Bedre stat-prisen

Bedre stat-prisen går til en statlig virksomhet eller et tiltak som kan vise til konkrete resultater knyttet til effektivisering og forbedring av statlig sektor. Bedre stat-prisen skal inspirere til mer helhetlige, effektive og brukervennlige tjenester, og gi anerkjennelse til dem som tenker nytt rundt styring, ledelse og organisering.

Vinner av Bedre stat-prisen 2022

Utdanningsdirektoratet ble på Styringskonferansen 26. januar tildelt Bedre stat-prisen 2022 for sitt høringssystem – et verktøy for å gjennomføre høringer på en åpen og effektiv måte.

Finalistene

Bedre stat-prisen fikk i år ti svært gode kandidater til Bedre stat-prisen 2022. Av disse har juryen pekt ut tre finalister:

Regulatorisk sandkasse for ansvarlig kunstig intelligens

Nominert virksomhet: Datatilsynet

Datatilsynets regulatoriske KI-sandkasse ble etablert i 2020, etter at det i Nasjonal strategi for kunstig intelligens ble påpekt behov for et veiledningsmiljø og en regulatorisk sandkasse på personvernområdet.

Hovedmålet med sandkassa er å fremme innovasjon av ansvarlig kunstig intelligens. Det oppnås ved å øke virksomhetenes forståelse for de regulatoriske kravene som stilles. Bidrag fra sandkassa reduserer usikkerhet knyttet til personvernregelverket, som igjen korter nedetiden fra utvikling og test og til produksjonssetting av digitale løsninger i markedet. Dette øker innovasjonstakten og reduserer virksomhetenes fremtidige kostnader knyttet til regelverksetterlevelse.

Kunnskapen som opparbeides i sandkassa, deles aktivt og åpent med andre virksomheter med lignende problemstillinger.

Høringssystemet

Nominert virksomhet: Utdanningsdirektoratet

Offentlige høringer er en viktig del av demokratiet vårt og skal bidra til at innbyggere, organisasjoner og næringsliv får si sin mening om nye tiltak før de besluttes. Høringssystemet er et verktøy for å gjennomføre høringer på en åpen og effektiv måte. Systemet støtter både publisering, innsending og analysearbeid i etterkant, og gjør det mulig å håndtere store volumer. Systemet har bidratt til spart tid internt i direktoratet fordi ansatte slipper å bruke tid på manuelle oppgaver. Samtidig legger det til rette for mer demokratiske høringsprosesser ved at det er enklere å nå et bredt utvalg, og enklere å sende inn svar.

Ved å dele systemet med andre offentlige virksomheter sprer Utdanningsdirektoratet sine gode erfaringer og får nyttige innspill til videre utvikling.

NICFI Satellite Data Program

Nominert virksomhet: Klima- og miljødepartementet

Ett av Norges viktigste klimatiltak er å bidra til å redusere og reversere tropisk avskoging. Regnskogene i verden strekker seg over enorme områder og det har vært vanskelig å føre tilsyn med utviklingen.

Klima- og miljødepartementet har gjennom prosjektet NICFI Satellite Program gjort dette enklere og mer effektivt. Gjennom en sentralisert forhandling med markedsaktører, har programmet sørget for at verdenssamfunnet for første gang får gratis og fri tilgang til satellittbilder, som tidligere var underlagt restriktive lisenser. I tillegg til at programmet sparer utviklingsland og givere for penger, er lik tilgang til informasjon demokratiserende og gjør det mulig å holde aktører ansvarlig for ulovlig avskoging.

Etter ett år har programmet snart 10.000 registrerte brukere verden over, fra lokalsamfunn, urfolk, internasjonale organisasjoner, myndigheter, akademia, og næringsliv. Det er også samlet inn over 300 brukerhistorier som viser hvordan fri tilgang til satellittdata bidrar til å redusere og reversere avskoging.

NICFI Satellite Program er et nybrottsarbeid, og kan ha overføringsverdi til andre områder hvor tilgang til data er begrenset av markedssvikt og lisenser.

