Utdanningsdirektoratet har overordnet ansvar for tilsyn etter opplæringsloven og barnehageloven. Utviklingen fra forrige undersøkelse i retning av mindre detaljert styring har fortsatt, med vekt på større frihet til statsforvalteren i gjennomføringen av tilsynet. Signalene nå er at statsforvalteren skal innrette tilsynet i det omfang som er nødvendig ut fra avdekket risiko. Denne utviklingen innebærer også at det på barnehage- og opplæringsfeltet ikke er lenger er et like tydelig skille mellom egeninitierte og landsomfattende tilsyn, slik det var tidligere. I perioden 2022-2025 er tema for felles nasjonale tilsyn med opplæringsloven «skolemiljø og internkontroll» samt «spesialundervisning og internkontroll», og for barnehageloven er «spesialpedagogisk hjelp og internkontroll» valgt ut som tema. Ut over de definerte temaene for de landsomfattende tilsynene, står statsforvalteren fritt i hvordan de vil innrette og gjennomføre tilsynene.

Helsetilsynet har det overordnede ansvaret for tilsyn etter barnevernsloven, sosialtjenesteloven, folkehelseloven og helseberedskapsloven. For tilsyn etter lov om sosiale tjenester i Nav og etter helse- og omsorgstjenesteloven har Helsetilsynet utarbeidet embetsspesifikke resultatkrav til statsforvalterne. I samarbeid med statsforvalterne er det utarbeidet et poengsystem som brukes til beregning av måloppnåelse, der blant annet krav til aktivitetsvolum inngår. Tilsyn med kommunale tjenester etter barnevernsloven utløser ikke poeng. Tilsynet er risikobasert og forventninger til antall tilsyn, gis i veiledningsmateriellet til det enkelte landsomfattende tilsynet. Helsetilsynet har satt i gang et arbeid med utprøving av ny metodikk for tilsyn med barnevernsloven og tilsyn med sosiale tjenester i Nav, der begge tilsynene følges opp med forskning. For planlagt tilsyn med kommunal barneverntjeneste, sosiale tjenester i Nav og med helse- og omsorgstjenester, har Helsetilsynet i samarbeid med statsforvalterne utarbeidet kvalitetsindikatorer.

Hvis det oppstår prioriteringskonflikter, er signalene fra Helsetilsynet at klagesaker og hendelsesbaserte tilsyn skal prioriteres foran landsomfattende tilsyn og andre planlagte tilsyn. Videre blir det i intervjuene vist til at det er et mål å finne en balanse i forholdet mellom landsomfattende tilsyn og statsforvalterens egeninitierte tilsyn. Temaer for landsomfattende tilsyn blir valgt etter omfattende prosesser, der Helsetilsynet først sammenstiller et kunnskapsgrunnlag som statsforvalterne, andre fagmiljøer og brukerorganisasjoner gir innspill til.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har et overordnet ansvar for tilsyn etter brann- og eksplosjonsvernloven, sivilbeskyttelsesloven, produktkontrolloven og el-tilsynsloven. Statsforvalterens ansvar som tilsynsfører er avgrenset til tilsyn med kommunal beredskapsplikt etter sivilbeskyttelsesloven. Ansvaret gjelder ikke den delen av regelverket som gjelder tilsyn med tilfluktsrom, der DSB ved Sivilforsvaret er tilsynsfører. For tilsyn med aktørplikter knyttet til øvrig regelverk er enten DSB, brann- og redningsvesenet eller det lokale el-tilsynet tilsynsfører.

Sammenholdt med forrige undersøkelse legger DSB nå utelukkende vekt på at tilsynet skal være risikobasert, og har gått bort fra kravet om at en fjerdedel av kommunene skal ha tilsyn årlig. Etter pandemien er det heller ikke stilt spesifikke krav til virkemiddelbruk, slik at statsforvalteren velger de metodene som er best egnet i det enkelte tilsyn. I oppdatert veileder for gjennomføring av felles tilsyn med kommunal beredskapsplikt og helseberedskap fra 2021, signaliserer DSB og Helsetilsynet at embetene selv bestemmer om de ønsker å gjennomføre felles tilsyn med de to områdene. 

