Finansdepartementet har delegert forvaltningen av økonomiregelverket og utredningsinstruksen til DFØ. Det innebærer å legge fram forslag til utvikling og oppdatering av regelverkene for departementet, fortolke regelverkene, behandle henvendelser og søknader om unntak fra økonomiregelverket, samt utvikle og levere tilhørende kompetansetjenester.
God etats- og virksomhetsstyring er sentralt for måloppnåelse og effektiv ressursbruk i staten. DFØs ambisjon er å bidra til at statlig styring og ledelse utøves slik at den blir effektiv og tilpasset virksomhetens risiko, vesentlighet og egenart. Et viktig premiss for å lykkes i dette arbeidet, er god innsikt i tilstand, styringsutfordringer og praksis, herunder hva som hemmer og fremmer god styring og ledelse i staten.
Det har de siste årene skjedd store endringer i statsforvaltningens organisering. DFØ har en viktig rolle i å dokumentere de endringene som skjer, sette tverrgående problemstillinger på dagsorden og foreslå tiltak basert på gjennomførte analyser.
Våre oppdrag og utviklingsaktiviteter innenfor disse fagområdene framgår i omtalen under.
3.3.1 Styringsparameter: Brukernes tilfredshet med DFØs tjenester innenfor regelverksforvaltning
DFØ har som oppgave å sette forvaltningen i stand til å etterleve økonomiregelverket og utredningsinstruksen. Vår oppgave er å bidra til å videreutvikle regelverkene, gjøre regelverkene lett tilgjengelig og enkle å etterleve. Regelverkene skal bidra til effektiv ressursbruk, god styringsinformasjon og gode beslutningsgrunnlag. Resultatet fra kunde- og brukerundersøkelsen i 2022, viser at 82 prosent av brukerne er enige i at DFØs regelverksforvaltning er tydelig og kunnskapsbasert. Tilsvarende andel i 2021 var 87 prosent. Videre oppgir 100 prosent at de er enige i at utredningsinstruksen er et godt verktøy for å lage gode beslutningsgrunnlag. Tilsvarende andel i 2021 var 98 prosent.
DFØ tilbyr veiledningsmateriell innenfor økonomiregelverket og utredningsinstruksen, gjennomfører kurs og nettverk og tilbyr noe rådgivning til enkeltvirksomheter og departementer. Resultatene fra kunde- og brukerundersøkelsen viser at 80 prosent av brukerne jevnt over er tilfredse med DFØs tjenester knyttet til økonomiregelverket (veiledningsmateriell, kurs, nettverk eller rådgivning). Det er en nedgang fra 88 prosent i 2020 og 2021. Nedgangen kan skyldes at DFØ de siste årene, og som følge av koronapandemien, for det meste har tilbudt webinarer og ikke fysiske kurs eller nettverkssamlinger.
Når det gjelder utredningsinstruksen, viser resultatene fra kunde- og brukerundersøkelsen at 77 prosent er tilfredse med DFØs tjenester knyttet til utredningsinstruksen (veiledningsmateriell, kurs, nettverk og rådgivning). Det er en nedgang fra 92 prosent i 2021 og 93 prosent i 2020. Nedgangen kan skyldes tilfeldige variasjoner og ha sammenheng med at det var et lite utvalg av respondenter i 2022. I 2022 var det kun 30 respondenter, mens det i 2021 og 2020 var henholdsvis 50 og 100 respondenter. Evalueringer fra kurs og nettverksmøtene viser at brukerne av disse tjenestene er svært fornøyde. Disse resultatene har vært noenlunde stabile siden 2020. I evalueringen av kursene om utredningsinstruksen i 2022 skårer kursene i gjennomsnitt 5,1, på en skala fra 1 til 6, på spørsmålene om «eget faglig utbytte» og «kvaliteten på det faglige utbytte». Skår i 2021 var lik. Tilsvarende spørsmål ble besvart ved evaluering av nettverksmøtene. Der ble gjennomsnittsskåren 5 i 2022, som var en liten reduksjon fra 5,2 i 2021.
Resultatet fra kunde- og brukerundersøkelsen viser også at 78 prosent av respondentene følger utredningsinstruksen når de utreder nye tiltak. Til sammenligning var tilsvarende andel 66 prosent i 2021.
I tillegg til å tilby veiledningsmateriell, kurs, nettverk og rådgivning har DFØ også bistått enkelte virksomheter ved omorganisering og i spesielt krevende utfordringer.
Aktiviteter på regelverksområdet
Videreutvikling av økonomiregelverket
DFØ har utarbeidet en overordnet plan for videreutvikling av økonomiregelverket, som har vært oversendt Finansdepartementet for kommentarer og innspill. Planen strekker seg fram til 2026 og tilpasset at de statlige regnskapsstandardene er obligatoriske for alle statlige virksomheter fra 2027.
Det overordnede målet med planen er at økonomiregelverket – reglement for økonomistyring i staten, bestemmelser om økonomistyring i staten og de tilhørende rundskrivene fra Finansdepartementet – skal være oppdatert. Oppdateringene er nødvendig for at regelverket skal understøtte en videreutvikling av økonomistyringen i staten.
Vi har med utgangspunkt i planen for 2022 levert forslag til endringer i bestemmelser om økonomistyring i staten og i flere rundskriv som fastsettes av Finansdepartementet.
Nye anbefalinger fra OECD om evaluering
DFØ har deltatt i OECDs Policy Evaluation Expert Group, som i juli 2022 vedtok nye anbefalinger for bruk av evaluering i offentlig sektor (Recommendation on Public Policy evaluation). Anbefalingene inkluderer bruk av forhåndsevaluering (utredning). Vi inviterte OECD til Norge for å presentere anbefalingene. Vi følger opp arbeidet med å gjøre anbefalingene kjent og vurdere hvilken betydning de bør ha for norsk forvaltning i 2023.
Utredningsinstruksen
Som en del av forvaltningsansvaret for utredningsinstruksen har vi arbeidet for å videreutvikle kompetansetilbudet til departementene og underliggende etater. DFØs kompetansetilbud på utredningsinstruksen består av veiledning, kurs, nettverk og rådgivning. Vi har i 2022 videreført arbeidet med å oppdatere DFØs veileder til utredningsinstruksen. Oppdateringen startet opp i 2020, med bakgrunn i behovet for å gjøre endringer for EØS- og Schengen-saker. Når det gjelder de nasjonale sakene som DFØ har et veiledningsansvar for, har det vært behov for enkelte justeringer og presiseringer i instruksen og noen større justeringer av veilederen. DFØ vil i løpet av våren 2023 sluttføre arbeidet med å oppdatere veilederen for de nasjonale sakene, der vi i samarbeid med Finansdepartementet vil vurdere innspill fra departementsforeleggelsen høsten 2022.
Samfunnsøkonomisk analyse
I 2022 har vi videreført arbeidet med å oppdatere DFØs veileder i samfunnsøkonomiske analyser. Bakgrunnen for oppdateringen er DFØs statusmåling om kvaliteten på utredninger av statlige tiltak (2020).15 Ett av hovedfunnene der var at det gjøres for få samfunnsøkonomiske analyser og at disse ikke er av tilstrekkelig kvalitet. Videre viser brukerinnsikt fra intervjuer og spørreundersøkelser, som ble gjennomført høsten 2021, at det er et behov for å tydeliggjøre vår veiledning om metoder for gjennomføring av slike analyser. Det er også et behov for å oppdatere veiledningen i samsvar med nye metoder som er blitt utviklet siden forrige revidering. I tillegg er det behov for å oppdatere veiledningen i samsvar med Finansdepartementets rundskriv R-109/21, samt følge opp at den er i samsvar med oppdatert veiledning under Statens prosjektmodell.
Lønnsoppgjør 2022 – utfordringer som følge av utsatt frist for gjennomføring av lokale lønnsforhandlinger
Hovedtariffavtalene i staten fra 1. mai 2022 innebar en omfattende omlegging av statens lønnssystem. Fristen for gjennomføring av lokale forhandlinger ble utsatt med en måned jf. PM-2022-13. Den utsatte fristen ga statlige virksomheter utfordringer med å få registrert resultatet av lønnsoppgjøret i tide, for at lønnsøkningene skulle bli utbetalt i desember 2022.
DFØ identifiserte problemstillingene og utarbeidet Finansdepartementets rundskriv R-8/22 Regnskapsføring av ikke utbetalte lønnsmidler ifm. lønnsoppgjøret 2022 og konsekvenser av manglende rapportering i november for fakturering og regnskapsføring av pensjonspremie fra SPK. Rundskrivet fastsatte retningslinjer for bokføring og rapportering av lønn knyttet til lønnsoppgjøret i staten, i tilfeller der resultatet av lønnsforhandlingene ikke ble klart i tide til utbetaling i 2022.
Tilskudd
Innen tilskuddsområdet har DFØ i 2022 levert en spisset områdegjennomgang om enkeltstående tilskudd. Enkeltstående tilskudd er øremerket til mottakeren i bevilgningsvedtaket eller i budsjettproposisjonen, uten å være utlyst fra en tilskuddsordning. I denne forbindelse har DFØ også gitt veiledning til departementene.
DFØ har også arbeidet videre med å utvikle nytt veiledningstilbud på nett om tilskuddsforvaltning. Målet er at de nye nettsidene skal lanseres første halvdel av 2023. Utvikling av veiledningsteksten bygger videre på innhentet brukerinnsikt og henvendelser til DFØ innen området. De nye veiledningssidene vil kobles til den nye tjenesten tilskudd.no.
3.3.2 Styringsparameter: Brukernes tilfredshet med tjenester innenfor betalingsformidling
Resultatene fra kunde- og brukerundersøkelsen viser at 89 prosent av brukerne jevnt over er tilfredse med DFØs tjenester knyttet til betalingsformidling. Dette er på samme nivå som 2021.Tjenestene inkluderer statens konsernkontoordning med tilhørende rammeavtaler og tilleggsavtaler inngått med banker, samt betalingskortet og kontantkortet.
DFØ har i 2022 inngått nye rammeavtaler om betalings- og kontoholdstjenester for staten med DNB og Nordea. De nye rammeavtalene har en varighet på inntil seks år. Virksomhetene skal gjøre avrop på de nye rammeavtalene. Om lag halvparten av virksomhetene skal gjøre direkte avrop på rammeavtalene, noe som innebærer at DFØ velger bank på vegne av virksomhetene. Bruk av direkte avrop har vært et effektiviseringstiltak, og innebærer mindre ressursbruk både for de aktuelle virksomhetene og for rammeavtalebankene. For virksomhetene som må gjennomføre en minikonkurranse, har DFØ utarbeidet en evalueringsmodell som er obligatorisk når virksomhetene skal velge bank. Formålet med evalueringsmodellen er å gjøre virksomhetenes avropsprosess mer effektiv og korrekt. DFØ har også arrangert webinar for virksomhetene som skal gjennomføre minikonkurranse, samt gitt rådgivning og veiledning til virksomhetene gjennom hele prosessen.