Øvrige nominerte

Alle de nominerte er gode eksempler på tiltak som kan vise til konkrete resultater knyttet til effektivisering og forbedring av statlig sektor. Les om de andre kandidatene:

Brukervennlig og helhetlig forvaltning for familier

Nominert virksomhet: NAV

NAVs ønsker å skape en mer brukervennlig og helhetlig håndtering av brukerne i tillegg til en mer effektiv og forbedret virksomhet for NAV. Som et ledd i dette arbeidet, pågår en fullstendig modernisering av de tjenestene familier møter i NAV:

  • får barn (foreldrepenger/svangerskapspenger/engangsstønad, farskapserklæring, barnetrygd og kontantstøtte)
  • får syke barn (omsorgspenger, pleiepenger og opplæringspenger).

Mange av tjenestene er allerede lansert mens andre er under arbeid og vil bli lansert første halvår 2022. Tiltakene støtter opp under livshendelsene «Få barn» og «Alvorlig sykt barn» som er blant de syv prioriterte livshendelsene i digitaliseringsstrategien til Regjeringen og KS.

Innebygd arkivering

Nominert virksomhet: Arkivverket

Data er det nye gullet og den dokumentasjon som skapes i det offentlige har et enormt potensial for bruk og gjenbruk. For å hente ut dette potensialet trengs effektive prosesser og gode arkiv og dokumentasjonsløsninger. Ansatte i forvaltningen jobber annerledes enn før. Vi samhandler mer på tvers av virksomheter og tar i bruk ny teknologi. Endringstakten er høy og viktige beslutninger og hendelser blir håndtert på samhandlingsplattformer som Teams og Slack. I denne prosessen går store mengder arkivverdig dokumentasjon tapt, og tiden er overmoden for at vi i forvaltningen tenker nytt rundt hvordan vi arkiverer.

Med satsningsområdet Innebygd arkivering og etableringen av en regulatorisk sandkasse skal Arkivverket bidra til at forvaltningen tar vare på arkivverdig dokumentasjon i den digitale hverdagen. Dagens oppgaveløsning på arkivområdet er tungvint og tidkrevende. I tillegg trues grunnleggende forvaltningsverdier som åpenhet, etterrettelighet, tillit og rettsikkerhet når viktig dokumentasjon i offentlige virksomheter ikke tas vare på. Målet med Arkivverkets satsning er at offentlig ansatte ikke skal behøve å bruke unødig tid på arkivering, men at dette skal være bygget inn i eksisterende arbeidsverktøy og systemer. Det skal være intuitivt, brukervennlig og enkelt å ta vare på riktig dokumentasjon. Når vi lykkes med innebygd arkivering, frigjøres tid til å løse virksomhetens kjerneoppgaver. I tillegg utvides mulighetsrommet for å anvende gode data til å bygge nye tjenester og vi sikrer nasjonenes hukommelse for ettertiden.

Satsningsområdet innebygd arkivering består av flere ulike prosjekter og aktivitetsstrømmer som skal hjelpe forvaltningen i gang med innebygd arkivering, gi støtte underveis og legge til rette for innovasjon gjennom gode rammebetingelser. Arkivverkets uttalte ambisjon er å hente ut læring fra pilotprosjekter som skal spres og deles så bredt som mulig. Et av de mest sentrale prosjektene i satsningen er den regulatoriske sandkassen for arkiv, data og offentlighet, som Arkivverket etablerte i 2021 sammen med Digitaliseringsdirektoratet. Her gis utvalgte offentlige virksomheter anledning til å utforske handlingsrommet i regelverk og finne nye måter å ivareta de overordnede arkivhensynene på. Interessen for sandkassen har vært stor og gjennomførte prosjekter har allerede gitt gode resultater.

Helsenorge-appen 

Nominert virksomhet: Direktoratet for e-helse i samarbeid med Norsk helsenett

Digitale innbyggertjenester bidrar til økt kvalitet på behandlingen, økt pasientsikkerhet, økt effektivitet for helsepersonell og likeverdige tjenester for innbyggerne. Digitale innbyggertjenester gjør det enklere for innbyggerne å finne relevant informasjon, og å kommunisere med helse- og omsorgstjenesten digitalt.

