4.1 Budsjettsituasjonen i 2024

Stramme budsjettrammer har vært utfordrende for DFØ i 2024, slik det også har vært de siste årene. Situasjonen stiller krav til at vi har god innsikt i kostnadsdrivere, mulige inntektskilder, og oversikt over hvor kutt kan gjennomføres og hvilke konsekvenser det vil ha. Arbeidet med langtidsprognoser og vurdering av framtidig finansiering er videreført for å sikre oversikt over kostnader og handlingsrom.

Som følge av betydelig merarbeid knyttet til lønnsoppgjøret, fikk DFØ en ekstra tildeling på 7,7 millioner kroner gjennom nysalderingen av statsbudsjettet til håndteringen av oppgjøret.

4.2 Effektiv drift og produktivitetsutvikling

DFØ vurderer kontinuerlig nye muligheter for å effektivisere driften, blant annet gjennom forbedring og videreutvikling av tjenester og løsninger samt bruk av ny teknologi. Summen av alle små og store tiltak fører til tidsbesparelser og økt kvalitet både for oss og kundene. Fra 2022 har vi selv beregnet utvalgte nøkkeltall som tidligere inngikk i EYs nordiske Benchmarking-program.

Enhetskostnad pr. lønnsslipp er redusert i forhold til 2023 hvor det var to hovedlønnskjøringer i samme måleperiode. Med forsinkede lønnsoppgjør i 2024 ble merarbeid med sentrale tillegg og lokale lønnsforhandlinger forskjøvet til fjerde kvartal 2024 og første kvartal 2025. Dette medførte en mer stabil drift av lønnskjøringer frem til fjerde kvartal 2024. Enhetskostnaden gikk dermed tilbake til tilnærmet 2022-nivå.

For håndtering av foreldre-/sykepenger har enhetsprisen steget de siste to årene, men den er likevel lavere enn nivået i 2021 da enhetsprisen var 77 kroner. Det er naturlige svingninger ved måling av tidsbruk i arbeid med offentlige refusjoner. Sammen med kompleksiteten i sakene vurderer vi at økt bruk av timer skyldes midlertidige endringer i tilgjengelige ressurser både i lønnsdivisjonen og hos kunder. 

Kostnad pr. håndtert reiseregning og utleggsrefusjon er redusert sammenlignet med 2023. Kundemassen har vært stabil i 2024 med kun DFD som ny kunde ved inngangen til 2024. Reisemønsteret etter pandemien har flatet ut. Det har gitt et lavere press på ressurser enn i 2023, da vi både tok opp NTNU og Kartverket i drift, og antall reiser etter pandemien økte. Et lavere press på håndtering av reiseregninger har gitt færre registrerte timer i måleperioden, som gir utslag i enhetsprisen. Samtidig har manuelle reisebilag blitt redusert som følge av at kunder blir oppfordret til å benytte digitale flater.

Kostnaden pr. inngående faktura har vært relativt stabil i perioden. Kostnaden pr. utgående faktura var 0,1 kr høyere i 2024 enn i 2023. Dette kan knyttes til generell prisvekst. Ressursbruken og volumet på antall faktura har vært relativt stabil.

For kostnaden posteringslinje hovedbok og periodeavslutning har vi hatt en mindre økning i både volum og ressursbruk, men kostnaden pr. posteringslinje har ikke hatt noen vesentlig endring fra 2023 til 2024.

4.3 Internkontroll og risikostyring

Risikostyring er en integrert del av styringen av DFØ. Vi vurderer risiko på flere nivåer i hele virksomheten knyttet både til ordinær drift og enkeltprosjekter. På bakgrunn av risikovurderingene har vi i 2024 videreført og etablert risikoreduserende tiltak knyttet til teknologioppgradering, drift, forvaltning og tilgangsstyring til systemløsninger, driftssikkerhet for kunngjøringstjenesten Doffin, internkontroll, informasjonssikkerhet og etterlevelse av personvern samt oppbevarings- og arkivplikt, tjenesteutvikling og kundeinvolvering, arbeidsmiljø, rekruttering og kompetansestyring.