DFØ inngikk i mars 2022 ny rammeavtale om kontantkort. Virksomhetene kan benytte kontantkort for utbetalinger til personer som av ulike årsaker ikke kan benytte egen bankkonto. Pr. i dag er det 16 virksomheter som har gjort avrop på rammeavtalen. Ved utgangen av 2022 var det 9 290 aktive betalingskort, hvorav 7 284 med saldo. Samlet beholdning for disse er om lag 26 millioner kroner. Av dette er 13 millioner kroner knyttet til 1 740 aktive kort som ikke er benyttet. DFØ arbeider for å avdekke om kortholdere har fått konto, slik at eventuell saldo kan overføres dit. Dette arbeidet innebærer også å formalisere retningslinjer for behandling og utveksling av personopplysninger mellom DFØ og statlige virksomheter.
3.3.3 Styringsparameter: Brukernes tilfredshet med tjenester innenfor rapportering til statsregnskapet
DFØ forvalter og videreutvikler den obligatoriske ordningen for statsregnskapet. Vi sammenstiller regnskapstall for bevilgnings- og kapitalregnskapet, og svarer på spørsmål fra departementer og virksomheter om rapporteringen til statsregnskapet.
Resultatene fra kunde- og brukerundersøkelsen viser at brukerne jevnt over er tilfredse med DFØs tjenester knyttet til løsningen for rapportering til statsregnskapet, inkludert rådgivning. Tilfredsheten i 2022 er på 89 prosent, mens den i 2021 var på 88 prosent.
3.3.4 Styringsparameter: Bruk av, og brukertilfredshet med, DFØs kompetansetjenester
Dette styringsparameteret måler den samlede tilfredsheten for 12 ulike kompetansetjenester på tvers av DFØs fagområder. Resultatet fra kunde- og brukerundersøkelsen viser at 84 prosent av brukerne er tilfredse med kompetansetjenestene. Det er en nedgang fra 90 prosent i 2021. Nedgangen gjelder hovedsakelig kompetansetjenester innenfor området styringsinformasjon, og knytter seg med all sannsynlighet til DFØs verktøy på økonomitjenesteområdet. Se også omtale i kapittel 3.1.2, «Styringsparameter: Kundenes vurdering av om deres økonomiske data er lett tilgjengelig og gir god støtte i styringen».
For ni av områdene som er målt er det en nedgang fra 2021, men alle tjenestene oppnår en andel på over 80 prosent fornøyde brukere. Tilfredsheten øker litt for to av områdene, henholdsvis sparretelefonen for bærekraftige anskaffelser og fysiske kurs og seminarer.
Kompetansetjenester | 2021 | 2022 |
---|---|---|
Styringsinformasjon | 83 pst. | 69 pst. |
Rådgivning | 88 pst. | 81 pst. |
Opplæringsvideo | 90 pst. | 82 pst. |
Sertifiseringsordning på offentlige anskaffelser | 97 pst. | 82 pst. |
E-læring | 90 pst. | 83 pst. |
Digitale kurs/seminarer | 89 pst. | 84 pst. |
Veiledning/informasjon på dfo.no | 88 pst. | 85 pst. |
Fagnettverk | 90 pst. | 87 pst. |
Sparretelefonen for bærekraftige anskaffelser | 78 pst. | 87 pst. |
StartOff (rammeverk) | 100 pst. | 89 pst. |
Veiledning/informasjon på anskaffelser.no | 92 pst. | 90 pst. |
Fysiske kurs/seminarer | 91 pst. | 93 pst. |
Gjennomsnitt | 90 pst. | 84 pst. |
Endring og utvikling av pågående tilbud i statlig styring
Gjennom 2022 har DFØs veiledning i statlig styring beveget seg i retning fra utfyllende metodeveiledere til mer praksisrettede og oppgaveorienterte verktøy og hjelpemidler. Eksempler på dette er sjekklister, maler og eksempelsamlinger som er tilgjengeliggjort på våre nettsider.
Kartlegginger og henvendelser har tidligere vist at mange finner det utfordrende å tilpasse enkeltoppgavene i styringen, som eksempelvis internkontroll, risikostyring og virksomhetsplanlegging, slik at enkeltaktiviteter henger sammen på en måte som gjør at virksomheten får en sammenhengende og effektiv styring. Brukerne har også hatt behov for støtte og veiledning i metodebruk.
DFØ har gjennom dialog og veiledning med brukerne rettet søkelyset på hva som kan gjøre brukerne i stand til å dimensjonere styringen riktig, eksempelvis justere rapporteringskrav ut fra behov og justere ressursbruk i styringsaktiviteter slik at man oppnår forsvarlig og effektiv styring og kontroll.
Kudos
Nettstedet Kunnskapsdokumenter i offentlig sektor (kudos.dfo.no) ble lansert høsten 2022. Kudos er en dokumentsamling og søkeløsning for offentlige styrings- og kunnskapsdokumenter, og erstatter Evalueringsportalen. Nettsiden gir enkel tilgang til evalueringsrapporter og liknende dokumenter som belyser måloppnåelse, resultater og effektivitet. Gjennom søk og filtrering får brukerne rask oversikt over hva som finnes av beslutningsgrunnlag og styringsinformasjon i staten.
Kudos er et samarbeidsprosjekt mellom DFØ, Nasjonalbiblioteket og Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS). Samarbeidet fortsetter i 2023. Vi vil prioritere å inngå ny samarbeidsavtale, og å videreutvikle automatiserte løsninger til erstatning for manuelle prosesser. Hensikten er å få så god dekningsgrad som mulig med standardiserte metadata. I 2022 har det vært over 25 000 besøk og i overkant av 71 000 sidevisninger på kudos.dfo.no.
3.3.5 Styringsparameter: Bruk av, og brukertilfredshet med, tjenester innenfor arbeidsgiverstøtte
Statens arbeidsgiverportal øker i bruk. Nettsidene har hatt en økning i bruken på 20 prosent i 2022. Nyhetsbrevet, som distribueres hver 14. dag, har hatt 19 prosent økning i antall abonnenter. Bruken av Statens arbeidsgiverstøtte er stabil sammenliknet med 2021, dersom man teller antall saker. Derimot er spørsmålene mer komplekse og en større andel av sakene fører til møter og dialog.
Kunde- og brukerundersøkelsen viser at brukerne er fornøyde med tjenestene. På en skala fra 1 til 6 var tilfredsheten i 2022 på 4,6. I 2021 var tilfredsheten litt høyere, noe som kanskje kan tilskrives det store informasjonsbehovet under pandemien.
2020 | 2021 | 2022 | |
---|---|---|---|
Alt i alt hvor fornøyd er du med Arbeidsgiverportalen | 4,7 | 4,8 | 4,6 |
Kilde: DFØs kunde- og brukerundersøkelse 2022. Andel som svarte 4, 5 eller 6 på en skala fra 1 til 6, hvor 1 er «helt uenig» og 6 er «helt enig». Respondenter som svarte «vet ikke» eller «ikke aktuelt» er holdt utenom.
Antall sidevisninger på Statens arbeidsgiverportal
Antall sidevisninger på portalen har økt med 20 prosent og vi runder snart 1 million sidevisninger pr. år. Fagsider om reise har økt mest. Fagsider om lønn og lønnsforhandlinger er også mye brukt. Vi har gjennom 2022 hatt økt aktivitet i sosiale medier og har også deltatt på arrangementer med nye brukere.
Bruk av Statens arbeidsgiverstøtte
I 2022 har Statens arbeidsgiverstøtte fått flest henvendelser knyttet til lønnsoppgjøret. Dette antas å være en følge av store omlegginger av lønnssystemet etter det sentrale oppgjøret i staten. Statlige virksomheter henvender seg også ofte til Statens arbeidsgiverstøtte om hovedavtale/særavtaler/lokale avtaler, lønn/godtgjøring og arbeidstid.
Det har vært en nedgang i antall henvendelser om omstilling og endring. Det er vårt inntrykk at virksomhetene bruker eksterne konsulenter i omstillingsprosesser, siden Statens arbeidsgiverstøtte har et helt begrenset tilbud knyttet til tolkning av lov- og avtaleverk.
Henvendelsene som kommer fra virksomhetene er blitt mer komplekse, noe som har bidratt til et enda tettere samarbeid med Arbeidsgiverpolitisk avdeling i Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD).
Statens arbeidsgiverstøtte skårer 4,6, på en skala fra 1 til 6. Tilfredsheten er dermed noe ned fra 2021, men tilfredsheten er fortsatt høyere enn i 2020.
2020 | 2021 | 2022 | |
---|---|---|---|
Alt i alt hvor fornøyd er du med svarene du fikk fra Statens arbeidsgiverstøtte | 4,2 | 4,8 | 4,6 |
Kilde: DFØs kunde- og brukerundersøkelse 2022. Andel som svarte 4, 5 eller 6 på en skala fra 1 til 6, hvor 1 er «helt uenig» og 6 er «helt enig». Respondenter som svarte «vet ikke» eller «ikke aktuelt» er holdt utenom.
3.3.6 Styringsparameter: Oppdragsgiveres vurdering av bruk og nytte av DFØs rapporter og analyser
DFØs undersøkelser, rapporter og analyser av forvaltningen brukes som kildegrunnlag i stortingsproposisjoner, stortingsmeldinger og offentlige utredninger, og er relevante utover det året de ferdigstilles. Også i 2022 ser vi flere eksempler på at det henvises til rapporter fra tidligere år. I tillegg til at rapportene danner kunnskapsgrunnlag for konkrete politiske tiltak, gir DFØs undersøkelser og analyser muligheten til å se utviklingstrekk, sammenhenger og trender i forvaltningen over tid. Det gjelder både sektorspesifikke utviklingstrekk og større trender knyttet til statlig organisering.
DFØs analysemiljø er etterspurt og har i år holdt innlegg om temaer fra våre rapporter og produkter på arenaer som Arendalsuka, Partnerforum, Frivillighetens dag og NEON-konferansen. Våre fagmiljøer blir også invitert inn i mange fag- og ledermøter i statlige virksomheter og holder i tillegg seminarer og webinarer med god oppslutning.
