Bedre stat-prisen

Bedre stat-prisen går til en statlig virksomhet eller et tiltak som kan vise til konkrete resultater knyttet til effektivisering og forbedring av statlig sektor. Bedre stat-prisen skal inspirere til mer helhetlige, effektive og brukervennlige tjenester, og gi anerkjennelse til dem som tenker nytt rundt styring, ledelse og organisering.

Oppdatert

Om nominasjon til Bedre stat-prisen

Målgruppen for prisen er departementer og statlige virksomheter som er en del av statsforvaltningen. Tiltaket kan være alt fra store og landsomfattende tiltak til små prosjekter med en snever målgruppe og stor overføringsverdi. De kan også være knyttet til virksomhets- og økonomistyringen internt i hele eller deler av virksomheten. Tiltakene kan være gjennomført nylig, eller lengre tilbake i tid, men bør ha aktualitet i dag.

Fristen for å nominere kandidater var 1. november 2021. Prisen deles ut på Styringskonferansen 2022.

Kriterier

Juryen legger vekt på i hvilken grad:

  • tiltaket faktisk har ført til effektivisering og forbedringer i virksomheten(ene)
  • tiltaket har ført til positive effekter for brukere og samfunn
  • tiltaket har ført til en mer helhetlig og brukervennlig forvaltning
  • tiltaket er nyskapende og om det har overføringsverdi til andre deler av forvaltningen

Jury for Bedre stat-prisen

Årets jury består av et knippe med dyktige folk fra akademia, styring og innovasjon i staten.

Vinner av Bedre stat-prisen 2021

Folkehelseinstituttet og Direktoratet for e-helse ble på Styringskonferansen 22. januar tildelt Bedre stat-prisen 2021 for elektronisk melding for dødsårsak. 

Tidligere vinnere

  • Mange aktører i offentlig og privat sektor har behov for rask og sikker informasjon om dødsfall. Elektronisk melding av dødsfall og dødsårsak gir enklere utfylling, raskere oppdatering og bedre kvalitet på dataene i Folkeregisteret og Dødsårsaksregisteret.

    Tiltaket er tidsbesparende både for leger og offentlige etater som tidligere brukte mye tid på manuelle og arbeidskrevende prosesser. Løsningen ivaretar også personvern og informasjonssikkerhet på en langt bedre måte enn før. I tillegg er raskere oppdatering av informasjon om dødsfall nødvendig for å kunne drive helseovervåkning og beredskapsarbeid. Verdien av dette har blitt tydelig i forbindelse med den pågående pandemien. Tiltaket er også et eksempel på at to virksomheter har arbeidet godt sammen for å løse et problem.

  • Kjøp og salg av bil er nå blitt en heldigital og sømløs tjeneste for brukerne. Statens vegvesen mottar over 1 million salgsmeldinger hvert år og det gjennomføres over 650 000 omregistreringer av bil (3 600 brukere per døgn). 90 prosent av salgsmeldingene og 75 prosent av omregistreringer skjer nå digitalt. Kjøp og salg av bil er en privatrettslig affære, men eierskifte skal meldes til Statens vegvesen, forsikring skal være innmeldt og avgifter skal betales Skatteetaten.

    Tiltaket har tydelige gevinster for både brukere, samfunn og virksomhet. Brukerne får gjort alt via vegvesen.no, og sparer både tid og penger på en enklere, raskere og sikrere prosess. Statens vegvesen har redusert eget ressursbruk med 50 årsverk, og en har fått økt likebehandling og kvalitet i tjenestene. Et konservativt anslag på prissatte gevinster er 373 millioner kroner hvert år. Samfunnet er også spart for unødig trafikk og forurensning, ved at folk slipper å dra til trafikkstasjonen.

    Les nyhetssak om Statens vegvesen og deres løsning for enklere kjøp og salg av bil. 

  • 0–24-samarbeidet vinner Bedre stat-prisen 2019 for bedre samordning på tvers. Samarbeidet skal gi utsatte barn og unge få et mer helhetlig og tilpasset hjelpetilbud, slik at flest mulig fullfører skolen, deltar i samfunnslivet og får en varig tilknytning til arbeidslivet.

    Kilden til mange av utfordringene med å samordne kommunale tjenester finner vi på statlig nivå. Et godt, helhetlig tjenestetilbud forutsetter derfor at staten i større grad samordner sine virkemidler. 0–24 er et pågående prosjekt i staten med dette som mål.

    Vinnere av prisen:
    - Utdanningsdirektoratet
    - Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
    - Helsedirektoratet
    - Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
    - Arbeids- og velferdsdirektoratet

  • KvoteAppen gjør at du lett kan sjekke om varene dine er innenfor eller utenfor alkohol- og tobakkskvoten, og fortolle det du har over. KvoteAppen, som ble lansert i juni 2016, er et enkelt og godt tiltak med tydelige bruker- og samfunnseffekter. Tolletaten har laget en brukervennlig tjeneste som tar utgangspunkt i at det skal være lett å gjøre rett. Appen gir tidsbesparelser både for etaten og publikum, og er et godt eksempel på hvordan nytekning bidrar til økt effektivitet.

2017: Direktoratet for e-helse, for det nasjonale tiltaket kjernejournal
2016: Pensjonstrygden for sjømenn, for moderniseringstiltak PTS-2013
2015: Politiets utlendingsenhet, Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda for deres felles innsats for effektiv behandling av asylsøknader
2014: Nærings- og fiskeridepartementet, for utviklingen av et nytt system for mål- og resultatstyring av Innovasjon Norge
2013: Mattilsynet, for digitalt verktøy som bidrar til å skape et helhetlig og enhetlig tilsyn
2012: Statsbygg, for helhetlig tilnærming til styringsinformasjon
2011: Norad, for bruk av evalueringsresultater i styringen og i beslutningsprosesser
2010: Utlendingsdirektoratet, for deres kvalitetsmålingssystem
2009: Lånekassen, for forbedret mål- og resultatstyring av løpende drift og fornyelse
2008: Oljedirektoratet, for dristighet i valg av organisasjonsform
2007: Oslo fengsel, for sitt arbeid med balansert målstyring

Kontaktinfo
Har du spørsmål om innholdet på denne siden, send en e-post til postmottak@dfo.no.
Fant du det du lette etter?