Kapittel

Referanser

Oversikt over referanser i denne rapporten.

  • DFØ (2021). Fra geografi til funksjon. En kartlegging av organiseringen av regional stat (DFØ-notat 2021:4). DFØ.
  • DFØ (2021). Utviklingen i antall arbeidsforhold i stats- og sentralforvaltningen 2019-2020. (DFØ-notat 2021:02). DFØ.
  • Difi (2008). Direktoratenes faglige rolle - en rolle under økende press? (Difi-rapport 2008:14). DFØ.
  • Difi (2013). Merverdi eller unødig omvei? Om direktoratenes rolle i gjennomføring av nasjonal politikk. (Difi-rapport 2013:11). DFØ.
  • Difi (2014). Både styring og ledelse? Om ledergrupper i direktorater med et regionalt apparat. (Difi-notat 2014:4). DFØ.
  • Difi (2014). Mot alle odds? Veier til samordning i norsk forvaltning. (Difi-rapport 2014:7). DFØ.
  • Difi (2017). Hva skjer med regional statsforvaltning? Utviklingstrekk, drivkrefter og muligheter. (Difi-rapport 2017:10). DFØ.  
  • Difi (2018). En analyse av inndelingen av regional stat. Hovedrapport. (Difi-rapport 2018:10) DFØ. 
  • Difi (2019). Digitalisering, kompetansebehov og effektivisering gir desentral konsentrasjon. Om utvikling i lokaliseringen av statlige arbeidsplasser. (Difi-rapport 2019:4). DFØ. 
  • Innst. S 119 (2018-2019) Oppgaver til nye regioner 
  • Kommunal- og moderniseringsdepartementet (2019). Én digital offentlig sektor – Digitaliseringsstrategi for offentlig sektor 2019-2015.
  • Langset, M. & Vinsand, G. (2017). Kommuneundersøkelse om den regionale statsforvaltning i Sogn og fjordane, Hordaland og Rogaland. (NIVI-rapport 2017:4). Utarbeidet på oppdrag fra Difi 
  • Langset, M. & Vinsand, G. (2017). Prinsipper for organisering av regional statsforvaltning. (NIVI-rapport 2017:6). NIVI-analyse. 
  • Lotsberg, D. & Lindberg, O. (2019). Digitalisering: farvel til regional stat? En kvalitativ komparativ casestudie av Arkivverket, Skatteetaten og Statens vegvesen. Masteroppgave, NHH  
  • Nesheim, T., Lindberg, O. & Lotsberg, D. (2020) Fra regionale kongedømmer til sentralisert stat?  Beta 02/20 (Volum 34). Universitetsforlaget. 
  • Prop. 143 L (2019-2020) Endringer i straffegjennomføringsloven mv. (omorganisering av kriminalomsorgen, bruk av bevegelsessensor i fengselsceller mv.) Justis- og beredskapsdepartementet.
  • Riksrevisjonen (2018). Dokument 1 (2018-2019) Riksrevisjonens årlige revisjon og kontroll – budsjettåret 2017.
  • Statskonsult (2002). Inndeling av regional stat. Statskonsult-rapport 2002:18 
  • St. meld. nr. 19 (2008-2009) Ei forvaltning for demokrati og fellesskap. Fornyings- og administrasjonsdepartementet.