Tilbakemeldingene fra våre oppdragsgivere viser at de er fornøyde med DFØs analyser og rapporter. Rapportene fungerer både som kunnskapsgrunnlag i konkrete avveininger, og inngår som en del av DFØs samlede kompetansetilbud. Vi får tilbakemelding fra statlige virksomheter om at kartleggingene og analysene inneholder gode eksempler på styring og organisering som kan brukes inn i virksomhetenes egen læring og utvikling av styring, organisering og ledelse. Rapportene gir slik sett nytte både for den enkelte oppdragsgiver og for staten i stort.
Våre oppdragsgivere ga i 2022 en gjennomsnittlig skår på over 5 på en skala fra 1 til 6 på våre rapporter. I evalueringene trekkes god dialog underveis, bruk av illustrasjoner og tydelige vurderinger og anbefalinger som vil brukes til videre utvikling på de aktuelle områdene fram som områder som oppdragsgiverne er særlig fornøyde med.
3.3.7 Styringsparameter: Antall lærlinger i staten
I 2022 fikk statlige virksomheter i sine tildelingsbrev fellesføring om å øke antall læreplasser i egen virksomhet.
OK stat har medlemmer med lærlinger fra alle fylkeskommuner. 117 statlige virksomheter er medlem av OK stat, hvor 19 er nye medlemmer i 2022.
Medlemmer i OK Stat | 2019 | 2020 | 2021 | 2022 |
---|---|---|---|---|
Med regionkontor | - | 6 | 18 | 21 |
I Nord-Norge | 0 | 7 | 17 | 29 |
Kilde: Vigo
Ved utgangen av 2022 var det registrert 225 lærlinger, en økning fra 207 registrerte lærlinger i 2021. Det har vært økning i antall hevinger av lærlingkontrakter. De fleste har oppgitt personlige utfordringer og feil valg som begrunnelse for heving. Med to års hjemmeskole har ikke elevene fått tilstrekkelig informasjon om valgene de har tatt.
Fagfornyelsen har tredd i kraft og OK stat ble i 2022 godkjent i tre nye fag, nå totalt ni. Det har vært få elever som har tatt service- og administrasjonsfaget, noe som har gjort det vanskelig å rekruttere til ledige læreplasser. Statlige virksomheter har gode muligheter til å tilby læreplass i to nye IT-fag og i de nye mediefagene. Vi har utviklet et digitalt verktøy "Kan vi ha lærling?" som virksomhetene kan bruke for å kartlegge i hvilke fag de kan tilby læreplass i. OK stat har også oppdatert fagsider med eksempler på arbeidsoppgaver, etablert egne fagsider for faglige ledere, holdt webinarer, nettverkssamlinger og sendt ut informasjon i nyhetsbrev. Vi deltar på skolebesøk og andre arenaer for å formidle attraktive læreplasser i staten.
Mangfold og inkludering i lærlingeordningen
I supplerende tildelingsbrev nr. 1 ble DFØ bedt om å legge vekt på mangfold og inkludering i lærlingeordningen, og legge til rette med tiltak for dette arbeidet. Blant annet skal grupper som har særlige utfordringer med å få lærlingeplass prioriteres, herunder gutter med flerkulturell bakgrunn. DFØ leverte i november 2022 en rapport til KDD som beskriver innhenting av brukerbehov og anbefalinger om tiltak.
3.3.8 Prioriterte tiltak
DFØ har i tildelingsbrevet fått 20 oppdrag på dette fagområdet:
Innføring av obligatorisk SRS – pensjon, tilskudd og stønader
DFØ skal utarbeide veiledningsmateriell for bruk av SRS-regnskapene i etatsstyring og oppfølging av underliggende virksomheter. DFØ skal også utrede behov for å videreutvikle SRS knyttet til omfattende tilskudds-, stønads- og pensjonsforvaltning, og avklare håndtering av pensjoner og stønader i regnskapet til Arbeids- og velferdsetaten (Nav) og pensjoner i Statens pensjonskasse (SPK) i samarbeid med disse virksomhetene.
DFØ fikk i tildelingsbrevet for 2021 i oppdrag å utrede behov for å videreutvikle SRS knyttet til omfattende tilskudds-, stønads- og pensjonsforvaltning, og avklare håndtering av pensjoner og stønader i regnskapet til Arbeids- og velferdsetaten (NAV) og pensjoner i Statens pensjonskasse (SPK) i samarbeid med disse virksomhetene.
Gjennom 2022 har DFØ vært i dialog med SPK for å identifisere ulike alternativer for hvordan de kan håndtere pensjon i eget regnskap. DFØ tar sikte på å utarbeide en anbefaling i løpet av første halvår 2023 slik at SPK kan innarbeide dette fra regnskapsåret 2024.
DFØ har i 2022 også hatt dialog med NAV knyttet til deres overgang til SRS, samt om hvordan tilskudds- og stønadsforvaltning skal håndteres i NAVs regnskap. NAV planlegger å gå over til SRS fra 2027, men legger opp til at flere prinsipielle avklaringer skal gjøres i god tid før dette. DFØ vil i 2023 arbeide videre med å utrede behovet for å videreutvikle SRS knyttet til tilskudds- og stønadsforvaltning.
Veiledningstilbud i SRS for etatsstyrere
DFØ utvikler veiledning for bruk av SRS-regnskapene i etatsstyringen. Arbeidet baseres på tjenestedesign og målet er at veiledningen får en form og et innhold som møter målgruppens behov. Noe grunnleggende veiledningsmateriell er publisert i 2022, men arbeidet vil bli videreført første halvår 2023 i tråd med utsatt frist for leveransen.
Effektiv ressursbruk – områdegjennomganger og analyser
DFØ skal bidra i arbeidet med områdegjennomganger og andre analyser av effektiv ressursbruk. DFØ skal utarbeide et forslag til hvordan oppfølging og dokumentasjon av gevinster tilknyttet områdegjennomgangene kan forbedres, og som tar hensyn til fagdepartementenes ansvar for gevinstrealisering på eget område.
DFØ skal fortsette arbeidet med å vurdere hvordan data fra statlige virksomheter kan fremskaffes, standardiseres og tilgjengeliggjøres for analyseformål og evalueringer. DFØ skal utarbeide en plan som peker på utviklingsområder og forbedringer, som skal danne grunnlag for videre arbeid på området.
Områdegjennomgang av boligløsninger og helse- og omsorgstjenester for eldre
I 2021 ble det satt i gang en områdegjennomgang av boligløsninger og helse- og omsorgstjenester for eldre. DFØ leverte en kartleggingsrapport som grunnlag for videre analyse mot slutten av 2021. I 2022 deltok vi i det videre analysearbeidet, og sto for prosjektledelsen av områdegjennomgangen.
Spisset områdegjennomgang enkeltstående tilskudd
Som omtalt i kapittel 3.3.1, «Styringsparameter: Brukernes tilfredshet med DFØs tjenester innenfor regelverksforvaltning», gjennomførte vi i 2022 en spisset områdegjennomgang på tilskuddsområdet. Hensikten med denne gjennomgangen var både å legge til rette for at endringer knyttet til enkeltstående tilskudd gjøres på en helhetlig måte og å bidra til bedre
etterlevelse av økonomiregelverket, blant annet gjennom å redusere omfanget av enkeltstående tilskudd. Innsikten fra områdegjennomgangen vil også bli brukt i videre arbeid med veiledning og videreutvikling av økonomiregelverket.
Områdegjennomgang om innovasjon og mer effektive løsninger – læring fra koronapandemien
DFØ har i 2022 ledet utredningsarbeidet for fase 1 i en områdegjennomgang om læring fra koronapandemien. Hensikten med arbeidet har vært å finne læring, innovasjon og løsninger som både kan bidra til bedre måloppnåelse og økt handlingsrom i statsbudsjettet.
DFØ deltok i forarbeidet til områdegjennomgangen, og vi har kartlagt hvilken læring statsforvaltningen kan gjøre som følge av nye løsninger som ble framtvunget eller framskyndet av pandemien.
I tråd med mandatet for områdegjennomgangen er digitalisering, som driver for nye måter å løse oppgaver og levere tjenester på, gitt særlig oppmerksomhet i fase 1. To temaer var særlig sentrale, henholdsvis hvordan digitaliseringen og endrede arbeidsmønstre kan påvirke fremtidig arealbruk og arealdisponering i statlig sivil sektor, og hvordan erfaringer fra digitaliseringsarbeidet under pandemien kan gi læring og bidra til å utvikle det statlige digitaliseringsarbeidet fremover.
Rapporten fra fase 1 ble levert til Finansdepartementet (FIN) i januar 2023. Formålet med arbeidet er også å peke på områder som utmerker seg som interessante for videre analyse i en fase 2.
Dokumentasjon og gevinster
DFØ fikk i oppdrag i 2022 å lage et forslag til hvordan oppfølging og dokumentasjon av gevinster fra områdegjennomganger kan forbedres. Gjennom høsten har DFØ utarbeidet ulike alternativer for hvordan man kan få en mer systematisk oppfølging av gevinster etter endt områdegjennomgang. I 2023 vil DFØ arbeide videre med forslagene, og vi skal blant annet teste ut mulige former for oppfølging av gevinster gjennom en etterevaluering.
Vi mener det med fordel kan legges enkelte føringer for hvordan man skal dokumentere oppfølging av områdegjennomgangene. Mer enhetlig dokumentasjon, for eksempel økt omtale i budsjettproposisjonene, vil kunne legge til rette for økt transparens og muliggjøre sammenligning på tvers av områdegjennomganger og over tid.
Produksjon og bruk av data
DFØ la i januar 2022 fram en plan for FIN om videre arbeid med produksjon og bruk av data. I tildelingsbrevet for 2023 er vi bedt om å oppdatere planen med tiltak gjennomført i 2022 og videre planer for 2023 og fremover.
Planen omfatter tiltak som allerede pågår i DFØ, som innføring av obligatorisk SRS, arbeid med bedre innkjøpsdata, arbeid for å øke bruken av kudos, tilskudd.no og statsregnskapet.no, og peke på mulige nye tiltak for å fremskaffe bedre data. Planen vil danne utgangspunkt for videre dialog om mulig utvikling for data med økt relevans og kvalitet.
Effektiv bruk av konsulenttjenester
DFØ utarbeidet i 2021 retningslinjer for bruk av konsulenttjenester i staten. I 2022 skal DFØ følge opp dette arbeidet i dialog med departementene, samt gi råd og faglig bistand om bruk av konsulenter i staten.
Etter dialog med Kommunal- og distriktsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Finansdepartementet, lanserte DFØ i 2022 reviderte retningslinjer for bruk av konsulenttjenester i staten. Retningslinjene gir veiledning om vurderinger virksomhetene må gjøre før beslutning om kjøp av konsulenttjenester.
