Kapittel

Kap. 3.7 Beskriv fordelingsvirkninger (fase 7)

Dette kapittelet inneholder først veiledning om hva en fordelingsvirkning er, og deretter hvordan slike virkninger kan analyseres. Til sist er det veiledning om hvordan fordelingsvirkninger skal håndteres som del av den samfunnsøkonomiske analysen, inkludert forslag til kompenserende tiltak for berørte grupper.

Arbeidsoppgaver
  • Vurder i hvilken grad fordelingsvirkninger bør beskrives.
  • Beskriv de eventuelle fordelingsvirkningene i en tilleggsanalyse.
  • Vurder behovet for kompenserende aktiviteter.

Formålet med denne arbeidsfasen er å beskrive hvordan virkningene av tiltakene fordeler seg mellom ulike grupper i samfunnet. Når man er ferdig med denne arbeidsfasen (og foregående arbeidsfaser), har man besvart utredningsinstruksens fjerde spørsmål «Hva er de positive og negative virkningene av tiltakene, hvor varige er de og hvem blir berørt?».96

Beskrivelsen av fordelingsvirkningene tas med som en tilleggsanalyse og skal ikke inngå i grunnlaget for selve rangeringen og anbefalingen av tiltak i arbeidsfase 8 (se kapittel 3.8). Dersom det er grupper som kommer særlig dårlig ut som følge av tiltakene, bør man vurdere om disse gruppene kan kompenseres, og eventuelt på hvilken måte.

Hvilken type kompetanse er viktig for arbeidsfase 7?

I arbeidet med å beskrive fordelingsvirkninger er det nyttig med samfunnsøkonomisk metodekompetanse ettersom den samfunnsøkonomiske analysen er et godt utgangspunkt for å analysere slike virkninger. I tillegg er det nyttig med sektorkompetanse avhengig av hvilken type fordelingsvirkninger det er aktuelt å belyse i den enkelte utredning.

3.7.1 Hva er en fordelingsvirkning?

Selv om den samfunnsøkonomiske analysen viser at tiltaket totalt sett er lønnsomt for samfunnet, kan enkelte grupper komme dårligere ut som følge av tiltaket. Ofte vil det være slik at det er noen grupper som vinner, og noen som taper på at et offentlig tiltak iverksettes. Hvordan nytte- og kostnadsvirkningene fordeler seg mellom ulike grupper i samfunnet, kalles fordelingsvirkninger. Hvilke grupper dette er snakk om, og hvordan disse blir berørt, kan ha stor betydning for beslutningstakerens vurdering av tiltaket.

En fallgruve er å forveksle fordelingsvirkninger med netto ringvirkninger, for eksempel når noen uttaler at et tiltak gir ringvirkninger i form av flere arbeidsplasser i en region. Dersom økningen i arbeidsplasser i én region fører til færre arbeidsplasser i en annen region, vil dette være en fordelingsvirkning (og ikke en netto ringvirkning). Økt sysselsetting i distriktene kan imidlertid støtte opp om distriktspolitikken, og informasjon om dette kan derfor ha verdi for beslutningstakeren selv om den samfunnsøkonomiske virkningen totalt sett vil være null.

Prinsipielt sett kan ringvirkninger deles i ringvirkninger som har netto samfunnsøkonomisk verdi, og ringvirkninger som ikke har det. Ringvirkninger som har en netto samfunnsøkonomisk verdi for landet, defineres som netto ringvirkninger, også kalt «wider economic impacts». Se veiledning om netto ringvirkninger i kapittel 4.3.

3.7.2 Vurder fordelingsvirkninger

Krav i rundskriv R-109/2021, punkt 10. Tilleggsanalyser.

Punkt 10.1 Fordelingsvirkninger:
Nytte-kostnadsanalyser skal være basert på beregning av uveid betalingsvillighet. Det skal ikke foretas fordelingsvekting i selve analysen.

Der det er relevant, skal det gis tilleggsinformasjon om fordelingsvirkninger av tiltaket. Fordelingsvirkninger for særlig berørte grupper og områder, herunder eventuelle interessekonflikter, skal kartlegges og omtales på en måte som gir beslutningstakeren grunnlag for å ta hensyn til dette i vurderingen av ulike alternativ. Det skal redegjøres for hvordan ulike mål om fordeling og interessekonflikter kan påvirke hvorvidt det er ønskelig å gjennomføre tiltaket.

Mange tiltak vil ha fordelingsvirkninger det kan være nyttig for en beslutningstaker å kjenne til. Det fremgår av rundskriv R-109/21 at samfunnsøkonomiske analyser skal være basert på beregning av uveid betalingsvillighet, og at det dermed ikke skal foretas fordelingsvekting i selve analysen. Bakgrunnen for rundskrivets krav om ikke å benytte fordelingsvekter, er at rammeverket for samfunnsøkonomiske analyser bør være slik at analysene bidrar til et best mulig kunnskapsgrunnlag for beslutningstakere, uavhengig av beslutningstakers politiske og etiske syn.

