Kapittel
Forord

Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) har på oppdrag for Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) kartlagt omfang og utviklingstrekk i statlig tilsyn med kommunene.

Vi takker alle informanter fra kommuner, statsforvalterembeter, statlige tilsynsmyndigheter og andre ressurspersoner som har bidratt med erfaringer og data inn i undersøkelsen. En særlig takk til referansegruppen, som har gitt viktige innspill underveis i arbeidet. Vi vil også rette en stor takk til masterstudentene Thomas Huh Tangen og Mathilde Østrem Øgård som i perioder har jobbet på prosjektet, og bidratt i innsamling og analyse av data som rapporten bygger på.

DFØ står ansvarlig for innholdet og vurderingene i rapporten. Seksjonsleder Siri Bjørtuft Ellingsen/seniorrådgiver Ingunn Botheim har vært prosjektansvarlig/kvalitetssikrer. Oppdraget er utført av Lisbeth U. Hansen og Aud-Sissel Meringdal (prosjektleder).

Oslo, 12. desember 2024

Hilde Nakken

divisjonsdirektør

Oppdatert: 12. desember 2024

Kontakt

Har du spørsmål om innholdet på denne siden, ta kontakt med:

DFØ-rapport 2024:14 Statlig tilsyn med kommunene 2020-2024

Skriv ut / lag PDF

Forord

Sammendrag

Omfanget av statlig tilsyn holder seg relativt stabilt over tid, men kommunene opplever tidsbruken ved tilsyn som en belastning

Kommunene er generelt fornøyde med hvordan statlige tilsyn blir gjennomført, og ser tilsyn som et viktig virkemiddel for bedre kommunale tjenester

Statens tilsynsvirksomhet er mer koordinert, samtidig er det rom for forbedringer

1. Innledning

1.1 Bakgrunn og problemstillinger

1.1.1 DFØ skal følge utviklingstrekkene i statlig tilsyn med kommunene

1.1.2 Omfang, styring, samordning og nytte av statens tilsyn er undersøkt

Problemstilling 1: Hva er omfanget av statlig tilsyn?

Problemstilling 2: Hvordan styres og samordnes statens tilsyn med kommunene?

Problemstilling 3: Hvordan planlegges og gjennomføres statlige tilsyn?

Problemstilling 4: Hvordan oppleves nytten og relevansen av statlige tilsyn?