Integrerings- og mangfolddirektoratet (IMDi) har ansvaret for tilsyn med integreringsloven, som blir styrt fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID). Departementet har beholdt krav om volum, samtidig som tema for tilsyn blir valgt med basis i risikovurderinger. Etter at Ukraina-krigen startet, besluttet departementet å kanalisere mer ressurser fra tilsyn til veiledning om regelverket. For å legge til rette for dette er kravet om antall tilsyn årlig redusert fra to til minimum ett tilsyn per embete. I perioden 2022-2025 er «Differensiering av introduksjonsprogram og opplæring i norsk» valgt som tema for tilsynet, som følge av bestemmelser i den nye integreringsloven. IMDi har utarbeidet en egen metodehåndbok som statsforvalteren skal følge uavhengig av temaet for tilsynet, som også gir føringer for hvordan tilsynet skal gjennomføres.

Miljødirektoratet er overordnet myndighet for tilsyn etter forurensningsloven, og der statsforvalteren er tilsynsfører. Tilsynet omfatter både kommuneplikter og aktørplikter. Selv om det i løpet av de siste årene er lagt mer vekt på at statsforvalterne skal bestemme omfanget av tilsyn på bakgrunn av sine risikovurderinger, signaliserte direktoratet i 2023 tydeligere forventninger til at statsforvalterne skulle styrke innsatsen på området. Direktoratet utarbeider 3-årige tilsynsplaner, med forventninger til spesifikke tema og eventuelle tilsynsaksjoner som skal inngå i tilsynet. I løpet av de siste fem årene har landsomfattende tilsyn etter forurensningsloven omhandlet «tilsyn med kommunens håndtering av avløpsvann» (2020), «avfallshåndtering med vekt på farlig avfall» (2021), «industriutslipp og overholdelse av utslippstillatelser» (2022) og «kommunens beredskap og håndtering av akutt forurensning» (2023).

Arbeidstilsynet fører tilsyn med både private og offentlige virksomheter etter arbeidsmiljølovens bestemmelser. Som følge av gjeldende risikobilde og prioritering av sektorer med høy risiko for arbeidsrelaterte skader og sykdommer, gjennomfører Arbeidstilsynet mange tilsyn i kommunene. Dette er i all hovedsak meldte og planlagte tilsyn. Mål og omfang fastsettes sentralt ut ifra overordnede risikovurderinger, mens fordelingen av tilsyn på ulike målgrupper gjøres i avdelingene med ansvar for ulike tjenesteområder. Dette er en endring fra tidligere ved at ledelsen sentralt ikke lenger fastsetter hva det skal føres tilsyn med.

Arkivverket fører tilsyn med arkivarbeidet i stat og kommune etter arkivlovens bestemmelser. Tilsynsaktiviteten er forsøkt holdt på samme nivå siden 2020, og gjøres ut fra en risikobasert tilnærming. Som en del av kunnskapsgrunnlaget for risikovurderingene, gjennomfører Arkivverket årlige undersøkelser av arkivtilstanden i både stat og kommune. 

Mattilsynet fører i begrenset grad tilsyn med kommunene og har i løpet av de siste fem årene hatt en reduksjon i tilsynsvirksomheten generelt. Tilsynsaktiviteten styres etter en plan fra hovedkontoret, som er utarbeidet på bakgrunn av innspill fra regionene, tilgjengelig kunnskap og pålegg fra departementene. Planen gir begrenset handlingsrom regionalt til valg av tema og omfang av tilsynet. Mattilsynet har i tillegg føringer om at tilsynene skal være uanmeldte. I den grad tilsynet retter seg mot kommunenes aktørplikter er det i hovedsak etter matlovens bestemmelser om mattrygghet og regelverket innen drikkevann, vannforsyning og plantevernmidler.