Her finner du en oversikt over begreper som brukes i veilederen for samfunnsøkonomiske analyser.
Alternativkostnad
Alternativkostnaden til en ressurs eller innsatsfaktor i et offentlig tiltak er ressursens verdi i beste alternative anvendelse.
Analyseperiode
Den perioden alle nytte- og kostnadsvirkninger av et tiltak vurderes og eventuelt beregnes for.
Berørte grupper
Berørte grupper er alle grupper som på en eller annen mate forventes å bli berørt av tiltakene som analyseres.
Betalingsvillighet
Den høyeste prisen en kjøper er villig til a betale for et gode (en vare eller tjeneste). Betalingsvilligheten gir uttrykk for den behovstilfredsstillelsen kjøperen vil ha av godet.
Betinget verdsetting
Verdsettingsmetode som innebærer a utføre en verdsettingsstudie der man forsøker å avdekke individers betalingsvillighet for et gode.
Brukerbetaling
Brukerbetaling vil, i motsetning til generell beskatning, bare berøre de individene som benytter den aktuelle varen eller tjenesten.
Diskontering
Diskontering innebærer å omregne alle fremtidige virkninger til dagens verdi.
Dekningsanalyse (break-even-analyse)
Analysen går ut på å først beregne netto nåverdi på vanlig måte for alle prissatte virkninger, og deretter regne seg frem til hvor stor den samfunnsøkonomiske verdien av de ikke-prissatte virkningene må være for at tiltaket skal være samfunnsøkonomisk lønnsomt.
Effektiv ressursbruk
Effektiv ressursbruk innebærer at samfunnets knappe ressurser brukes slik at velferden blir størst mulig for samfunnet samlet sett.
Effektmål
Effektmål er en konkretisering av hva som ønskes oppnådd for tiltakets målgruppe. Effektmålet angir en ønsket fremtidig tilstand for målgruppen(e) for tiltaket. Se også samfunnsmål.
Eksterne virkninger
Virkninger av produksjon og forbruk som påvirker andre enn de bedriftene som lager produktet, eller de personene som bruker det, enten positivt eller negativt. Eksterne virkninger reflekteres ikke i markedsprisene aktørene står overfor. Dermed tas det ikke hensyn til dem i aktørenes beslutninger, og de påvirker heller ikke markedstilpasningen.
Enhetsverdi
Verdien per enhet, som brukes sammen med kvantum, for å finne den samfunnsøkonomiske verdien.
Fordelingsvirkninger
Hvordan nytte- og kostnadsvirkningene fordeler seg mellom ulike grupper i samfunnet, kalles fordelingsvirkninger.
Forenklet analyse
En forenklet analyse bygger pa samme metode som en samfunnsøkonomisk analyse, men kravene til omfang og grundighet vil generelt sett være lavere. Se samfunnsøkonomisk analyse.
Forventningsverdi
Forventningsverdien til en virkning er definert som en veid sum der hvert enkelt mulige utfall for virkningen vektes med den tilhørende sannsynligheten for dette utfallet.
Følsomhetsanalyse
En form for usikkerhetsanalyse der man beregner hvordan endringer i usikre faktorer påvirker tiltakets samfunnsøkonomiske lønnsomhet.
Føre var-prinsippet
I enkelte analyser kan man ønske å legge inn en ekstra sikkerhetsmargin fordi det er fare for særlig katastrofale og irreversible konsekvenser, selv om sannsynligheten for at disse inntreffer er lav. Dette kalles å følge føre var- prinsippet.
Gevinster
Se nyttevirkninger.
Ikke prissatte virkninger
Virkninger som det ikke er faglig forsvarlig a verdsette i kroner, eller som det av ulike årsaker ikke er ønskelig å verdsette i kroner.
Investeringsprosjekter
Prosjekter for utbygging av offentlig infrastruktur. Dette omfatter blant annet veier, flyplasser, havner, jernbaner, kraftforsyning, telekommunikasjonsmidler, bygninger, vann- og avløpsnett og avfallshandtering.
Kalkulasjonspris
I en samfunnsøkonomisk analyse benyttes kalkulasjonspriser som skal reflektere betalingsvilligheten for nyttevirkningene av tiltaket og alternativkostnaden til de ressursene som følger av tiltaket.
