Departementer og statlige virksomheter skal bidra med gode beslutningsgrunnlag slik at samfunnets ressurser brukes på en måte som er til det beste for samfunnet. For staten er det samfunnets samlede velferd som skal ivaretas, og ikke bedriftsøkonomiske overskudd som det kan være for private foretak. Derfor er vi ikke bare interessert i hvorvidt tiltak gir inntekter og utgifter for staten, vi vil også vite hvilke nyttevirkninger og kostnader tiltakene har for hele befolkningen. For å få tiltak som er gode for samfunnet som helhet, er det viktig at departementer og statlige virksomheter foretar analyser som ivaretar samfunnsperspektivet.

Gode beslutningsgrunnlag synliggjør vurderingene som ligger bak en beslutning om å iverksette et tiltak, for offentligheten. For å sikre åpenhet og etterprøvbarhet i den offentlige debatten er det et krav at utredninger er godt dokumentert og presentert på en gjennomsiktig og forståelig måte. 

Kapittelet er ment som en oppsummering av de viktigste momentene å være klar over når det gjelder samfunnsøkonomiske analyser. Det er først i kapittel 3 at det kommer en utfyllende veiledning om metoden man bruker når man gjennomfører samfunnsøkonomiske analyser.

2.1 Hva er en samfunnsøkonomisk analyse?

Offentlige ressurser er knappe. Det er konkurranse om de tilgjengelige midlene til ulike gode formål. Derfor er det viktig at prioriteringene mellom de ulike formålene, enten de foretas på administrativt eller politisk plan, er velbegrunnede og gjennomtenkte. For å kunne prioritere fornuftig må virkningene (konsekvensene) av alternative tiltak være undersøkt og godt dokumentert. Hovedformålet med samfunnsøkonomiske analyser er å vurdere, systematisere og synliggjøre virkningene av tiltak og reformer før beslutninger fattes.

En samfunnsøkonomisk analyse er en utredning som utføres før et tiltak iverksettes. Samfunnsøkonomiske analyser bidrar til at politikere og andre beslutningstakere får solide, gjennomsiktige og sammenlignbare beslutningsgrunnlag når de skal vurdere tiltak. Samfunnsøkonomiske analyser kan brukes for å prioritere tiltak innenfor en virksomhet, innad i en sektor og på tvers av ulike sektorer.

Hvilket samfunnsproblem skal løses, og hvilke alternative tiltak er relevante for å løse problemet og oppfylle de fastsatte målene? Hvilke positive og negative virkninger har de ulike tiltakene, og for hvem? Overstiger de positive virkningene de negative virkningene av tiltaket? Dette er spørsmål samfunnsøkonomiske analyser skal bidra til å belyse gjennom systematisk kartlegging, sammenligning og vurdering av virkningene av alternative tiltak. Offentlige ressurser er knappe. Å velge ett tiltak innebærer som regel å velge bort noe annet. Den reelle kostnaden ved et tiltak kan dermed sies å være alt man ikke får gjennomført som følge av dette valget.

Hovedprinsippene for verdsetting i en samfunnsøkonomisk analyse er at nyttevirkningene settes lik det befolkningen samlet er villig til å betale for å oppnå dem, mens kostnadsvirkningene skal være lik den verdien disse ressursene har ved beste alternative bruk (alternativkostnaden). En samfunnsøkonomisk analyse gir grunnlag for å vurdere om et statlig tiltak er samfunnsøkonomisk lønnsomt, det vil si om de samlede nyttevirkningene er større enn de samlede kostnadsvirkningene.

I en samfunnsøkonomisk analyse skal virkninger tallfestes og verdsettes i kroner så langt det er mulig og hensiktsmessig. Hovedintensjonen med å sette en kroneverdi på virkningene er at en felles målenhet gjør det mulig å beregne den samfunnsøkonomiske lønnsomheten, og dermed blir det enklere å sammenligne og rangere tiltakene. Det er også viktig å vurdere på et faglig grunnlag i hvilken grad virkninger som ikke lar seg verdsette i kroner – ikke-prissatte virkninger - bidrar til å gjøre tiltaket mer eller mindre lønnsomt for samfunnet. Det er hvor viktige virkningene er som er avgjørende i vurderingen av samfunnsøkonomisk lønnsomhet – og både prissatte og ikke-prissatte virkninger må vektlegges i den samlede vurderingen.