DFØ kartla også kommunikasjonsfunksjonen i statsforvaltningen, herunder antall arbeidsforhold som primært jobber med kommunikasjon og ressursbruk på konsulenttjenester knyttet til kommunikasjon. Hensikten med kartleggingen er å gi en oversikt over kommunikasjonsarbeidet i staten. Rapporten vil bli publisert i løpet av 2023.
Statlig organisering
DFØ skal gi faglig bistand til Kommunal- og distriktsdepartementets arbeid med Hurdalsplattformens mål og ambisjoner innenfor organisering og lokalisering av statlige funksjoner og arbeidsplasser.
DFØ har undersøkt omfang, konsekvenser og muligheter som følger av en utvikling fra en geografisk basert organisering til en mer funksjonsbasert organisering i statlige etater. DFØ-rapport 2022:416 viser at stadig flere av etatene innen regional statsforvaltning i løpet av de siste fem årene har gått fra å ha en geografisk basert organisering til en mer funksjonsbasert organisering. Fra etatenes ståsted er enklere styringslinjer, mer ensartet praksis og sterkere fagmiljøer de største fordelene ved en funksjonsbasert organisering. En ulempe er at samhandling på regionalt nivå blir vanskeligere.
DFØ kartlegger årlig utviklingen av antall ansatte i statsforvaltningen (se omtale i kapittel 3.3.10, «Andre tiltak på området»), som gir innsikt i geografisk fordeling av ansatte og utviklingen i den geografiske fordelingen over tid.
Arbeid med innovasjon
DFØ skal samarbeide med Digitaliseringsdirektoratet (Digdir) og andre aktører i virkemiddelapparatet, om å utvikle faglige råd om videre utvikling av arbeidet med innovasjon i offentlig sektor.
DFØ har på bakgrunn av supplerende tildelingsbrev fra KDD til Digdir (14. mars 2022), samarbeidet med Digdir og DOGA om å utarbeide «Faglige råd om virkemiddelporteføljen for innovasjon i offentlig sektor». De faglige rådene som er gitt til departementet er i hovedsak knyttet til 1) hvordan man skal få til et utvidet samarbeid med flere sentrale virkemiddelaktører på innovasjonsområdet og 2) å videreutvikle virkemiddelporteføljen på en måte som gir bedre sammenheng mellom virkemidlene ut fra brukerens behov. Videre gis det råd om hvordan virkemiddelporteføljen bør innrettes for å understøtte særskilte satsninger mot politiske mål, og hvordan et samarbeid mellom virkemiddelaktørene Digdir, DOGA og DFØ kan innrettes.
Vi har også utarbeidet egne fagsider på Arbeidsgiverportalen om hvordan ledere kan arbeide for å skape kultur for innovasjon. Målgruppen for dette kompetansetilbudet er primært mellomledere. Fagsidene presenterer blant annet ulike lederpraksiser for å skape kultur for innovasjon. I tillegg presenteres metoder og verktøy for å drive innovasjonsprosesser, fagartikler og lederhistorier om arbeid med innovasjon i praksis. Kompetansetilbudet har tatt utgangspunkt i modellen som er brukt i Meld. St. 30 (2019-2022) En innovativ offentlig sektor – Kultur, ledelse og kompetanse.
Tillitsreform
DFØ skal bidra i Kommunal- og distriktsdepartementets koordinerings- og pådriverarbeid med tillitsreformen. Oppdraget er tredelt: 1) tilrettelegge eget fagstoff som kan være nyttig for ledere og medarbeidere i arbeidet med å gjennomføre tillitsreformen, 2) utarbeide et notat som oppsummerer erfaringer og læring fra andre tillitsreformer i Norge og andre nordiske land og 3) gi faglige innspill til aktuelle utfordringer og problemstillinger det bør arbeides videre med i tillitsreformen.
DFØ har i 2022 utviklet en nettside på Statens arbeidsgiverportal som inneholder fagstoff om tillitsarbeid i praksis gjennom ledelse, kompetanseutvikling, partssamarbeid og innovasjon. Målgruppen for siden er ledere og andre som jobber med HR i staten.
Vi har også laget en kunnskapsstatus og et oppsummerende notat, hvor vi har sammenstilt erfaringer knyttet til tillitsreform i Danmark, Sverige og Norge. Lærdommene vil være et utgangspunkt for å vurdere og problematisere hvordan det videre arbeidet med tillitsreformen i Norge kan innrettes på en god måte. Dette vil vi komme tilbake til i del 3 av oppdraget, som blir levert i 2023.
Veiledning for departementenes oppfølging av EØS-arbeid i styringsdialogen
DFØ skal utvikle et veiledningstilbud som kan støtte departementenes arbeid med å følge opp underliggende etaters EØS-arbeid i styringsdialogen.
DFØ har i 2022 utarbeidet veiledning innenfor etatsstyring, med EØS som tematikk. I prosessen med å utvikle veiledningen har vi brukt tjenestedesign og lagt vekt på brukerinvolvering, blant annet gjennom intervjuer og brukertesting. Arbeidet har så langt resultert i en digital veileder som blant annet består av sjekklister, fagartikler og eksempler.
Bedre beslutningsgrunnlag i saker om objekt- og infrastruktursikkerhet
DFØ skal i samarbeid med Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) følge opp et oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet (JD), Forsvarsdepartementet (FD) og Finansdepartementet (FIN) om å utvikle en veileder til utredningsinstruksen og kriterier for vurdering av satsingsforslag i saker om forebyggende objekt- og infrastruktursikkerhet.
NSM har vært prosjektleder for oppdraget, mens DFØ har bistått med prosjektmedarbeider. Det ble opprettet en styringsgruppe i forbindelse med utarbeiding av veilederen, som besto av representanter fra JD, FD og FIN. Videre ble det opprettet en referansegruppe bestående JD, KDD, FD, Statsbygg, Forsvarsbygg, DSS, e-helse og konsulentselskapet Menon.
Prosjektgruppen leverte et endelig utkast til veileder, som var første del av oppdraget, innen avtalt frist i juni 2022. Det ble avholdt et møte i styringsgruppen for å diskutere veiledningsutkastet og endringsforslag fra styringsgruppen. Videre arbeid med veilederen er satt på vent inntil videre siden NSM ikke har kunnet prioritere ferdigstillelse av veilederen. Det samme gjelder for andre del av oppdraget, som går ut på å utarbeide kriterier for satsningsforslag i saker om forebyggende objekt- og infrastruktursikkerhet.
Kunnskapsgrunnlag om flerårig styring
DFØ skal utarbeide et kunnskapsgrunnlag om hvordan departementene ivaretar et flerårig perspektiv i styringen av underliggende etater. Kunnskapsgrunnlaget skal inneholde en kartlegging av status og identifiserte muligheter og utfordringer i arbeidet med flerårig styring av etatene. DFØ skal også gi en oversikt over eksisterende veiledningstilbud på området, og vurdere behov for nye tiltak.
DFØ har kartlagt hvordan departementene praktiserer et flerårig perspektiv i styringen av underliggende etater. Kartleggingen viser at det flerårige perspektivet ivaretas gjennom de faste årlige styringsdokumentene og styringsdialogen, men at flerårige og strategiske samtaler også er tema i fagdialogen. Samtidig viser kartleggingen at virksomhetene i mindre grad enn departementene opplever at det flerårige perspektivet er tema i styringsdialogen. Virksomhetene ser også flere hindringer knyttet til flerårige prosjekter. Undersøkelsen viser at det er særlig utfordrende å styre sammen, på tvers av departementsområder/virksomhetsområder, i et flerårig perspektiv og at digitaliseringsprosjekter er ekstra krevende. Kartleggingen viser at det er behov for bedre informasjon om regelverk og budsjettfullmakter, samt erfaringsutvekslinger og eksempler på flerårig styring.
Arbeidsgiverstrategi (2020-2023) for det statlige tariffområdet
DFØ skal i samarbeid med Kommunal- og distriktsdepartementet være en sentral pådriver for å følge opp arbeidsgiverstrategien for 2020-2023. Mål og tiltak innen de tre temaområdene skal være førende for DFØs tjenestetilbud i strategiperioden.
Temaområde 1: Endring og omstilling
Mål: Statlige virksomheter har høy endringskapasitet og gjennomfører gode omstillingsprosesser
DFØ har i 2022 blant annet produsert e-kurset Digital transformasjon, fagsider om kultur for innovasjon og fremtidens arbeidsliv (utviklet av KDD). Vi har også forbedret tjenesten erfaringsrommet på Statens arbeidsgiverportal. Der kan ansatte i staten tilby å dele sin kompetanse, eller få forslag til hvem de kan kontakte for å få erfaring fra andre i staten.
Temaområde 2: Kompetanse
Mål: Statlige virksomheter møter fremtidens kompetansebehov
I 2022 har vi utviklet ulike brukerrettede tilbud som skal støtte virksomhetene i å møte fremtidens kompetansebehov. Vi er også i gang med å utvikle et kompetansetilbud innen grunnleggende forvaltningskompetanse, som vil bli ferdigstilt i 2023. En kurskatalog som viser en samlet oversikt over relevante kompetansetilbud for statlige virksomheter, inngår som en del av vår åpne læringsplattform. Vi har dialog med DSS, KDD og FIN for å sikre gjenbruk av DFØs kurstilbud i Departementsakademiet. OK stat har utviklet verktøykasse for faglige ledere til lærlinger, og et kartleggingsverktøy kalt “Kan vi ha lærling?” til virksomheter for å kartlegge i hvilke av OK stats ni fag de kan tilby læreplass i. Det er utviklet fagsider på Statens arbeidsgiverportal for å støtte virksomheter som ønsker å ha studenter i praksis (utviklet av KDD).
I 2022 har vi også arbeidet for å øke bruken av våre kompetansetjenester, der vi har satset spesielt på sosiale medier. Vi vil fortsette å markedsføre våre tilbud da brukerinnsikt viser at det fortsatt er mange i forvaltningen som ikke er kjent med tilbudene til DFØ. Manglende kjennskap til våre kompetansetjenester øker sannsynligheten for at virksomheter kjøper kompetansetjenester i markedet heller enn å bruke våre tilbud kostnadsfritt.
Temaområde 3: Tydelig arbeidsgiver
Mål: Statlige virksomheter har ledere som legger til rette for godt partssamarbeid og tillitsbasert ledelse, og som er kompetente og tydelige i arbeidsgiverrollen.
I 2022 har vi utviklet ulike brukerrettede tilbud som bidrar til å nå målet.