Fordelingsanalyse er et begrep som brukes for å beskrive vurderingen av effekten av tiltak på ulike grupper i samfunnet. Tiltak kan ha ulik effekt på individer avhengig av egenskaper ved tiltaket, som f.eks. inntektsnivå eller geografisk tilhørighet.

Omfanget av beskrivelsen av fordelingsvirkninger må vurderes i hver enkelt analyse.97 I tilfeller med små eller mellomstore fordelingsvirkninger, vil det være tilstrekkelig med en kvalitativ beskrivelse av fordelingsvirkningene. En enkel fordelingsanalyse vil for eksempel kunne framstilles som en oversikt over hvilke grupper som man kan forvente vil tjene eller eventuelt tape på tiltaket som analyseres. For å finne frem til ulike berørte grupper, kan man ta utgangspunkt i de ulike kategoriene som er identifisert i den samfunnsøkonomiske analysen (se kapittel 3.3.2).98 Hvis man forventer store fordelingsvirkninger av ett eller flere tiltak og/eller det er større tiltak som analyseres, kan dette tilsi at det er nødvendig med en mer grundig analyse av fordelingsvirkningene.

I noen tilfeller kan det også utarbeides en interessentanalyse som del av den samfunnsøkonomiske analysen, slik at denne kan danne utgangspunkt for en analyse av fordelingsvirkninger. For prosjekter under Statens prosjektmodell er krav om utarbeidelse av en interessentanalyse som del av den samfunnsøkonomiske analysen (jamfør punkt 5.2 i rundskriv R-108). I Finansdepartementets veiledning om konsekvensvalgutredninger gis det veiledning om slike analyser.

Hvis man ikke forventer at noen spesifikke grupper kommer spesielt mye dårligere eller bedre ut som følge av tiltaket, er også dette nyttig informasjon til beslutningstaker. Det bør derfor begrunnes og komme frem av beslutningsgrunnlaget.

I noen tilfeller kan formålet med en samfunnsøkonomisk analyse være å vurdere tiltak som har omfordeling som en hovedhensikt. For eksempel kan man i en samfunnsøkonomisk analyse vurdere ulike typer offentlige støtteordninger rettet mot noen grupper i samfunnet, sett opp mot andre typer virkemidler. Da bør man gjøre rede for hvordan ulike mål om fordeling kan påvirke i hvilken grad det er ønskelig å gjennomføre tiltaket.

I de fleste tilfeller vil formålet med tiltaket være noe annet enn omfordeling. Da kommer fordelingsvirkningene som en bivirkning. For eksempel vil et veiprosjekt kunne være samfunnsøkonomisk lønnsomt fordi de som bruker veien kommer fortere og tryggere frem, men samtidig kan grunneiere og beboere i området komme dårligere ut. En annen type fordelingsvirkning er omfordeling mellom generasjoner, for eksempel dersom dagens generasjoner bruker naturressurser og belaster miljøet på en slik måte at fremtidige generasjoner blir rammet.

For å avgjøre i hvilken grad man skal beskrive fordelingsvirkningene, kan det være nyttig å se på de nytte- og kostnadsvirkningene man har funnet tidligere. Dersom man ser at det er noen grupper som får store andeler av kostnadsvirkningene, men ingen nyttevirkninger (eller omvendt), kan dette være et signal om at man bør beskrive fordelingsvirkningene grundigere. Eksempler på ulike grupperinger kan være

  • geografiske regioner i Norge
  • offentlige virksomheter
  • privat næringsliv
  • privatpersoner
  • brukere og ikke-brukere av et offentlig tiltak
  • sosioøkonomiske grupper, inndelt etter for eksempel inntektsnivå, sivil status, alder, barnefamilier, funksjonsevne eller sykdomsgruppe
  • yrkesgrupper
  • forskjellige generasjoner
  • kjønn

Hvordan fordelingsvirkningene kategoriseres/grupperes og hvordan disse bør beskrives og analyseres, bør vurderes ut ifra hvordan man kan gi beslutningstaker god hjelp til å få oversikt over fordelingsvirkningene og foreta samlede avveininger mellom disse.

Mens man i en fordelingsanalyse må se hvor virkningene ender opp, er det i en samfunnsøkonomisk analyse tilstrekkelig å se på virkningene i primærmarkedet (direkte virkninger). Dette gjør det i prinsippet mer krevende å gjøre fordelingsanalyser enn samfunnsøkonomiske analyser. Vi måler for eksempel nytten av en ny veg i hovedsak ved å se på tidsgevinster, men disse tidsgevinstene spres siden via skatter, tomtepriser osv. til andre personer i samfunnet. En fullstendig fordelingsanalyse må se på de endelige virkningene som veginvesteringen resulterer i. I praksis vil man ofte komme langt ved å se på fordelingen av de direkte virkningene, men for noen prosjekter vil dette gi et mindre presist bilde. Dette bør vurderes der det er relevant.