Kalkulasjonsrente
Kalkulasjonsrenten er den samfunnsøkonomiske alternativkostnaden ved å binde kapital i et gitt tiltak og reflekterer kapitalens avkastning i beste alternative anvendelse.
Kostnadseffektivitetsanalyse
En systematisk verdsetting av kostnadene ved alternative tiltak som kan nå samme mål, og der nyttevirkningene til tiltakene som analyseres, er helt like. Kostnadene verdsettes i kroner, og man søker å finne den rimeligste måten å nå et gitt mål på.
Kostnadsvirkninger
Med kostnadsvirkninger menes all bruk av ressurser som følger av tiltaket, for eksempel arbeidskraft og vareinnsats. Se nyttevirkninger.
Kostnadsvirkningsanalyse
En systematisk verdsetting av kostnadene ved ulike tiltak som er rettet mot samme problem, men der nyttevirkningene til tiltakene som analyseres, er ulike. Ved slike analyser rangeres ikke tiltakene bare etter kostnadseffektivitet– også en kvalitativ vurdering av nyttevirkningene vil kunne påvirke rangeringen av tiltakene.
Kvalitativ vurdering
En vurdering som ikke er basert på fysiske størrelser eller kroneverdier, men typisk på en verbal beskrivelse eller andre kvalitative metoder. Se pluss-minusmetoden.
Kvantum
Antallet, som brukes sammen med enhetsverdien, for å finne den samfunnsøkonomiske verdien. For å finne kvantumet kan man som regel multiplisere antall berørte og påvirkningen per berørt.
Levetid
For investeringsprosjekter skal levetiden reflektere den perioden tiltaket som analyseres, vil vare i bruk eller yte en samfunnstjeneste. Når det gjelder andre tiltak som analyseres, må man vurdere hvor langt inn i fremtiden tiltaket vil ha vesentlige virkninger.
Markedssvikt
Markedssvikt er situasjoner der en uregulert økonomi ikke forer til en effektiv utnyttelse av samfunnets ressurser.
Markedsverdi
Den prisen en vare eller tjeneste kan selges for i et marked.
Netto nåverdi
Netto nåverdi er lik nåverdien av tiltakets nyttevirkninger fratrukket nåverdien av tiltakets kostnadsvirkninger.
Netto ringvirkninger
Ringvirkninger av offentlige prosjekter defineres som virkninger i andre markeder enn de som er direkte berørt av tiltaket som analyseres. Ringvirkninger som har en netto samfunnsøkonomisk verdi for landet, kalles netto ringvirkninger.
Nullalternativ
Nullalternativet er en beskrivelse og tallfesting av dagens situasjon og den forventede utviklingen uten tiltak på området. Nullalternativet er sammenligningsgrunnlaget (referansebane) når man beskriver og tallfester virkningene av tiltakene som analyseres.
Nyttekostnadsanalyse
En systematisk kartlegging av fordeler og ulemper ved et bestemt tiltak, der bade nytte- og kostnadsvirkninger verdsettes i kroner sa langt det er faglig forsvarlig.
Nyttevirkninger
En nyttevirkning er en virkning som øker velferden for en eller flere grupper i samfunnet, eller for samfunnet samlet sett, som følge av tiltaket. Nyttevirkninger kan også betegnes som positive effekter, fordeler eller gevinster. når virkningen reduserer velferden for en eller flere grupper i samfunnet, vil de opptre som en ulempe eller kostnadsvirkning. Se kostnadsvirkning.
Nåverdi
Nåverdi er dagens kroneverdi av samlede nytte- og kostnadsvirkninger som påløper på ulike tidspunkter. Se nåverdimetoden.
Nåverdimetoden
Nåverdimetoden er en metode som gjør det mulig a sammenligne og summere virkninger som påløper på ulike tidspunkt, ved å omregne disse til en nåverdi (dagens verdi). Se nåverdi.
Omfordeling
Ved omfordeling av ressurser mellom berørte grupper vil nytten som en gruppe oppnår av tiltaket, motsvares av en like stor kostnad for en annen gruppe.