Vi tilbyr e-læring som “Arbeidsgiverrollen og medbestemmelse i omstilling” og egne fagsider om tillitsreformen. Vi har også utviklet en informasjonspakke til KDD om arbeidsgiverrollen til støtte for nye virksomhetsledere, og til bruk på ulike arenaer hvor KDD møter arbeidsgivere i staten.
Brukerinnsikt og bruk av DFØs tjenester viser at ledere er opptatt av å finne gode løsninger i den hybride arbeidshverdagen etter pandemien. DFØ har god kontakt med KDD og oppdaterer Statens arbeidsgiverportal ved justeringer i lov- og avtaleverk.
Kompetansetilbud til ledere i staten
DFØ skal videreutvikle sitt kompetansetilbud til ledere i staten i tråd med anbefalingene gitt i rapportene «Helhetlig plan for DFØs utviklingstilbud til ledere i staten» og «Styrking av arbeidsgiverstøtte». Utviklingstilbudet skal dekke ulike målgrupper av ledere og benytte formålstjenlige virkemidler for kompetanseutvikling til disse målgruppene. DFØ skal sikre at temaet tillitsbasert ledelse innarbeides i eksisterende og eventuelt nye lederutviklingstiltak der det er relevant.
Som en oppfølging av rapporten «Helhetlig plan for DFØs utviklingstilbud til ledere i staten», har DFØ i 2022 utviklet og tilgjengeliggjort flere tiltak til ledere i staten.
«Ny som leder i staten» er et digitalt tilbud til nye ledere i staten. Tilbudet er modulbasert, og gir nye ledere en innføring i rammene for styring og ledelse i staten, hverdagsledelse og hvordan de kan utvikle et fremsynt og utviklingsorientert lederskap. Tiltaket ble lansert i 2021, men videreutviklet og ferdigstilt i 2022. Ved utgangen av året hadde nærmere 1 000 ledere tatt hele eller deler av kurset, fordelt på omtrent 100 ulike virksomheter.
E-læringskurset «Arbeidsgiverrollen og medbestemmelse i omstilling» er et tilbud til mellomledere i staten. Utviklingen er finansiert av HTA-midler (hovedtariffavtalene). Kurset tydeliggjør leders rolle og handlingsrom i omstilling, gir en god oversikt over regelverk, partssamarbeid og ulike roller og ansvarsområder i statlige virksomheter.
Med bakgrunn i «En innovativ offentlig sektor – kultur, ledelse og kompetanse» (Meld. St. 30 2019-2020), har DFØ utviklet et tilbud til ledere i staten. Å skape kultur for innovasjon i staten er et stort arbeid, men et viktig premiss for å få dette til er at ledere i staten må gå foran som rollemodeller. Som støtte i dette kulturarbeidet har DFØ lansert fagsider på Arbeidsgiverportalen, som gir ledere verktøy, læringsressurser, faglig påfyll og innsikt i erfaringer fra andre ledere.
Program for toppledergrupper ble avsluttet i 2022. I løpet av programperioden, som startet opp med en pilot i 2015, har 62 ledergrupper deltatt med til sammen 487 deltakere. Toppledere i staten er en viktig målgruppe for DFØ. Høsten 2022 startet DFØ derfor opp arbeidet med et nytt tilbud til toppledere i staten, «Topplederforum». Tiltaket er i tidlig utviklingsfase, der vi blant annet har gjennomført en behovskartlegging i målgruppen. Tilbudet vil bli lansert våren 2023.
For å ivareta tematikken rundt tillitsbasert styring og ledelse har vi utviklet egne fagsider om dette på Statens arbeidsgiverportal. Her får statlige ledere innsikt i forventningene som ligger til grunn fra regjeringen, kjennetegn på tillitsbasert styring og ledelse samt råd til hvordan lede med tillit. Vi har også utviklet noen praktiske verktøy knyttet til tillitsbasert styring og ledelse. Arbeidet ble påbegynt i 2022 og videreføres i 2023. Tillitsbasert styring og ledelse er også innarbeidet som en egen modul i vårt lederutviklingstilbud til statsforvalterne.
Arbeidsgiverstøtte
DFØ skal styrke arbeidsgiverstøtten med digitale verktøy.
Brukere av arbeidsgiverstøtten vil i 2023 få bedre verktøy til å stille faglige spørsmål til Statens arbeidsgiverstøtte. Vi gikk over til et nytt system for kunderelasjonshåndtering (CRM) i november 2022, som både gir en bedre brukeropplevelse og økt funksjonalitet i vår saksbehandling. Vi har også videreutviklet erfaringsrommet der statlige ledere kan dele innsikt og erfaringer. Erfaringsrommet har både fått nytt design og ny funksjonalitet. Gjennom denne oppdateringen ønsker vi å motivere flere til å bruke erfaringsrommet. Videre har vi blant annet optimalisert søkefunksjonen i arbeidsgiverportalen og utviklet en bookingløsning for å avtale møter med Statens arbeidsgiverstøtte.
Brukerne vil også finne fagsider på Statens arbeidsgiverportal ved globalt søk da vi har etablert støtteverktøy for dette. Videre har vi forbedret mulighetene for måling av bruk av arbeidsgiverportalen slik at vi kontinuerlig kan forbedre tjenestene våre, og vi har forbedret brukernes opplevelse av fagsidene ved å gjøre det visuelle uttrykket bedre. Brukerne får bedre og tydeligere lenking til Statens personalhåndbok. Vi har også samarbeidet med KDD om hvordan tilgjengeliggjøringen av Statens personalhåndbok (SPH) kan videreutvikles.
Utredet, men ikke utviklet
Vi har utredet, men besluttet å ikke utvikle, tre av forslagene som lå i grunnlaget for videreutvikling av arbeidsgiverstøtte. Disse er henholdsvis chatbot, en digital arena for erfaringsdeling mellom toppledere og utvikling av “min side” på arbeidsgiverportalen. Vi konkluderte med at chatbot ikke er et hensiktsmessig verktøy som dekker brukernes behov for støtte og veiledning på arbeidsgiverområdet. Et slikt tilbud ville dessuten medført behov for ny fagkompetanse i DFØ og høye kostnader til drift og vedlikehold. Vår brukerkartlegging viste at toppledere ønsker arenaer hvor de kan treffe hverandre fysisk, ikke digitalt.
Kompetansetilbud til medarbeidere i staten
DFØ skal videreutvikle sitt kompetansetilbud i tråd med anbefalinger gitt i rapporten «Tverrgående kompetansebehov for medarbeidere i staten». DFØ skal også utvikle et samlet kompetansetilbud i grunnleggende forvaltningskompetanse. I tillegg skal DFØ revidere sitt digitale kompetansetilbud i tråd med oppdaterte brukerbehov, faginnsikt og lov- og avtaleverk.
DFØ skal bidra til at eksisterende kompetansetiltak gjøres kjent i forvaltningen, og legge til rette for at virksomhetene kan ta kompetansetilbudene i bruk i tråd med egne behov for kompetanseutvikling. Som en del av dette arbeidet skal DFØ utarbeide og tilgjengeliggjøre en samlet oversikt over tverrgående kompetansetilbud i staten.
I henhold til behov adressert i rapporten «Tverrgående kompetansebehov for medarbeidere i staten» har vi startet arbeidet med å utvikle DFØ e-læringskurs i grunnleggende forvaltningskompetanse. Med grunnleggende forvaltningskompetanse mener vi basiskunnskap om statsforvaltningen og de rammer og føringer som er viktige for en god rolleforståelse som statsansatt. Leveransen blir to nye e-læringskurs, og det første som handler om grunnleggende forvaltningskompetanse blir lansert våren 2023. Samtidig lanserer vi en digital kunnskapstest som skal hjelpe statsansatte å måle sin forvaltningskunnskap, og implementeringsmateriell som støtte for at virksomhetene tar e-læringen i bruk. Høsten 2023 lanserer vi et e-læringskurs om saksbehandlerrollen. Som et resultat av ovennevnt rapport ble det videre adressert et behov for en oversikt over kompetansetiltak som tilbys av statlige virksomheter og universitets- og høyskolesektoren (UH-sektoren). Våren 2022 lanserte DFØ «Kompetansekatalogen», som er en samlet oversikt over tverrgående kompetansetiltak fra statlige virksomheter. Katalogen inneholder over 500 ulike digitale tilbud. Eksempelvis nettkurs, veiledere/verktøy, fagsider, filmopptak av arrangementer og studiepoenggivende videreutdanning fra høyskolesektoren. Kompetansekatalogen er tilgjengelig for alle på Læringsplattformen.
På DFØs Læringsplattform ligger det 57 digitale åpne kurs der forvaltningen er målgruppe. I tillegg tilbyr DFØ Virksomhetsplattformen, som er en virksomhetsintern digital læringsplattform. I desember 2022 var det om lag 68 000 registrerte brukere på Læringsplattformen og om lag 78 000 brukere på Virksomhetsplattformen. Blant kurs rettet mot ledere er kursene i endringsledelse og digital transformasjon mest benyttet. Av de øvrige kursene er det kurs i ulike former for forvaltningskompetanse som er mest brukt, i tillegg til kurs i klarspråk og universell utforming.
For å få effekt ut av de digitale kompetansetjenestene vi tilbyr, er det helt avgjørende at statsansatte kjenner til tilbudene. Vi har erfart at tjenestene ikke er godt nok kjent, og har derfor i 2022 satt i gang en rekke tiltak for å markedsføre plattformen.
EUs webdirektiv (WAD) og WCAG 2.1 er nå en del av norsk rett. Regelverket gjelder for virksomheter i offentlig sektor og nye krav skal følges fra 1. februar 2023. Dette har konsekvenser for DFØs digitale kompetansetilbud. DFØ har i samarbeid med eksperter på universell utforming gjort en vurdering av egne e-læringskurs, og vil fremover arbeide for å gjøre disse tilgjengelig for alle.
Mobilitet i staten
DFØ skal med utgangspunkt i erfaringer fra ulike piloter som omfatter mobilitet i staten, anbefale og legge til rette for løsninger som bidrar til økt mobilitet og samordning i staten.
DFØ gjennomførte i 2022 «Oppdragslaboratoriet», som inngår i vårt arbeid knyttet til mobilitet, innovasjon og nye arbeidsmåter i forvaltningen. Formålet med Oppdragslaboratoriet var å teste ut hvordan forvaltningens grundige og mer tradisjonelle arbeidsmåter kunne suppleres med nye og mer utforskende metoder. Tiltaket ga deltakerne økt kompetanse for å lykkes med samarbeid på tvers av sektorer og fagområder. 25 medarbeidere fra 13 ulike departementer deltok. Erfaringer fra Oppdragslaboratoriet ble avslutningsvis oppsummert i et erfaringsnotat.
