Samfunnets ressurser er knappe, og mange gode formål konkurrerer om midlene vi har til rådighet. Derfor er det viktig at tiltakene vi velger, er velbegrunnede og gjennomtenkte. Gode forhåndsutredninger skal bidra til gode beslutningsgrunnlag før tiltak iverksettes.
Dette er endret
Veilederen erstatter tidligere veileder av 2018. De fleste endringene i veilederen siden forrige versjon gjelder i hovedsak EØS- og Schengen-saker, som følge av en rekke endringer i selve instruksen for denne typen saker (jf. kapittel 5). De generelle innholds- og prosesskravene gjelder også for EØS- og Schengen-saker (se kapittel 2 og 3), i tillegg til særskilte krav for denne typen saker som omtales i kapittel 5.
Mer konkret er det gjort en rekke endringer i veiledningen når det gjelder EØS- og Schengen-saker (se kapittel 5), med bakgrunn i endringer i instruksen når det gjelder
- presisering av ansvaret for å følge opp rettsutvikling (jf. instruksens punkt 5-1 og 5-7)
- presisering av ansvaret for å involvere andre departementer (jf. blant annet instruksens punkt 5-1 og 5-2, men er gjennomgående presisert i omtalen av de fleste punktene)
- presisering av ansvaret for oversettelser (jf. instruksens punkt 5-6)
Videre er det gjort endringer i veilederen med bakgrunn i endringer i instruksen når det gjelder
- å legge et godt grunnlag for tilstrekkelig utredning av forholdet til Grunnloven og til menneskerettslige forpliktelser (jf. instruksens punkt 1-1, se omtale i kapittel 1.1.1)
- hvem som kan fravike instruksen (jf. instruksens punkt 1-4, se omtale i kapittel 1.4.1)
- hvem som skal forelegges saken (jf. instruksens punkt 3-2, se omtale i kapittel 3.2.1)
- når ny høring må gjennomføres, og hvem som kan unnlate høring (jf. instruksens punkt 3-3, se omtale i hhv. kapittel 3.3.4 og kapittel 3.3.5)
Videre er det gjort en rekke presiseringer i kapittel 2, blant annet for å synliggjøre
- at det er et stort handlingsrom for å vurdere hvilke metoder som er best egnet, herunder bruk av utforskende (eksperimentelle) metoder
- virkninger for klima, barn, samiske rettigheter og distriktshensyn
- at politiske føringer ikke skal medføre smale mandat og dermed utredninger av lav kvalitet
- at samordning er viktig for å utrede tiltak som går på tvers av ulike sektor- og forvaltningsnivåer
- at anbefaling om tiltak skal være basert på faglighet og faglig uavhengighet
- hvordan utredningskravene skal anvendes i krisesituasjoner (endringer i både kapittel 2 og 3)
Utredningsinstruksen er et sentralt hjelpemiddel for å bidra til gode beslutningsgrunnlag for statlige tiltak og effektiv ressursbruk. Den stiller minimumskrav i form av seks spørsmål som skal besvares ved utredning av statlige tiltak. Videre stiller den krav til involvering av berørte grupper og andre i utredningsarbeidet. Formålet med denne veilederen er å bidra til gode forhåndsutredninger i samsvar med instruksen.
Gode beslutningsgrunnlag bidrar til at politikere og andre beslutningstakere får kunnskapsbaserte, gjennomsiktige og sammenlignbare beslutningsgrunnlag når de skal vurdere ulike tiltak. Når virkningene av alternative tiltak synliggjøres før det tas en beslutning, blir det enklere å velge tiltak til det beste for samfunnet.
Målgruppen for veilederen er
- de som skal utføre analyser i departementer og underliggende virksomheter
- de som skal bestille analyser
- ledere som skal ta beslutninger om valg av tiltak
Videre kan veilederen være relevant for konsulentselskaper og andre utredningsmiljøer som skal gjennomføre utredninger på oppdrag fra statlige virksomheter. Universitets- og høyskolesektoren, kommunesektoren, interesseorganisasjoner og media er andre som kan ha interesse av innholdet.
DFØ forvalter utredningsinstruksen
Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) skal bidra til gode beslutningsgrunnlag og effektiv ressursbruk i staten. Vi forvalter utredningsinstruksen og tilbyr kompetansetjenester til departementer og underliggende virksomheter om hvordan utredninger bør gjennomføres.
Vi håper at denne veilederen blir et nyttig hjelpemiddel som gjør at flere sørger for å utrede statlige tiltak i samsvar med utredningsinstruksen, og at den bidrar til konsistente utredninger innad og på tvers av ulike sektorer og til at utredningene blir av god kvalitet.
Vi tar gjerne imot innspill til hvordan veilederen og DFØs kompetansetilbud ellers kan bli bedre. Veilederen er tilgjengelig på dfo.no.