Nedenfor gis det eksempler på hvordan fordelingen av de direkte virkningene kan analyseres etter ulike kategorier.99

Presentasjon av nytte- og kostnadsvirkninger fordelt på ulike inntektsgrupper

Å synliggjøre fordelingsvirkninger for ulike inntektsgrupper kan være relevant der tiltaket har et omfordelende formål, eller dersom man gjennom utredningen kommer frem til at de ulike berørte gruppene har vesentlig ulik inntekts- eller formuesprofil. Personer med relativt lav inntekt vil kunne ha en annen nytte eller kostnad ved å bli berørt enn personer med relativt høy inntekt, og det kan være relevant for beslutningstaker å få belyst denne virkningen. SSB publiserer for eksempel inntekts- og formuesstatistikk100 for ulike grupper som kan benyttes til dette formålet.

Man bør imidlertid være varsom med å benytte denne typen statistikk til å konkludere med at tiltak har uheldige fordelingsprofil kun basert på et nåtidsbilde. Fra et teoretisk-økonomisk ståsted er det livsløpsinntekten som er relevant når man skal vurdere fordelingsvirkninger mellom grupper. Det innebærer for eksempel at selv om studenter har lav inntekt mens de studerer, har mange av dem vesentlig høyere forventet livsløpsinntekt enn andre grupper som kanskje har høyere inntekt akkurat nå.

Dersom man har informasjon om forventet inntekt til de som blir berørt av et prosjekt, kan man presentere nytte- og kostnadsvirkninger fordelt på ulike inntektsgrupper. I en slik framstilling vil det være viktig å være tydelig på hvilket inntektsmål som benyttes. Videre må en ta hensyn til at inntekt ofte er framstilt på husholdningsnivå, mens virkninger i en samfunnsøkonomisk analyse ofte gjelder på individnivå. En egnet måte å få frem dette på er ved å dele inn befolkningen i kvintiler etter inntekt. Dette innebærer å finne hvilket inntektsintervall den femtedelen med lavest inntekt faller inn i, hvilket inntektsintervall den neste femtedelen faller inn i, osv. Deretter kan kostnadene og nyttevirkningene fordeles på disse kvintilene i en tabell eller lignende, se eksempel under.101 En annen tilnærming er å bruke fordelingsvekter for å justere spesifikt for inntektsfordelingsvirkninger og slik få frem betydningen av fordelingsprofilen til tiltakets nytte- og kostnadsvirkninger. 102 En utfordring man ofte står ovenfor er at det ikke foreligge informasjon om inntekten til de individene som påvirkes av prosjektet.

Eksempel på fordelingsanalyse etter ulike inntektsgrupper

Dette er et forenklet eksempel på hvordan man kan presentere nytte- og kostnadsvirkninger fordelt på ulike inntektsgrupper, ved å dele befolkningen i kvintiler etter inntekt. Anta at vi har analysert et tiltak som forventes å gi et samfunnsøkonomisk overskudd på 250 millioner kroner. Fordelingsvirkningsanalysen viser at dette fordeler seg ganske ujevnt på personer med ulike inntekter, og det blir derfor gjennomført en kvantitativ analyse av fordelingsvirkningene på ulike inntektsgrupper. Analysen viser at nytte og kostnader fordeler seg på kvintiler i inntektsfordelingen som angitt i tabellen under.

KvintilBeregnet overskudd ved tiltaket
1. kvintil–45 000 000
2. kvintil–60 000 000
3. kvintil20 000 000
4. kvintil150 000 000
5. kvintil185 000 000
Summert over alle grupper250 000 000
Tabell 3.10 Eksempel på fordelingsanalyse

Analysen viser at det særlig er lavere inntektsgrupper som vil tape på tiltaket, mens gruppene med høyest inntekt vil tjene. Gruppene er delt inn etter inntekt på en slik måte at det ikke er noen overlapp eller huller, og beregnet overskudd summert over alle gruppene, tilsvarer det samlede beregnede overskuddet ved tiltaket.

Presentasjon av nytte- og kostnadsvirkninger fordelt etter ulike geografiske grupper

Geografiske fordelingsanalyser kan være særlig relevante der tiltakene har et geografisk formål, eller der virkningene åpenbart innebærer en geografisk skjev- eller omfordeling. Ved geografiske fordelingsanalyser, kan man følge disse tre stegene:103

  1. Definer relevante geografiske områder, som kommuner, regioner eller sentralitetsgrupper. For prosjekter som innebærer arealinngrep kan avstand til inngrepet være en relevant dimensjon.
  2. Definer relevante grupper, herunder innbyggere, næringsliv, offentlig sektor, kommunen som helhet, med videre.
  3. Synliggjør hvordan de ulike virkningene tiltaket fører med seg, fordeler seg på de ulike grupper innad i de geografiske områdene man har identifisert.