DFØ har høsten 2022 utlyst en StartOff-konkurranse for å utvikle en digital løsning for kompetanseutveksling mellom statlige virksomheter. Dette er det første prosjektet DFØ selv utlyser gjennom ordningen StartOff, og vil gi oss god læring og erfaring med egne tjenester. For å oppnå økt mobilitet i staten trenger vi en teknisk løsning som forenkler koblingsarbeidet mellom virksomhetene, og som kobler virksomhetenes behov opp mot relevant kompetanse hos medarbeidere i staten. Prosessen er i gang, og vil fortsette ut våren 2023.
Inkludering og mangfold
DFØ skal med utgangspunkt i tidligere arbeid innen mangfold og inkludering, markedsføre og videreutvikle tiltak for å sikre en god og inkluderende rekrutteringspraksis i statlige virksomheter. Likebehandling av kandidater med flerkulturell bakgrunn skal vektlegges.
I den videre utviklingen av eksisterende tiltak rettet mot statlige virksomheter skal inkludering og mangfold vektlegges. Dette gjelder blant annet i videreføringen av traineeprogrammet og lærlingesatsingen i staten.
Fra 2022 ble traineeprogrammet i staten, for personer med nedsatt funksjonsevne og/eller hull i CV-en, lagt om ved at virksomhetene selv organiserer tiltaket. DFØ tilbyr fagsider og e-kurs til statlige virksomheter, og Statens arbeidsgiverstøtte bistår ved å svare på spørsmål. 18 stillingsutlysninger ble publisert på arbeidsgiverportalen. I og med at virksomhetene ikke lenger plikter å rapportere til DFØ kan det være flere rekrutteringer som er blitt gjort. DFØ har informert om ordningen på flere arenaer, blant annet i et eget informasjonsmøte og på ulike samlinger i regi av NAV.
DFØ har presentert e-læringskurset i mangfoldsrekruttering på flere arenaer der statlige arbeidsgivere har deltatt. E-kurset er rettet mot ledere og gir dem kunnskap og verktøy slik at de kan rekruttere mangfoldig, og ikke la ubevisste holdninger påvirke rekrutteringsprosessen. Videre har DFØ også i 2022 arrangert webinar med tema inkludering og mangfold.
DFØ er med i mangfoldsnettverket i staten. I tillegg til å ha ordinære møter i nettverket ble det i 2022 arrangert en samling for virksomhetenes toppledere. Her presenterte DFØ sine tiltak og verktøy som tilbys statlige arbeidsgivere i arbeidet med inkludering og mangfold.
Data om ansettelsesforhold og lønn i staten
DFØ skal etablere en løsning for data om ansettelsesforhold og lønn i staten til bruk i arbeidet med lønnsoppgjørene og analyser. Løsningen skal utvikles i samråd med Statistisk sentralbyrå, med Kommunal- og distriktsdepartementet og hovedsammenslutningene som premissleverandører. Oppdraget er en videreføring av DFØs utredning fra 2021.
Som del av meglingsresultatet i det statlige hovedtariffoppgjøret 2020 ble det enighet mellom partene om å etablere et bedre tallgrunnlag for ansettelsesforhold og lønn i staten. Oppdraget ble gitt til DFØ i tildelingsbrevet for 2021 og utredningen ble levert i august 2021. Utredningens overordnede formål var å levere forslag til hvordan det kunne utarbeides bedre tallgrunnlag for lønnsoppgjøret i staten og legge til rette for at forvaltningen kan benytte seg av nevnte informasjon. Arbeidet med systemløsningen ble påbegynt så snart oppdraget ble gitt til DFØ. DFØ gjorde manuelle uttrekk og oversendte data fra 2021 i april 2022.
Utviklingsprogram for statsforvalternes ledergrupper
DFØ skal etablere et utviklingstilbud for toppledergruppene hos statsforvalterembetene. Tilbudet skal ta utgangspunkt i DFØs forslag fra 2021. Programmet skal starte i januar 2022 og avsluttes i løpet av 2023.
DFØ har i 2022 tilbudt et utviklingsprogram for statsforvalterne og deres ledergrupper. Programmet, «Vidsyn», består av tre moduler, innsyn, utsyn og fremsyn. 260 ledere fordelt på elleve toppledergrupper fra ti embeter deltar. De to første modulene som ble gjennomført i 2022 handlet om ledergruppene, deres embete og eget lederlag, i tillegg til fagmoduler over temaene tillitsbasert styring og ledelse, bærekraft og digital transformasjon. Tredje og siste modul er under utvikling og vil blant annet se til kunnskapsgrunnlaget i DFØ-rapporten «Færre og bedre – en evaluering av statsforvalterstrukturen». Programmet strekker seg over 1,5 år, og blir sluttført våren 2023. Dette er et stort og ressurskrevende prosjekt, og DFØ har derfor valgt å samarbeide med det private markedet for å gjennomføre prosjektet.
Evaluering av statsforvalterstrukturen
DFØ skal evaluere oppnådde resultater av den nye statsforvalterstrukturen som ble innført fra 2019. Evalueringen skal gjennomføres med involvering av berørte aktører, både kommuner, fylkeskommuner og statsforvaltere.
DFØ har evaluert statsforvalterstrukturen i DFØ rapporten 2022:5.17 I perioden 2016 til 2019 gikk vi fra å ha 18 til ti statsforvalterembeter. DFØs undersøkelse viser at dagens statsforvalterstruktur fungerer godt og at sammenslåingene har hatt en positiv innvirkning på hvordan statsforvalteren ivaretar sine ulike roller. Tydeligst kommer dette til uttrykk for statsforvalteren som rettssikkerhetsinstans. DFØ finner få grunner til at fylkeskommunens inndeling bør definere statsforvalterens inndeling. Tilgang på kompetanse og muligheter for å utvikle solide fagmiljøer er viktigere for statsforvalterens oppgaveløsning enn sammenfallende inndeling med fylkeskommunen.
Ny strategi for departementsfellesskapet
DFØ skal bistå Kommunal- og distriktsdepartementet i oppfølgingen av den nye strategien for departementsfellesskapet innenfor følgende områder:
Bidra i oppfølgingen av forsøket med kjernegrupper, og dokumentere og oppsummere erfaringer i en rapport til departementet.
Være hovedansvarlig for en midtveisvurdering av målområde 1 i strategien, «Mer samordnet utvikling og gjennomføring av politikk». Evalueringen skal planlegges og gjennomføres i samråd med departementet.
DFØ har bistått KDD som hadde ansvaret for å følge opp og vurdere den innledende fasen i forsøket med kjernegrupper. Notat om den innledende fasen ble skrevet av KDD med bistand fra DFØ og ferdigstilt i juni 2022. DFØ tok i mai 2022 over ansvaret for å følgeevaluere forsøket videre fram mot sommeren 2024. Statusrapport skal leveres juni 2023. Det er etablert fem kjernegrupper som vil inngå i evalueringen: Utsatte barn og unge, kunnskap i kriser, kompetanse i staten og departementene, grønn omstilling og klima og vann- og avløp. Sistnevnte ble etablert som en kjernegruppe høsten 2022.
DFØ vil i 2023 gjøre en midtveisvurdering av målområde 1 i strategien for departementsfellesskapet «Gode hvor for oss. Best sammen». Følgeevalueringen av forsøket med kjernegruppene vil utgjøre et sentralt grunnlag for denne vurderingen.
Faglig bistand til Departementsakademiet
DFØ skal gi faglig bistand til Kommunal- og distriktsdepartementet i opprettelsen av et departementsakademi.
DFØs bidrag til Departementsakademiet har vært tema i dialogen med FIN og KDD. Vi har også hatt god dialog med fagrådet og prosjektgruppen for Departementsakademiet. Vi er enige om viktigheten av å koble eksisterende læringsressurser fra DFØ til Departementsakademiet samt å sikre gjenbruk av elementer i kompetanseutviklingstiltak når dette er hensiktsmessig. Begge deler for å sikre effektiv ressursbruk og unngå at det utvikles nye tilbud som allerede finnes. Selv om våre kompetansetilbud ikke kun har ansatte i departementene som målgruppe, vil mange av våre tilbud også treffe deres behov. I 2022 har vi blant annet vurdert undervisningsopplegg om utredningsinstruksen og gode beslutningsgrunnlag for departementsansatte. Vi har også hatt dialog om utvikling av lederutviklingstiltak og nye arbeidsformer. Dette er temaer som vil bli drøftet videre med KDD og FIN i 2023.
3.3.9 Oppdrag i supplerende tildelingsbrev
DFØ har i supplerende tildelingsbrev nr. 3 fått følgende tilleggsoppdrag:
Gjennomgang av Politidirektoratet
DFØ har fått tildelt 1,4 millioner kroner for å vurdere følgende områder i Politidirektoratet (POD): 1) Om organisering, virksomhetsstyring og arbeidsmåter er hensiktsmessig, 2) om enkelte av PODs oppgaver bør fordeles til Justisdepartementet (JD), særorganer eller politidistrikter og 3) omfanget av PODs beslutningsmyndighet. DFØ skal levere en sluttrapport til Justisdepartementet.
På oppdrag fra JD foretar DFØ en gjennomgang av POD. Oppdragsgiver ønsker at evalueringen i størst mulig grad skal gjennomføres på samme måte som Difis evaluering av POD fra 2013. Det gir mulighet til en viss sammenligning. I 2022 har vi gjennomført en omfattende datainnsamling, og avholdt ett møte med referansegruppen som departementet har oppnevnt. Rapporten ble levert til JD i mars 2023.
3.3.10 Andre tiltak på området
Følgeevaluering av nærpolitireformen
Siden oppstart av reformen har DFØ levert fem statusrapporter og en egen rapport om kultur, holdninger og ledelse. I desember 2022 ble prosjektet avsluttet med en vurdering av resultater og effekter av reformen (DFØ-rapport 2022:6). Vårt inntrykk er at både departementet og politiet har hatt nytte av våre funn, vurderinger og anbefalinger som grunnlag for videre utvikling av politiet gjennom hele evalueringsperioden.
Utvikling i antall ansatte i statsforvaltningen
DFØ har som del av instruksen fra Finansdepartementet i oppgave å levere kunnskapsgrunnlag om utvikling i antall arbeidsforhold i statsforvaltningen. DFØ gjennomførte i 2022 en ny kartlegging av utviklingen i antall ansatte i statsforvaltningen, basert på statistikk fra SSB og vår egen undersøkelse. Resultatene er tilgjengelige på DFØs nettsider om nøkkeltall og statistikk. Hensikten er å gi en oversikt over utviklingen i antall arbeidsforhold i staten, med formål om å sikre et godt faktagrunnlag for videre planlegging av statlig organisering og fordeling av personressurser.