1.2 Metodisk design og datagrunnlag

1.2.1 Dokumentanalyse, nøkkeltall og statistikk

1.2.2 Spørreundersøkelser til kommunene og statsforvalterne

Utvalg

Nærmere om kommuneundersøkelsen, svarprosent og svarfordeling

Nærmere om statsforvalterundersøkelsen, svarprosent og svarfordeling

1.2.3 Intervjuer med tilsynsmyndigheter, statsforvaltere og kommuner

1.2.4 Referansegruppe

1.3 Leseveiledning

Fotnoter

3. Hva er omfanget av statlig tilsyn med kommunene?

3.1 Lite endring i antall lover, men utvidet hjemmelsgrunnlag på noen områder

3.2 Omfanget av tilsyn varierer fra år til år, men øker ikke vesentlig over tid

3.2.1 Antall tilsyn øker på enkelte lovområder og synker på andre

3.2.2 Endringer i forholdet mellom ulike typer tilsyn

3.2.3 Omfanget av tilsyn påvirkes av ressurssituasjonen og andre prioriteringer

3.2.4 Kommunene og statsforvalterne har ulike oppfatninger om omfanget av tilsyn

3.2.5 En høy andel i kommunene opplever tidsbruken ved tilsyn som en belastning

Fotnoter

4. Hvilke erfaringer har kommunene med statlig tilsyn?

4.1 Kommunene er fornøyd med gjennomføringen av tilsyn

4.2 Dokumentasjonsinnhenting tar mye tid, men kommunene har god dialog om hva som kreves

4.3 De færreste vil bruke klageadgangen, selv om flere mener staten ber om for mange opplysninger

4.4 Kommunene er stort sett enige med statsforvalteren om tolkning av regelverk

4.5 Tilsyns- og veiledningsrollen utfyller hverandre, og tilsynsmyndighetene håndterer skillet godt

Fotnoter

5. Hva er nytten av et statlig tilsyn?

5.1 Tilsyn ses som et viktig virkemiddel for bedre kommunale tjenester

5.2 Statforvalterens egeninitierte tilsyn oppleves som mest nyttige

5.3 Tilsyn bidrar til bedre regeletterlevelse, men andre aktiviteter kan også bidra

5.4 Veiledning ses som et stadig mer nyttig virkemiddel for regeletterlevelse

5.5 Læringsaktiviteter øker nytten av tilsyn

5.6 Statsforvalterne formidler kunnskap fra tilsyn ut til kommunene

Fotnoter

6. Hva kjennetegner styringen av statlig tilsyn?

6.1 Mer risikobasert tilnærming i styringen

6.1.1 Nasjonale tilsynsmyndigheter gjennomfører overordnede risikovurderinger

6.1.2 Statsforvalteren gjennomfører egne risikoanalyser som grunnlag for tilsyn

6.2 Nasjonale tilsynsmyndigheters styring begrenser i liten grad statsforvalterens tilsyn

6.2.1 Lite begrensninger i lov og regelverk og overordnede krav

6.2.2 Større frihet i metodebruk

Fotnoter

7. Hva er erfaringene med samordningen av statlig tilsyn?

7.1 Statsforvalterne har etablert møtearenaer for samordning internt og eksternt

7.2 Tilsynskalenderen legger bedre til rette for samordning av statlig tilsyn

7.3 Statsforvalterne opplever i større grad enn kommunene at tilsyn er godt nok samordnet i tid

7.4 Statsforvalterne er mer informert om og tar hensyn til forvaltningsrevisjonene

7.4.1 Dialogen med kontrollutvalgene er god, men det er rom for forbedringer

7.4.2 Statsforvalterne tar mer hensyn til relevante forvaltningsrevisjoner

7.5 Ulik begrepsbruk og metodikk oppleves som et begrenset problem

7.6 Utfordringer i samordningen av statens tilsyn

7.6.1 Samordning kan også gi utilsiktede virkninger

7.6.2 Tverrfaglige tilsyn foregår i begrenset omfang

7.6.3 Felles tilsyn er krevende, og der prioritering gjennom fellesoppdrag er en fordel

7.6.4 Forventninger om mer tverrfaglige tilsyn framover

7.7 Nasjonal samordningsarena fungerer, men kan legge til rette for mer strategisk diskusjoner

Fotnoter

8. Analyse og vurderinger

8.1 Flere positive utviklingstrekk er forsterket i løpet av de fire siste årene

8.1.1 Kommunene har en positiv holdning til statlig tilsyn, og ser at det gir bedre regeletterlevelse og tjenestekvalitet