Prissatte virkninger
Nytte- og kostnadsvirkninger av tiltakene som er verdsatt i kroneverdier.
Realopsjon
En realopsjon innebærer å legge inn fleksibilitet i utformingen av tiltakene, for eksempel skalering, for å sikre seg en mulighet til å unngå potensielle tapsscenarioer.
Realprisjustering
Justering av kalkulasjonspriser som skyldes at prisene kan forventes å vokse i utakt med konsumprisindeksen, det vil si den allmenne prisutviklingen i samfunnet.
Reguleringstiltak
Reguleringstiltak er en type tiltak som tar direkte sikte på å lage regler for adferd eller produktutforming.
Restverdi
Restverdien skal gi et anslag på den samlede samfunnsøkonomiske netto nåverdien som tiltaket er forventet a gi etter utløpet av analyseperioden og ut prosjektets levetid.
Ringvirkninger
Se netto ringvirkninger.
Risiko
Med risiko menes her muligheten for at det faktiske resultatet avviker negativt fra det forventede resultatet. Usikkerhet kan slå ut i både negativ og positiv retning. Den representerer bade en risiko for et mer negativt
utfall enn forventet og en mulighet for et mer positivt utfall enn forventet. I denne veilederen fokuserer vi mest på nedsiden i utfallsrommet for en gitt usikkerhetsfaktor.
Samfunnsmål
Samfunnsmål uttrykker en ønsket fremtidig tilstand for samfunnet som helhet og er gjerne knyttet til ulike samfunnsområder som for eksempel utdanning, helse eller miljøvern. Se også effektmål.
Samfunnsøkonomisk analyse
En analyse som kartlegger konsekvensene av offentlige tiltak ved at det systematisk fremskaffes mest mulig fullstendig og sammenlignbar informasjon om nytte- og kostnadsvirkninger av tiltakene.
Samfunnsøkonomisk lønnsomhet
At et tiltak er samfunnsøkonomisk lønnsomt, betyr at summen av de positive virkningene av tiltaket overgår summen av kostnadene for samfunnet som helhet. Vi antar da at samfunnet er villig til å betale minst så mye som tiltaket koster for å gjennomføre det.
Scenarioanalyse
En form for usikkerhetsanalyse der man utarbeider ulike scenarioer for å vurdere hvordan lønnsomheten påvirkes når flere usikkerhetsfaktorer slår inn samtidig.
Simuleringer
En form for usikkerhetsanalyse der alle kritiske prissatte usikkerhetsfaktorer tas med i beregningen av hvor sannsynlig det er at den samfunnsøkonomiske lønnsomheten blir lavere (eller høyere) enn forventet. Simuleringer av usikkerhet gjøres ved bruk av egen programvare.
Skattefinansieringskostnad
Dersom et prosjekt krever offentlig finansiering, vil dette bety at en eller flere skatter eller avgifter vil måtte øke. Økt skatt på for eksempel inntekt vil påvirke avveiningen mellom arbeid og fritid. Siden verdien av den siste arbeidstimen for den enkelte er lik nettolønnen, mens den for arbeidsgiver er lik bruttolønn inklusive arbeidsgiveravgift og sosiale kostnader, er det en kile mellom hva den enkelte mottar i avlønning, og hva arbeidskraften er verd for bedriften og for samfunnet. Kilen bidrar til et effektivitetstap som øker ved økt skatt. Skattefinansieringskostnaden er i hovedsak et uttrykk for dette effektivitetstapet.
Systematisk risiko
Systematisk risiko reflekterer hvor følsomt et tiltak er for endringer i den generelle økonomiske situasjonen, det vil si graden av konjunkturfølsomhet. Den systematiske risikoen kan ikke diversifiseres bort.
Usikkerhet
Se risiko.
Verdien av et statistisk liv (VSL)
Verdien av et statistisk liv (VSL) er definert som verdien av en enhets reduksjon i forventet antall dødsfall i en gitt periode. Et estimert VSL representerer befolkningens totale betalingsvillighet for en risikoreduksjon som er akkurat stor nok til at man forventer a spare ett liv.
Verdimatrismetoden
Verdimatrismetoden er en kvalitativ metode for å vurdere ikke-prissatte virkninger. Se ikke-prissatte virkninger.