Et viktig poeng med samfunnsøkonomisk analyse er at analysen ikke er begrenset til bare å vurdere kostnader som belastes offentlige budsjetter. Et annet er at analysen ikke bare vurderer virkninger for den enkelte statlige virksomhet. En samfunnsøkonomisk analyse skal i størst mulig grad fange opp alle typer relevante virkninger for alle grupper i samfunnet som blir berørt av et tiltak, for eksempel inntektsendringer for private husholdninger og næringslivet og virkninger på blant annet miljø, utdanning, helse og sikkerhet. Alt som i vesentlig grad påvirker ressursbruken eller velferden til noen i samfunnet, skal tas med. Analysen skal likevel i utgangspunktet begrenses til virkninger for grupper i Norge.

Samfunnsøkonomiske analyser viser om tiltak totalt sett er lønnsomme for samfunnet eller ikke. Samfunnsøkonomisk lønnsomme tiltak vil ha positive virkninger for noen grupper og negative virkninger for andre grupper. Det skal derfor gjøres en selvstendig analyse av fordelingsvirkningene, og denne skal legges ved som tilleggsinformasjon til beslutningstakeren. Tiltak av ulik ambisjonsnivå vil kunne gi ulik grad av måloppnåelse. Hva som er en hensiktsmessig grad av måloppnåelse er et av de mest sentrale spørsmålene en samfunnsøkonomisk analyse skal bidra til å belyse. Det kan for eksempel være slik at mindre tiltak ikke fører til full måloppnåelse, men kostnadene kan være så små sammenlignet med nytten at det kan være aktuelt å vurdere dem nærmere. Store tiltak kan sikre full måloppnåelse, men kan til gjengjeld være uforholdsmessig dyre. Dette innebærer at graden av måloppnåelse ikke skal påvirke rangering av tiltakene og den faglige anbefalingen om tiltak i en samfunnsøkonomiske analyse. Men dette er viktig informasjon som må synliggjøres til beslutningstaker og inngå i beslutningsgrunnlaget som tilleggsanalyse. Tilsvarende gjelder for vurderinger av eventuelle målkonflikter.

Som en hovedregel skal man anbefale det tiltaket som er mest samfunnsøkonomisk lønnsomt. En beskrivelse av fordelingsvirkninger, prinsipielle spørsmål og ulik grad av måloppnåelse og/eller målkonflikter som tiltaket reiser skal tas med som selvstendige analyser der de er relevante og legges frem som tilleggsinformasjon til beslutningstaker som del av et helhetlig beslutningsgrunnlag. Dersom slike forhold kan ha en avgjørende betydning og taler mot et mulig tiltak eller der det i liten grad er mulig å vurdere og avveie øvrige virkninger, kan man gi en mer forsiktig anbefaling eller la være å gi en faglig anbefaling (jf. kapittel 2.1.1 i veilederen til utredningsinstruksen).

Hvis alle tiltakene som er utredet er vurdert til å være samfunnsøkonomisk ulønnsomme, skal man anbefale at ingen tiltak iverksettes. Dette innebærer at man går videre med nullalternativet.

2.2 Gode grunner til å gjennomføre samfunnsøkonomiske analyser

Det er mange gode grunner til å gjennomføre samfunnsøkonomiske analyser. En samfunnsøkonomisk analyse bidrar til at vi

• får mest mulig velferd ut av samfunnets knappe ressurser ved å sørge for effektiv ressursbruk
• får en systematisk gjennomgang av alle virkninger for berørte grupper i samfunnet
• får et godt beslutningsgrunnlag for å rangere og prioritere mellom alternative tiltak
• kan sile ut ulønnsomme tiltak på et tidlig tidspunkt
• får et godt grunnlag for å realisere gevinster når tiltaket er iverksatt
• får et godt grunnlag for resultatmåling og evaluering av tiltaket i etterkant
• kan gjøre grunnlaget for beslutninger om offentlige tiltak mer synlig for offentligheten

2.3 Anvendelsesområdet til samfunnsøkonomiske analyser

En samfunnsøkonomisk analyse er en metode med et bredt anvendelsesområde. Samfunnsøkonomiske analyser kan brukes

• på alle typer offentlige tiltak: reguleringer, investeringer, tjenesteproduksjon, reformer osv.
• på tiltak utført av private aktører på oppdrag for staten
• innenfor alle sektorer i samfunnet
• på prioriteringer innenfor en virksomhets ansvarsområder, innad i en sektor eller på tvers av ulike sektorer

Hvor omfattende en samfunnsøkonomisk analyse bør være, vil avhenge av omfanget av virkningene av tiltaket, tilgangen på relevant kunnskap med mer. Les mer om skalering av metoden i kapittel 1.3.