Internasjonalt arbeid
DFØs analyse- og kompetansemiljø har i 2022 hatt utstrakt samarbeid med OECD på mange ulike arenaer, og deltar også i EUPAN (European Administration Network).
DFØ inngikk i 2020/21 et samarbeid med OECD om en studie av tillit til offentlige institusjoner i Norge. Rapporten fra dette studiet, «Drivers of trust in public institutions in Norway», ble publisert i 2022. Dataene fra DFØs innbyggerundersøkelse inngikk i dette studiet og i en OECD-rapport som sammenlignet tillitsnivåene i 22 OECD-land. DFØ har videre fasilitert og deltatt i flere workshops for OECD. Vi har også bidratt tungt inn i datainnsamling til Government at a Glance, OECDs flaggskip-publikasjon om offentlig forvaltning. DFØ har også bidratt til OECD-arbeid knyttet til policyevaluering og regulatory policy committee.
Deltakelse i OECDs Regulatory Policy Committee
DFØ har ansvaret for oppfølgingen av OECDs Regulatory Policy Committee (RPC), herunder å ivareta rollen som ansvarlig koordinator for Norges medlemskap i denne komiteen (jf. punkt 3.5 i instruksen for DFØ). DFØ har opprettet en referansegruppe bestående av representanter fra våre samarbeidspartnere fra Nærings- og fiskeridepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Utenriksdepartementet, Finansdepartementet, Regelrådet og Digitaliseringsdirektoratet. Formålet med referansegruppen er å koordinere våre innspill til dokumenter som behandles i komiteen og for å diskutere relaterte problemstillinger knyttet til reguleringsarbeid.
Et viktig siktemål med deltakelse i komiteen er å vurdere hva Norge kan lære av andre land og spre erfaringer og kunnskap om arbeidet i denne OECD- komiteen. DFØs deltakelse i komiteen er for øvrig en kilde til å videreutvikle vårt kompetansetilbud. Vi har opprettet en egen nettside med informasjon om arbeidet i komiteen.
Nye anbefalinger fra OECD om evaluering
DFØ har deltatt i OECDs Policy Evaluation Expert Group,som i juli 2022 vedtok nye anbefalinger for bruk av evaluering i offentlig sektor (Recommendation on Public Policy evaluation) (jf. kapittel 3.3.1, Styringsparameter: Brukernes tilfredshet med DFØs tjenester innenfor regelverksforvaltning).
3.3.11 Vurdering og analyse av utviklingen for hovedmål 3
Gjennom 2022 har vi videreutviklet våre tjenester innenfor styring, organisering og ledelse. Vi har styrket virkemiddelbruken ytterligere innenfor våre kompetansetjenester og vi har gjort det enklere å bruke våre data. Videre har vi lagt vekt på tiltak for å øke bruken av og kjennskapen til våre tjenester. Vi har god oppslutning omkring våre ulike kompetansetiltak og vi opplever også økende respons på våre innlegg i sosiale medier.
Gjennom våre analyser, evalueringer og områdegjennomganger bidrar vi til at statsforvaltningen bygger på kunnskap og legger vekt på gode beslutningsgrunnlag. Vi arbeider for at kunnskap gjøres tilgjengelig og kjent, både gjennom nye digitale tjenester som Kunnskapsdokumenter i offentlig sektor (se kapittel 3.3.4, «Styringsparameter: Bruk av, og brukertilfredshet, med DFØs kompetansetjenester»), og ved å tilgjengeliggjøre kunnskap og data via våre nettsider. Samtidig ser vi at analysene våre ofte blir brukt også lang tid etter at de er publisert. Et godt eksempel på det er NOU 2023:6 Finanstilsynet i en ny tid – ny lov om Finanstilsynet, som har brukt tidligere Statskonsult- og Difi-rapporter helt tilbake til 2004. Tilsvarende ser vi at våre analyser aktivt ble brukt inn i arbeidet med ny forvaltningslov (NOU 2019:5).
Å sikre at våre tjenester er kjent, at de brukes og at vi utvikler tilbud som er til nytte for forvaltningen er et arbeid vi prioriterer høyt. Siden vi løpende måler bruk og tilfredshet med våre tjenester og analyser, mener vi det er belegg for å si at våre virkemidler bidrar til økt kompetanse og bedre beslutninger. Samtidig er det vanskelig å måle den faktiske effekten av våre ulike tiltak.
I 2022 har DFØ levert en langsiktig plan for videreutvikling av økonomiregelverket (se kapittel 3.3.1, «Styringsparameter: Brukernes tilfredshet med DFØs tjenester innenfor regelverksforvaltning). Planen skal understøtte den videre utviklingen av regelverket, slik at den igjen kan støtte forvaltningsutviklingen med tanke på god styring, organisering og ledelse.
Vi arbeider løpende med en helhetlig utvikling av våre tjenester, slik at utredninger og analyser, forvaltning av regelverk og kompetansetjenester henger sammen til det beste for våre brukere. Vi har eksempelvis høstet gode erfaringer med en tverrfaglig tilnærming når vi arbeider med utredninger, analyser og områdegjennomganger. Dette har bidratt til mer helhetlige leveranser. Arbeidet med tillitsreformen, innovasjon og samordning er andre områder som krever en helhetlig tilnærming for at vi skal møte forventningene hos brukerne. Årskonferansen – en bedre stat, møteplassen for dem som er opptatt av god styring, organisering og ledelse i staten, er et annet eksempel på et tiltak hvor vi synes vi har lyktes med en helhetlig tilnærming til fagområdene. Samtidig erkjenner vi at det tar tid å oppnå faglige synergier. Dette er et langsiktig arbeid som vi også vil prioritere framover.
Å bidra til at ledere og ledelse i staten utvikles er viktig for den helhetlige utviklingen i forvaltningen. I 2022 har vi levert ulike kompetansetilbud til lederne i forvaltningen, alt fra digitale tilbud som kan brukes i den enkelte virksomhet, til omfattende lederutviklingsprogrammer på tvers av alle statsforvalterembetene. Lederne i forvaltningen vil være en prioritert målgruppe for DFØ også i årene som kommer. Lederne er viktige for å mobilisere potensialet for samordning på tvers av virksomheter og forvaltningsnivåer, og for å bidra til økt innovasjon og utvikling i forvaltningen.
Videre tror vi at behovet for kunnskap vil fortsette å vokse i årene som kommer. For DFØ vil det derfor være viktig å ha direkte tilgang til og å bruke den tilgjengelige kunnskap, både nasjonal og internasjonal. Vi ser behov for å styrke vårt samarbeid med andre relevante aktører, inkludert akademia.
DFØ har en viktig rolle i å dokumentere og analysere utviklingstrekk i forvaltningen. De siste årene har vi sett flere større sektorreformer som politireformen, domstolsreformen og universitets- og høgskolereform, samt endringer i kommunestruktur, regionstruktur og statsforvalterstruktur. Et fellestegn for disse endringene er strukturelle sammenslåinger til færre og større enheter. I tillegg har flere av de store etatene innenfor regional stat nå fjernet sitt regionale styringsnivå og blitt funksjonsorganisert.
DFØs evaluering av politireformen over flere år, statsforvalterstrukturen og regional stat viser at målene med endringer ofte er knyttet til sterkere fagmiljøer, likere praksis, økt kvalitet og mer effektiv tjenesteproduksjon. Rapporten «Hvor går regional stat?» viser at skrittvise og tilsynelatende små endringer i sum kan ha store virkninger for forvaltningen. Slike funn underbygger at det er nyttig med kunnskap om effekter av endringer i stort, og å se flere endringer i forvaltningen i sammenheng.
En konklusjon fra evalueringen av Difi i 2014 var at analysemiljøet burde følge tunge reform- og utviklingsprosjekter i forvaltningen tettere. Anbefalingen er blant annet fulgt opp gjennom at vi har følgeevaluert nærpolitireformen de siste seks årene. Følgeevalueringen viser at det har skjedd mye positivt i politiet, men at alle reformmålene ikke er nådd fullt ut. En av DFØs anbefalinger er at reformen må få tid til å virke og at det åpnes for kontinuerlig forbedring og justering, heller enn nye reformer. Den siste rapporten i serien ble levert høsten 2022 (se omtale i kapittel 3.3.10, «Andre tiltak på området».) Tilbakemeldingen fra både Justis- og beredskapsdepartementet og politiet har vært at rapportene fra følgeevalueringen har vært nyttige og brukt i oppfølgingen av reformen og styringen av politiet.
I 2023 skal DFØ fortsette å understøtte utviklingen i forvaltningen, gjennom blant annet innspill til videre arbeid med tillitsreformen, bistand til Kommunal- og distrikstdepartementet i oppfølgingen av strategien for departementsfellesskapet og kartlegging av klagebehandlingen i staten. I forbindelse med Innbyggerundersøkelsen 2023 vil DFØ forsøke å kartlegge innbyggeres opplevelser av det offentlige tjenestetilbudet når de er avhengig av sammenhengende tjenester (livshendelser). Vi skal også videreutvikle nettsidene for nøkkeltall og statistikk om forvaltningen.
For at statlige virksomheter og forvaltningen skal utvikles basert på kunnskap og læring, er det viktig at departementer og forvaltningen etterspør og bruker DFØs fagmiljø. DFØ vil fortsette å formidle kunnskap om sentrale endringer og utviklingstrekk i forvaltningen.
Kompetansesenter for offentlig ressursbruk
Finansdepartementet har de seneste årene uttrykt en ambisjon om at DFØ skal bli et kompetansesenter for effektiv ressursbruk i forvaltningen. DFØ anser dette som en helt sentral oppgave fremover. Statsfinansene vil i økende grad komme under press, og forvaltningen, beslutningstakere og offentligheten vil trolig ha et økende behov for analyser og verktøy for å jobbe med bedre bruk av fellesskapets ressurser. DFØ bidrar til dette på en rekke måter.