Helsenorge.no er innbyggernes digitale inngang til offentlige helsetjenester på nett, der de kan finne kvalitetssikret helseinformasjon, kombinert med digitale helsetilbud og selvbetjening. Her finner innbyggerne råd om helse og livsstil, og informasjon om sykdommer. De har mulighet til å lese om hva slags helsehjelp helse- og omsorgstjenesten i Norge tilbyr, og hvilke rettigheter de har som pasienter. Helsenorge-appen er et viktig bidrag til at landets innbyggere møter helse- og omsorgsektoren på ett sted og på en ensartet måte. Helsenorge-appen tilbyr en enklere inngang til digitale helsetjenester på nett, og større grad av involvering i eget behandlingsopplegg. Helsenorge-appen betyr mer effektiv ressursbruk i helse- og omsorgstjenesten.  

I løpet av pandemien har innbyggerne for eksempel hatt rask tilgang til koronaprøvesvar og har hatt mulighet til å bestille koronatest digitalt. Dermed slipper de å ringe legen for å få prøvesvar. Helsepersonell kan raskt finne ut om en pasient allerede er testet og eventuelt smittet. Videre har koronaveiledere (digitale informasjonssider) redusert behovet for informasjon fra helsepersonell og andre ressurser. Dette har hatt stor betydning for smittearbeidet og ressursbruken. 
 Det har vært en økning i befolkningens bruk av digitale helse- og omsorgstjenester under covid-19. Siden oppstarten og inn i 2021 har innbyggerne foretatt over 53 000 innlogginger daglig for å se om prøvesvar er tilgjengelig («Utviklingstrekk 2021 – E-helsetrender»).   

Elektronisk tinglysning av rettigheter og heftelser i skipsregistrene 

Nominert virksomhet: Sjøfartsdirektoratet

I skipsfarten er det stadig endringer i eierskap, befraktning og finansieringsstrukturer og skipsregistrene et viktig ledd i den offentlige kontrollen med skip og skips eierforhold.  Pr. i dag er verdien av tinglyste pantedokumenter ca. 4.000 milliarder NOK i flåteverdi.  Oppkjøp, refinansiering, leasing, og tekniske og kommersielle avtaler forhandles og endres kontinuerlig. For at et oppkjøp eller refinansiering skal være gjennomførbart, er rask og effektiv tinglysing i skipsregistrene avgjørende.   

I dag er registreringssyklusen på mellom 7 og 14 dager. I tillegg kommer postforsendelse av dokumenter til og fra innsender. Håndtering av innkomne dokumenter foregår i all hovedsak manuelt.  I det nye systemet tar denne registreringen kun 7 sekunder.

Som et viktig ledd i å levere gode digitale tjenester til næringen har Sjøfartsdirektoratet effektivisert tinglysingsprosessen ved å utvikle og tilby nye tjenester relatert til digital innsending av skjøter og heftelser, elektronisk tinglysing, bruk av elektronisk signatur og betalingsløsning på nett.  
Direktoratet har benyttet Nasjonale felleskomponenter som Altinn, ID porten, Kontakt & Reservasjonsregister og Digital postkasse i løsningen, og dette gir samfunnsmessige effekter.  

Bruk av betalingsløsning på nett fremfor ordinær fakturabehandling betyr en enklere og raskere betaling og verifisering av innbetaling, og er mindre ressurskrevende for virksomheten.  Elektronisk tinglysning styrker også rettssikkerheten ved kjøp, salg og panteheftelser på grunn av trygg og effektiv elektronisk saksbehandling.   

Standardisering og effektivisering av lønns- og regnskapsoppgaver 

Nominert virksomhet: Politiets fellestjenester

Da Politiets lønns- og regnskapstjenester ble flyttet til Kristiansund i 2017 startet arbeidet med å samle tjenestene i en hovedbok for hele Politi- og lensmannstjenesten. Dette har vært et stort prosjekt hvor det hele tiden har blitt jobbet med å standardisere og effektivisere administrative oppgaver gjennom utstrakt bruk av digitalisering og robotteknologi. Virksomheten har et sterkt fokus på hva som gir merverdi for brukerne. Dette er en stor og viktig jobb som Politiets fellestjenester er stolte av.

