rettsakter i EØS-avtalen

5.4.3 Vurdering av EØS-relevans

5.4.4 Vedtak om innlemmelse av rettsakter i EØS-avtalen
– utarbeidelse av tilpasningstekster

Utredningsinstruksen med endringer

Fotnoter

Kap. 5.5 EØS- og Schengen-notater

Utredningsinstruksen med endringer

Kap. 5.6 Gjennomføring av EØS- og Schengen-regelverk i norsk rett

5.6.1 Føringer for gjennomføring av EØS-regelverk

5.6.2 Utredningskrav og frister for gjennomføring av EØS-regelverk

5.6.3 Vurdere nordisk samordning

5.6.4 Ansvar for kvalitetssikret oversettelse av EØS-rettsakter

5.6.5 Meddelelse til EFTAs overvåkningsorgan (Form 1)

5.6.6 Gjennomføring av Schengen-regelverk

Utredningsinstruksen med endringer

Kap. 5.7 Rettsutvikling på EØS-området

5.7.1 Oversikt over og oppfølgning av rettspraksis fra EFTA og EU-domstolen

5.7.2 Informasjonsdeling og diskusjon om relevant rettspraksis

Utredningsinstruksen med endringer

Kap. 5.8 Behandling av saker for ESA, EFTA-domstolen og EU-domstolen

5.8.1 Henvendelser fra ESA

5.8.2 Traktatbruddsak for EFTA-domstolen

5.8.3 Foreleggelse i sivile saker der staten er part

5.8.4 Andre saker for EFTA-domstolen og EU-domstolen

5.8.5 Behandling i EØS-rettslig utvalg

Utredningsinstruksen med endringer

Fant du det du lette etter?

Nei

Det beklager vi!

Tilbakemeldingen din er anonym og vil ikke bli besvart. Vi bruker den til å forbedre nettsidene. Hvis du vil ha svar fra oss, ta kontakt på telefon, e-post eller kundesenter på nett.