Med utgangspunkt i lederbekreftelser og egenevalueringer av internkontrollen i 2024 har vi planlagt, startet og/eller gjennomført flere ulike forbedringstiltak. Dette gjelder særlig tiltak knyttet til internkontrollsystemet, der vi har gjennomført opplæring for nye ledere. Det er også utarbeidet nye styrende dokumenter og tydelig dokumenthierarki er etablert. Vi har også gjennomført opplæring i prosessverktøy og oppdatert og utarbeidet nye prosessbeskrivelser. Videre har vi styrket området for betalingsformidling gjennom ny organisering og økt samlet fagkompetanse. Vi har ferdigstilt løsningen for vasking av data mot Folkeregisteret, og videreført arbeidet med å klargjøre ansvarsområder internt og mot DFØs kunder. I tillegg har vi arbeidet videre med å strukturere ledelsessystemet for informasjonssikkerhet, forbedret risikovurderinger på området og fulgt opp anbefalinger fra internrevisjonen.

DFØ gjennomfører ellers generelle internkontrolltiltak løpende og som en del av ordinær drift innenfor de ulike fagområdene. Det er ikke avdekket vesentlige svakheter i internkontrollen.

I 2024 har vi gjennomført internrevisjoner innenfor områdene informasjonssikkerhet, kompetansestyring og programmet Markedsplass for skytjenester. Det er også gjennomført et bistandsoppdrag innenfor avstemming. Revisjonene viser at DFØ i hovedsak har gode mekanismer for å sikre overordnet styring og kontroll. Det er likevel potensiale for mer helhetlig systematisk styring innenfor disse fagområdene.

Videre har DFØs internrevisjon vurdert oppfølgingen av tidligere gjennomførte revisjoner innenfor områdene anskaffelser, oppfølging av innleid personell, tilgangsstyring, prosjektstyring, lønnsutbetaling, fakturaprosessen og cybersikkerhet. Den samlede vurderingen er at de reviderte enhetene i hovedsak har iverksatt gode tiltak for å forbedre områder påpekt i revisjonene. Samtidig viser internrevisjonen at igangsetting og fremdrift i gjennomføringen av tiltak bør bli bedre for enkelte av revisjonene. Oppfølgingen av disse revisjonsrapportene vil fortsette i 2025.

DFØs årsrapport for internrevisjonen i 2024 og årsplan for 2025 er levert til Finansdepartementet.

4.4 Sikkerhet og beredskap

Det ytre trusselbildet for DFØ er påvirket av geopolitisk uro som gir seg utslag i en forhøyet trussel fra statlige aktører og innsidere, ifølge Nasjonal sikkerhetsmyndighets (NSM) årlige vurdering. DFØ har oppmerksomhet på sin rolle i den nasjonale digitale totalberedskap.

DFØ har gjennomført flere tiltak på informasjonssikkerhetsområdet i 2024. Blant annet har vi gjennomført en utvidet sikkerhetstest, og fulgt opp og sluttført påfølgende anbefalte tiltak.

Sikkerhetsmåneden ble gjennomført med flere nye initiativ, blant annet fem forskjellige foredrag med aktuelle temaer for alle ansatte. Vi har også utviklet kurs som er særlig tilrettelagt for DFØs ansatte. Videre har vi anskaffet tre ulike kurs som er tilpasset til forskjellige nivåer i DFØ (ledere, prosjektledere og utviklere).

Gjennom året har vi styrket sikkerhetsorganisasjonen med tre stillinger, hvorav to i Stavanger og en i Oslo. Vi arbeider kontinuerlig med sikkerhetskultur, forbedringer og tilpasninger innenfor sikkerhetsovervåkning, herding av system og infrastruktur.

I annet halvår har vi også arbeidet med å utvikle en ny felles mal for risikovurderinger og -prosesser på informasjonssikkerhetsområdet. Vi har også arbeidet med revidering av styrende dokumenter på sikkerhetsområdet.

Hendelser knyttet til drift av digitale tjenester eller informasjonssikkerhet

DFØ har i 2024 registrert én hendelse som berørte tjenestene i et større omfang. Hendelsen var kategorisert som driftsavbrudd, og ikke som en sikkerhetshendelse.

Søndag 1. september var kunngjøringstjenesten Doffin utilgjengelig for kunder og leverandører i nesten 17 timer. Hendelsen ble oppdaget gjennom overvåkning av oppetid på våre driftsplattformer. Vi har gjennomført tiltak som forbedrer løsninger og rutiner som følge av hendelsen.