Se nedenfor et forenklet eksempel på en geografiske fordelingsanalyse av et vegprosjekt ved bruk av en beregningsmodell.104

Eksempel på geografisk fordelingsanalyse

Dette er et eksempel på en geografisk fordelingsanalyse i samferdselssektoren fellesprosjektet, der vi ser på veiprosjektet Ringeriksbanen og E16. I de fleste transportprosjektene er trafikantnytte den største nyttekomponenten. Det er derfor viktig å vise hvordan den blir fordelt geografisk. I en rapport fra Vista har man benyttet en beregningsmodell kalt «Geofordelingsmodellen». Det fremgår av rapporten at man for å bruke modellen er avhengig av å kjenne nytten av alle reisene mellom A og B. Det får man som regel fra transportmodellene som ligger bak beregninger av samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Det følger av nevnte rapport at den samfunnsøkonomiske analysen viser at prosjektet har en negativ neddiskontert netto nytte på ca. 16 milliarder kroner. Figuren under illustrerer hvordan Geofordelingsmodellen fordeler denne netto nytten.105

Kart over Sør-Norge som illustrerer hvordan Geofordelingsmodellen fordeler netto nytte.
Figur 3.25: Kart som illustrerer hvordan Geofordelingsmodellen fordeler netto nytte.

Følgende fremgår av nevnte rapport fra Vista (i forkortet versjon): Det venstre panelet i figur 3.25 viser hvordan nytte og kostnad fordeler seg i det meste av Sør-Norge. Ganske interessant ser vi et belte av innbyggere og kommuner lokalisert langs Bergensbanen som vinner på investeringen. Gevinsten går opp i over 60 000 kroner per innbygger i den heldigste kommunen. Det må karakteriseres som en betydelig gevinst av en offentlig investering. På den annen side ser vi i det venstre panelet at innbyggerne i hele 248 kommuner i Sør- og Midt-Norge taper mellom 5 000 og 8 800 kroner hver på investeringen. Hadde vi trukket bildet lenger ut så ville vi sett enda flere tapskommuner. Dette er innbyggere som er med å betale for investeringen, men som får lite eller ingenting igjen siden de sjelden eller aldri benytter seg av det forbedrede transporttilbudet.

Det høyre panelet sier mer om hvilke kommuner som vinner. De største vinnerne bor i Ringerike, Hole og Flå. I Ullensaker forstyrres bildet av Gardermoen flyplass. Man kan legge merke til at de store befolkningskonsentrasjonene i Oslo, Lørenskog og Bærum er blant de som kommer bedre ut, med en gevinst av investeringen mellom 1000 og 10 000 kroner. Beboerne i kommuner som Kongsberg, Notodden og Øvre Eiker kommer betydelig dårligere ut og må ta et tap på 5000 – 8800 kr.

Geofordelingsmodellen får godt fram at en transportforbedring som ikke brukes av alle, men som alle må være med på å betale, nødvendigvis må gi både vinnere og tapere. Tapene blir flere og større desto dårligere den samfunnsøkonomiske lønnsomheten er. Bompengefinansiering vil gi en annen fordeling av gevinst og tap og en investering som fullfinansieres av bompenger skal ikke berøre ikke-brukere hvis den utformes riktig.

Dersom tiltaket forventes å påvirke den geografiske fordelingen av arbeidsplasser og tjenestetilbud, har KDD utarbeidet en egen veileder for å utrede dette. 106

Presentere fordelingsvirkninger ved bruk av ulike finansieringsformer

I den grad det vurderes ulike finansieringsformer for tiltaket, herunder skattefinansiering eller brukerbetaling (se kapittel 3.4.7), vil det være særlig relevant å synliggjøre fordelingsvirkningene ved tiltaket under ulike finansieringsformer. For eksempel vil bompengefinansiering av en veiinvestering kunne gi en helt annen geografisk fordelingsprofil av nytte og kostnader, enn ved helfinansiering over offentlige budsjetter.

Beskrivelsen av fordelingsvirkningene bør bygge på det samme datamaterialet og metodegrunnlaget som analysen ellers, slik at virkningene for enkeltgrupper kan sammenlignes med virkningene for samfunnet som helhet. Når man deler de berørte aktørene inn i grupper, bør man bestrebe at disse er kollektivt uttømmende og gjensidig utelukkende (altså uten hull og overlapp), slik at man ved summering av virkningene for alle gruppene, kommer frem til det samlede utfallet for samfunnet.

Ofte vil mangel på relevante data være et problem når man skal analysere fordelingsvirkninger. Dersom det ikke er tilstrekkelig datagrunnlag til å vurdere konsekvensene for en bestemt interessent, er dette også relevant informasjon for beslutningstaker som kan tas med i vurderingen.

3.7.3 Fordelingsvirkningene tas med i en tilleggsanalyse

Det er viktig å presisere at vurderingen av fordelingsvirkninger og mulige interessekonflikter og hvilken vekt disse skal ha i den endelige beslutningen, er et politisk spørsmål som ligger utenfor rammen av den samfunnsøkonomiske analysen. Derfor skal fordelingsvirkningene ikke påvirke rangering av tiltakene og den faglige anbefalingen i en samfunnsøkonomisk analyse, men inngå i beslutningsgrunnlaget som en tilleggsanalyse. Dersom anbefalt tiltak medfører vesentlige fordelingsvirkninger, kan dette imidlertid tilsi at man bør være varsom med eller la være å gi en anbefaling. Dette er nærmere omtalt i kapittel 3.8.

