Veiledning om ansvarsfordelingen mellom departementene i EØS- og Schengen-saker, og om involvering av underliggende virksomheter og kommunene i disse sakene.
Det ansvarlige departementet har ansvaret for å forberede og fremme norske posisjoner, for at beslutninger fattet i EØS-organene eller innenfor Schengen-samarbeidet gjennomføres nasjonalt, og for å følge med på rettsutviklingen innenfor sitt ansvarsområde.
Departementet som har ansvar for det nasjonale regelverket på et område, har også ansvaret for EØS- og Schengen-regelverk på området. Dette inkluderer ansvaret for å følge med på regelverksutviklingen og også utviklingen i relevant rettspraksis i nasjonale domstoler og i EFTA-domstolen og EU-domstolen. Punkt 5-7 angir særlige regler og veiledning om ansvaret for å følge rettspraksis i EFTA-domstolen og EU-domstolen.
Hvis et regelverk berører flere departementers ansvarsområde, skal ansvarsfordelingen avtales mellom departementene. Som hovedregel skal det departementet som berøres sterkest av et regelverk, ha koordineringsansvaret. Inntil ansvarsfordelingen er bestemt, har det departementet som har ansvaret for EFTA-/Schengen-arbeidsgruppen som regelverket hører inn under, ansvaret for at regelverket blir behandlet i Norge.
I mange tilfeller vedtar EU en større regelverkspakke hvor forskjellige deler av pakken berører forskjellige departementer. I slike tilfeller kan det være vanskelig å avgjøre hvilket departement som er mest berørt. Det er da viktig at alle berørte departementer tidlig blir enige om hvilket departement som skal være det koordinerende departementet.
Underliggende virksomheter deltar i økende grad i regelverksprosessene i EU, i ekspertgrupper, komiteer og byråer. For å bidra til at norsk forvaltning samlet sett arbeider for å ivareta norske interesser på en hensiktsmessig og effektiv måte, bør departementene formulere forventninger til underliggende virksomheter som deltar i EØS- og Schengen-arbeidet. Dette kan blant annet skje gjennom den generelle styringsdialogen departementene har med virksomhetene (for eksempel i tildelingsbrev), strategier for de aktuelle politikkområdene og involvering av underliggende virksomheter i spesialutvalg.
Departementene bør sørge for at underliggende virksomheter gir EØS- og Schengen-samarbeidet nødvendig prioritet.
Norske kommuner og fylkeskommuner er aktivt involvert i europeisk arbeid. De er i betydelig grad ansvarlige for å sette EØS-regelverk ut i livet, og særlig kommunenes regelverk og praksis har vært og vil kunne bli gjenstand for saker for EFTAs overvåkningsorgan og EFTA-domstolen. Det er derfor viktig at kommuner og fylkeskommuner konsulteres så tidlig som mulig, og involveres så langt som mulig, i saker som antas å berøre dem.
Utkast til meldinger til Stortinget og proposisjoner med forslag til stortings- eller lovvedtak som har vesentlige virkninger for kommunene eller fylkeskommunene, skal forelegges Kommunal- og distriktsdepartementet, jf. punkt 3-2 og 4-4. Dette gjelder også meldinger og proposisjoner om EØS-saker, og departementets koordinerende rolle inkluderer EØS-saker på lik linje med nasjonalt initierte saker. Kommunal- og distriktsdepartementet har et samordningsansvar og en overordnet rolle i å se til at de ansvarlige departementene vurderer sakers relevans for kommunesektoren og involverer sektoren ved behov.
Det er likevel de ansvarlige departementene som har ansvaret for å sikre at EØS-sakers relevans for kommunesektoren vurderes, og dette bør gjøres allerede i utredningsfasen. Det innebærer blant annet å vurdere om kommunesektoren er ansvarlig myndighet i saken, om den underlegges nye plikter, eller om den har særskilt kompetanse eller interesser på det aktuelle området. Det ansvarlige departementet bør også i utredningsfasen vurdere om en aktuell EØS-sak bør meldes opp som lovmedvirkningssak under konsultasjonsordningen for kommunesektoren, jf. punkt 3.1.4 og Rettleiar for konsultasjonsordninga punkt 1.1 siste kapittel og punkt 5.