I tillegg har det vært flere mindre driftsavbrudd med kort varighet som ikke har kommet i konflikt med avtalt tilgjengelighet for DFØs kunder og brukere.

4.5 Behandling av personopplysninger

DFØ behandler store mengder personopplysninger, både om egne ansatte og om personer som er tilknyttet våre kunder og leverandører. DFØ har rollen både som behandlingsansvarlig og databehandler.

Vi har i 2024 fulgt opp anbefalingene fra tredjepartsrevisjonen i 2022 der personvernrutiner og -behandling ble vurdert. Vi har oppdatert styrende dokumenter, fulgt opp krav til personvern hos sentrale underleverandører, og benyttet et avviksmeldingssystem for å forbedre registrering og evaluering av avvik. I tillegg har vi videreført opplæringstiltak, blant annet e-læringskurs for ulike grupper av ansatte. Personvern var også et sentralt tema i sikkerhetsmåneden.

En tredjepartsrevisjon er gjennomført på personvernområdet, med særlig oppmerksomhet på tilgangsstyring. Oppfølging av anbefalingene fra denne vil bli prioritert i 2025.

Vi har videreført arbeidet med å klassifisere data for personopplysninger. Klassifiseringen gir et felles utgangspunkt for hvordan DFØ som tjenesteyter skal behandle personopplysninger i tråd med sikkerhetsinstruks, forvaltningslov og personopplysningsloven. Arbeidet med teknisk og praktisk tilrettelegging vil fortsette i 2025.

Personvernombudet gjennomfører oppgaver innenfor tre kjerneområder: Informere og gi råd, kontrollere at regelverket overholdes, og samarbeide og utveksle erfaringer med Datatilsynet og andre kontaktpunkter.

Vi har i 2024 videreført innsatsen for å forbedre registreringen av hendelser og nesten-hendelser. Dette har bidratt til å gi oss en mer samlet oversikt og et bedre grunnlag for å øke kvaliteten på personvernarbeidet.

Vi har registrert totalt 89 avvik i 2024, hvorav seks gjaldt vår rolle som behandlingsansvarlig. Disse avvikene gjaldt tilgangsstyring og sletterutiner. Ett avvik ble meldt til Datatilsynet. I den saken ble data med personopplysninger ved en feil lagt ut på DFØs nettside. Feilen ble oppdaget og rettet etter få timer. Alle berørte ble varslet. Datatilsynet har henlagt saken.

De øvrige 83 avvikene gjaldt DFØ som databehandler. Avvikene gjaldt i hovedsak tilfeller der informasjon har blitt sendt til feil kunde som følge av at innsender ikke hadde påført riktig navn på mottaker, og tilfeller der kunders leverandører sender inn informasjon sammen med fakturaene, som ikke er relevant for regnskapsføringen. Vi har videreført innsatsen for å følge opp de kundene som har størst utfordringer. Formålet er å gi kundene innsikt slik at de kan hjelpe sine leverandører med kun å sende inn relevant informasjon, og dermed unngå at overflødige personopplysninger legges inn i kundenes regnskap. I 2024 har vi registrert en betydelig nedgang i mengden overflødig informasjon sammenlignet med tidligere år.

Alle hendelser blir fulgt opp og evaluert i etterkant for å hindre gjentakelse.

4.6 Oppfølging av saker fra Riksrevisjonen

Riksrevisjonen hadde ingen merknader til DFØs regnskap for 2023.

Riksrevisjonen gjennomfører også årlig revisjon av DFØ som leverandør av økonomitjenester til andre statlige virksomheter. I løpet av revisjonen har Riksrevisjonen og DFØ hatt løpende dialog om avklaringer og forbedringsmuligheter.  Vi viser også til omtale av Riksrevisjonens konklusjon i Dokument 1 i kapittel 3.1, «Hovedmål 1: DFØs kunder har effektiv økonomistyring».

4.7 Fellesføringer for 2024

DFØ har i tildelingsbrevet fått følgende fellesføringer i 2024:

4.7.1 Arbeid for å redusere klimagassutslipp, natur

I vårt arbeid for å vurdere egen energibruk, har vi benyttet DFØs metode for beregning av klimafotavtrykk for å finne frem til de områdene som vil gi størst effekt på å redusere klimabelastningen i samfunnet. Vi har i denne prosessen identifisert de tre kategoriene; bygg, IKT og transport, hvor vi har fastsatt ambisjoner, mål og tiltak.