3.7.4 Vurder om det finnes kompenserende aktiviteter

I situasjoner med fordelingsvirkninger kan det tenkes at grupper som kommer dårligere ut, får en kompensasjon.

Dersom man vurderer å kompensere grupper som kommer dårligere ut, bør man få frem hvilke kompenserende aktiviteter som kan være relevante for disse gruppene. For eksempel kan grunneiere eller beboere i et område som blir berørt negativt som følge av en ny veitrasé, kompenseres for noen av ulempene, enten økonomisk eller ved at det bygges støyskjermer og/eller installeres støyisolerende vinduer.

Det kan være mer effektivt for myndighetene å vurdere hvordan summen av tiltak innenfor et samfunnsområde slår ut, og eventuelt korrigere for fordelingsvirkninger i stort fremfor å korrigere ved enkelttiltak.

Fotnoter

96 Når man har gjennomført arbeidsfase 3-7, har man besvart dette spørsmålet.

97 Jamfør utredningsinstruksens prinsipp om forholdsmessighet (se kapittel 2.2.1 i DFØs veileder til utredningsinstruksen).

98 For prosjekter under Statens prosjektmodell er det krav om å gjennomføre en interessentanalyse, og denne vi være nyttig ved vurdering av fordelingsvirkninger.

99 Se NOU 2012:16 Samfunnsøkonomiske analyser (kapittel 3.4.1)

100 Se SSBs nettside Inntekt og formue

101a Eksempelet er basert på veiledning fra Storbritannia med bruk av fordelingsvekter og bruk av kvintiler, The Green Book (publishing.service.gov.uk)

102 Fotnote: Se NOU 2012:16 Samfunnsøkonomiske analyser (kapittel 3).

103 Se Vista-rapport 2021/50 Geografiske fordelingsvirkninger av transportinvesteringer. I denne rapporten kan du lese mer om hvordan den geografiske fordelingsprofilen til samferdselstiltak har blitt anbefalt belyst.

104 Eksempelet er basert på Se Vista-rapport 2021/50 Geografiske fordelingsvirkninger av transportinvesteringer

105 Geografiske fordelingsvirkninger av transportinvesteringer (Vista analyse), figur s.9

106 Se veileder på regjeringen.no: Veileder for utredning av virkninger for sysselsetting og tjenestetilgang i distriktsområder - regjeringen.no

Oppdatert: 14. februar 2024

Veileder i samfunnsøkonomiske analyser

Skriv ut / lag PDF

Forord

Målgruppen for veilederen er

Kort om veilederen

Formålet med veilederen og målgruppene for den

Kort om denne veilederen og sektor- og temaveiledere

Noen viktige presiseringer av funksjonen til denne veilederen:

Slik bruker du veilederen

Fotnoter

1. En innføring i hvordan statlige tiltak skal utredes

1.1 Minimumskravene i utredningsinstruksen

Hvilke statlige tiltak er omfattet av utredningsinstruksen

1.2 Forskjellige utredningsnivåer

Hvordan finne rett nivå for utredningen

Steg 1. Grovanalyse – hjelpemiddel for å finne rett nivå

Steg 2. Ambisjonsnivået for den videre analysen

Samspillet mellom steg 1 og 2

1.3 Sammenhengen mellom de seks spørsmålene i utredningsinstruksen og arbeidsfasene i denne veilederen

1.4 En kort beskrivelse av de ulike arbeidsfasene

Arbeidsfase 1: Beskriv problemet og formuler mål

Arbeidsfase 2: Identifiser og beskriv relevante tiltak

Arbeidsfase 3: Identifiser og beskriv virkningene

Arbeidsfase 4: Tallfest, verdsett og vurder virkninger

Arbeidsfase 5: Vurder samfunnsøkonomisk lønnsomhet

Arbeidsfase 6: Gjennomfør usikkerhetsanalyse

Arbeidsfase 7: Beskriv fordelingsvirkninger

Arbeidsfase 8: Gi en samlet vurdering og anbefal tiltak

1.5 Hvordan komme i gang med analysen

Organisere utredningsarbeidet

Bestill en analyse og lag et godt mandat

Hvordan lage en god bestilling og et godt mandat

Involver andre i utredningsarbeidet – både tidlig og sent

Oppsummering

DFØ, Regelrådet og Digitaliseringsrådet kan tilby bistand

Hvem kan hjelpe deg når du skal utrede?

Regelrådet kan bistå med veiledning for næringslivet

Digitaliseringsrådet kan hjelpe til med digitaliseringsprosjekter

1.6 Ledere må sørge for gode beslutningsgrunnlag

Bruke utredningsinstruksen i virksomhetsstyringen

Huskeliste for når utredningsinstruksen skal brukes

Hvordan lykkes med gode utredninger i virksomheten

Etatsstyring og tilrettelegging for samordning

Fotnoter

2. Samfunnsøkonomiske analyser som grunnlag for gode beslutninger

2.1 Hva er en samfunnsøkonomisk analyse?

2.2 Gode grunner til å gjennomføre samfunnsøkonomiske analyser

2.3 Anvendelsesområdet til samfunnsøkonomiske analyser

2.4 Krav til når og hvordan samfunnsøkonomiske analyser skal gjennomføres

2.5 Prinsipper og krav ved utarbeiding av samfunnsøkonomiske analyser

2.6 Hovedtyper av samfunnsøkonomiske analyser

Nytte-kostnadsanalyser

Kostnadseffektivitetsanalyser

Kostnadsvirkningsanalyser

2.7 Tiltak med budsjettvirkninger for det offentlige

Hvordan skille mellom kostnader i en samfunnsøkonomisk analyse og i budsjettanalysen?

