Bedre stat-prisen

Bedre stat-prisen går til en statlig virksomhet eller et tiltak som kan vise til konkrete resultater knyttet til effektivisering og forbedring av statlig sektor. Bedre stat-prisen skal inspirere til mer helhetlige, effektive og brukervennlige tjenester, og gi anerkjennelse til dem som tenker nytt rundt styring, ledelse og organisering.

Oppdatert

Finalistene til Bedre-stat prisen 2021

Elektronisk melding av dødsårsak, Helsedataprogrammet og Høringssystemet er de tre finalistene til Bedre stat-prisen 2021. Vinneren annonseres av Finansministeren på Styringskonferansen 20. januar 2021. 

Elleve svært gode kandidater ble nominert til Bedre stat-prisen 2021. Enkelte av årets kandidater er knyttet til håndteringen av korona-pandemien. Siden krisen ikke er over og håndteringen av pandemien er under evaluering av et eget utvalg, har juryen valgt å legge disse til side i år.

Om de tre finalistene:

Elektronisk melding av dødsårsak

Nominerte virksomheter: Folkehelseinstituttet og Direktoratet for e-helse

Mange aktører i offentlig og privat sektor har behov for rask og sikker informasjon om dødsfall. Elektronisk melding av dødsfall og dødsårsak gir enklere utfylling, raskere oppdatering og bedre kvalitet på dataene i Folkeregisteret og Dødsårsaksregisteret.

Tiltaket er tidsbesparende både for leger og offentlige etater som tidligere brukte mye tid på manuelle og arbeidskrevende prosesser. Løsningen ivaretar også personvern og informasjonssikkerhet på en langt bedre måte enn før. I tillegg er raskere oppdatering av informasjon om dødsfall nødvendig for å kunne drive helseovervåkning og beredskapsarbeid. Verdien av dette har blitt tydelig i forbindelse med den pågående pandemien. Tiltaket er også et eksempel på at to virksomheter har arbeidet godt sammen for å løse et problem.

Helsedataprogrammet

Nominert virksomhet: Direktoratet for e-helse

Norge har en rekke helseregistre i verdensklasse som utgjør en unik kilde til kunnskap om befolkningens helse og kvaliteten på helsetjenesten. Samtidig har det vært tidkrevende og vanskelig å få tilgang til disse dataene. Målet med helsedataprogrammet er derfor å bedre utnyttelsen av norske helsedata gjennom å forenkle tilgangen til dataene og bedre mulighetene for analyse på tvers av de mange registrene. Programmet har etablert søknadstjenester på helsedata.no og innbyggertjenester for registrene, og er i gang med å etablere data- og analysetjenester på Helseanalyseplattformen.

Programmet skal bygges ut videre, men har allerede bidratt til reduserte kostnader og økt kvalitet på forvaltningen av registrene. Det har også bidratt til spart tid for forskere og andre som søker om tilgang til helsedata, samtidig som informasjonssikkerheten er styrket.

Høringssystemet

Nominert virksomhet: Utdanningsdirektoratet

Offentlige høringer er en viktig del av demokratiet vårt og skal bidra til at innbyggere, organisasjoner og næringsliv får si sin mening om nye tiltak før de besluttes. Høringssystemet er et verktøy for å gjennomføre høringer på en åpen og effektiv måte. Systemet støtter både publisering, innsending og analysearbeid i etterkant, og gjør det mulig å håndtere store volumer. Systemet har bidratt til spart tid internt i direktoratet fordi ansatte slipper å bruke tid på manuelle oppgaver. Samtidig legger det til rette for mer demokratiske høringsprosesser ved at det er enklere å nå et bredere utvalg samtidig som det er enklere å sende inn svar.

Ved å dele systemet med andre offentlige virksomheter sprer Utdanningsdirektoratet sine gode erfaringer og får nyttige innspill til videre utvikling.

Øvrige kandidater til Bedre stat-prisen 2021

De øvrige nominerte er alle gode eksempler på tiltak som kan vise til konkrete resultater knyttet til effektivisering og forbedring av statlig sektor. Tiltakene er: 

  • Med satsningsområdet Innebygd arkivering skal Arkivverket bidra til at forvaltningen evner å ta vare på dokumentasjon i en digital tidsalder. Offentlige virksomheter jobber på nye måter og dagens oppgaveløsning på arkivområdet er tungvint og tidkrevende. Viktig dokumentasjon går tapt og truer grunnleggende forvaltningsverdier som åpenhet og innsyn, etterrettelighet, rettsikkerhet og tillit. Når virksomheter lykkes med innebygd arkivering frigjøres tid til å løse virksomhetens kjerneoppgaver, samtidig som mulighetsrommet for å anvende gode datasett til å bygge nye tjenester utvides og nasjonenes hukommelse sikres for ettertiden.