Kontorlokalene i Oslo har en sterk miljøprofil, og tilfredsstiller energiklasse A. Miljøhensyn er lagt til grunn for alle valg i lokalene, og vi deler kurs- og møteromslokaler med Digdir for å utnytte arealene best mulig. I alle nye kontorlokaler vil energieffektivitet være et viktig vurderingskriterium. Vi har et mål om at nye kontorlokaler skal være arealeffektive og vil innarbeide krav for dette når vi anskaffer nye lokaler på andre kontorsteder. Vi har også startet arbeidet med å vurdere klimagassutslipp på IT-området og vil fortsette dette arbeidet i 2025. For transportområdet har vi utarbeidet retningslinjer som gir føringer for bevisst og miljøvennlig reiseadferd. Generelt bruker vi rammeavtalene som Statens innkjøpssenter har inngått, og som har et viktig bærekraftselement innebygget.

DFØ er en kontorvirksomhet som i mindre grad vil bli påvirket av klimaendringene. DFØ har likevel et samfunnsansvar som tilsier at vi har en oppgave med å veilede andre statlige etater på fagområder som er relevante for bærekraft.

4.7.2 Utvikling i antall ansettelser av personer med funksjonsnedsettelse

DFØ er i tildelingsbrevet for 2024 bedt om å oppgi antall ansettelser av personer med funksjonsnedsettelse og/eller fravær av arbeid, utdanning eller opplæring i 2024 og omtale utviklingen sett opp mot virksomhetens gjennomsnitt for 2020 og 2021. DFØ har i samarbeid med de tillitsvalgte fastsatt et hensiktsmessig ambisjonsnivå ut fra virksomhetens egenart og størrelse. Ambisjonsnivået for 2024 ble satt til seks ansettelser i denne målgruppen. Ambisjonsnivået er satt ut ifra mål for 2020 og 2021 om å oppnå en positiv utvikling opp mot det estimerte antallet ansettelser for året. Vi har styrket samarbeidet med NAV for å stimulere til ansettelser i målgruppen, både gjennom ordinære ansettelser og administrative ansettelser. Mange av ansettelsene gjøres i forbindelse med lønnsdivisjonens samarbeid om arbeidstrening med NAV, hvor mange kandidater går over på ordinære ansettelser.

I 2024 ble det ansatt sju personer med funksjonsnedsettelse og/eller fravær av arbeid, utdanning eller opplæring, mot totalt 136 ansettelser. Dette utgjør en andel på 5,15 prosent. Målt opp mot snittet av årene 2020 og 2021, hvor måloppnåelsen var 4,15 prosent, vurderer vi som en positiv utvikling iht. ambisjonsnivået. Andelen ansettelser i målgruppen i årene 2020 og 2021 var henholdsvis 4 av 131 ansettelser, og 12 av 225 ansettelser.

4.7.3 Konsulentbruk

DFØ har over flere år arbeidet målrettet for å redusere konsulentbruken, både gjennom bevisstgjøring om når vi skal benytte konsulenter²⁵ og som et resultat av interne føringer om reduksjon av bruken. Konsulentbruken har blitt fulgt opp gjennom intern rapportering i løpet av året. Nedgang i konsulentbruk fra 2022 til 2024 er på 50 prosent, tilsvarende 55 millioner kroner²⁶. Fra 2022 til 2024 var det en stor nedgang i konsulentbruken som følge av at flere store prosjekter ble avsluttet, for eksempel opptak av BOTT²⁷ som økonomitjenestekunder, og nettprosjektet²⁸. I tillegg har DFØ bevisst redusert konsulentbruken ved å rekruttere egne ansatte, spesielt i lønns- og regnskapstjenestene.

Figuren viser nedgangen i konsulentbruk²⁹ fra 2022 -2024 (tall i millioner kroner):

Selv om DFØ har redusert konsulentbruken de siste årene, har DFØ en finansieringsmodell som påvirker omfanget av og på hvilke områder vi benytter konsulentbistand. Det er flere områder hvor det er utfordrende å omdisponere midler fra konsulentbruk til egne ansatte.