Etatsspesifikke utredninger/evalueringer 

  • Agenda Kaupang (2015). Evaluering av Arbeidstilsynet. R8710. Utarbeidet for Arbeids- og sosialdepartementet.
  • Agenda Kaupang og Proba (2017). Utredning Husbanken: organisering, oppgaveløsning og styring. R9496. Utarbeidet for Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
  • Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (2017). Forslag ny organisering av fagfunksjoner. Intern rapport. 
  • Fiskeridirektoratet (2021). Fremtidig organisering av Fiskeridirektoratet. Utredningsrapport del 1 og 2 utarbeidet for Nærings- og fiskeridepartementet. 
  • Kriminalomsorgen (2018). Ny organisering av Kriminalomsorgen – Forenklet styring og økt kvalitet. Intern rapport utarbeidet for Justis- og beredskapsdepartementet.
  • Kystverket (2020). Utgreiing om framtidig organisering, ressursutnytting og styringssystem. Intern rapport utarbeidet for Samferdselsdepartementet.  
  • Lånekassen (2016). Organisering av Lånekassen. Intern rapport del 1 og 2 
  • Menon (2016). Evaluering av NVE. Menon-publikasjon 23/2016. Utarbeidet for Olje- og energidepartementet. 
  • Menon (2016). Ut av startblokken. Evaluering av Justervesenet. En powerpoint-presentasjon 
  • Menon, A2 og OPAK (2019). Arkivverkets geografiske oppgaveløsning og tilstedeværelse. Menon-publikasjon 76/2019.
  • Menon (2021). Underveisevaluering av «Nye Skatt» Menon-publikasjon nr. 19/2021. Intern evaluering utarbeidet for Skatteetaten.
  • Skatteetaten (2017). Overordnet organisering av Skatteetaten. Oversendt Finansdepartementet 4. april 2017.
  • Skatteetaten (2017). Ny organisering av Skatteetaten. Nivå 1-3 med tilhørende konsekvenser og risiko. Intern rapport utarbeidet for Finansdepartementet. 
  • Statens vegvesen (2018). Fra sams til samling – Konsekvenser ved overføring av fylkesvegadministrasjonen fra Statens vegvesen til fylkeskommunene fra 1.1.2020, og vurderinger av alternativer.
  • Statens vegvesen (2019). Fra regioner til divisjoner. Intern rapport utarbeidet for Samferdselsdepartementet.
  • Tolletaten (2018). Rapport til Finansdepartementet om ny organisering av Tolletaten.
  • UDI (2019). Nåsituasjon. Oppsummering av intervjuer og dokumentanalyse. Intern rapport.
Oppdatert: 26. august 2022

DFØ-rapport 2022:4 Hvor går regional stat? Erfaringer med funksjonsbasert organisering i statlige etater

Skriv ut / lag PDF
Forord

Forord

Sammendrag

Sammendrag

En skrittvis utvikling der etatene er inspirert av hverandre

En mer enhetlig og styrbar etat med sterkere fagmiljøer

Regional samordning blir mer krevende

Inndelingsprinsipper og organisatoriske valg påvirker hva etatene kan oppnå

1. Innledning

1. Innledning

1.1 Bakgrunn og problemstillinger

1.1.1 Regional statsforvaltning er fremdeles i endring

1.1.2 Vi belyser omfang, konsekvenser og muligheter

Problemstilling 1: Hva er omfanget av funksjonsbasert organisering?

Problemstilling 2: Hva er konsekvensene av å gå over til en funksjonsbasert organisering?

Problemstilling 3: Hvordan kan muligheter utnyttes og mulige ulemper kompenseres?