2.4 Krav til når og hvordan samfunnsøkonomiske analyser skal gjennomføres

Ved utredning av tiltak som forventes å gi vesentlige nytte- eller kostnadsvirkninger, inkludert vesentlige budsjettmessige virkninger for staten, skal det ifølge utredningsinstruksens punkt 2-2 gjennomføres en analyse i samsvar med Finansdepartementets rundskriv R-109/2021. I DFØs veileder til utredningsinstruksen er det veiledning om hvordan man skal vurdere om tiltaket fører til vesentlige virkninger (se dens kapittel 2.2.3).

En viktig presisering er at det skal gjennomføres samfunnsøkonomiske analyser for tiltak langt under terskelverdiene for investeringsprosjekter under Statens prosjektmodell. Se beskrivelsen av denne ordningen under.

Virkeområdet til utredningsinstruksen er bredt. Med visse unntak gjelder utredningsinstruksen ved utredning av alle statlige tiltak. EØS- og Schengen-saker er også omfattet av virkeområdet til utredningsinstruksen.

Bruken av samfunnsøkonomiske analyser er også forankret i de grunnleggende styringsprinsippene i § 4 i Reglement for økonomistyring i staten. Dette gjelder spesielt kravet om effektiv ressursbruk og kravet om at alle virksomheter skal sikre tilstrekkelig styringsinformasjon og et forsvarlig beslutningsgrunnlag.

I det årlige rundskrivet fra Finansdepartementet som inneholder retningslinjer for materialet til regjeringens første budsjettkonferanse (hovedbudsjettrundskrivet), stilles det krav om at alle satsingsforslag skal inneholde kortfattede svar på utredningsinstruksens seks spørsmål, og at forslag med vesentlige nytte- eller kostnadsvirkninger skal inneholde en samfunnsøkonomisk analyse eller en forenklet analyse i tråd med forholdsmessighetskravet i kapittel 2.2 i veilederen til utredningsinstruksen.

Når det gjelder retningslinjene for sluttføringen av budsjettet i hovedbudsjettrundskrivet, kreves det at departementene vurderer om forslag innenfor rammen er utredet i henhold til kravene i utredningsinstruksen.

For investeringsprosjekter med anslått samlet kostnadsramme på over 1 milliard kroner (over 300 millioner kroner for digitaliseringsprosjekter) vil Statens prosjektmodell gjelde i henhold til bestemmelsene om økonomistyring i staten punkt 5.3.8. Prosjekter som faller inn under denne modellen, har særskilte krav til utredningens grundighet utover kravene i utredningsinstruksen og rundskriv R-109/2021. I den tidlige fasen er det krav om at det ansvarlige departementet eller den ansvarlige etaten utfører en konseptvalgutredning (KVU) som skal gjennomgå ekstern kvalitetssikring (KS1) før konseptvalg kan fattes i regjeringen. Kravene til utredning er forankret i Rundskriv R-108/2023 Statens prosjektmodell – Krav til utredning, planlegging og kvalitetssikring av store investeringsprosjekter i staten. Det går frem av R-108/2023 at konseptvalgutredningen skal være strukturert etter følgende kapitler:

1. Problembeskrivelse
2. Behovsanalyse
3. Strategiske mål
4. Rammebetingelser for konseptvalg
5. Mulighetsstudien
6. Alternativanalyse
7. Føringer for forprosjektfasen

Konseptvalgutredningen skal kvalitetssikres ved bruk av Finansdepartementets rammeavtale om ekstern kvalitetssikring. Det er utarbeidet en egen veiledning om konseptvalgutredninger innenfor Statens prosjektmodell.

Tabellen under gir en illustrasjon av sammenhengen mellom minimumskravene til utredningsinstruksen, de åtte arbeidsfasene i en samfunnsøkonomisk analyse¹³ og de ulike kapitlene i rundskriv R-108/2023 som gjelder Statens prosjektmodell.

2.5 Prinsipper og krav ved utarbeiding av samfunnsøkonomiske analyser

Finansdepartementets rundskriv R-109/2021 fastsetter prinsipper og krav som skal følges når man gjennomfører samfunnsøkonomiske analyser og andre økonomiske utredninger av statlige tiltak. Rundskrivet handler om hvordan man skal systematisere og sammenstille informasjon om ulike nytte- og kostnadsvirkninger av alternative tiltak.