DFØ gjennomfører flere oppdrag på vegne av andre departementer og virksomheter. Oppdragene finansieres ved tildelinger og belastningsfullmakter på kapitler og poster utover DFØs egne kapitler og poster. Dette er årlige engangsmidler og det er derfor krevende å få rekruttert medarbeidere slik at oppdragene kan løses av egne ansatte. Dette innebærer at disse midlene i stor grad må benyttes til ekstern bistand. I 2024 er det derfor brukt 2,6 millioner kroner i konsulentkjøp i tilknytning til slike oppdrag. Dette er på samme nivå som i 2023.

Det samme gjelder for utvikling av økonomitjenestene, hvor finansieringen er gitt over post 45. I 2024 er konsulentbruken på post 45 økt med 35 prosent fra 2023, tilsvarende 1,7 millioner kroner. I 2024 er det brukt konsulentkjøp til blant annet digitalisering³⁰, utvikling av veiledningsmateriell for innføring av obligatorisk SRS og utvikling av innkjøp- og fakturaløsningen i Unit4. I tillegg har det vært behov for konsulentkjøp for å forbedre og utvikle interne rutiner og prosesser. I 2023 var det et mindre behov for å kjøpe tjenester for å dekke de utviklingstiltakene som ble finansiert over post 45. I 2024 var behov og bruk spesielt knyttet til digitaliseringstiltakene nevnt over og forbedring og utvikling av interne rutiner og prosesser.

DFØ har hatt noe økt bruk av kommunikasjonsrådgivning i 2024 sammenlignet med 2022 og 2023. I 2024 er det brukt 0,8 millioner kroner på kommunikasjonstjenester, mens bruken i 2022 og 2023 var på 0,5 millioner kroner. Primært dreier det seg om oversettelse og videoproduksjon. Behov for oversettertjenester er såpass lite at det ikke er hensiktsmessig å ha egne ansatte for å dekke dette kompetansebehovet internt i DFØ.

4.8 Bemanning og personalforvaltning

DFØ er i tildelingsbrevet for 2024 bedt om å rapportere antall ansatte og avtalte årsverk i henhold til SSBs statistikk. Beregningsgrunnlaget SSB benytter er et annet enn det vi bruker, som gjør at SSB-statistikken for årsverk og ansatte ikke er lik som DFØs statistikk for samme periode. All øvrig omtale i årsrapporten som knytter seg til antall ansatte og årsverk bygger på data fra vårt lønns- og personalsystem Innsikt.

Rapportering i henhold til SSBs statistikk

I henhold til SSBs beregning har antall ansatte i DFØ økt fra 814 i 2023 til 848 i 2024 (gjennomsnittstall for hele året). SSBs tall viser at avtalte årsverk har økt fra 792 i 2023 til 828 i 2024.

Rapportering i henhold til DFØs lønns- og personalsystem

Ved utløpet av 2024 var det 874 ansatte i DFØ. Dette er en økning på litt over fire prosent fra 2023.

Det er flere årsaker til at uførte årsverk er lavere enn antall ansatte. Dette skyldes delvis sykefravær eller at medarbeidere er i permisjon (AAP, foreldrepermisjon, omsorgspermisjon og studiepermisjon m.m.). Andre årsaker til differansen er turnover og økningen i antall ansatte. Det tar tid å rekruttere en ny medarbeider med rett kompetanse for å erstatte en som slutter. Uavhengig av om en ny medarbeider ble ansatt i en stilling etter en som sluttet, eller tiltrådte i en ny stilling, utførte disse svært sjelden et helt årsverk. Dette er en medvirkende årsak til at antall utførte årsverk er lavere enn antall ansatte.

Økningen i antall ansatte skyldes hovedsakelig veksten i tre divisjoner; IT-divisjonen, regnskapsdivisjonen og lønnsdivisjonen:

Veksten i IT-divisjonen skyldes satsning på ansettelse fremfor innleie innen utvikling, samt tilsettinger innenfor enkelte andre områder som controller og sikkerhet. IT-divisjonen har også overtatt stillinger fra divisjon for offentlige anskaffelser.

Den viktigste årsaken til veksten i regnskapsdivisjonen skyldes kundeopptak, at flere kunder endrer føringsprinsipp til SRS, og salg av øvrige tjenester fra regnskapsdivisjonen.