2.8 Sjekkliste for å gjennomføre en samfunnsøkonomisk analyse

Fotnoter

3. Hvordan gjennomføre en samfunnsøkonomisk analyse og følge opp kravene i utredningsinstruksen?

Slik er dette kapittelet bygd opp

Hvilken kompetanse er nødvendig i arbeidet?

Gå videre til de ulike arbeidsfasene

Fotnoter

Kap. 3.1 Beskriv problemet og formuler mål (fase 1)

3.1.1 Hva er et samfunnsproblem?

3.1.2 Beskriv samfunnsproblemet

Hva er en problembeskrivelse?

Steg 1: Beskriv det observerte problemet

Steg 2: Beskriv årsakene til problemet

«5-hvorfor»-prinsippet som en måte å finne det underliggende problemet

Steg 3: Beskriv og tallfest de samfunnsmessige konsekvensene av problemet

Årsaksforhold i eksempelet om svakhetene i tilbudet til barn og unge

3.1.3 Utarbeid nullalternativet

Utforming av nullalternativet

Steg 1: Vurder utvikling i ytre faktorer gjennom analyseperioden og tilpasninger hos grupper i samfunnet

Fremskrivingene bør være kunnskapsbaserte og konsistente
Nullalternativet bør ta høyde for ulike gruppers tilpasningsvilje

Steg 2: Vurder hvilken effekt implementeringen av vedtatt politikk vil ha gjennom analyseperioden

Nullalternativet skal ikke inneholde forventet politikk
Det finnes unntak der forventet politikk kan tas inn i nullalternativet

Steg 3: Vurder hvordan nullalternativet bør utformes for å sikre en forsvarlig videreføring av dagens situasjon ut analyseperioden

Nullalternativet kan representere en akseptabel nedgang eller forkortet levetid
Utsettelsesalternativet og minimumsalternativet
Når det er stor usikkerhet knyttet til nullalternativet

3.1.4 Formuler mål

Målene bør ikke ha et tallfestet ambisjonsnivå

Politiske målsetninger bør ikke inngå i målene

Samfunnsmål

Effektmål

Fotnoter

Kap. 3.2 Identifiser og beskriv relevante tiltak (fase 2)

3.2.1 Hva er et tiltak

3.2.2 Identifiser og beskriv relevante tiltak

En ny utredning kan følge den første

Innspill fra andre sektorer er viktig

Stegvis prosess for komme frem til de relevante tiltakene

Steg 1: Definer mulighetsrommet

Politiske føringer bør ikke inngå i rammebetingelsene
Prinsipielle spørsmål må alltid vurderes

Hvordan håndtere prinsipielle spørsmål

Steg 2: Utforsk mulighetsrommet

Forskjellige dimensjoner i mulighetsrommet
4-trinnsmetodikken kan bidra til å finne tiltak med ulike ambisjonsnivåer
Tiltakspakker kan være en god løsning
Relevante tiltak i eksempelet om svakheter i tilbudet til barn og unge

Steg 3: Grovsil tiltakene

Steg 4: Beskriv tiltakene og vurder utforminge

Fotnoter

Kap. 3.3 Identifisere virkninger (fase 3)

3.3.1 Hva er en samfunnsøkonomisk virkning?

Hva er nyttevirkninger?

Hva er kostnadsvirkninger?

Hva vil virkningene bli?

Samfunnsøkonomiske virkninger kan være både tilsiktede og utilsiktede

Omfordeling mellom grupper

Unngå dobbelttelling

3.3.2 Identifiser og beskriv virkningene

Steg 1: Identifiser berørte grupper

Berørte grupper i eksempelet om svakheter i tilbudet til barn og unge

Steg 2: Spesifiser egenskapene som driver virkninger for de berørte gruppene

Egenskaper ved tiltaket i eksempelet om svakheter i tilbudet til barn og unge

Steg 3: Bruk årsaksforholdene til å finne de samfunnsøkonomiske virkningene

Årsaksforhold og effekter i eksempelet om svakheter i tilbudet til barn og unge
Få med alle virkningene

Steg 4: Ta en ekstra sjekk - er det noe som er fordelingsvirkninger eller telt dobbelt?

