Kapittel

Kap. 1.3 Ansvar for utredning

Veiledning om utredningsinstruksens punkt 1-3 om hvem som har ansvar for at utredningsinstruksen blir fulgt.

Utredningsinstruksens punkt 1-3

Det forvaltningsorganet som har ansvar for utredningsarbeidet, skal påse at bestemmelsene i instruksen blir fulgt. Hvis det er et offentlig utredningsarbeid, skal nødvendige krav innarbeides i mandatet.

Departementene har et overordnet ansvar for kvaliteten på beslutningsgrunnlag innenfor egen sektor.

1.3.1 Hvem har ansvaret for utredningen?

Det fremgår av utredningsinstruksen at det forvaltningsorganet som har ansvar for utredningsarbeidet, skal påse at bestemmelsene i instruksen blir fulgt. Ledere i staten har et særskilt ansvar å sørge for at instruksen etterleves.

Når flere forvaltningsområder og flere forvaltningsorganer er involvert, har det forvaltningsorganet som setter i gang et utredningsarbeid, hovedansvaret for at instruksen følges. Hvert deltakende forvaltningsorgan har imidlertid et selvstendig ansvar for å følge kravene i instruksen ved bidrag på sitt sektorområde.

Det følger av instruksen at det er det ansvarlige departementet som har et overordnet ansvar for kvaliteten på beslutningsgrunnlaget innenfor egen sektor. Dette innebærer at der en underliggende virksomhet utfører utredningen på vegne av et departement, er det virksomheten som har ansvar for å følge reglene i instruksen. Det ansvarlige departementet har det endelige ansvaret for at utredningen er av god kvalitet.

Det er viktig at departementene sørger for brede mandater for utredninger som skal gjøres av underliggende virksomheter. Mandatet må utformes slik at det legges til rette for å oppfylle instruksens krav, der det blant annet gis handlingsrom til å identifisere og utrede alle relevante tiltak. Det er viktig at politiske føringer ikke snevrer inn mulighetsrommet unødvendig (se veiledning i kapittel 2.1).

Det er det oppdragsgivende departementet som har ansvaret for at offentlige utredningsutvalg følger instruksen. Det fremgår av instruksen at nødvendige krav skal innarbeides i mandatet ved offentlig utredningsarbeid. Dette innebærer at oppdragsgiveren skal legge nødvendige føringer i oppdraget til utvalget for å sørge for at instruksen etterleves.

Tilsvarende skal nødvendige føringer legges inn i oppdragsdokumentet når private aktører (for eksempel forskningsinstitusjoner eller konsulentselskaper) utfører utredningen på oppdrag fra statlige forvaltningsorganer. Det følger av instruksens punkt 1-3 at oppdragsgiverne har ansvar for å etterprøve om utredningen er av god kvalitet og i samsvar med instruksens krav.

Vær oppmerksom på at kravet i reglement for økonomistyring i staten § 14 innebærer at departementer og virksomheter skal ha systemer og rutiner med innebygd internkontroll. Formålet er å sørge for at gjeldende lover og regler blir fulgt, og i den forbindelse må man påse at også utredningsinstruksen blir fulgt.

Utredningsinstruksen med endringer

utredningsinstruksen per 18.10.2024
pdf 149.37 KB
Oppdatert: 21. oktober 2024

Veileder til utredningsinstruksen

Skriv ut / lag PDF

Innledning

Dette er endret

Målgruppen for veilederen er

DFØ forvalter utredningsinstruksen

Kort om veilederen

Utredningsinstruksen gjelder statlige tiltak med virkninger utover egen virksomhet