Økningen i lønnsdivisjonen skyldes i hovedsak nye kunder og nye tjenester. Vi har tatt opp kunder på tjenestene DFØ HR og Lokale lønnsforhandlinger, og har hatt seks opptaksprosjekter for nye kunder. Nyansettelsene er knyttet til opptaksprosjektene og ressursene er senere videreført til drift. Alt er finansiert av kunder.

Lokalisering av ansatte

DFØ skal rapportere om ansatte og årsverk som er lokalisert i hhv. Oslo og resten av landet. Ved utgangen av 2024 er fordelingen slik:

Antall ansatte i Oslo har økt med 16 fra 2023, og antall ansatte utenfor Oslo har økt med 20. Andelen årsverk i Oslo har økt fra 2023 med 0,4 prosentpoeng. Årsak til veksten er beskrevet i avsnittet over.

Kjønnssammensetning i DFØ

Ved utgangen av 2024 var 506 kvinner og 368 menn ansatt i DFØ. Dette gir en kvinneandel på 57,9 prosent, som er 1,6 prosentpoeng lavere enn i 2023.

Kvinner er godt representert i DFØ. Det er en overvekt av kvinner på alle nivåer med unntak av administrativt personale. Toppledergruppen består av fire kvinner og fire menn. Vi vurderer at DFØ ikke har utfordringer med kjønnsbalansen, verken blant ansatte eller på ledernivå.

Sykefravær

Sykefraværet i 2024 var på 5,5 prosent, noe som er en nedgang på 0,1 prosentpoeng fra 2023, og fortsatt noe over DFØs mål på 5 prosent. DFØ har arbeidet systematisk med sykefraværsoppfølging gjennom 2024, der ett av tiltakene har vært opplæring av ledere. Vi vurderer at et sykefravær på 5,5 prosent er et akseptabelt nivå for en kontorvirksomhet, men vil fortsatt ha oppmerksomhet på oppfølging og sette inn relevante tiltak for å redusere sykefraværet.

Turnover

I 2024 var turnoveren³¹ på 7 prosent, som er en reduksjon på 5,6 prosentpoeng fra 2023. Vi vurderer nedgangen i turnover som positiv, og jobber med kontinuerlig med tiltak for både å analysere årsaker til turnover og å styrke DFØ som attraktiv arbeidsgiver.

Tilgang på kompetanse

I løpet av 2024 begynte det 136 nye ansatte i DFØ.  DFØ opplever godt tilfang av kvalifisert arbeidskraft på mange områder, men det er stadig utfordrende å rekruttere til enkelte fagområder, som for eksempel IT, jus, prosjektledelse og anskaffelser. DFØ arbeider med arbeidsgiverprofilering som et prioritert område, og vil fortsette dette arbeidet i 2025.

Likestilling og mangfold

I følge likestillings- og diskrimineringsloven §24 og §26a skal offentlige myndigheter redegjøre for aktivitets- og redegjørelsesplikten som arbeidsgiver, og som offentlig myndighet. DFØs redegjørelse for 2024 er publisert på dfo.no.

Rapportering aktivitets- og redegjørelsesplikt – DFØ som offentlig myndighet (§24)

DFØ leverer en rekke tjenester til sine brukere, og arbeider aktivt for å fremme likestilling og motarbeider diskriminering.

Statens arbeidsgiverportal har mange sider som omhandler inkludering, fra mer overordnede fagsider om «inkluderende arbeidsliv» og mangfoldstankene bak inkludering, til fagsidene «inkluderingsarbeid» (tidligere «inkluderingsdugnaden»), som omfatter praktiske råd om hvordan bli en mer inkluderende virksomhet og skrive gode og inkluderende stillingsannonser til hvordan praktisk arbeide med aktivitets- og redegjørelsesplikten for arbeidsgivere.

Arbeidsgiverportalens fagsider om rekruttering fra A til Å (rekrutteringsprosessen) for arbeidsgivere blir mye benyttet. Disse sidene bidrar til at etterlevelse av lov- og regelverk og mangfolds- og inkluderingstankegang blir en naturlig del av en rekrutteringsprosess. I tillegg er portalen hjem for hvordan statlige arbeidsgivere skal ta i bruk Traineeprogrammet for personer med nedsatt funksjonsevne og hull i CV-en.