Verdiene og prinsippene i dette rundskrivet skal brukes i samfunnsøkonomiske analyser (nytte-kostnadsanalyser, kostnadseffektivitetsanalyser og kostnadsvirkningsanalyser) og i andre konsekvensutredninger som følger av krav i utredningsinstruksen (se forrige delkapittel).

I Finansdepartementets rundskriv vektlegges konsistent metodebruk og like forutsetninger. Det går frem av rundskrivet at det er viktig å unngå at forskjeller i lønnsomhet kan forklares ut fra forskjeller i metode eller forutsetninger. Tid og helse bør for eksempel verdsettes på lik måte uavhengig av sektor. Dette er viktig fordi ulike tiltak konkurrerer med hverandre når det gjelder å bli prioritert, for eksempel i budsjettsammenheng.

Rundskrivet fastsetter prinsipper for samfunnsøkonomiske analyser av tiltak som skal inngå i statens egne beslutningsprosesser, uavhengig av om det er offentlige eller private aktører som skal gjennomføre tiltaket, og uavhengig av hvem som utfører analysen. Det går frem av rundskrivet at analysene vil inngå i et beslutningsgrunnlag og vurderes sammen med eventuelle andre utredninger og høringsinnspill.

2.6 Hovedtyper av samfunnsøkonomiske analyser

I rundskriv R-109/2021 fra Finansdepartementet skilles det mellom tre hovedtyper av samfunnsøkonomiske analyser:¹⁴

• nytte-kostnadsanalyser
• kostnadseffektivitetsanalyser
• kostnadsvirkningsanalyser

Nytte-kostnadsanalyser

I en nytte-kostnadsanalyse verdsettes nytte- og kostnadsvirkninger i kroner så langt det er faglig forsvarlig ut fra et hovedprinsipp om at en virkning er verdt det befolkningen til sammen er villig til å betale for å oppnå den. Kostnadene til et prosjekt skal prinsipielt gjenspeile verdien av det man må gi opp av andre ting for å gjennomføre prosjektet (verdien som ressursene kan skape i beste alternative bruk). Dersom betalingsvilligheten for alle nyttevirkningene av tiltaket er større enn summen av kostnadene, defineres tiltaket som samfunnsøkonomisk lønnsomt.

Så lenge det finnes markedspriser å sammenligne med, skal disse benyttes for å verdsette nytte- og kostnadsvirkningene. I en del tilfeller der det ikke finnes markedspriser, for eksempel i forbindelse med miljøtiltak, kan det være vanskelig å måle virkningene i kroner. I slike tilfeller kan man gjennomføre en nytte-kostnadsanalyse basert på de virkningene man finner det faglig forsvarlig å verdsette.

Det er viktig at manglende verdsetting av noen virkninger ikke fører til at disse virkningene tones ned når samfunnsøkonomisk lønnsomhet skal vurderes og analysen presenteres. Slike ikke-prissatte virkninger bør fortrinnsvis tallfestes i fysiske størrelser, vurderes kvalitativt og tas med i en samlet vurdering av tiltakets samfunnsøkonomiske lønnsomhet. For ikke-prissatte virkninger innebærer betalingsvillighetsprinsippet at man gjør en kvalitativ (skjønnsmessig) vurdering av hvilken verdi eller betydning virkningen har for befolkningens velferd (se kapittel 3.4.1).

Kostnadseffektivitetsanalyser

Dersom de ulike tiltakene som skal sammenlignes, har like nyttevirkninger, er det ikke nødvendig å verdsette nytten i kroner for å rangere tiltakenes samfunnsøkonomiske lønnsomhet – det ville jo blitt det samme tallet uansett. Rangeringen vil i så fall bare avhenge av kostnadene ved tiltakene.

Denne analyseformen innebærer å rangere tiltak etter kostnader og finne det tiltaket som vil realisere det ønskede målet til lavest kostnad. I en samlet vurdering av det mest kostnadseffektive tiltaket skal også eventuelle ikke-prissatte kostnadsvirkninger tas med.