  • StimuLab er en ordning for innovasjon og tjenestedesign som bidrar til brukerorientert eksperimentering og nyskaping. Ordningen har hjulpet statlige og kommunale virksomheter til å tenke nytt, med et klart brukerperspektiv. Etter hvert er det særlig komplekse floker med mange bidragsytere som har fått bistand.

    Tilnærmingen i StimuLab er design, kombinert med mer tradisjonelle fagdisipliner som f. eks. gevinstidentifisering/-planlegging, digitalisering m.m. Å bruke design som tilnærming er nyskapende og representerer noe helt nytt for forvaltningen. Ordningen har bidratt til at offentlig forvaltning både har fått forståelse for, metoder og praktiske erfaringer med å jobbe brukerrettet, innovativt og eksperimenterende.

  • FHI har bidratt til mye, korrekt og tydelig informasjon om viruset, råd og begrunnelsen for disse. Instituttets formidling av kunnskap i flere former bidrar til at store deler av befolkningen har kunnskap om og tillit til rådene for å unngå å bli smittet – og å smitte andre.

    Instituttets åpenhet om usikkerhet og utvikling av kunnskapen bak rådene, og om ulike meninger, bidrar til tillit til at folk får den informasjonen som er tilgjengelig og forstår de rådene som gis – også når de er inngripende og krevende å følge.

  • For covid-19 pandemien har de overordnede målene vært å slå ned pandemien og hindre smittespredning. Gjennom pandemiens forløp, har det blitt iverksatt en rekke kommunikasjonstiltak, hovedsakelig basert på strategien 1: mange, samt målretting av tiltak til ulike grupper. Det er etablert to ukentlige spørreundersøkelser for befolkningen og helsepersonell. Som et ledd i arbeidet med økt brukervennlighet er all relevant informasjon samlet på helsenorge.no. I sitt arbeid har Helsedirektoratet hatt et nært samarbeid med Folkehelseinstituttet og andre etater, og har fått til et utrolig godt samarbeid på tvers av avdelinger internt.

    Kommunikasjonstiltakene har så lang hatt ønsket effekt ved at vi ser en vedvarende høy tillit til og oppslutning om råd og informasjon fra Helsedirektoratet.

  • Kunnskapskonsernet består av departementet og våre ni direktorater. Vi har også etablert konsernledermøter, hvor departementets toppledergruppe og direktoratlederne møtes for å utveksle informasjon og diskutere aktuelle saker. Slik forsøker vi å etablere mer systematisk samarbeid og arbeidsdeling, både formelt og uformelt. Vi ønsker å oppnå at alle virksomhetene bidrar til de overordnede mål for sektoren, at de samarbeider der de har felles eller overlappende interesser, mål, kontaktflater o.l. og at de bidrar til hverandres måloppnåelse.

  • Nettstedet Miljøstatus er en troverdig og brukervennlig kilde til oppdatert informasjon om miljøets tilstand og utvikling. Miljøstatus.no (norsk) og Environment.no (engelsk) skaper forståelse for sammenhenger mellom tilstand, drivkrefter, påvirkning, konsekvenser og tiltak.

    På Miljøstatus får du oppdatert informasjon i tekst, tall og kart. Her finner du også oversikt over Norges miljømål og hvordan vi ligger an til å nå dem. Alle data er åpne, slik at du og alle andre kan bruke dem slik du ønsker.

  • Da koronakrisen rammet Norge, ble kompensasjonsordningen for næringslivet etablert på rekordtid. Formålet med ordningen var å hindre at ellers levedyktige bedrifter gikk konkurs. Ordningen skulle være enkel å bruke, men vanskelig å misbruke. Bedrifter skulle tilføres penger innen få dager. Siden ordningen åpnet, har over 34 000 bedrifter mottatt over seks milliarder kroner. Konkurstallene har vært lave, noe ordningen blir gitt deler av æren for. Innsynsløsning har sikret transparens, åpenhet og tillit. Ingenting tyder på omfattende misbruk eller svindel.

  • Vitnemålsportalen er en billig tjeneste med stor verdi. Ved å tilby digital dokumentasjon av utdanning sparer den samfunnet for betydelige beløp hvert år. Hvis vi tenker oss at 2,7 millioner nordmenn er i arbeid og 23 prosent skifter jobb hvert år, blir dette 620 000 personer. For hver av disse brukes det ressurser på sending, behandling og verifikasjon av kompetanse. Dersom kostnadene for hver bestilling anslagsvis beløper seg til 200 kroner, gir dette en besparelse på over 100 millioner kroner per år.

Kriterier

Juryen legger vekt på i hvilken grad:

  • tiltaket faktisk har ført til effektivisering og forbedringer i virksomheten(ene)
  • tiltaket har ført til positive effekter for brukere og samfunn
  • tiltaket har ført til en mer helhetlig og brukervennlig forvaltning
  • tiltaket er nyskapende og om det har overføringsverdi til andre deler av forvaltningen

Jury for Bedre stat-prisen

Hilde Singsaas, direktør for Direktoratet for forvaltning og økonomistyring
Kristin Clemet
, leder av tankesmien Civita
Eva Hildrum
, tidligere departementsråd i Samferdselsdepartementet og ekspedisjonssjef i Barne- og familiedepartementet
Svein Kristensen
, leder av Digitaliseringsrådet
Tom Colbjørnsen
, professor i ledelse og organisasjon ved Handelshøyskolen BI 

Direktoratet for forvaltning og økonomistyring er sekretariat for juryen.

