Bedre stat-prisen

Bedre stat-prisen går til en statlig virksomhet eller et tiltak som kan vise til konkrete resultater knyttet til effektivisering og forbedring av statlig sektor. Bedre stat-prisen skal inspirere til mer helhetlige, effektive og brukervennlige tjenester, og gi anerkjennelse til dem som tenker nytt rundt styring, ledelse og organisering.

Kartverket får Bedre stat-prisen 2024

Kartverket mottok 6. februar Bedre stat-prisen 2024. Kartverket får prisen for tiltaket Digital samhandling ved eiendomshandel. Prosjektet vil bidra til å gjøre eiendomshandel mer effektiv for innbyggere, banker, eiendomsmeglere og offentlig forvaltning.

I år har vi mottatt elleve nominasjoner til Bedre stat-prisen. Juryen har pekt ut tre finalister blant dem. Vinneren ble annonsert den 6. februar på Årskonferansen – en bedre stat. Prisen ble delt ut av finansministeren. 

De tre finalistene til Bedre stat-prisen 2024 er:

Digitaliseringsdirektoratet for Maskinporten 

Maskinporten er en fellesløsning som forenkler deling av data mellom ulike virksomheter. Løsningen er sikker, kostnadsbesparende, effektiv, fleksibel og enkel å ta i bruk. Idéen oppstod i utviklermiljøet i Digdir og ble lansert i 2019. Løsningen sørger for sikker autentisering og tilgangskontroll for utveksling av data mellom virksomheter, som en «ID-porten for maskiner».  

Både offentlige og private virksomheter kan bruke løsningen. Med bruk av Maskinporten trenger ikke virksomhetene å bruke ressurser på utvikling og vedlikehold av egne sikringsmekanismer. Løsningen bidrar til bedre flyt av data i tjenestene fra på det offentlige, noe som sikrer stabilitet og dermed kvalitet på sluttbrukertjenester også på tvers av virksomheter.  

I dag er det 16 000 konsumenter og 46 tilbydere som bruker Maskinporten. En fjerdedel av tilbyderne av data er private virksomheter. Maskinporten har spart samfunnet for cirka 1 milliard kroner siden lanseringen i 2019.

Kartverket for digital samhandling ved eiendomshandel 

Formålet med tiltaket er å digitalisere hele boligkjøpsprosessen og all dialogen som går mellom bank og megler i forbindelse med en bolighandel. Tiltaket gir tidsbesparelser og mer effektive prosesser for alle aktører som arbeider med eiendomshandel. I tillegg gir det en mye enklere brukeropplevelse for privatpersoner ved kjøp og salg av eiendom. 

Tiltaket eies sammen med DSOP (Digital Samhandling Offentlig Privat), Eiendom Norge og Finans Norge. Det viser verdien som ligger i samarbeid på tvers av sektorer.  

Prosessen gir allerede store tidsbesparelser og det videre prosjektsamarbeidet fokuserer på å øke bruken av det som allerede er levert, samt å legge til funksjoner som vil øke nytteverdien. Samfunnsverdien av tiltaket er estimert til NOK 13,3 mrd. over en tiårsperiode, hvorav over 50% allerede er realisert. De samfunnsøkonomiske gevinstene er knyttet til tidsbesparelser hos involverte aktører, mer effektive prosesser grunnet automatisert deling av data og miljøgevinster (miljøet er spart for 120 tonn papir og fysisk transport av dokumenter). 

Utlendingsdirektoratet for heldigitale oppmøtefrie tjenester 

Tiltaket knytter seg til arbeid med kollektiv beskyttelse for ukrainere og statsborgerskapsmelding for nordiske statsborgere som ønsker å bli norske.  

Kostnadene for søkerne og samfunnet ved lange saksbehandlingstider i beskyttelsesprosessen er store. Tiltaket sørger for at søkerne nå raskt får avklart sin fremtid i Norge og så tidlig som mulig kan komme i gang med integrering. Eventuelt kan søkere som får avslag raskt forberede seg på retur. 

Også for statsborgerskapsmelding er ventetiden for brukere kraftig redusert, fra ca. 200 dager til et gjennomsnitt på 5 dager. Teknologi og ny forståelse av regelverk bidrar til at brukere ikke lenger trenger å møte opp fysisk - uten at kontrollen er redusert. Et oppmøte er kostnadsberegnet til ca. 3 500 kroner for søkeren. I tillegg kommer besparelser for forvaltingen ved å ikke møte brukerne fysisk samt besparelser med automatisert saksbehandlingsprosess. 

Begge tiltakene tar utgangspunkt i hva brukerne faktisk trenger, og etaten jobber på nye måter med brukerbehov, brukereffekt, tverrfaglighet (regelverk, prosess, organisasjon, teknologi) og tverretatlig samarbeid. Resultatene er heldigitale oppmøtefrie tjenester (kuttet unødvendige fysiske møter for nærmere 40 000 personer i 2023 alene) og betraktelig kortere ventetider.  

Kriterier

Juryen legger vekt på i hvilken grad:

  • tiltaket faktisk har ført til effektivisering og forbedringer i virksomheten(ene)
  • tiltaket har ført til positive effekter for brukere og samfunn
  • tiltaket har ført til en mer helhetlig og brukervennlig forvaltning
  • tiltaket er nyskapende og om det har overføringsverdi til andre deler av forvaltningen
Jury for Bedre stat-prisen

Hilde Singsaas, direktør for Direktoratet for forvaltning og økonomistyring
Jørn Rattsø
, professor i samfunnsøkonomi ved NTNU
Kristin Weidemann Wieland
, områdedirektør i KS
Joakim Lystad
, konsulent og tidligere NAV-direktør
Jan Hjelle
, administrerende direktør for Husbanken

Direktoratet for forvaltning og økonomistyring er sekretariat for juryen.

