Innbyggerundersøkelsen 2017

Innbyggerundersøkelsen 2017 består av to deler – en innbyggerdel og en brukerdel.

I rapportene går vi igjennom de fleste resultatene fra undersøkelsen. På difi.no kan alle resultater lastes ned som tabeller, grafikk og rådata. 

Hva mener innbyggerne?

Innbyggerdelen gir et overordnet bilde både av innbyggernes inntrykk av kommunen de bor i og inntrykket av å bo og leve i Norge. Innbyggerne i Norge er alt i alt svært tilfredse med sin tilværelse og med hvordan det er å bo og leve i Norge.

Inntrykkene er litt svakere enn i 2015

Sammenligner vi med undersøkelsen i 2015 er hovedbildet at innbyggernes inntrykk er på om lag samme nivå i 2017, men at mange spørsmål oppnår noe lavre skår denne gangen. Det er samtidig grunn til å understreke at flere av forskjellene er små. Når vi sammenligner med resultatene fra 2013 og 2010 er det fortsatt fremgang på mange av spørsmålene i undersøkelsen.

Fremgangene i innbyggerundersøkelsen 2017 er mindre enn de har vært i tidligere innbyggerundersøkelser. De største fremgangene er på nå på fire poeng, mens de største framgangene ved tidligere undersøkelser var ni poeng fra 2010 til 2013 og elleve poeng fra 2013 til 2015.

Spørsmålene som oppnår den største fremgangen siden 2015 er spørsmål som innbyggerne vurderer som forholdsvis svake. Tilretteleggingen for personer med nedsatt funksjonsevne får en skår på 49, som indikerer at innbyggerne i det store og hele har et negativt inntrykk av tilretteleggingen. Tilretteleggingen for syklister, myndighetenes arbeid med å legge til rette for integrering av innvandrere, standarden på riksveier og europaveier, myndighetenes arbeid med å hindre ulovlig innførsel av narkotika og myndighetenes arbeid med å redusere forurensning og CO2-utslipp får alle skår mellom 50 og 60, som tilsier at innbyggerne har delvis gode inntrykk av disse forholdene. Innbyggerne har delvis gode inntrykk av også trafikksikkerheten for bilister og NSB, mens inntrykkene av matsikkerheten (at maten er trygg å spise), myndighetenes sikring av strømforsyningen, trafikksikkerheten for reisende med buss, tog og trikk/bane, og av nettstedet Altinn.no er gode.

I hovedsak kan vi si at spørsmålene som får lavere skår enn sist, går mer tilbake enn de spørsmålene som får bedre skår går frem: spørsmålene som får svakere resultater får i snitt 2,2 poeng lavere skår, mens de som går frem i snitt får 1,9 poeng høyere skår. Tre av de fem forholdene som har størst tilbakegang omhandler tilknytningen til arbeidslivet. Innbyggernes inntrykk av mulighetene til å finne arbeid i Norge er betydelig dårligere i 2017 enn det de var 2015. Også innbyggernes inntrykk av muligheten til å få arbeid i kommunen der de bor er dårligere i 2017, men nedgangen er ikke like sterk som når det gjelder Norge som helhet. Innbyggernes trygghet på at de får den hjelpen de trenger ved arbeidsledighet er også svakere enn i 2015. Videre er innbyggernes inntrykk av både Forsvaret og av myndighetenes arbeid for å sikre god forvaltning av olje og gass dårligere enn i 2015. Innbyggerne vurderer alle disse fem forholdene til å være delvis gode.

Når vi ser på de forholdene hvor innbyggernes inntrykk har bedret seg mest siden innbyggerundersøkelsen ble presentert for første gang i 2010, gir innbyggerne 14 poeng høyere skår til myndighetenes arbeid med å redusere kriminalitet og tolv poeng høyere skår når det gjelder kvaliteten på det offentlige tjenestetilbudet, gitt prisen innbyggerne betaler i skatter, avgifter og egenandeler, og standarden på riksveier og europaveier.

Det forholdet som har hatt størst tilbakegang siden 2010 er innbyggernes inntrykk av mulighetene til å finne arbeid i Norge, som får ti poeng lavere skår; mulighetene til å finne arbeid representerer også den største tilbakegangen fra 2015, med elleve poeng. Mulighetene til å gå til kirke, moské og lignende får sju poeng lavere skår enn i 2010, mens postleveringen og internettsikkerheten begge får fem poeng lavere skår.

Inntrykkene av tjenestene varierer mye

Undersøkelsen sier noe om hvilket inntrykk innbyggerne har av 44 ulike tjenester. Inntrykkene av de fleste virksomhetene får lavere skår enn i 2015: 28 tjenester får mellom ett og sju poeng lavere skår. Tilbakegangen er størst i inntrykket av Forsvaret, som får 60 poeng, sju poeng lavere enn sist. Seks tjenester får høyere skår, og fremgangen er størst for NSB og NRK, som begge får tre poeng høyere skår enn i 2015. Utlendingsdirektoratet og Mattilsynet får to poeng høyere, mens Nav og Lånekassen kan vise til ett poengs fremgang. Åtte tjenester får samme skår som sist.

Det er stor forskjell i hvordan innbyggerne vurderer de ulike tjenestene. Folkebibliotek og brannvesen oppnår de høyeste skårene, med 81 poeng; innbyggerne har svært gode inntrykk av disse tjenestene. Utlendingsdirektoratet, Nav, plan- og bygningskontoret, sosialtjenesten i kommunen og barneverntjenesten i kommunen får de laveste skårene, med 56 poeng. Disse tjenestene er av en helt annen karakter enn tjenestene som oppnår de beste skårene, og det er heller ikke rett frem å gjøre sammenligninger mellom tjenester som har helt forskjellige mål, rammebetingelser og grad av myndighetsutøvelse overfor innbyggerne.

Myndighetenes arbeid vurderes i hovedsak som godt

Innbyggerundersøkelsen viser at innbyggerne generelt sett har delvis gode eller gode inntrykk av myndighetenes arbeid. Innbyggerne har inntrykk av at myndighetene ivaretar matsikkerheten, sikrer strømforsyningen, ivaretar trafikksikkerheten for reisende med buss, tog og trikk/bane o.l. og sørger for likestilling mellom kvinner og menn på en god måte.

Innbyggerne mener at det offentlige har behov for effektivisering

Selv om innbyggerne gir uttrykk for at det offentlige i hovedsak opptrer ryddig og korrekt, kommer det klart frem at de også mener at det er mye plunder og heft i møte med det offentlige og at ressursene ikke brukes effektivt. Fire av ti innbyggere er delvis eller helt uenige i at de offentlige bruker ressursene effektivt.