Gode utredninger av statlige tiltak er en forutsetning for gode beslutninger og effektiv ressursbruk, der kostnad og nytte ved et tiltak er veid opp mot hverandre. Vi vil fortsette arbeidet med å legge til rette for gode beslutningsgrunnlag gjennom vår forvaltning av utredningsinstruksen og vår rolle som fagorgan for samfunnsøkonomiske analyser. I 2022 har vi i samarbeid med Finansdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet og Utenriksdepartementet arbeidet med en oppdatering av instruksen og tilhørende veiledning. Det er særlig erfaring med manglende ivaretakelse av EØS-regelverket som har vært utgangspunkt for revisjonen. I 2023 vil revidert instruks tre i kraft og tilhørende veiledning vil bli lansert. I 2023 vil vi også lansere ny veiledning for samfunnsøkonomiske analyser. Gjennom 2022 har vi jobbet med å videreutvikle veiledningen på området, med bred involvering fra resten av forvaltningen og konsulentmiljøer. Fremover vil vi jobbe med å gjøre ny veiledning kjent, og å videreutvikle kurs- og kompetansetilbudet vårt på disse områdene.
DFØ har siden 2021 bistått Finansdepartementet i arbeid med områdegjennomganger. Arbeidet fortsetter og vil bli forsterket videre fremover. DFØ har bistått i forarbeid til gjennomganger, vi har gjennomført kartlegginger, leder arbeid med spissede områdegjennomganger og hatt prosjektlederansvar for en områdegjennomgang. Vi har også utarbeidet metodedokumenter på området. Vi opplever at det skjer mye læring fra gang til gang, og at både tilknyttede prosesser og verktøyet områdegjennomganger er i stadig utvikling.
Fotnoter
15«Tilfredsstiller statlige utredninger utredningsinstruksens krav?» Statusmåling 2019 | DFØ (dfo.no).
16DFØ rapport 2022:4 – Hvor går regional stat? Erfaringer med funksjonsbasert organisering i statlige etater.
17DFØ rapport 2022:5 Færre og bedre – en evaluering av statsforvalterstrukturen.
DFØs årsrapport 2022
1. Leders beretning 2022
2. Introduksjon til virksomheten 2022
2.1 DFØs samfunnsoppdrag
2.2 Organisasjon og ledelse
2.3 Utvalgte hovedtall
2.4 DFØs samarbeid med andre virksomheter
Fotnoter
3. Årets aktiviteter og resultater i 2022
Hovedmål for DFØ i 2022
Hovedmål 1 i 2022: DFØs kunder har effektiv økonomistyring
3.1.1 Styringsparameter: Kundenes vurdering av om DFØs økonomitjenester gir effektivitet og gevinster
3.1.2 Styringsparameter: Kundenes vurdering av om deres økonomiske data er lett tilgjengelig og gir god støtte i virksomhetsstyringen
3.1.3 Styringsparameter: Bruk av DFØs digitale løsninger
Utvikling i bruken av DFØs digitale assistent
Utvikling i bruken av elektroniske fakturaer
Utvikling i bruken av digitale tjenester på anskaffelsesområdet
3.1.4 Utviklingstiltak for lønns- og regnskapstjenestene
Felles HR-system i staten
Løsning for lokale lønnsforhandlinger
Selvbetjeningsportal og mobil app
Automatisering av lønnsutbetaling
Selvbetjening av regnskapstjenester
Budsjettstyring
Periodeavslutningsverktøy
Ny innkjøps- og fakturaløsning
Distribusjonskanal
3.1.5 Opptak av nye kunder
3.1.6 Prioriterte tiltak
Stabil utvikling og drift av økonomitjenestene
Finansiering av DFØs tjenester
Innføring av obligatorisk SRS i statlige virksomheter
3.1.7 Andre tiltak
3.1.8 Vurderinger og analyse av utvikling for hovedmål 1
Fotnoter
Hovedmål 2 i 2022: Offentlig sektor gjennomfører effektive og bærekraftige anskaffelser
3.2.1 Styringsparameter: Grad av modenhet hos virksomhetene i bruk av digitale verktøy i offentlige anskaffelser
3.2.2 Styringsparameter: Tilrettelagt gevinst av statlige felles innkjøpsavtaler
3.2.3 Styringsparameter: Brukernes vurdering av om DFØs tjenester på anskaffelser gir effektivitet og gevinster
3.2.4 Prioriterte tiltak
Veiledning og verktøy for gjennomføring av gode anskaffelser
Digitalisering av offentlige anskaffelser
Arbeidslivskriminalitet og offentlige anskaffelser
Del opp eller begrunn-prinsippet
Bærekraftige og innovative offentlige anskaffelser
Målestrategi og statistikk for grønne anskaffelser
Grønt kompetanseløft
Innovasjon i offentlige anskaffelser (IOA)
Bedre innkjøpsdata fra statlige virksomheter
Statens innkjøpssenter
Markedsplass for skytjenester
3.2.5 Oppdrag i supplerende tildelingsbrev
Strategi for sirkulærøkonomi
Standardavtalene (SSA-ene) – utredning og kartlegging
3.2.6 Vurdering og analyse av utvikling for hovedmål 2
Fotnoter
Hovedmål 3 i 2022: Statsforvaltningen bygger på kunnskap, er utviklingsorientert og har god styring, organisering og ledelse
3.3.1 Styringsparameter: Brukernes tilfredshet med DFØs tjenester innenfor regelverksforvaltning
Aktiviteter på regelverksområdet
Videreutvikling av økonomiregelverket
Nye anbefalinger fra OECD om evaluering
Utredningsinstruksen
Samfunnsøkonomisk analyse
Lønnsoppgjør 2022 – utfordringer som følge av utsatt frist for gjennomføring av lokale lønnsforhandlinger
Tilskudd
3.3.2 Styringsparameter: Brukernes tilfredshet med tjenester innenfor betalingsformidling
3.3.3 Styringsparameter: Brukernes tilfredshet med tjenester innenfor rapportering til statsregnskapet
3.3.4 Styringsparameter: Bruk av, og brukertilfredshet med, DFØs kompetansetjenester
Endring og utvikling av pågående tilbud i statlig styring
Kudos
3.3.5 Styringsparameter: Bruk av, og brukertilfredshet med, tjenester innenfor arbeidsgiverstøtte
Antall sidevisninger på Statens arbeidsgiverportal
Bruk av Statens arbeidsgiverstøtte
3.3.6 Styringsparameter: Oppdragsgiveres vurdering av bruk og nytte av DFØs rapporter og analyser
3.3.7 Styringsparameter: Antall lærlinger i staten
Mangfold og inkludering i lærlingeordningen
3.3.8 Prioriterte tiltak
Innføring av obligatorisk SRS – pensjon, tilskudd og stønader
Veiledningstilbud i SRS for etatsstyrere
Effektiv ressursbruk – områdegjennomganger og analyser
Områdegjennomgang av boligløsninger og helse- og omsorgstjenester for eldre
Spisset områdegjennomgang enkeltstående tilskudd
Områdegjennomgang om innovasjon og mer effektive løsninger – læring fra koronapandemien
Dokumentasjon og gevinster
Produksjon og bruk av data
Effektiv bruk av konsulenttjenester
Statlig organisering
Arbeid med innovasjon
Tillitsreform
Veiledning for departementenes oppfølging av EØS-arbeid i styringsdialogen
Bedre beslutningsgrunnlag i saker om objekt- og infrastruktursikkerhet
Kunnskapsgrunnlag om flerårig styring
Arbeidsgiverstrategi (2020-2023) for det statlige tariffområdet
Temaområde 1: Endring og omstilling
Temaområde 2: Kompetanse
Temaområde 3: Tydelig arbeidsgiver
Kompetansetilbud til ledere i staten
Arbeidsgiverstøtte
Utredet, men ikke utviklet
Kompetansetilbud til medarbeidere i staten
Mobilitet i staten
Inkludering og mangfold
Data om ansettelsesforhold og lønn i staten
Utviklingsprogram for statsforvalternes ledergrupper
Evaluering av statsforvalterstrukturen
Ny strategi for departementsfellesskapet
Faglig bistand til Departementsakademiet
3.3.9 Oppdrag i supplerende tildelingsbrev
Gjennomgang av Politidirektoratet
3.3.10 Andre tiltak på området
Følgeevaluering av nærpolitireformen
Utvikling i antall ansatte i statsforvaltningen
Internasjonalt arbeid
Deltakelse i OECDs Regulatory Policy Committee
Nye anbefalinger fra OECD om evaluering
3.3.11 Vurdering og analyse av utviklingen for hovedmål 3
Kompetansesenter for offentlig ressursbruk
Fotnoter
Hovedmål 4 i 2022: Offentligheten kan enkelt ta i bruk informasjon om resultater og ressursbruk i forvaltningen
3.4.1 Styringsparameter: Brukertilfredshet med statsregnskapet.no og publiserte månedsregnskap på DFØs nettside
3.4.2 Andre tiltak på området
Tilskudd.no – Statlige tilskudd til frivillige organisasjoner
Kudos
3.4.3 Vurdering og analyse av utviklingen for hovedmål 4
Resultatmatrise for styringsparametere i 2022
Resultatmatrise for hovedmål 1
Resultatmatrise for hovedmål 2
Resultatmatrise for hovedmål 3
Resultatmatrise for hovedmål 4
3.5.1 Statistikk
Utvikling for bærekraftige offentlige anskaffelser
Bygg
Matvarer
Måltidstjenester
Kjøretøy
Ressursbruk i DFØ i 2022
3.6.1 Ressursbruk for lønns- og regnskapstjenestene
3.6.2 Ressursbruk for offentlige anskaffelser
3.6.3 Ressursbruk for styring, organisering og ledelse
3.6.4 Nøkkeltall fra årsregnskapet
Bevilgningsandel
Utnyttelsesgrad post 01-29
Drift
Lønn
Andre prioriterte tiltak i 2022
3.7.1 Helhetlig utvikling av DFØs fagområder
3.7.2 Videreutvikling av mål- og resultatstyringssystemet
4. Styring og kontroll i DFØ i 2022
4.1 Budsjettsituasjon 2022
4.2 Effektiv drift og produktivitetsutvikling
4.3 Internkontroll og risikostyring
4.4 Sikkerhet og beredskap
Hendelser
4.5 Behandling av personopplysninger
4.6 Oppfølging av saker fra Riksrevisjonen
4.7 Fellesføringer for 2022
4.7.1 Konsulentbruk
4.7.2 Lærlinger
4.8 Bemanning og personalforvaltning
Rapportering i henhold til SSBs statistikk
Rapportering i henhold til DFØs lønns- og personalsystem
Lokalisering av ansatte
Kjønnssammensetning i DFØ
Likestilling og mangfold
Kjønnsbalanse og kjønnsforskjeller i deltid, midlertidighet og foreldrepermisjon
Lønnsforskjeller mellom kvinner og menn
Sykefravær
Turnover
Tilgang på kompetanse
Rapportering aktivitets- og redegjørelsesplikt – DFØ som offentlig myndighet
Fotnoter
5. Vurdering av framtidsutsikter i 2022
6. Årsregnskap for DFØ i 2022