Fotnoter

Kap. 3.4 Tallfeste, verdsette og vurdere virkninger (fase 4)

3.4.1 Prinsipper og fremgangsmåte for å vurdere virkninger

Slik er dette kapittelet bygd opp

3.4.2 Finn kvantum for å tallfeste virkningene

To steg for å tallfeste de samfunnsøkonomiske virkningene

Steg 1: Vurder hvor mange som blir berørt av hver virkning

Steg 2: Vurder hvor stor påvirkning tiltaket vil ha på hver enkelt berørt

Påvirkninger i eksempelet om svakheter i tilbudet til barn og unge
Viktige momenter å huske på

Hvordan finne effekten av et tiltak

Effektevalueringer eller resultatmålinger
Egne forsøk og eksperimenter
Generell teoretisk og empirisk kunnskap
Innhentet kunnskap gjennom ekspertpaneler, intervjuer eller spørreundersøkelser

3.4.3 Finn enhetsverdier når markedspris finnes

Verdsetting av innsatsfaktorer

3.4.4 Når det ikke finnes en markedspris

Verdsetting av tid – sektorovergripende verdiestimater og verdsettingsstudier

Verdien av klimagassutslipp – sektorovergripende verdiestimater og verdsettingsstudier

Karbonprisbaner for bruk i samfunnsøkonomiske analyser
Pass på dobbeltelling
Håndtering av usikkerhet
Dekningsanalyse (break-even-analyse) for tiltak som skal redusere klimagassutslipp

Verdien av liv og helse

Verdsetting av redusert ulykkesrisiko

Alternative målenheter for helse

Verdioverføring

Verdsettingsstudier

3.4.5 Kvalitativ metode for ikke-prissatte virkninger

Bruk av verdimatrismetoden

Steg 1 og 2: Vurder kvantum – hvor mange som blir berørt av hver virkning, og hvor stor påvirkning tiltaket vil ha på hver enkelt berørt

Steg 3: Vurder hvilken enhetsverdi som skal benyttes

Hvordan vurdere enhetsverdien til nyttevirkningen av reduserte soningskøer?

Verdimatrisemetoden i eksempelet om svakheter i tilbudet til barn og unge

Eksempel på bruk av verdimatrisemetoden

Bruk av verdimatrisen:

Hvordan vurdere tiltak med irreversible virkninger?

3.4.6 Vurder forventningsverdier

Forventningsverdier for prissatte virkninger

Beregning av forventningsverdi

Forventningsverdier for ikke-prissatte virkninger

3.4.7 Realprisjusterte relevante verdier

Ikke realprisjuster tidsbesparelser i egen virksomhet

Realprisjustering av miljøgoder

3.4.8 Offentlige finansieringskostnader

Skattefinansieringskostnad

Hvordan beregne skattefinansieringskostnaden?

Hvorfor oppstår det effektivitetstap ved skattefinansiering?

Tiltak som endrer arbeidstilbudet

Brukerbetaling

Fotnoter

Kap. 3.5 Vurdere samfunnsøkonomisk lønnsomhet (fase 5)

3.5.1 Vurder samfunnsøkonomisk lønnsomhet gjennom tre steg

De tre stegene for å sammenstille og rangere tiltakene

3.5.2 Steg 1: Bruk nåverdimetoden til å sammenstille prissatte virkninger og rangere tiltakene

Diskontering, kalkulasjonsrente og analyseperiode

Hvilken analyseform passer best?

Netto nåverdi per budsjettkrone

Utfordringer med netto nåverdi per budsjettkrone

Velg en kalkulasjonsrente

Fastsett analyseperioden

Når starter analyseperioden?
Hvordan fastsette en analyseperiode for tiltak med ulik levetid
Tips for å fastsette analyseperioden
Beregn eventuell restverdi

Beregning av restverdi

3.5.3 Steg 2: bruk verdimatrisemetoden til å sammenstille ikke-prissatte virkninger og vurdere bidraget til lønnsomheten

Verktøy i Excel for å sammenstille ikke-prissatte virkninger

3.5.4 Steg 3: Ranger tiltakene basert på prissatte og ikke-prissatte virkninger

3.5.5. Noen tips ved sammenstilling og rangering

Dekningsanalyser (break-even-analyser)

Fotnoter

Kap. 3.6 Gjennomføre usikkerhetsanalyse (fase 6)

3.6.1 Vurder usikkerhet

3.6.2 Steg 1: Kartlegg usikkerhetsfaktorene

3.6.3 Steg 2: Klassifiser usikkerhetsfaktorene

3.6.4 Steg 3: Gjennomføre usikkerhetsanalyse

Usikkerhetsanalyser av prissatte virkninger

Følsomhetsanalyse

Scenarioanalyse

Simuleringer

Usikkerhetsanalyse av ikke-prissatte virkninger

3.6.5 Steg 4: Vurder risikoreduserende tiltak

Verdien av fleksibilitet – realopsjoner

Forskjellige typer realopsjoner

Opsjon om å utsette beslutningen

Milepælsrisiko kan være en god grunn til å utsette
Opsjon om trinnvis utbygging
Vekstopsjon
Opsjon om å bygge inn fleksibilitet
Opsjonen om å avslutte et tiltak
Føre-var-prinsippet og sikre minimumsstandarder

Fotnoter

Kap. 3.7 Beskriv fordelingsvirkninger (fase 7)

