Kapittel

Forord

Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) fikk i tildelingsbrevet 2021 i oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet å se nærmere på nye organisasjonsformer i staten. Som svar på dette oppdraget har vi valgt å foreta en undersøkelse av hvordan organiseringen av regional statsforvaltning har utviklet seg.

I den innledende fasen av prosjektet gjorde vi en kartlegging av de etatene som det har vært vanlig å anse som regional stat, med vekt på hvordan etatene er organisert i dag og omfanget av funksjonsbasert organisering. Dette arbeidet er dokumentert og utgitt som DFØ-notat 2021:4 Fra geografi til funksjon

I neste fase av prosjektet har vi innhentet og systematisert erfaringer fra fire utvalgte etater, som hver på sin måte har gått i retning av en mer funksjonsbasert organisering. I denne rapporten oppsummerer vi erfaringene og gir vår analyse av utviklingen.  

Vi takker etatene som har svart på våre spørsmål om dagens organisering, og alle informanter som velvillig har stilt opp og delt sine erfaringer med oss. En særlig takk til våre kontaktpersoner i de fire utvalgte etatene for all bistand i samband med datainnsamlingen.

Arbeidet er utført av Dag Solumsmoen, Eivor Bremer Nebben, Trond Kråkenes og Aud-Sissel Meringdal (prosjektleder). Fungerende avdelingsdirektør Elisabeth Taraldsen Hyllseth er prosjektansvarlig.

Oslo, 1. juli 2022


Hilde Nakken
divisjonsdirektør

Oppdatert: 26. august 2022

DFØ-rapport 2022:4 Hvor går regional stat? Erfaringer med funksjonsbasert organisering i statlige etater

Skriv ut / lag PDF

Forord

Sammendrag

En skrittvis utvikling der etatene er inspirert av hverandre

En mer enhetlig og styrbar etat med sterkere fagmiljøer

Regional samordning blir mer krevende

Inndelingsprinsipper og organisatoriske valg påvirker hva etatene kan oppnå

1. Innledning

1.1 Bakgrunn og problemstillinger

1.1.1 Regional statsforvaltning er fremdeles i endring

1.1.2 Vi belyser omfang, konsekvenser og muligheter

Problemstilling 1: Hva er omfanget av funksjonsbasert organisering?

Problemstilling 2: Hva er konsekvensene av å gå over til en funksjonsbasert organisering?

Problemstilling 3: Hvordan kan muligheter utnyttes og mulige ulemper kompenseres?

1.2 Metodisk tilnærming

1.2.1 Del I Bred kartlegging

1.2.2 Del II Caseundersøkelse i fire etater

Dokumentstudier

Intervjuer

1.3 Avgrensninger og begrepsavklaringer

Vekt på organisering og hva som skjer med det regionale organisasjonsleddet

Prinsipper for organisering

Pandemien kan ha påvirket innføring av ny organisasjon

Om begrepsbruk

2. Hvordan er den regionale staten organisert i dag?

1.1 Funksjonsbasert organisering og landsdekkende oppgaveløsning blir mer dominerende

1.1.1 Stadig færre etater har geografisk basert organisering

1.1.2 Fire etater har en rent funksjonsbasert organisering

1.1.3 Funksjonsorganisering i kombinasjon med geografi er mest utbredt

3. Hva er bakgrunnen og de sentrale driverne for utviklingen?

3.1 Samspill mellom etatene og departementene

3.2 Eksterne utredninger og prosesser påvirker

3.3 Digitalisering er både en sentral driver og muliggjører

3.4 Utfordringer med likebehandling, kompetanse og styrbarhet

3.5 Etatene vil bli bedre i stand til å ivareta samfunnsoppdraget

4. Hva kjennetegner en mer funksjonsbasert organisering?

4.1 Fire ulike etaters organisering

Skatteetaten

Kystverket

Statens vegvesen

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)

4.1.1 Fellesfunksjoner legges dels i stab og dels i linjen

4.1.2 Etatene organiseres etter ulike inndelingsprinsipper

4.2 En mer enhetlig og styrbar etat

4.2.1 Direktoratsnivået slankes eller fjernes

Ulike konsekvenser for organisering av klagebehandlingen

4.2.2 En mer enhetlig styringsfunksjon koblet til det operative

En mer entydig vertikal styring

Toppledelsen får et bedre innblikk i det operative

4.2.3 Enklere ledelsesstruktur

4.2.4 Fortsatt desentral oppgaveløsning gjennom fjernledelse

Fjernledelse kan også styrke desentral oppgaveløsning ytterligere

4.2.5 En ny linje/stab-relasjon skaper behov for rolleavklaring

Behov for endret rolleforståelse

4.2.6 Nye samordningsbehov

Samordningsbehov på bakgrunn av inndelingskriterier

Erfaringer med nye samordningsbehov

4.2.7 Sterkere fagmiljøer

4.2.8 Generelt positive erfaringer med ny organisering

4.3 Funksjonsorganisering endrer statens regionale tilknytning

4.3.1 Etatenes tidligere lokasjoner blir opprettholdt

4.3.2 Spredning av hovedkontorfunksjoner og arbeidsplasser

4.3.3 Varierende grad av faste kontaktpunkter regionalt

4.3.4 Regional samordning oppleves som mer krevende

Mulige tiltak

4.4 Departementene ser forbedringer som følge av en mer funksjonsbasert etat

5. Analyse og vurderinger

5.1 Et typisk utviklingsforløp?

5.2 Muligheter i en funksjonsbasert organisering

5.2.1 En organisasjonsstruktur som underbygger mål og prioriteringer 

5.2.2 Mer effektiv styring og ansvarsutkreving

5.2.3 Samlet vurdering av utvikling versus drift

5.2.4 Administrative funksjoner kan organiseres mer kostnadseffektivt

5.2.5 Større og mer spesialiserte fagmiljøer kan gi økt kvalitet

5.2.6 Mer likebehandling utelukker ikke brukerretting

5.3 Regional samordning har fått et vanskeligere utgangspunkt

5.4 Spørsmål til utviklingen videre

5.4.1 Stadig mer funksjonsbasert?

5.4.2 Bør direktoratbegrepet skifte innhold?

5.4.3 Er direktoratsnivået nødvendig for å sikre totrinns klagebehandling?

5.4.4 Desentral sentralisering av arbeidsplasser – på lengre sikt?

5.4.5 Behov for å delegere myndighet til lavest mulig nivå  

5.4.6 Samordningsbehov krever særlig oppmerksomhet

Vedlegg

Referanser

Etatsspesifikke utredninger/evalueringer 

Fant du det du lette etter?

Nei

Det beklager vi!

Tilbakemeldingen din er anonym og vil ikke bli besvart. Vi bruker den til å forbedre nettsidene. Hvis du vil ha svar fra oss, ta kontakt på telefon, e-post eller kundesenter på nett.