Tidligere vinnere

2023: Helsedirektoratet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet for DigiUng

DigiUng fra Helsedirektoratet og Bufdir mottok 7. februar Bedre stat-prisen 2023. DigiUng-programmet jobber for at unge skal finne informasjon og tjenester samlet på ett sted.

Juryen skriver at DigiUng kan vise til konkrete resultater med helhetlige tjenester og kraftig forbedret brukeropplevelse. Tiltaket leverer lett tilgjengelig, kvalitetssikret informasjon og veiledning og gode tjenester til sine brukere. Et titalls virksomheter samarbeider om programmet, som ledes av Helsedirektoratet og driftes av Bufdir.

Les nyhetssak

2022: Utdanningsdirektoratet for sitt høringssystem – et verktøy for å gjennomføre høringer på en åpen og effektiv måte.

Utdanningsdirektoratet ble på Styringskonferansen 26. januar tildelt Bedre stat-prisen 2022 for sitt høringssystem – et verktøy for å gjennomføre høringer på en åpen og effektiv måte.

Offentlige høringer er en viktig del av demokratiet vårt og skal bidra til at innbyggere, organisasjoner og næringsliv får si sin mening om nye tiltak før de besluttes. Høringssystemet er et verktøy for å gjennomføre høringer på en åpen og effektiv måte. Systemet støtter både publisering, innsending og analysearbeid i etterkant, og gjør det mulig å håndtere store volumer. Systemet har bidratt til spart tid internt i direktoratet fordi ansatte slipper å bruke tid på manuelle oppgaver. Samtidig legger det til rette for mer demokratiske høringsprosesser ved at det er enklere å nå et bredt utvalg, og enklere å sende inn svar.

Ved å dele systemet med andre offentlige virksomheter sprer Utdanningsdirektoratet sine gode erfaringer og får nyttige innspill til videre utvikling.

Les nyhetssak

2021: Folkehelseinstituttet og Direktoratet for e-helse for elektronisk melding for dødsårsak

Mange aktører i offentlig og privat sektor har behov for rask og sikker informasjon om dødsfall. Elektronisk melding av dødsfall og dødsårsak gir enklere utfylling, raskere oppdatering og bedre kvalitet på dataene i Folkeregisteret og Dødsårsaksregisteret.

Tiltaket er tidsbesparende både for leger og offentlige etater som tidligere brukte mye tid på manuelle og arbeidskrevende prosesser. Løsningen ivaretar også personvern og informasjonssikkerhet på en langt bedre måte enn før. I tillegg er raskere oppdatering av informasjon om dødsfall nødvendig for å kunne drive helseovervåkning og beredskapsarbeid. Verdien av dette har blitt tydelig i forbindelse med den pågående pandemien. Tiltaket er også et eksempel på at to virksomheter har arbeidet godt sammen for å løse et problem.

2020: Statens vegvesen for enklere kjøp og salg av bil

Kjøp og salg av bil er nå blitt en heldigital og sømløs tjeneste for brukerne. Statens vegvesen mottar over 1 million salgsmeldinger hvert år og det gjennomføres over 650 000 omregistreringer av bil (3 600 brukere per døgn). 90 prosent av salgsmeldingene og 75 prosent av omregistreringer skjer nå digitalt. Kjøp og salg av bil er en privatrettslig affære, men eierskifte skal meldes til Statens vegvesen, forsikring skal være innmeldt og avgifter skal betales Skatteetaten.

Tiltaket har tydelige gevinster for både brukere, samfunn og virksomhet. Brukerne får gjort alt via vegvesen.no, og sparer både tid og penger på en enklere, raskere og sikrere prosess. Statens vegvesen har redusert eget ressursbruk med 50 årsverk, og en har fått økt likebehandling og kvalitet i tjenestene. Et konservativt anslag på prissatte gevinster er 373 millioner kroner hvert år. Samfunnet er også spart for unødig trafikk og forurensning, ved at folk slipper å dra til trafikkstasjonen.

Les nyhetssak om Statens vegvesen og deres løsning for enklere kjøp og salg av bil. 

2019: Utdanningsdirektoratet m.fl. for 0–24-samarbeidet
2018: Tolletaten, for KvoteAppen, som gjør det lett å gjøre rett
2017: Direktoratet for e-helse, for det nasjonale tiltaket kjernejournal
2016: Pensjonstrygden for sjømenn, for moderniseringstiltak PTS-2013
2015: Politiets utlendingsenhet, Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda for deres felles innsats for effektiv behandling av asylsøknader
2014: Nærings- og fiskeridepartementet, for utviklingen av et nytt system for mål- og resultatstyring av Innovasjon Norge
2013: Mattilsynet, for digitalt verktøy som bidrar til å skape et helhetlig og enhetlig tilsyn
2012: Statsbygg, for helhetlig tilnærming til styringsinformasjon
2011: Norad, for bruk av evalueringsresultater i styringen og i beslutningsprosesser
2010: Utlendingsdirektoratet, for deres kvalitetsmålingssystem
2009: Lånekassen, for forbedret mål- og resultatstyring av løpende drift og fornyelse
2008: Oljedirektoratet, for dristighet i valg av organisasjonsform
2007: Oslo fengsel, for sitt arbeid med balansert målstyring

Oppdatert: 6. februar 2024

Fant du det du lette etter?

Nei

Det beklager vi!

Tilbakemeldingen din er anonym og vil ikke bli besvart. Vi bruker den til å forbedre nettsidene. Hvis du vil ha svar fra oss, ta kontakt på telefon, e-post eller kundesenter på nett.