Hva en utredning må inneholde   

Veiledning om hvordan høringsprosessen bør legges opp

Hvem som har forvaltnings- og veiledningsansvar

Andre nyttige regelverk og veiledere

Kap. 1 Formål, virkeområde og ansvar

1.1 Formål

1.1.1    Hva er formålet med utredningsinstruksen?

Utredningsinstruksen med endringer

Kap. 1.2 Virkeområde

1.2.1    Hva er virkeområdet til utredningsinstruksen?

1.2.2 Hva er unntatt fra utredningsinstruksen?

1.2.3    Forholdet til økonomiregelverket i staten

Utredningsinstruksen med endringer

Kap. 1.3 Ansvar for utredning

1.3.1 Hvem har ansvaret for utredningen?

Utredningsinstruksen med endringer

Kap. 1.4 Fravikelse av instruksen

1.4.1 Når kan instruksen fravikes?

Utredningsinstruksen med endringer

Fotnote

Kap. 1.5 Ansvar for instruksen

1.5.1 Hvem har ansvar for å veilede om denne instruksen?

1.5.2 Hvem kan svare på spørsmål?

Utredningsinstruksen med endringer

Kap. 2 Krav til innhold i beslutningsgrunnlaget

Gode mandater er viktig

Relevant metode-, sektor- og fagkompetanse

Utredningsinstruksen med endringer

Kap. 2.1 Minimumskrav til utredning av statlige tiltak

2.1.1 Hva er minimumskravene til utredning?

Større tiltak krever økt omfang og grundighet på utredningen

Særskilt ved utredning av EØS- og Schengen-saker

2.1.2 Hvordan besvare de seks spørsmålene?

Bruk handlingsrommet til utredningsinstruksen!

Spørsmål 1: Hva er problemet, og hva vil vi oppnå?

Hva er problemet?

Involvere berørte grupper

Nullalternativet

Mål – hva vil vi oppnå?

Spørsmål 2: Hvilke tiltak er relevante?

Identifiser flere relevante tiltak

Spørsmål 3: Hvilke prinsipielle spørsmål reiser tiltakene?

Spørsmål 4: Hva er de positive og negative virkningene av tiltakene, hvor varige er de, og hvem blir berørt?

Ta med tilsiktede og utilsiktede virkninger

Gjennomfør usikkerhetsanalyse

Beskriv fordelingsvirkninger

Spørsmål 5: Hvilket tiltak anbefales, og hvorfor?

Fordelingsvirkninger

Prinsipielle hensyn

Grad av måloppnåelse og målkonflikter

Avveininger og anbefaling

Spørsmål 6: Hva er forutsetningene for vellykket gjennomføring?

Hvor kan jeg få veiledning til å gjennomføre utredningen?

Andre som kan bistå med veiledning

2.1.3 Evaluering og gevinstrealisering

Utredningsinstruksen med endringer

Fotnoter

Kap. 2.2 Omfang og grundighet

2.2.1 Hva menes med prinsippet om forholdsmessighet?

Viktige prinsipielle spørsmål krever grundigere utredning

Jo større forventede virkninger, jo grundigere utredning

Mindre grundige utredninger ved korte tidsfrister i visse tilfeller

Tilleggskriterier

1. Tilgangen på relevant kunnskap

2. Graden av kompleksitet i problemet og tiltaket

3. Investeringens størrelse

4. Graden av usikkerhet ved fremtidige virkninger

5. Graden av irreversibilitet

6. Om tiltaket er kontroversielt og omstridt

7. Hvilken fase i utredningsprosessen

2.2.2 Hvordan finne et passende utredningsnivå?

Vurder tilleggskriterier til kravet om forholdsmessighet

2.2.3 Når er det krav om å gjennomføre en samfunnsøkonomisk analyse?

Tre hovedtyper samfunnsøkonomiske analyser

Fotnoter

Kap. 3. Tidlig involvering, foreleggelse og høring

Utredningsinstruksen med endringer

Kap. 3.1 Tidlig involvering

3.1.1 Hvordan gjennomføre tidlig involvering

Involver andre berørte parter tidlig

Sikre bred involvering

Samordning mellom offentlige myndigheter

3.1.2 Hvordan organisere utredningsarbeidet og eventuelt opprette utvalg?

3.1.3 Behandling av sak i regjeringskonferanse

3.1.4 Konsultasjonsplikt for statlige myndigheter overfor kommunesektoren

3.1.5 Konsultasjonsplikt etter sameloven kapittel 4

Utredningsinstruksen med endringer

Kap. 3.2 Foreleggelse for berørte departementer

3.2.1 Foreleggelse for departementene

Unntak fra foreleggelse

Hvem som skal forelegges saken

3.2.2 Meldinger og proposisjoner

Hvordan proposisjoner og meldinger skal utformes

Utredningsinstruksen med endringer

Kap. 3.3 Høring

3.3.1 Hva skal på høring, og hvordan skal høringen gjennomføres?

Formål og praksis for høringer i forvaltningen

Sørge for bred involvering

Norges forpliktelser etter WTO-avtalene

3.3.2 Hvor lang skal høringsfristen være?

3.3.3 Om EØS-høring av norsk regelverk med tekniske regler eller med krav til tjenestevirksomhet

EØS-høring av tekniske regler

EØS-høring av krav til tjenestevirksomhet

3.3.4 Når er det krav om ny høring?

3.3.5 Når kan høring unnlates?

3.3.6 Høring i EØS- og Schengen-saker

Hovedregelen

Frister for høring

Unntak fra høring

Høring av informasjonshensyn mv.