Om nominasjon til Bedre stat-prisen

Målgruppen for prisen er departementer og statlige virksomheter som er en del av statsforvaltningen. Tiltaket kan være alt fra store og landsomfattende tiltak til små prosjekter med en snever målgruppe og stor overføringsverdi. De kan også være knyttet til virksomhets- og økonomistyringen internt i hele eller deler av virksomheten. Tiltakene kan være gjennomført nylig, eller lengre tilbake i tid, men bør ha aktualitet i dag.

Fristen for å nominere kandidater var 10. november 2020. Prisen deles ut på Styringskonferansen 2021.

Vinner av Bedre stat-prisen 2020

Statens vegvesen ble på Styringskonferansen 22. januar tildelt Bedre stat-prisen 2020 for selvbetjeningsløsningen enklere kjøp og salg av bil.

Tidligere vinnere

  • Kjøp og salg av bil er nå blitt en heldigital og sømløs tjeneste for brukerne. Statens vegvesen mottar over 1 million salgsmeldinger hvert år og det gjennomføres over 650 000 omregistreringer av bil (3 600 brukere per døgn). 90 prosent av salgsmeldingene og 75 prosent av omregistreringer skjer nå digitalt. Kjøp og salg av bil er en privatrettslig affære, men eierskifte skal meldes til Statens vegvesen, forsikring skal være innmeldt og avgifter skal betales Skatteetaten.

    Tiltaket har tydelige gevinster for både brukere, samfunn og virksomhet. Brukerne får gjort alt via vegvesen.no, og sparer både tid og penger på en enklere, raskere og sikrere prosess. Statens vegvesen har redusert eget ressursbruk med 50 årsverk, og en har fått økt likebehandling og kvalitet i tjenestene. Et konservativt anslag på prissatte gevinster er 373 millioner kroner hvert år. Samfunnet er også spart for unødig trafikk og forurensning, ved at folk slipper å dra til trafikkstasjonen.

    Les nyhetssak om Statens vegvesen og deres løsning for enklere kjøp og salg av bil. 

  • 0–24-samarbeidet vinner Bedre stat-prisen 2019 for bedre samordning på tvers. Samarbeidet skal gi utsatte barn og unge få et mer helhetlig og tilpasset hjelpetilbud, slik at flest mulig fullfører skolen, deltar i samfunnslivet og får en varig tilknytning til arbeidslivet.

    Kilden til mange av utfordringene med å samordne kommunale tjenester finner vi på statlig nivå. Et godt, helhetlig tjenestetilbud forutsetter derfor at staten i større grad samordner sine virkemidler. 0–24 er et pågående prosjekt i staten med dette som mål.

    Vinnere av prisen:
    - Utdanningsdirektoratet
    - Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
    - Helsedirektoratet
    - Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
    - Arbeids- og velferdsdirektoratet

  • KvoteAppen gjør at du lett kan sjekke om varene dine er innenfor eller utenfor alkohol- og tobakkskvoten, og fortolle det du har over. KvoteAppen, som ble lansert i juni 2016, er et enkelt og godt tiltak med tydelige bruker- og samfunnseffekter. Tolletaten har laget en brukervennlig tjeneste som tar utgangspunkt i at det skal være lett å gjøre rett. Appen gir tidsbesparelser både for etaten og publikum, og er et godt eksempel på hvordan nytekning bidrar til økt effektivitet.

2017: Direktoratet for e-helse, for det nasjonale tiltaket kjernejournal
2016: Pensjonstrygden for sjømenn, for moderniseringstiltak PTS-2013
2015: Politiets utlendingsenhet, Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda for deres felles innsats for effektiv behandling av asylsøknader
2014: Nærings- og fiskeridepartementet, for utviklingen av et nytt system for mål- og resultatstyring av Innovasjon Norge
2013: Mattilsynet, for digitalt verktøy som bidrar til å skape et helhetlig og enhetlig tilsyn
2012: Statsbygg, for helhetlig tilnærming til styringsinformasjon
2011: Norad, for bruk av evalueringsresultater i styringen og i beslutningsprosesser
2010: Utlendingsdirektoratet, for deres kvalitetsmålingssystem
2009: Lånekassen, for forbedret mål- og resultatstyring av løpende drift og fornyelse
2008: Oljedirektoratet, for dristighet i valg av organisasjonsform
2007: Oslo fengsel, for sitt arbeid med balansert målstyring

Kontaktinfo
Har du spørsmål om innholdet på denne siden, send en e-post til postmottak@dfo.no.
Fant du det du lette etter?