Kapittel

Kap. 5.5 EØS- og Schengen-notater

Veiledning om bruken av EØS- og Schengen-notater, når de skal opprettes, hva de skal inneholde, hvem de skal forelegges og noe informasjon om EØS-notatbasen og Schengen-notatbasen.

Utredningsinstruksens punkt 5-5

EØS-notater skal utarbeides for alle EØS-relevante rettsakter, og normalt også for forslag til nye EØS-relevante rettsakter, så tidlig som mulig. Notater skal på samme måte utarbeides for Schengen- og Dublin-relevante rettsakter.

EØS-notatbasen bidrar til at departementene og andre berørte parter har tilgang til oppdatert informasjon om regelverksprosessene, fra initiativfasen i EU til rettsaktene er innlemmet i EØS-avtalen og til slutt gjennomført i norsk rett. Schengen-notatene gjelder tilsvarende for Schengen- og Dublin-relevante rettsakter.

EØS-notater og Schengen-notater skal opprettes så tidlig som mulig. De skal inneholde informasjon om

  • sakens innhold
  • norske posisjoner
  • konsekvenser for Norge
  • hvorvidt rettsakten anses som relevant og akseptabel

Spørsmålene 1 til 6 i kapittel 2 om krav til innhold i beslutningsgrunnlaget besvares så langt de passer. Informasjonen i EØS-notatet kan være relativt kortfattet eller mer utfyllende, avhengig av sakens karakter, jf. kapittel 2. For eksempel vil omtale av saker som behandles etter hurtigprosedyren, normalt være svært kort.

Det ansvarlige departementet må vurdere behovet for politisk klarering av standpunkter som tas inn i EØS-notatet. Dette vil blant annet kunne gjelde spørsmål om akseptabilitet, EØS-relevans og behovet for tilpasningstekster.

Det er ikke krav om behandling av EØS-notater i spesialutvalgene, men det skal fremgå av EØS-notatet om det er behandlet i spesialutvalg eller ikke. Dersom et Schengen-notat behandles i Spesialutvalget for justis- og innenrikssaker, kan dette gjerne fremgå av notatet.

Når forslag til gjennomføringslovgivningen sendes på høring i Norge, vil innholdet i EØS-notatet eller Schengen-notatet kunne benyttes i utformingen av høringsbrevet i den grad det tilfredsstiller de alminnelige kravene til omfang og grundighet. EØS-notater dekker ikke nødvendigvis alle sider av den nasjonale høringsprosessen, og et høringsbrev vil ofte måtte inneholde mer utdypende vurderinger av nasjonale handlingsvalg. Dette skal inkludere konsekvenser for berørte grupper ved de forskjellige valgene, og for eventuelle behov for endringer i tilstøtende lovgivning, jf. kravene i utredningsinstruksen punkt 2-1 og 2-2.

Innholdet i EØS- og Schengen-notatene er også grunnlaget for regjeringens informasjon til Stortinget. Offentlige versjoner av notatene er tilgjengelige via søk i EØS-notatbasen eller Schengen-notatbasen.

Mer informasjon om når og hvordan EØS- og Schengen-notatene skal skrives, ligger på regjeringens nettsider. EØS-notatene er tilgjengelige for statsforvaltningen fra EØS-notatbasen, eosnotat.no. Schengen-notatene er tilgjengelige for statsforvaltningen fra Schengen-notatbasen: schengen-notat.no.

Utredningsinstruksen med endringer

utredningsinstruksen per 18.10.2024
pdf 149.37 KB
Oppdatert: 21. oktober 2024

Veileder til utredningsinstruksen

Skriv ut / lag PDF
Innledning

Innledning

Dette er endret

Målgruppen for veilederen er

DFØ forvalter utredningsinstruksen

Kort om veilederen

Utredningsinstruksen gjelder statlige tiltak med virkninger utover egen virksomhet