Kostnadsvirkningsanalyser

I en del sammenhenger vil det være vanskelig eller ikke ønskelig å verdsette nyttesiden i kroner, samtidig som ulike tiltak har ulike nyttevirkninger. I slike tilfeller kan man ikke uten videre rangere tiltakene etter kostnader, som i en kostnadseffektivitetsanalyse. De prissatte kostnadene ved tiltakene må veies opp mot en kvalitativ beskrivelse av de ulike nyttevirkningene (og eventuell tallfesting av disse i fysiske størrelser). Akkurat som i en kostnadseffektivitetsanalyse skal også eventuelle ikke-prissatte kostnadsvirkninger tas med i en samlet vurdering.

Det følger av rundskriv R-109/2021, punkt 3 at kostnadsvirkningsanalyser ikke gir grunnlag for å rangere tiltakene etter samfunnsøkonomisk lønnsomhet, men gir likevel verdifull informasjon for beslutningstakerne. Vi gjør oppmerksom på at når de sentrale nyttevirkningene er vurdert systematisk som ikke-prissatte virkninger, vil slike analyser i praksis utgjøre nytte-kostnadsanalyser med bare ikke-prissatte nyttevirkninger. I slike tilfeller kan det vurderes om man likevel har tilstrekkelig faglig grunnlag for å rangere tiltakene.

Som det går frem av veiledningen over, er det ikke et skarpt skille mellom nytte-kostnadsanalyser, kostnadseffektivitetsanalyser og kostnadsvirkningsanalyser. Veilederen er først og fremst rettet mot nytte-kostnadsanalyser. Men de grunnleggende prinsippene og fasene som skal følges, er i hovedsak de samme for alle de tre analysetypene. Se også veiledningen om de ulike analysetypene i kapittel 3.5.2 og 3.8.2.

2.7 Tiltak med budsjettvirkninger for det offentlige

Mange tiltak vil påvirke offentlige budsjetter. Virkningene kan blant annet være utgifter til å gjennomføre tiltakene eller endret avgifts- og skatteinngang. Tiltak som det er besluttet å sette i gang, må derfor inkluderes i de relevante offentlige budsjettene. Hvor og hvordan tiltaket i praksis skal budsjetteres, avhenger av det konkrete tiltaket det er snakk om.

Det er flere grunner til å ta høyde for utgiftene ved et tiltak i budsjettet. Det er blant annet viktig å sørge for at det settes av nok midler til tiltaket i forkant av gjennomføringen, og å avklare hvordan finansieringen av tiltaket skal skje. Dette gjør det også mulig å føre regnskap over og kontrollere de ulike utgiftene ved tiltaket i etterkant.

Siden samfunnsøkonomiske analyser ser på konsekvenser av tiltak både på kort og lang sikt, legger de til rette for bedre langsiktig budsjettplanlegging i virksomheten. For budsjettbehandling av tiltak som krever bevilgning over statsbudsjettet, er bevilgningsreglementet fastsatt av Stortinget førende. Videre er det egne prosedyrer og retningslinjer fastsatt av Finansdepartementet, se også Finansdepartementets rundskriv. 

For det interne budsjettarbeidet i virksomhetene er det avgjørende at samfunnsøkonomiske analyser og beslutninger om tiltak som skal gjennomføres påfølgende budsjettår, utføres tidsnok til å bli tatt inn i budsjettprosessen. Samfunnsøkonomiske analyser bør derfor planlegges i sammenheng med virksomhetens tidsplan for budsjettprosessen.

Den samfunnsøkonomiske analysen gir et godt grunnlag for hvordan budsjettene til andre offentlige virksomheter vil bli påvirket av tiltaket. Endringer i regelverk kan for eksempel påvirke kostnadene ved kontroll og håndheving og lignende i andre etater. Tiltak kan også ha virkninger for kommunesektoren. Det går frem av utredningsinstruksen at berørte departementer skal involveres så tidlig som mulig i utredningsprosessen. Andre berørte, for eksempel andre offentlige virksomheter, skal involveres tidlig så langt dette er hensiktsmessig.

Det er hensiktsmessig at de samfunnsøkonomiske analysene presenterer hvilke budsjettvirkninger tiltakene vil ha, slik at tallene i størst mulig grad kan brukes i budsjettarbeidet. Analyserapportene kan for eksempel ha egne tabeller som viser årlige budsjettvirkninger både for staten samlet og for den enkelte statlige virksomheten som blir berørt. Imidlertid må man være varsom med å bruke tall fra samfunnsøkonomiske analyser direkte i budsjetter (se boksen nedenfor). Eventuelle budsjettvirkninger som presenteres i en samfunnsøkonomisk analyse, bør forklares og presiseres. I boksen under gis det veiledning om skillet mellom kostnader i en samfunnsøkonomisk analyse og i budsjettanalysen.