3.7.1 Hva er en fordelingsvirkning?

3.7.2 Vurder fordelingsvirkninger

Presentasjon av nytte- og kostnadsvirkninger fordelt på ulike inntektsgrupper

Eksempel på fordelingsanalyse etter ulike inntektsgrupper

Presentasjon av nytte- og kostnadsvirkninger fordelt etter ulike geografiske grupper

Eksempel på geografisk fordelingsanalyse

Presentere fordelingsvirkninger ved bruk av ulike finansieringsformer

3.7.3 Fordelingsvirkningene tas med i en tilleggsanalyse

3.7.4 Vurder om det finnes kompenserende aktiviteter

Fotnoter

Kap. 3.8 Gi en samlet vurdering og anbefal tiltak (fase 8)

3.8.1 Hva innebærer en samlet vurdering og anbefaling?

3.8.2 Gi en samlet vurdering og anbefaling

Tilleggsanalyser som er aktuelle i noen analyser

Samfunnsøkonomiske analyser gir ingen beslutningsautomatikk

Hva gjør vi når beslutningstakeren ikke liker det anbefalte tiltaket - skal vi da velge et annet alternativ?

3.8.3 Presenter analysen for beslutningstakeren

Beslutningstabell – presentasjon av hovedfunn

Hvordan fremstille den samfunnsøkonomiske analysen

3.8.4 Evaluering og gevinstrealisering

Fotnoter

4. Utvalgte temaer i samfunnsøkonomiske analyser

4.1 Verdsetting av virkninger uten markedspris

Hedonisk prising
Reisekostnadsmetoden
Betinget verdsetting
Valgeksperimenter
Fordeler og ulemper ved forskjellige metoder
Bruk av fagksperter for å verdsette virkninger

4.2 Identifisering og vurdering av miljøvirkninger

Hvilke verdier finnes?

Hva er verdiene verdt?

Metoder om uttrykte preferanser til å verdsette miljøvirkninger
Markedsbaserte metoder for å verdsette miljøvirkninger
Mer informasjon

4.3 Netto ringvirkninger

Ringvirkninger skal ikke med i den samfunnsøkonomiske analysen
Tidligere forsøk på å modellere ringvirkninger

4.3.1 Produktivitet og stordriftsfordeler

4.3.2 Ringvirkninger i arbeidsmarkedet

4.3.3 Areal og transport

4.3.4 Ufullkommen konkurranse

Fotnoter

Vedlegg

Vedlegg 1: Eksempel på identifisering av virkninger

1. Identifisere de berørte gruppene

2. Spesifiser egenskapene ved tiltaket som driver virkningene for de berørte gruppene

3. Bruk årsaksforholdene til å finne de samfunnsøkonomiske virkningene

Hvilke virkninger finner vi?

Hva kan vi bruke det ferdig utfylte diagrammet til?

4. Ta en ekstra sjekk – er det noe som er fordelsvirkninger eller telt dobbelt?

Sluttproduktet

Vedlegg 2: Eksempel på verdsetting av klimagassutslipp

Bakgrunn

Hvordan finner vi utslippsendringene?

Steg 1: Tallfest virkningen

Steg 2: Prissett virkningen

Steg 3: Beregn netto nåverdi

Følsomhetsanalyse

Dekningsanalyse

Mulighet 1: en konstant karbonpris

Mulighet 2: ulike prisbaner

Fotnoter

Begreper

Alternativkostnad

Analyseperiode

Berørte grupper

Betalingsvillighet

Betinget verdsetting

Brukerbetaling

Diskontering

Dekningsanalyse (break-even-analyse)

Effektiv ressursbruk

Effektmål

Eksterne virkninger

Enhetsverdi

Fordelingsvirkninger

Forenklet analyse

Forventningsverdi

Følsomhetsanalyse

Føre var-prinsippet

Gevinster

Ikke prissatte virkninger

Investeringsprosjekter

Kalkulasjonspris

Kalkulasjonsrente

Kostnadseffektivitetsanalyse

Kostnadsvirkninger

Kostnadsvirkningsanalyse

Kvalitativ vurdering

Kvantum

Levetid

Markedssvikt

Markedsverdi

Netto nåverdi

Netto ringvirkninger

Nullalternativ

Nyttekostnadsanalyse

Nyttevirkninger

Nåverdi

Nåverdimetoden

Omfordeling

Prissatte virkninger

Realopsjon

Realprisjustering

Reguleringstiltak

Restverdi

Ringvirkninger

Risiko

Samfunnsmål

Samfunnsøkonomisk analyse

Samfunnsøkonomisk lønnsomhet

Scenarioanalyse

Simuleringer

Skattefinansieringskostnad

Systematisk risiko

Usikkerhet

Verdien av et statistisk liv (VSL)

Verdimatrismetoden

Fant du det du lette etter?

Nei

Det beklager vi!

Tilbakemeldingen din er anonym og vil ikke bli besvart. Vi bruker den til å forbedre nettsidene. Hvis du vil ha svar fra oss, ta kontakt på telefon, e-post eller kundesenter på nett.