1.2 Metodisk tilnærming

1.2.1 Del I Bred kartlegging

1.2.2 Del II Caseundersøkelse i fire etater

Dokumentstudier

Intervjuer

1.3 Avgrensninger og begrepsavklaringer

Vekt på organisering og hva som skjer med det regionale organisasjonsleddet

Prinsipper for organisering

Pandemien kan ha påvirket innføring av ny organisasjon

Om begrepsbruk

2. Hvordan er den regionale staten organisert i dag?

2. Hvordan er den regionale staten organisert i dag?

1.1 Funksjonsbasert organisering og landsdekkende oppgaveløsning blir mer dominerende

1.1.1 Stadig færre etater har geografisk basert organisering

1.1.2 Fire etater har en rent funksjonsbasert organisering

1.1.3 Funksjonsorganisering i kombinasjon med geografi er mest utbredt

3. Hva er bakgrunnen og de sentrale driverne for utviklingen?

3. Hva er bakgrunnen og de sentrale driverne for utviklingen?

3.1 Samspill mellom etatene og departementene

3.2 Eksterne utredninger og prosesser påvirker

3.3 Digitalisering er både en sentral driver og muliggjører

3.4 Utfordringer med likebehandling, kompetanse og styrbarhet

3.5 Etatene vil bli bedre i stand til å ivareta samfunnsoppdraget

4. Hva kjennetegner en mer funksjonsbasert organisering?

4. Hva kjennetegner en mer funksjonsbasert organisering?

4.1 Fire ulike etaters organisering

Skatteetaten

Kystverket

Statens vegvesen

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)

4.1.1 Fellesfunksjoner legges dels i stab og dels i linjen

4.1.2 Etatene organiseres etter ulike inndelingsprinsipper

4.2 En mer enhetlig og styrbar etat

4.2.1 Direktoratsnivået slankes eller fjernes

Ulike konsekvenser for organisering av klagebehandlingen

4.2.2 En mer enhetlig styringsfunksjon koblet til det operative

En mer entydig vertikal styring

Toppledelsen får et bedre innblikk i det operative

4.2.3 Enklere ledelsesstruktur

4.2.4 Fortsatt desentral oppgaveløsning gjennom fjernledelse

Fjernledelse kan også styrke desentral oppgaveløsning ytterligere

4.2.5 En ny linje/stab-relasjon skaper behov for rolleavklaring

Behov for endret rolleforståelse

4.2.6 Nye samordningsbehov

Samordningsbehov på bakgrunn av inndelingskriterier

Erfaringer med nye samordningsbehov

4.2.7 Sterkere fagmiljøer

4.2.8 Generelt positive erfaringer med ny organisering

4.3 Funksjonsorganisering endrer statens regionale tilknytning

4.3.1 Etatenes tidligere lokasjoner blir opprettholdt

4.3.2 Spredning av hovedkontorfunksjoner og arbeidsplasser

4.3.3 Varierende grad av faste kontaktpunkter regionalt

4.3.4 Regional samordning oppleves som mer krevende

Mulige tiltak

4.4 Departementene ser forbedringer som følge av en mer funksjonsbasert etat

5. Analyse og vurderinger

5. Analyse og vurderinger

5.1 Et typisk utviklingsforløp?

5.2 Muligheter i en funksjonsbasert organisering

5.2.1 En organisasjonsstruktur som underbygger mål og prioriteringer 

5.2.2 Mer effektiv styring og ansvarsutkreving

5.2.3 Samlet vurdering av utvikling versus drift

5.2.4 Administrative funksjoner kan organiseres mer kostnadseffektivt

5.2.5 Større og mer spesialiserte fagmiljøer kan gi økt kvalitet

5.2.6 Mer likebehandling utelukker ikke brukerretting

5.3 Regional samordning har fått et vanskeligere utgangspunkt

5.4 Spørsmål til utviklingen videre

5.4.1 Stadig mer funksjonsbasert?

5.4.2 Bør direktoratbegrepet skifte innhold?

5.4.3 Er direktoratsnivået nødvendig for å sikre totrinns klagebehandling?

5.4.4 Desentral sentralisering av arbeidsplasser – på lengre sikt?

5.4.5 Behov for å delegere myndighet til lavest mulig nivå  

5.4.6 Samordningsbehov krever særlig oppmerksomhet

Vedlegg

Vedlegg

Referanser

Referanser

Etatsspesifikke utredninger/evalueringer 

Fant du det du lette etter?

Nei

Det beklager vi!

Tilbakemeldingen din er anonym og vil ikke bli besvart. Vi bruker den til å forbedre nettsidene. Hvis du vil ha svar fra oss, ta kontakt på telefon, e-post eller kundesenter på nett.