Skillet mellom samfunnsøkonomiske kostnadsvirkninger og budsjettall er også relevant når iverksatte tiltak skal følges opp underveis og i etterkant. Se veiledning om evaluering og gevinstrealisering i kapittel 3.8.4.

2.8 Sjekkliste for å gjennomføre en samfunnsøkonomisk analyse

Tabellen nedenfor gir en oversikt over hvilke arbeidsoppgaver hver av de åtte arbeidsfasene i denne veilederen inneholder. Tabellen er ment som en sjekkliste for den som gjennomfører en samfunnsøkonomisk analyse som ledd i en generell utredning i tråd med utredningsinstruksen og rundskrivet for samfunnsøkonomiske analyser.

Vi gjør oppmerksom på at det først i kapittel 3 gis en mer omfattende beskrivelse av og veiledning om de ulike arbeidsfasene. Dermed er det noen av begrepene i tabellen nedenfor som ennå ikke er forklart. Arbeidsoppgavene samsvarer med de som er oppgitt innledningsvis i hver arbeidsfase i kapittel 3.

Tabell 2.2: Oversikt over arbeidsoppgavene i en samfunnsøkonomisk analyse – i samsvar med utredningsinstruksen og rundskriv for samfunnsøkonomiske analyser
Arbeidsfase 1 – Beskriv problemet og formuler mål
- Beskriv samfunnsproblemet. - Utarbeid et nullalternativ som en del av problembeskrivelsen. - Formuler samfunns- og effektmål.
Arbeidsfase 2 – Identifiser og beskriv relevante tiltak
- Identifiser og beskriv mulige tiltak. - Belys eventuelle prinsipielle spørsmål. - Velg ut relevante tiltak. - Begrunn eventuell utsiling av tiltak.
Arbeidsfase 3 – Identifiser og beskrive virkningene
- Identifiser og beskriv nytte- og kostnadsvirkninger. - Identifiser berørte grupper. - Spesifiser hva ved tiltaket som driver virkningene. - Sett opp et diagram over årsaksforhold.
Arbeidsfase 4 - Tallfest, vedsett og vurder virkninger
- Tallfest virkningene ved å finne kvantum så langt det er mulig. - Verdsett virkninger med markedspris i kroner. - Verdsett virkninger uten markedspris i kroner, så langt det er mulig. - Vurder verdien av ikke-prissatte virkninger. - Beregn forventningsverdier. - Realprisjuster relevante verdier. - Beregn skattefinansieringskostnaden.
Arbeidsfase 5 - vurder samfunnsøkonomisk lønnsomhet
- Vurder de prissatte virkningenes bidrag til den samfunnsøkonomiske lønnsomheten. - Vurder de ikke-prissatte virkningenes bidrag til den samfunnsøkonomiske lønnsomheten. - Gi en samlet rangering av tiltakene etter både prissatte og ikke-prissatte virkninger.
Arbeidsfase 6 - gjennomfør usikkerhetsanalyse
- Kartlegg usikkerhetsfaktorene. - Klassifiser usikkerhetsfaktorene. - Gjennomfør usikkerhetsanalyser. - Vurder risikoreduserende tiltak.
Arbeidsfase 7 - beskrive fordelingsvirkninger
- Vurder i hvilken grad fordelingsvirkningene bør beskrives. - Beskriv eventuelle fordelingsvirkninger i en tilleggsanalyse. - Vurder behovet for kompenserende aktiviteter.
Arbeidsfase 8 - gi en samlet vurdering og anbefal tiltak
- Gi en samlet vurdering og begrunnet anbefaling. - Legg frem forutsetningene analysen bygger på. - Beskriv forutsetningene for en vellykket gjennomføring og vurder behovet for supplerende tiltak. - Beskriv eventuelle prinsipielle hensyn, fordelingsvirkninger og netto ringvirkninger i selvstendige analyser. - Vurder hvordan og når tiltaket skal evalueres.

Fotnoter

¹³Mens de seks spørsmålene i utredningsinstruksen dreier seg om hva som skal besvares, gir de åtte arbeidsfasene i denne veilederen en beskrivelse av hvordan disse kan besvares. Og jo større tiltakets forventede virkninger er, desto grundigere skal de seks spørsmålene besvares.

¹⁴ I helsesektoren brukes andre benevnelser på de ulike analyseformene.