Hva en utredning må inneholde   

Veiledning om hvordan høringsprosessen bør legges opp

Hvem som har forvaltnings- og veiledningsansvar

Andre nyttige regelverk og veiledere

Kap. 1 Formål, virkeområde og ansvar

Kap. 1 Formål, virkeområde og ansvar

1.1 Formål

1.1.1    Hva er formålet med utredningsinstruksen?

Utredningsinstruksen med endringer

Kap. 1.2 Virkeområde

Kap. 1.2 Virkeområde

1.2.1    Hva er virkeområdet til utredningsinstruksen?

1.2.2 Hva er unntatt fra utredningsinstruksen?

1.2.3    Forholdet til økonomiregelverket i staten

Utredningsinstruksen med endringer

Kap. 1.3 Ansvar for utredning

Kap. 1.3 Ansvar for utredning

1.3.1 Hvem har ansvaret for utredningen?

Utredningsinstruksen med endringer

Kap. 1.4 Fravikelse av instruksen

Kap. 1.4 Fravikelse av instruksen

1.4.1 Når kan instruksen fravikes?

Utredningsinstruksen med endringer

Fotnote

Kap. 1.5 Ansvar for instruksen

Kap. 1.5 Ansvar for instruksen

1.5.1 Hvem har ansvar for å veilede om denne instruksen?

1.5.2 Hvem kan svare på spørsmål?

Utredningsinstruksen med endringer

Kap. 2 Krav til innhold i beslutningsgrunnlaget

Kap. 2 Krav til innhold i beslutningsgrunnlaget

Gode mandater er viktig

Relevant metode-, sektor- og fagkompetanse

Utredningsinstruksen med endringer

Kap. 2.1 Minimumskrav til utredning av statlige tiltak

Kap. 2.1 Minimumskrav til utredning av statlige tiltak

2.1.1 Hva er minimumskravene til utredning?

Større tiltak krever økt omfang og grundighet på utredningen

Særskilt ved utredning av EØS- og Schengen-saker

2.1.2 Hvordan besvare de seks spørsmålene?

Bruk handlingsrommet til utredningsinstruksen!

Spørsmål 1: Hva er problemet, og hva vil vi oppnå?

Hva er problemet?

Involvere berørte grupper

Nullalternativet

Mål – hva vil vi oppnå?

Spørsmål 2: Hvilke tiltak er relevante?

Identifiser flere relevante tiltak

Spørsmål 3: Hvilke prinsipielle spørsmål reiser tiltakene?

Spørsmål 4: Hva er de positive og negative virkningene av tiltakene, hvor varige er de, og hvem blir berørt?

Ta med tilsiktede og utilsiktede virkninger

Gjennomfør usikkerhetsanalyse

Beskriv fordelingsvirkninger

Spørsmål 5: Hvilket tiltak anbefales, og hvorfor?

Fordelingsvirkninger

Prinsipielle hensyn

Grad av måloppnåelse og målkonflikter

Avveininger og anbefaling

Spørsmål 6: Hva er forutsetningene for vellykket gjennomføring?

Hvor kan jeg få veiledning til å gjennomføre utredningen?

Andre som kan bistå med veiledning

2.1.3 Evaluering og gevinstrealisering

Utredningsinstruksen med endringer

Fotnoter

Kap. 2.2 Omfang og grundighet

Kap. 2.2 Omfang og grundighet

2.2.1 Hva menes med prinsippet om forholdsmessighet?

Viktige prinsipielle spørsmål krever grundigere utredning

Jo større forventede virkninger, jo grundigere utredning

Mindre grundige utredninger ved korte tidsfrister i visse tilfeller

Tilleggskriterier

1. Tilgangen på relevant kunnskap

2. Graden av kompleksitet i problemet og tiltaket

3. Investeringens størrelse

4. Graden av usikkerhet ved fremtidige virkninger

5. Graden av irreversibilitet

6. Om tiltaket er kontroversielt og omstridt

7. Hvilken fase i utredningsprosessen

2.2.2 Hvordan finne et passende utredningsnivå?

Vurder tilleggskriterier til kravet om forholdsmessighet

2.2.3 Når er det krav om å gjennomføre en samfunnsøkonomisk analyse?

Tre hovedtyper samfunnsøkonomiske analyser

Fotnoter

Kap. 3. Tidlig involvering, foreleggelse og høring

Kap. 3. Tidlig involvering, foreleggelse og høring

Utredningsinstruksen med endringer

Kap. 3.1 Tidlig involvering

Kap. 3.1 Tidlig involvering

3.1.1 Hvordan gjennomføre tidlig involvering

Involver andre berørte parter tidlig

Sikre bred involvering

Samordning mellom offentlige myndigheter

3.1.2 Hvordan organisere utredningsarbeidet og eventuelt opprette utvalg?

3.1.3 Behandling av sak i regjeringskonferanse

3.1.4 Konsultasjonsplikt for statlige myndigheter overfor kommunesektoren

3.1.5 Konsultasjonsplikt etter sameloven kapittel 4

Utredningsinstruksen med endringer

Kap. 3.2 Foreleggelse for berørte departementer

Kap. 3.2 Foreleggelse for berørte departementer

3.2.1 Foreleggelse for departementene

Unntak fra foreleggelse

Hvem som skal forelegges saken

3.2.2 Meldinger og proposisjoner

Hvordan proposisjoner og meldinger skal utformes

Utredningsinstruksen med endringer

Kap. 3.3 Høring

Kap. 3.3 Høring

3.3.1 Hva skal på høring, og hvordan skal høringen gjennomføres?

Formål og praksis for høringer i forvaltningen

Sørge for bred involvering

Norges forpliktelser etter WTO-avtalene

3.3.2 Hvor lang skal høringsfristen være?

3.3.3 Om EØS-høring av norsk regelverk med tekniske regler eller med krav til tjenestevirksomhet

EØS-høring av tekniske regler

EØS-høring av krav til tjenestevirksomhet

3.3.4 Når er det krav om ny høring?

3.3.5 Når kan høring unnlates?

3.3.6 Høring i EØS- og Schengen-saker

Hovedregelen

Frister for høring

Unntak fra høring

Høring av informasjonshensyn mv.