Utredningsinstruksen med endringer

Kap. 4 Lover og forskrifter

4.1 Utforming av lovforslag og forskrifter

4.2 Foreleggelse for Lovavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet

4.3 Regelrådet for næringslivet

4.4 Departementsforeleggelse

4.5 Lovteknisk gjennomgåelse

4.6 Ikrafttredelse

4.7 Kunngjøring av forskrifter, ikrafttredelse av lover og sanksjoner av lovvedtak

Utredningsinstruksen med endringer

Fotnoter

Kap. 5 EØS- og Schengen-saker

Prosessen i EØS-saker

Prosessen i Schengen-saker

Forankring og samordning

Utredningsinstruksen med endringer

Kap. 5.1 Ansvarsfordeling i EØS- og Schengen-saker

Utredningsinstruksen med endringer

Kap. 5.2 Forankring og samordning

5.2.1 Involvering av andre berørte departementer

5.2.2 Foreleggelse av særskilte EØS-spørsmål for UD

5.2.3 Spørsmål om gjennomføring og regeltekniske spørsmål

Utredningsinstruksen med endringer

Kap. 5.3 Utarbeide og fremme norske posisjoner i EØS-saker

5.3.1 Identifisering av prosesser i EU og av saker av «vesentlig betydning»

Utvikle norske posisjoner/synspunkter tidlig

Hva er en sak av "vesentlig betydning"?

Medvirke gjennom høringer, deltakelse og innspill

5.3.2 Innhenting av synspunkter fra berørte interesser

Utredningsinstruksen med endringer

Kap. 5.4 Innlemmelse av regelverk

5.4.1 Innledning

5.4.2 Prosedyrer og frister for innlemmelse av EØS-rettsakter i EØS-avtalen

5.4.3 Vurdering av EØS-relevans

5.4.4 Vedtak om innlemmelse av rettsakter i EØS-avtalen
– utarbeidelse av tilpasningstekster

Utredningsinstruksen med endringer

Fotnoter

Kap. 5.5 EØS- og Schengen-notater

Utredningsinstruksen med endringer

Kap. 5.6 Gjennomføring av EØS- og Schengen-regelverk i norsk rett

5.6.1 Føringer for gjennomføring av EØS-regelverk

5.6.2 Utredningskrav og frister for gjennomføring av EØS-regelverk

5.6.3 Vurdere nordisk samordning

5.6.4 Ansvar for kvalitetssikret oversettelse av EØS-rettsakter

5.6.5 Meddelelse til EFTAs overvåkningsorgan (Form 1)

5.6.6 Gjennomføring av Schengen-regelverk

Utredningsinstruksen med endringer

Kap. 5.7 Rettsutvikling på EØS-området

5.7.1 Oversikt over og oppfølgning av rettspraksis fra EFTA og EU-domstolen

5.7.2 Informasjonsdeling og diskusjon om relevant rettspraksis

Utredningsinstruksen med endringer

Kap. 5.8 Behandling av saker for ESA, EFTA-domstolen og EU-domstolen

5.8.1 Henvendelser fra ESA

5.8.2 Traktatbruddsak for EFTA-domstolen

5.8.3 Foreleggelse i sivile saker der staten er part

5.8.4 Andre saker for EFTA-domstolen og EU-domstolen

5.8.5 Behandling i EØS-rettslig utvalg

Utredningsinstruksen med endringer

Fant du det du lette etter?

Nei

Det beklager vi!

Tilbakemeldingen din er anonym og vil ikke bli besvart. Vi bruker den til å forbedre nettsidene. Hvis du vil ha svar fra oss, ta kontakt på telefon, e-post eller kundesenter på nett.