Oktober 2024, direktør Hilde Singsaas, Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ)
Kort om veilederen
Veileder til Utredningsinstruksen – Instruks om utredning av statlige tiltak er til bruk ved utredninger av statlige tiltak. Formålet med veilederen er å fremme god kvalitet på beslutningsgrunnlaget for statlige tiltak. Det er viktig at statlige tiltak er velbegrunnede og gjennomtenkte. Dette innebærer at det skal utarbeides gode beslutningsgrunnlag før det tas en beslutning om hvilket tiltak som skal iverksettes.
Veilederen skal øke forståelsen av kravene i utredningsinstruksen, og den gir anbefalinger om hvordan disse kan oppfylles. Innholdet i veilederen er ikke bindende på samme måte som utredningsinstruksen, men den kan fylle ut og forklare innholdet i instruksen.
Utredningsinstruksen gjelder statlige tiltak med virkninger utover egen virksomhet
Utredningsinstruksen gjelder for en stor bredde av statlige tiltak. Kravene i utredningsinstruksen omfatter statlige tiltak som har virkninger utover egen virksomhet. Hvor omfattende en utredning skal være, avhenger av hvor store virkningene er antatt å være. Vi gir veiledning om hvilke statlige tiltak som er omfattet av instruksen, og hvilke som er unntatt (se kapittel 1).
Hva en utredning må inneholde
Videre gir vi veiledning om hva en utredning som et minimum skal inneholde, og hvordan vi kan finne et passende nivå på utredningen (se kapittel 2). Et viktig prinsipp er at kravene til hvor omfattende og grundig utredningen skal være, øker desto større omfang tiltaket har. Dette innebærer at tiltak av mindre omfang kan utredes enklere og mer kortfattet enn større tiltak. Veilederen gir kunnskap om hvordan tiltak generelt bør utredes. Dersom utredningen gjelder tiltak som kan gi vesentlige virkninger, viser vi i tillegg til DFØs veileder i samfunnsøkonomiske analyser. Denne veilederen er også et nyttig oppslagsverk for mindre tiltak.
- Hvilket samfunnsproblem skal løses?
- Hvilke alternative tiltak kan løse problemet og føre oss til en ønsket tilstand?
- Hvilke forventede positive og negative virkninger har de ulike tiltakene, og for hvem?
Dette er blant spørsmålene gode (forhånds)utredninger skal bidra til å belyse gjennom en systematisk sammenligning og vurdering av virkningene til alternative tiltak.
Veiledning om hvordan høringsprosessen bør legges opp
Vi gir også veiledning om hvordan høringsprosessen bør legges opp (se kapittel 3). Det å involvere dem som forventes å bli berørt som følge av tiltaket, og å samordne synspunkter fra berørte myndigheter er sentralt for å sørge for god kvalitet på utredningen. At berørte parter får mulighet til å fremme sine synspunkter og gi innspill til utredningen, er viktig for å sikre transparens og ivareta demokratiske rettigheter når offentlig politikk utformes. Hvor grundig og omfattende høringsprosess det blir lagt opp til, bør stå i et rimelig forhold til hvor omfattende tiltaket er.
Når det skal utredes tiltak som er omfattet av utredningsinstruksen, vil minimumskravene til utredningens innhold alltid gjelde. Tidspunktet for når de seks spørsmålene skal besvares, og graden av grundighet, vil kunne avhenge av hvor i utredningsprosessen man er. Om prosesskravene gjelder, er noe som må vurderes fra sak til sak.
Hvem som har forvaltnings- og veiledningsansvar
Finansdepartementet har delegert ansvaret med å forvalte instruksen og veilederen til DFØ. Justis- og beredskapsdepartementet har ansvar for å gi veiledning om regeltekniske spørsmål i forbindelse med lov- og forskriftsarbeid. Utenriksdepartementet har ansvar for å gi veiledning om bestemmelsene som gjelder EØS- og Schengen-saker. DFØ har ansvar for å gi veiledning om de øvrige bestemmelsene og tilbyr ulike kompetansetjenester for å bidra til flere og bedre utredninger av statlige tiltak. For mer veiledning om dette, se kapittel 1.5.
Andre nyttige regelverk og veiledere
Veilederen skal være en veiviser i utredningsarbeidet. Vi viser også til annet regelverk og andre veiledere som dels kan være relevante og nyttige for utredningsarbeidet og dels er bindende på sine områder. Henvisninger og lenker til sektorveiledere, retningslinjer og andre dokumenter som er relevante i utredningsarbeidet, skal holdes mest mulig oppdatert.
På Utredning og analyse av statlige tiltak ligger en systematisert liste over tilgrensende regelverk og veiledninger. Vi ber om at nye dokumenter løpende meldes inn til DFØ og gjøres tilgjengelige på regjeringen.no.
Både veilederen til utredningsinstruksen og veilederen i samfunnsøkonomiske analyser er sektorovergripende. Ulike statlige virksomheter har derfor utarbeidet en rekke sektor- og temaveiledere som supplerer DFØs veiledning.