Utredningsinstruksen med endringer

Kap. 4 Lover og forskrifter

Kap. 4 Lover og forskrifter

4.1 Utforming av lovforslag og forskrifter

4.2 Foreleggelse for Lovavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet

4.3 Regelrådet for næringslivet

4.4 Departementsforeleggelse

4.5 Lovteknisk gjennomgåelse

4.6 Ikrafttredelse

4.7 Kunngjøring av forskrifter, ikrafttredelse av lover og sanksjoner av lovvedtak

Utredningsinstruksen med endringer

Fotnoter

Kap. 5 EØS- og Schengen-saker

Kap. 5 EØS- og Schengen-saker

Prosessen i EØS-saker

Prosessen i Schengen-saker

Forankring og samordning

Utredningsinstruksen med endringer

Kap. 5.1 Ansvarsfordeling i EØS- og Schengen-saker

Kap. 5.1 Ansvarsfordeling i EØS- og Schengen-saker

Utredningsinstruksen med endringer

Kap. 5.2 Forankring og samordning

Kap. 5.2 Forankring og samordning

5.2.1 Involvering av andre berørte departementer

5.2.2 Foreleggelse av særskilte EØS-spørsmål for UD

5.2.3 Spørsmål om gjennomføring og regeltekniske spørsmål

Utredningsinstruksen med endringer

Kap. 5.3 Utarbeide og fremme norske posisjoner i EØS-saker

Kap. 5.3 Utarbeide og fremme norske posisjoner i EØS-saker

5.3.1 Identifisering av prosesser i EU og av saker av «vesentlig betydning»

Utvikle norske posisjoner/synspunkter tidlig

Hva er en sak av "vesentlig betydning"?

Medvirke gjennom høringer, deltakelse og innspill

5.3.2 Innhenting av synspunkter fra berørte interesser

Utredningsinstruksen med endringer

Kap. 5.4 Innlemmelse av regelverk

Kap. 5.4 Innlemmelse av regelverk

5.4.1 Innledning

5.4.2 Prosedyrer og frister for innlemmelse av EØS-rettsakter i EØS-avtalen

5.4.3 Vurdering av EØS-relevans

5.4.4 Vedtak om innlemmelse av rettsakter i EØS-avtalen
– utarbeidelse av tilpasningstekster

Utredningsinstruksen med endringer

Fotnoter

Kap. 5.5 EØS- og Schengen-notater

Kap. 5.5 EØS- og Schengen-notater

Utredningsinstruksen med endringer

Kap. 5.6 Gjennomføring av EØS- og Schengen-regelverk i norsk rett

Kap. 5.6 Gjennomføring av EØS- og Schengen-regelverk i norsk rett

5.6.1 Føringer for gjennomføring av EØS-regelverk

5.6.2 Utredningskrav og frister for gjennomføring av EØS-regelverk

5.6.3 Vurdere nordisk samordning

5.6.4 Ansvar for kvalitetssikret oversettelse av EØS-rettsakter

5.6.5 Meddelelse til EFTAs overvåkningsorgan (Form 1)

5.6.6 Gjennomføring av Schengen-regelverk

Utredningsinstruksen med endringer

Kap. 5.7 Rettsutvikling på EØS-området

Kap. 5.7 Rettsutvikling på EØS-området

5.7.1 Oversikt over og oppfølgning av rettspraksis fra EFTA og EU-domstolen

5.7.2 Informasjonsdeling og diskusjon om relevant rettspraksis

Utredningsinstruksen med endringer

Kap. 5.8 Behandling av saker for ESA, EFTA-domstolen og EU-domstolen

Kap. 5.8 Behandling av saker for ESA, EFTA-domstolen og EU-domstolen

5.8.1 Henvendelser fra ESA

5.8.2 Traktatbruddsak for EFTA-domstolen

5.8.3 Foreleggelse i sivile saker der staten er part

5.8.4 Andre saker for EFTA-domstolen og EU-domstolen

5.8.5 Behandling i EØS-rettslig utvalg

Utredningsinstruksen med endringer

Fant du det du lette etter?

Nei

Det beklager vi!

Tilbakemeldingen din er anonym og vil ikke bli besvart. Vi bruker den til å forbedre nettsidene. Hvis du vil ha svar fra oss, ta kontakt på telefon, e-post eller kundesenter på nett.