8.1.2 Styringen av statens tilsyn er mindre detaljert, med større handlingsrom for statsforvalteren

8.1.3 Flere tiltak bidrar positivt til statsforvalterens samordning av tilsyn

8.2 Noen områder krever fortsatt oppmerksomhet

8.2.1 Selv om omfanget av tilsyn er relativt stabilt, opplever kommunene tidsbruken som en belastning

8.2.2 Dokumentasjonsinnhenting er fortsatt krevende

8.2.3 Dialogen mellom statlige tilsynsmyndigheter og kontrollutvalgssekretariatene kan bli bedre

8.2.4 Tilsynskalenderen er et godt verktøy, men bruken bør øke

8.3 Utfordringer og utviklingsmuligheter i samordningen av statlig tilsyn

8.3.1 Stor grad av informasjonsdeling

8.3.2 På vei til å utvikle felles problem- og løsningsforståelse

8.3.3 Behov for prioritering og vilje til samarbeid

8.3.4 Fortsatt lite felles tilsyn

8.4 Hvordan kan statlige tilsyn møte kommunenes utfordringer mer effektivt?

8.4.1 Behov for å tenke annerledes om bruken av statlig tilsyn?

8.4.2 Hvordan kan tilsyn videreutvikles i kombinasjon med andre virkemidler?

8.4.3 Kan kunnskap fra tilsyn brukes mer systematisk?

8.4.4 Er det behov for å tenke mer differensiert om tilsyn overfor ulike kommuner?

8.5 Er målet om at "antall tilsyn ikke skal øke" et godt og treffsikkert mål?

Fotnoter

9. Oppsummering av mulige oppfølgingspunkter

Litteratur

Vedlegg 1 Krav i styrende dokumenter 2023

Fotnoter

Vedlegg 2 Utviklingen i antall tilsyn

Samlet oversikt over utviklingen i antall tilsyn 2020-2023

Antall tilsyn for hvert lovområde 2016-2023

Opplæringsloven

Barnehageloven

Barnevernsloven

Sosialtjenesteloven

Helse- og omsorgstjenesteloven

Folkehelseloven

Helseberedskapsloven

Introduksjonsloven og integreringsloven

Krisesenterloven

Brann- og eksplosjonsvernloven

Sivilbeskyttelsesloven

Produktkontroll loven

El-tilsynsloven

Arbeidsmiljøloven

Arkivloven

Personopplysningsloven

Universell utforming

Matrikkelloven

Havne- og farvannsloven

Matloven – plantevernforskriften

Forurensningsloven

Fotnoter

Vedlegg 3 Styringskrav fra nasjonale tilsynsmyndigheter

Vedlegg 4 Oversikt over veiledere og metodehåndbøker

Vedlegg 5 Svarfordelinger

Fotnoter

Vedlegg 6 Spørreskjemaer

Kapittel Forord

Kontakt

DFØ-rapport 2024:14 Statlig tilsyn med kommunene 2020-2024

Omfanget av statlig tilsyn holder seg relativt stabilt over tid, men kommunene opplever tidsbruken ved tilsyn som en belastning

Kommunene er generelt fornøyde med hvordan statlige tilsyn blir gjennomført, og ser tilsyn som et viktig virkemiddel for bedre kommunale tjenester

Statens tilsynsvirksomhet er mer koordinert, samtidig er det rom for forbedringer

1.1 Bakgrunn og problemstillinger

1.1.1 DFØ skal følge utviklingstrekkene i statlig tilsyn med kommunene

1.1.2 Omfang, styring, samordning og nytte av statens tilsyn er undersøkt

Problemstilling 1: Hva er omfanget av statlig tilsyn?

Problemstilling 2: Hvordan styres og samordnes statens tilsyn med kommunene?

Problemstilling 3: Hvordan planlegges og gjennomføres statlige tilsyn?

Problemstilling 4: Hvordan oppleves nytten og relevansen av statlige tilsyn?