Innenfor anskaffelsesområdet gir DFØ veiledning og støtte til leverandører til offentlig sektor om hvordan de skal ivareta lovpålagte krav innenfor følgende områder: Arbeidstidsbestemmelser, lønns- og arbeidsvilkår og barnearbeid. Konkrete tjenester er Norgesmodellen, ESPD-skjemaet og veiledning i krav til ulike konkurranser.

Her kan arbeidet med Norgesmodellen og nasjonale seriøsitetskrav for alle offentlige anskaffelser trekkes frem. Arbeidet med Norgesmodellen er en viktig del av DFØs oppgaver for å fremme det trygge og seriøse arbeidslivet og bevare den norske arbeidslivsmodellen.

DFØ veileder også om hvordan offentlige virksomheter skal ivareta hensyn til grunnleggende menneskerettigheter i leverandørkjedene. Her har vi blant annet en Høyrisikoliste der vi veileder om de innkjøpskategoriene der risikoen for brudd på menneskerettighetene er særlig stor. I tillegg har vi forslag til krav som bør stilles i konkurransene i Kriterieveiviseren og samarbeider tett med Etisk Handel Norge om nettverk og veiledning innenfor temaet.

DFØ bidrar også til dette gjennom oppgaven med å forvalte Det europeiske egenerklæringsskjemaet (ESPD). ESPD er en erklæring fra leverandørene om at de oppfyller angitte kvalifikasjonskrav og eventuelle utvelgelseskriterier, og at det ikke foreligger grunner for avvisning på grunn av forhold ved leverandøren. Det europeiske egenerklæringsskjemaet omtales ofte som ESPD som er en forkortelse for European Single Procurement Document.

I DFØ arbeider vi fortløpende med å sikre godt arbeid med universell utforming av våre nettsider. Vi har tilgjengelighetserklæringer på nett og bruker et digitalt verktøy som jevnlig skanner våre nettsider og rapporterer om UU-feil. Det bidrar til at vi jobber effektivt med å innfri tilgjengelighetskravene til våre digitale tjenester.

DFØ vurderer arbeidet med å sikre likestilling og hindre diskriminering som viktig, og er av betydning for valg og utforming av DFØs tjenester. DFØ vil fortsette dette arbeidet i 2025.

Fotnoter

²⁵Midlertidig manglende kapasitet eller kompetansebehov som det ikke er naturlig at DFØ skal ha.

²⁶Gjelder alle kapitler og poster og inkluderer kostnader som er viderefakturert, samt balanseførte kostnader konto 1040/1070. Vi har i tidligere årsrapporter holdt balanseføringen utenfor, men har fra 2024 valgt å inkludere dette for å vise et tydeligere bilde av de totale kostnadene som blir brukt på konsulenter. Dette er også lagt til på årene 2022 og 2023 i grafen.

²⁷UiO og UiB ble kunde av DFØ i 2021, UiT i 2022 og NTNU i 2023. Det var betydelig arbeid i forkant av overgangene og deler av dette var ved bruk av konsulenter.

²⁸Nettprosjektet skulle sørge for at nettstedene som ble overtatt fra Difi/Digdir (primært realisert på Drupal 7), og DFØs nettsteder (primært realisert på Craft), ble løftet opp til en fremdriftsrettet og standardisert tjenesteplattform basert på nyeste versjon av Drupal (Drupal 9), og at den nye plattformen skulle etableres robust, slik at den er klar for å ta imot nye nettjenester som etableres i årene som kommer. Dette arbeidet ble avsluttet ved utgangen av 2022.

²⁹I definisjonen av kontogruppe 67 Kjøp av konsulenttjenester og andre fremmede tjenester, inngår kjøp av konsulenttjenester (konto 670 til 673), samt balanseførte kostnader på konto 1040/1070.

³⁰Digitaliseringstiltakene omfatter kundesenter på nett og utvikling av appløsning for tjenestene som leveres av regnskapsdivisjon.

³¹Ved utregningen av turnover er følgende medarbeidere ekskludert: midlertidige tilsatte, lærlinger og medarbeidere som går av med pensjon, samt medarbeidere som er timelønnede eller på pensjonistavlønning.