De nasjonale fellesløsningene 

Nominert virksomhet: Digitaliseringsdirektoratet 

De nasjonale fellesløsningene er blitt sentrale komponenter i den felles digitale grunnmuren og økosystemet. Fellesløsningene er byggeklosser som kan brukes og gjenbrukes i utviklingen av digitale tjenester. Løsningene blir utviklet én gang og kan deretter brukes av mange. På den måten slipper virksomhetene å utvikle all funksjonalitet fra bunnen av. De trenger ikke egne ressurser og kompetanse på alle områder - og sparer tid og penger.  Pandemien har for alvor vist hvor viktig fellesløsningene er for å effektivisere offentlig sektor og andre deler av samfunnet. Bruken har økt kraftig i forvaltningen og blant innbyggerne, og veksten fortsetter.

Fellesløsningene kan typisk brukes til å identifisere og verifisere brukere, styre tilganger, hente data fra register, sende post og meldinger, gi innsyn i offentlig informasjon, signere digitalt og utvikle tjenester på en felles plattform.  Digdir har ansvaret for robust drift og hensiktsmessig utvikling og forvaltning av flere av de nasjonale fellesløsningene som for eksempel ID-porten, Altinn, Digital postkasse, eSignering, Kontakt- og reservasjonsregisteret og data.norge.no – felles datakatalog. 

Fellesløsningene kan gjenbrukes og også inngå i helt nye tjenester. Fra fagmiljøene i Digdir som utvikler og forvalter løsningene er det sprunget ut flere nye fellesløsninger, noe som viser evne til nyskaping. Siste eksempel på dette er MinID Passport.

Maskinporten 

Nominert virksomhet: Digitaliseringsdirektoratet 

Hver dag skaper og samler norske offentlige og private virksomheter data som kan brukes for å bygge ny næringsvirksomhet og til å skape en enklere hverdag for folk flest gjennom bedre digitale tjenester. Slike data kan være alt fra skatteinformasjon til kjøretøyopplysninger, informasjon om virksomheter i Norge, registrerte fiskefartøy, geologiske data og veldig mye annet. 

Målet med å utvikle Maskinporten var å gjøre det enklere og mindre ressurskrevende å dele data med andre virksomheter, på en sikker måte. Tradisjonelt har datadeling vært en dyr, tidkrevende og manuell prosess, der virksomhetene har måttet utvikle og vedlikeholde egne sikkerhetsmekanismer i form av sikkerhetssertifikater. På samme måte som ID-porten identifiserer oss som enkeltpersoner og sikrer at vi får tilgang til de opplysningene vi har rett til å se, og kun dem, identifiserer Maskinporten virksomheter og sørger for at de mottar og deler de dataene de har rett til å dele med hverandre, og kun dem. 

4500 virksomheter har tatt i bruk Maskinporten.  

Målgruppe

Målgruppen for prisen er departementer og statlige virksomheter som er en del av statsforvaltningen. Tiltaket kan være alt fra store og landsomfattende tiltak til små prosjekter med en snever målgruppe og stor overføringsverdi. De kan også være knyttet til virksomhets- og økonomistyringen internt i hele eller deler av virksomheten. Tiltakene kan være gjennomført nylig, eller lengre tilbake i tid, men bør ha aktualitet i dag.

Kriterier

Juryen har lagt vekt på i hvilken grad:

  • tiltaket faktisk har ført til effektivisering og forbedringer i virksomheten(ene)
  • tiltaket har ført til positive effekter for brukere og samfunn
  • tiltaket har ført til en mer helhetlig og brukervennlig forvaltning
  • tiltaket er nyskapende og om det har overføringsverdi til andre deler av forvaltningen
Jury for Bedre stat-prisen

Hilde Singsaas, direktør for Direktoratet for forvaltning og økonomistyring
Tom Colbjørnsen
, professor på Institutt for ledelse og organisasjon ved Handelshøyskolen BI
Kristin Weidemann Wieland
, områdedirektør i KS
Joakim Lystad
, konsulent og tidligere NAV-direktør
Gro Holst Volden
, samfunnsøkonom fra Norges Handelshøyskole og PhD i prosjektledelse fra NTNU

Direktoratet for forvaltning og økonomistyring er sekretariat for juryen.

