Rapporter Her finner dere en oversikt over rapporter vi har utarbeidet. Report list Filtrer etter år 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 Fasett Publisert på Filtrer etter kategori Anskaffelser Brukerretting og brukermedvirkning Digitalisering (-) Kommunikasjon (-) Kompetanse Ledelse (-) Norge og EU/EØS Omstilling Organisering Regelverk Regional statsforvaltning Samordning Styring Tilskudd Tilsyn (-) Uavhengige forvaltningsorganer Difi-rapport 2018:1 Stor satsning på effektivisering av offentlige anskaffelser Fra 2018 er det en betydelig satsing for å effektivisere offentlige anskaffelsesprosesser gjennom digitalisering. Program for digitale anskaffelser skal gjennomføres i perioden 2018 til 2024 og ledes av Difi. Difi har en målsetting om å tilrettelegge for ca. 3,6 milliarder kroner i samfunnsøkonomisk gevinst i løpet av programperioden. Dette skal realiseres ved å legge til rette for digitale anskaffelsesprosesser. Difi-rapport 2017:13 Fortsatt uavhengig? En kartlegging av uavhengige myndighetsorganer For å bidra til Forvaltningslovutvalgets kunnskapsgrunnlag i arbeidet med ny forvaltningslov, har Difi kartlagt uavhengige myndighetsorganer. Dette oppdaterer en del av materialet i tidligere Difi-rapporter (2012 og 2014). Difi-rapport 2017:6 og 2017:7 Innbyggerundersøkelsen 2017 Innbyggerundersøkelsen er en av de største undersøkelsene av forvaltningen i Norge. Resultatene viser at innbyggerne i Norge er alt i alt svært tilfredse med sin tilværelse og med hvordan det er å bo og leve i Norge. Innbyggerne er også godt fornøyd med å bo og leve i sin kommune. Difi-rapport 2017:5 Jus + ped = sant – Ei erfaringsoppsummering og vurdering av prosjektet «Regelverk i praksis» Målet med prosjekt «Regelverk i praksis» var å styrke statens formidling av regelverket for grunnskulen og vidaregåande opplæring. Rapporten viser at formidling no, i større grad enn før, tar utgangspunkt i dei utfordringane skulen har med å følgje regelverket. Prosjektet strekte seg over fleire år og målgruppa var tilsette i fylkesmannsembeta og Utdanningsdirektoratet. Difi-rapport 2016:7 Utanforskapens moglegheiter. Om norsk påverknad innanfor EØS Difi har kartlagt Noregs moglegheiter til å påverke EU i EØS-saker. Undersøkinga viser at norsk forvalting stort sett bruker moglegheita til å påverke på en god og meir systematisk, samordna og profesjonell måte no enn i 2001. Difi-rapport 2016:2 Medarbeiderundersøkelsen i staten 2016 Medarbeiderundersøkelsen i staten er en måling av staten som arbeidsplass og gir et bilde av hvordan statsansatte vurderer ulike sider ved sin arbeidssituasjon. Difi-rapport 2015:7 Digitale barrierar på norske nettstader Difi har gjennomført ei større statusmåling om universell utforming på norske nettsider. Målinga skal bidra til å finne risikoområde som gjer det vanskeleg eller umogleg for mange å bruke nettbaserte løysingar. Bank, media og reise og transport peikar seg ut med dårleg score i denne målinga. Difi-rapport 2015:4 Gjennomgang av det statlege forbrukarapparatet Forbrukarapparatet består av svært sjølvstendige organisasjonar som oppnår gode resultat kvar for seg. Men apparatet som heilskap framstår etter Difi si meining som fragmentert og mindre føremåls- og kostnadseffektivt enn nødvendig. Sider Forrige side Side 2 Nåværende side 3 Side 4 Neste side
Difi-rapport 2018:1 Stor satsning på effektivisering av offentlige anskaffelser Fra 2018 er det en betydelig satsing for å effektivisere offentlige anskaffelsesprosesser gjennom digitalisering. Program for digitale anskaffelser skal gjennomføres i perioden 2018 til 2024 og ledes av Difi. Difi har en målsetting om å tilrettelegge for ca. 3,6 milliarder kroner i samfunnsøkonomisk gevinst i løpet av programperioden. Dette skal realiseres ved å legge til rette for digitale anskaffelsesprosesser.
Difi-rapport 2017:13 Fortsatt uavhengig? En kartlegging av uavhengige myndighetsorganer For å bidra til Forvaltningslovutvalgets kunnskapsgrunnlag i arbeidet med ny forvaltningslov, har Difi kartlagt uavhengige myndighetsorganer. Dette oppdaterer en del av materialet i tidligere Difi-rapporter (2012 og 2014).
Difi-rapport 2017:6 og 2017:7 Innbyggerundersøkelsen 2017 Innbyggerundersøkelsen er en av de største undersøkelsene av forvaltningen i Norge. Resultatene viser at innbyggerne i Norge er alt i alt svært tilfredse med sin tilværelse og med hvordan det er å bo og leve i Norge. Innbyggerne er også godt fornøyd med å bo og leve i sin kommune.
Difi-rapport 2017:5 Jus + ped = sant – Ei erfaringsoppsummering og vurdering av prosjektet «Regelverk i praksis» Målet med prosjekt «Regelverk i praksis» var å styrke statens formidling av regelverket for grunnskulen og vidaregåande opplæring. Rapporten viser at formidling no, i større grad enn før, tar utgangspunkt i dei utfordringane skulen har med å følgje regelverket. Prosjektet strekte seg over fleire år og målgruppa var tilsette i fylkesmannsembeta og Utdanningsdirektoratet.
Difi-rapport 2016:7 Utanforskapens moglegheiter. Om norsk påverknad innanfor EØS Difi har kartlagt Noregs moglegheiter til å påverke EU i EØS-saker. Undersøkinga viser at norsk forvalting stort sett bruker moglegheita til å påverke på en god og meir systematisk, samordna og profesjonell måte no enn i 2001.
Difi-rapport 2016:2 Medarbeiderundersøkelsen i staten 2016 Medarbeiderundersøkelsen i staten er en måling av staten som arbeidsplass og gir et bilde av hvordan statsansatte vurderer ulike sider ved sin arbeidssituasjon.
Difi-rapport 2015:7 Digitale barrierar på norske nettstader Difi har gjennomført ei større statusmåling om universell utforming på norske nettsider. Målinga skal bidra til å finne risikoområde som gjer det vanskeleg eller umogleg for mange å bruke nettbaserte løysingar. Bank, media og reise og transport peikar seg ut med dårleg score i denne målinga.
Difi-rapport 2015:4 Gjennomgang av det statlege forbrukarapparatet Forbrukarapparatet består av svært sjølvstendige organisasjonar som oppnår gode resultat kvar for seg. Men apparatet som heilskap framstår etter Difi si meining som fragmentert og mindre føremåls- og kostnadseffektivt enn nødvendig.