Bedre stat-prisen går til en statlig virksomhet eller et tiltak som kan vise til konkrete resultater knyttet til effektivisering og forbedring av statlig sektor. Bedre stat-prisen skal inspirere til mer helhetlige, effektive og brukervennlige tjenester, og gi anerkjennelse til dem som tenker nytt rundt styring, ledelse og organisering.
Bedre stat-prisen deles ut på Årskonferansen – en bedre stat. Konferansen er et resultat av at DFØ slår sammen Forvaltningskonferansen og Styringskonferansen til en faglig større og mer helhetlig, årlig møteplass. Konferansen gjennomføres for første gang 7. februar 2023 i Oslo.
Nominér din virksomhet
Har din virksomhet gjennomført tiltak som fortjener anerkjennelse? Frist for nominasjon er 1. desember 2022.
Målgruppe
Målgruppen for prisen er departementer og statlige virksomheter som er en del av statsforvaltningen. Tiltaket kan være alt fra store og landsomfattende tiltak til små prosjekter med en snever målgruppe og stor overføringsverdi. De kan også være knyttet til virksomhets- og økonomistyringen internt i hele eller deler av virksomheten. Tiltakene kan være gjennomført nylig, eller lengre tilbake i tid, men bør ha aktualitet i dag.
Kriterier
Juryen legger vekt på i hvilken grad:
- tiltaket faktisk har ført til effektivisering og forbedringer i virksomheten(ene)
- tiltaket har ført til positive effekter for brukere og samfunn
- tiltaket har ført til en mer helhetlig og brukervennlig forvaltning
- tiltaket er nyskapende og om det har overføringsverdi til andre deler av forvaltningen
Hilde Singsaas, direktør for Direktoratet for
forvaltning og økonomistyring
Tom
Colbjørnsen, professor på Institutt for ledelse og
organisasjon ved Handelshøyskolen BI
Kristin Weidemann Wieland, områdedirektør i
KS
Joakim Lystad, konsulent og
tidligere NAV-direktør
Gro Holst
Volden, samfunnsøkonom fra Norges Handelshøyskole og
PhD i prosjektledelse fra NTNU
Direktoratet for forvaltning og økonomistyring er sekretariat for juryen.
Tidligere vinnere
2022: Utdanningsdirektoratet for sitt høringssystem – et verktøy for å gjennomføre høringer på en åpen og effektiv måte.
Utdanningsdirektoratet ble på Styringskonferansen 26. januar tildelt Bedre stat-prisen 2022 for sitt høringssystem – et verktøy for å gjennomføre høringer på en åpen og effektiv måte.
Offentlige høringer er en viktig del av demokratiet vårt og skal bidra til at innbyggere, organisasjoner og næringsliv får si sin mening om nye tiltak før de besluttes. Høringssystemet er et verktøy for å gjennomføre høringer på en åpen og effektiv måte. Systemet støtter både publisering, innsending og analysearbeid i etterkant, og gjør det mulig å håndtere store volumer. Systemet har bidratt til spart tid internt i direktoratet fordi ansatte slipper å bruke tid på manuelle oppgaver. Samtidig legger det til rette for mer demokratiske høringsprosesser ved at det er enklere å nå et bredt utvalg, og enklere å sende inn svar.
Ved å dele systemet med andre offentlige virksomheter sprer Utdanningsdirektoratet sine gode erfaringer og får nyttige innspill til videre utvikling.
Les nyhetssak
2021: Folkehelseinstituttet og Direktoratet for e-helse for elektronisk melding for dødsårsak
Mange aktører i offentlig og privat sektor har behov for rask og sikker informasjon om dødsfall. Elektronisk melding av dødsfall og dødsårsak gir enklere utfylling, raskere oppdatering og bedre kvalitet på dataene i Folkeregisteret og Dødsårsaksregisteret.
Tiltaket er tidsbesparende både for leger og offentlige etater som tidligere brukte mye tid på manuelle og arbeidskrevende prosesser. Løsningen ivaretar også personvern og informasjonssikkerhet på en langt bedre måte enn før. I tillegg er raskere oppdatering av informasjon om dødsfall nødvendig for å kunne drive helseovervåkning og beredskapsarbeid. Verdien av dette har blitt tydelig i forbindelse med den pågående pandemien. Tiltaket er også et eksempel på at to virksomheter har arbeidet godt sammen for å løse et problem.
2020: Statens vegvesen for enklere kjøp og salg av bil
Kjøp og salg av bil er nå blitt en heldigital og sømløs tjeneste for brukerne. Statens vegvesen mottar over 1 million salgsmeldinger hvert år og det gjennomføres over 650 000 omregistreringer av bil (3 600 brukere per døgn). 90 prosent av salgsmeldingene og 75 prosent av omregistreringer skjer nå digitalt. Kjøp og salg av bil er en privatrettslig affære, men eierskifte skal meldes til Statens vegvesen, forsikring skal være innmeldt og avgifter skal betales Skatteetaten.
Tiltaket har tydelige gevinster for både brukere, samfunn og virksomhet. Brukerne får gjort alt via vegvesen.no, og sparer både tid og penger på en enklere, raskere og sikrere prosess. Statens vegvesen har redusert eget ressursbruk med 50 årsverk, og en har fått økt likebehandling og kvalitet i tjenestene. Et konservativt anslag på prissatte gevinster er 373 millioner kroner hvert år. Samfunnet er også spart for unødig trafikk og forurensning, ved at folk slipper å dra til trafikkstasjonen.
Les nyhetssak om Statens vegvesen og deres løsning for enklere kjøp og salg av bil.
2019: Utdanningsdirektoratet m.fl. for 0–24-samarbeidet
2018: Tolletaten, for KvoteAppen, som gjør det lett å gjøre rett
2017: Direktoratet for e-helse, for det nasjonale tiltaket kjernejournal
2016: Pensjonstrygden for sjømenn, for moderniseringstiltak PTS-2013
2015: Politiets utlendingsenhet, Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda for deres felles innsats for effektiv behandling av asylsøknader
2014: Nærings- og fiskeridepartementet, for utviklingen av et nytt system for mål- og resultatstyring av Innovasjon Norge
2013: Mattilsynet, for digitalt verktøy som bidrar til å skape et helhetlig og enhetlig tilsyn
2012: Statsbygg, for helhetlig tilnærming til styringsinformasjon
2011: Norad, for bruk av evalueringsresultater i styringen og i beslutningsprosesser
2010: Utlendingsdirektoratet, for deres kvalitetsmålingssystem
2009: Lånekassen, for forbedret mål- og resultatstyring av løpende drift og fornyelse
2008: Oljedirektoratet, for dristighet i valg av organisasjonsform
2007: Oslo fengsel, for sitt arbeid med balansert målstyring