Tidligere vinnere

2021: Folkehelseinstituttet og Direktoratet for e-helse for elektronisk melding for dødsårsak

Mange aktører i offentlig og privat sektor har behov for rask og sikker informasjon om dødsfall. Elektronisk melding av dødsfall og dødsårsak gir enklere utfylling, raskere oppdatering og bedre kvalitet på dataene i Folkeregisteret og Dødsårsaksregisteret.

Tiltaket er tidsbesparende både for leger og offentlige etater som tidligere brukte mye tid på manuelle og arbeidskrevende prosesser. Løsningen ivaretar også personvern og informasjonssikkerhet på en langt bedre måte enn før. I tillegg er raskere oppdatering av informasjon om dødsfall nødvendig for å kunne drive helseovervåkning og beredskapsarbeid. Verdien av dette har blitt tydelig i forbindelse med den pågående pandemien. Tiltaket er også et eksempel på at to virksomheter har arbeidet godt sammen for å løse et problem.

2020: Statens vegvesen for enklere kjøp og salg av bil

Kjøp og salg av bil er nå blitt en heldigital og sømløs tjeneste for brukerne. Statens vegvesen mottar over 1 million salgsmeldinger hvert år og det gjennomføres over 650 000 omregistreringer av bil (3 600 brukere per døgn). 90 prosent av salgsmeldingene og 75 prosent av omregistreringer skjer nå digitalt. Kjøp og salg av bil er en privatrettslig affære, men eierskifte skal meldes til Statens vegvesen, forsikring skal være innmeldt og avgifter skal betales Skatteetaten.

Tiltaket har tydelige gevinster for både brukere, samfunn og virksomhet. Brukerne får gjort alt via vegvesen.no, og sparer både tid og penger på en enklere, raskere og sikrere prosess. Statens vegvesen har redusert eget ressursbruk med 50 årsverk, og en har fått økt likebehandling og kvalitet i tjenestene. Et konservativt anslag på prissatte gevinster er 373 millioner kroner hvert år. Samfunnet er også spart for unødig trafikk og forurensning, ved at folk slipper å dra til trafikkstasjonen.

Les nyhetssak om Statens vegvesen og deres løsning for enklere kjøp og salg av bil. 

2019: Utdanningsdirektoratet m.fl. for 0–24-samarbeidet

0–24-samarbeidet vinner Bedre stat-prisen 2019 for bedre samordning på tvers. Samarbeidet skal gi utsatte barn og unge få et mer helhetlig og tilpasset hjelpetilbud, slik at flest mulig fullfører skolen, deltar i samfunnslivet og får en varig tilknytning til arbeidslivet.

Kilden til mange av utfordringene med å samordne kommunale tjenester finner vi på statlig nivå. Et godt, helhetlig tjenestetilbud forutsetter derfor at staten i større grad samordner sine virkemidler. 0–24 er et pågående prosjekt i staten med dette som mål.

Vinnere av prisen:
- Utdanningsdirektoratet
- Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
- Helsedirektoratet
- Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
- Arbeids- og velferdsdirektoratet

2018: Tolletaten, for KvoteAppen, som gjør det lett å gjøre rett
2017: Direktoratet for e-helse, for det nasjonale tiltaket kjernejournal
2016: Pensjonstrygden for sjømenn, for moderniseringstiltak PTS-2013
2015: Politiets utlendingsenhet, Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda for deres felles innsats for effektiv behandling av asylsøknader
2014: Nærings- og fiskeridepartementet, for utviklingen av et nytt system for mål- og resultatstyring av Innovasjon Norge
2013: Mattilsynet, for digitalt verktøy som bidrar til å skape et helhetlig og enhetlig tilsyn
2012: Statsbygg, for helhetlig tilnærming til styringsinformasjon
2011: Norad, for bruk av evalueringsresultater i styringen og i beslutningsprosesser
2010: Utlendingsdirektoratet, for deres kvalitetsmålingssystem
2009: Lånekassen, for forbedret mål- og resultatstyring av løpende drift og fornyelse
2008: Oljedirektoratet, for dristighet i valg av organisasjonsform
2007: Oslo fengsel, for sitt arbeid med balansert målstyring

Oppdatert: 27. januar 2022

Fant du det du lette etter?

Det beklager vi!

Hva lette du etter? Bruk gjerne stikkord