1.2 Metodisk design og datagrunnlag

1.2.1 Dokumentanalyse, nøkkeltall og statistikk

1.2.2 Spørreundersøkelser til kommunene og statsforvalterne

Utvalg

Nærmere om kommuneundersøkelsen, svarprosent og svarfordeling

Nærmere om statsforvalterundersøkelsen, svarprosent og svarfordeling

1.2.3 Intervjuer med tilsynsmyndigheter, statsforvaltere og kommuner

1.2.4 Referansegruppe

1.3 Leseveiledning

Fotnoter

3.1 Lite endring i antall lover, men utvidet hjemmelsgrunnlag på noen områder

3.2 Omfanget av tilsyn varierer fra år til år, men øker ikke vesentlig over tid

3.2.1 Antall tilsyn øker på enkelte lovområder og synker på andre

3.2.2 Endringer i forholdet mellom ulike typer tilsyn

3.2.3 Omfanget av tilsyn påvirkes av ressurssituasjonen og andre prioriteringer

3.2.4 Kommunene og statsforvalterne har ulike oppfatninger om omfanget av tilsyn

3.2.5 En høy andel i kommunene opplever tidsbruken ved tilsyn som en belastning

Fotnoter

4.1 Kommunene er fornøyd med gjennomføringen av tilsyn

4.2 Dokumentasjonsinnhenting tar mye tid, men kommunene har god dialog om hva som kreves

4.3 De færreste vil bruke klageadgangen, selv om flere mener staten ber om for mange opplysninger

4.4 Kommunene er stort sett enige med statsforvalteren om tolkning av regelverk

4.5 Tilsyns- og veiledningsrollen utfyller hverandre, og tilsynsmyndighetene håndterer skillet godt

Fotnoter

5.1 Tilsyn ses som et viktig virkemiddel for bedre kommunale tjenester

5.2 Statforvalterens egeninitierte tilsyn oppleves som mest nyttige

5.3 Tilsyn bidrar til bedre regeletterlevelse, men andre aktiviteter kan også bidra

5.4 Veiledning ses som et stadig mer nyttig virkemiddel for regeletterlevelse

5.5 Læringsaktiviteter øker nytten av tilsyn

5.6 Statsforvalterne formidler kunnskap fra tilsyn ut til kommunene

Fotnoter

6.1 Mer risikobasert tilnærming i styringen

6.1.1 Nasjonale tilsynsmyndigheter gjennomfører overordnede risikovurderinger

6.1.2 Statsforvalteren gjennomfører egne risikoanalyser som grunnlag for tilsyn

6.2 Nasjonale tilsynsmyndigheters styring begrenser i liten grad statsforvalterens tilsyn

6.2.1 Lite begrensninger i lov og regelverk og overordnede krav

6.2.2 Større frihet i metodebruk

Fotnoter

7.1 Statsforvalterne har etablert møtearenaer for samordning internt og eksternt

7.2 Tilsynskalenderen legger bedre til rette for samordning av statlig tilsyn

7.3 Statsforvalterne opplever i større grad enn kommunene at tilsyn er godt nok samordnet i tid

7.4 Statsforvalterne er mer informert om og tar hensyn til forvaltningsrevisjonene

7.4.1 Dialogen med kontrollutvalgene er god, men det er rom for forbedringer

7.4.2 Statsforvalterne tar mer hensyn til relevante forvaltningsrevisjoner

7.5 Ulik begrepsbruk og metodikk oppleves som et begrenset problem

7.6 Utfordringer i samordningen av statens tilsyn

7.6.1 Samordning kan også gi utilsiktede virkninger

7.6.2 Tverrfaglige tilsyn foregår i begrenset omfang

7.6.3 Felles tilsyn er krevende, og der prioritering gjennom fellesoppdrag er en fordel

7.6.4 Forventninger om mer tverrfaglige tilsyn framover

7.7 Nasjonal samordningsarena fungerer, men kan legge til rette for mer strategisk diskusjoner

Fotnoter

8.1 Flere positive utviklingstrekk er forsterket i løpet av de fire siste årene

8.1.1 Kommunene har en positiv holdning til statlig tilsyn, og ser at det gir bedre regeletterlevelse og tjenestekvalitet

8.1.2 Styringen av statens tilsyn er mindre detaljert, med større handlingsrom for statsforvalteren

8.1.3 Flere tiltak bidrar positivt til statsforvalterens samordning av tilsyn

8.2 Noen områder krever fortsatt oppmerksomhet

8.2.1 Selv om omfanget av tilsyn er relativt stabilt, opplever kommunene tidsbruken som en belastning

8.2.2 Dokumentasjonsinnhenting er fortsatt krevende

8.2.3 Dialogen mellom statlige tilsynsmyndigheter og kontrollutvalgssekretariatene kan bli bedre

8.2.4 Tilsynskalenderen er et godt verktøy, men bruken bør øke

8.3 Utfordringer og utviklingsmuligheter i samordningen av statlig tilsyn

8.3.1 Stor grad av informasjonsdeling

8.3.2 På vei til å utvikle felles problem- og løsningsforståelse

8.3.3 Behov for prioritering og vilje til samarbeid

8.3.4 Fortsatt lite felles tilsyn

8.4 Hvordan kan statlige tilsyn møte kommunenes utfordringer mer effektivt?

Kapittel
Forord