Vedlegg om etatenes overgang fra geografisk basert organisering til en mer funksjonsbasert organisering som det vises til i kapittel 4.1 i denne rapporten.
Skatteetaten gikk i 2008 fra tre til to forvaltningsnivåer ved at ligningskontor, fylkesskattekontor og skattefogdkontor ble lagt ned og erstattet med skattekontor fordelt på fem regioner. Dette blir beskrevet som en hensiktsmessig organisering i overgangen fra en stedbunden struktur med ligningskontor i hver kommune.[1]
Etter dette har etaten hatt landsdekkende vedtaksmyndighet selv om inndelingen i regioner gjorde at de fleste saker ble løst ut fra geografisk plassering. Etter hvert innførte Skatteetaten landsdekkende ansvar på flere områder, som eksempelvis personregisteret i Hammerfest og landsdekkende prosjekter innen finans og fiskeri. Denne utviklingen førte videre til at det ble bygd opp spisskompetanse ved mange skattekontor, som eksempelvis spesialenheten for digital økonomi i Bodø. I perioden 2017-2019 reduserte Skatteetaten antall skattekontorer fra 107 til 57.[2] Erfaringen med landsdekkende ansvar var at dette både var effektivt og brukervennlig. I ny organisasjonsmodell opphørte derfor regioninndelingen, mens kontorstrukturen med 57 kontorer ble opprettholdt.
Statens vegvesen hadde fram til 2003 en struktur med regionale kontorer som samsvarte med fylkesinndelingen, og som omfattet en betydelig produksjonsdel. I 2003 ble produksjonsdelen skilt ut, og fylkeskontorene ble slått sammen til fem regioner. Regionmodellen ble opprettholdt da riksvegnettet ble omgjort til fylkesveier i 2010. Statens vegvesen beholdt som vegadministrasjonen på vegne av fylkeskommunene fram til regionreformen i 2020. Da ble vegadministrasjonen overført til fylkeskommunene parallelt med at Statens vegvesen innførte funksjonsbasert organisering.
NVE har over mange år hatt en organisasjon som i prinsippet har hatt en funksjonsbasert struktur med avdelinger bygd opp rundt ulike fagområder, men med regionskontorer under Skred- og vassdragsavdelingen. Regionskontorene har vært ledet av en regionsjef og bemannet av ansatte i hovedsak fra Skred- og vassdragsavdelingen, men også fra andre fagavdelinger.
Før 2010 hadde regionsjefene personalansvar for alle ansatte ved kontoret i tillegg til fagansvar for de ansatte som tilhørte Skred- og vassdragsavdelingen. Ved en omorganisering i 2010 ble regionsjefene fratatt personalansvaret for ansatte faglig underlagt andre avdelinger. I 2021 ble regionsjefene også fratatt personalansvaret for ansatte som tilhører fagseksjonene i Skred- og vassdragsavdelingen. Regionsjefene har imidlertid beholdt et operativt ansvar for sikring og beredskap i sin region.
Kystverket ble flyttet fra Oslo til Ålesund i 2002 og fikk da etablert flere nasjonale fagsentre med landsdekkende oppgaver under regionskontorene. Det faglige ansvaret for fagsentrene var lagt til hovedkontoret, mens regionsdirektørene hadde personalansvaret. I 2015 ble funksjonsbasert organisering innført for Los-tjenesten ved at den ble flyttet ut av regionstrukturen og lagt til hovedkontoret. I etterkant av dette (2015-2016) gjennomgikk en partssammensatt gruppe Kystverkets organisering, der funksjonsbasert organisering ble foreslått som en av to modeller. Dette ble imidlertid ikke tatt videre før Kystverkets organisering ble vurdert på nytt i 2020, noe som førte til funksjonsbasert organisering ble innført i hele etaten fra 2021.
[1] Skatteetaten (2017) Ny organisering av Skatteetaten – Nivå 1-3 med tilhørende konsekvenser og risiko
[2] Oppdragsbrev fra Finansdepartementet 2016