Samlet sett vurderer vi at DFØ har oppnådd gode resultater, med unntak av to styringsparametere under hovedmål 1 og 4. Avvikene blir kommentert i avsnitt 3.5.1.

Matrisene under viser oppnådde resultater for DFØs styringsparametere for hovedmålene i 2022.

Resultatmatrise for hovedmål 1

Resultatmatrise for hovedmål 2

Resultatmatrise for hovedmål 3

Resultatmatrise for hovedmål 4

^*1 Resultat fra DFØs kunde- og brukerundersøkelse. Se kommentar til avvik i kapittel 3.1.1, «Styringsparameter: Kundenes vurdering av om DFØs økonomitjenester gir effektivitet og gevinster», 3.1.2, «Styringsparameter: Kundenes vurdering av om deres økonomiske data er lett tilgjengelig og gir god støtte i styringen og 3.4.1, «Styringsparameter: Brukertilfredshet med statsregnskapet og publiserte månedsregnskap på DFØs nettside».

^*2 Resultatet viser til økt tilrettelagt gevinstanslag for hele 2022. Økningen på 41,65 millioner kroner gjelder for tre nye avtaleområder som er inngått i 2022. Resultatmålet blir oppdatert årlig.

^*3 Brukernes vurdering av dette området er målt gjennom en kombinasjon av to kategorier: 50 pst. av resultatet er målt i den årlige kunde- og brukerundersøkelsen på spørsmål om DFØs generelle veiledningstilbud (skår 4,4 eller bedre), og 50 pst. er målt gjennom løpende brukerevalueringer som blir sendt ut i etterkant av våre kurs og seminarer (skår 4,5 eller bedre).

^*4 DFØ gir en kvalitativ vurdering av utviklingen i bruken, se omtale i kapitlene 3.3.4; «Styringsparameter: Bruk av, og brukertilfredshet med, DFØs kompetansetjenester», kapittel 3.3.5; «Styringsparameter: Bruk av, og brukertilfredshet med, tjenester innenfor arbeidsgiverstøtte» og kapittel 3.3.6 «Styringsparameter: Oppdragsgiveres vurdering av bruk og nytte av DFØs rapporter og analyser».

3.5.1 Statistikk

Som utfyllende informasjon til styringsparameterne, rapporterer DFØ i 2022 også statistikk for enkelte områder innenfor anskaffelser, statsregnskapet.no og bruk av nettsider.

Område	Volum 2022	Volum 2021
Antall løpende statlige felles innkjøpsavtaler som forvaltes av DFØ	24	15
Andel anskaffelser innen prioriterte områder: Bygg, matvarer og kjøretøy	Se utfyllende statistikk i vedlegg 1
Bruk av statsregnskapet.no (antall besøk)	15 611	14 921
Bruk av DFØs nettside for rapporter og statistikk (antall sidevisninger)	73 557*1	112 399

*1 Nedgangen i antall sidevisninger fra 2021 til 2022 kan ha flere årsaker. Noe kan skyldes at vi byttet plattform og publiseringssystem på dfo.no i 2022. I tillegg ble en del trafikk til disse sidene drevet av at DFØ publiserte Innbyggerundersøkelsen 2021.  

Utvikling for bærekraftige offentlige anskaffelser

DFØ gjør analyser av konkurransegrunnlag for å kunne si noe om andelen klima- og miljøvennlige offentlige anskaffelser. Dette er i tråd med metodikken som ble brukt i Riksrevisjonens undersøkelse av grønne offentlige anskaffelser i 2022 (Dokument 3:5 (2021-2022)). Funn av søkeord i konkurransegrunnlag som kan indikere miljøkrav viser en positiv utvikling innen kategoriene bygge- og anleggsvirksomhet, og matvarer og måltidstjenester. Selv om funnene av søkeord viser en positiv utvikling, trenger det ikke bety at det har vært stilt konkrete krav eller kriterier, men det indikerer en miljøambisjon. DFØ gjør i tillegg analyse av kjøretøydata som også viser en positiv utvikling i anskaffelser av elbiler.

Bygg

Statistikken er basert på analyse av konkurransegrunnlag (CPV-kodene 451, 452 og 455), og bygger på funn av søkeord innenfor temaene i figuren. Temaet sirkulærøkonomi har størst forekomst av funn, etterfulgt av miljøledelse, klimagassregnskap og naturmangfold. Disse temaene viser en god økning i funn de siste årene. Temaene miljømerker, miljøgifter, forurensing, energi og klimatilpassing har færre treff, men viser også en økning siste året. Klassifiseringsordninger har minst treff av alle temaene. Analysen viser at funn innenfor ett eller flere temaer totalt sett har økt de siste årene, som indikerer en økende oppmerksomhet på klima og miljø i bygg- og anleggsanskaffelser.

Resultatene henger sammen med bruken av DFØs Kriterieveiviser, som er et av de mest brukte verktøyene. Der finner man blant annet konkrete formuleringer til krav og kriterier for miljø og sosialt ansvar. Denne veiviseren har i løpet av 2022 blitt revidert, og en oppdatert versjon vil bli publisert i løpet av 2023.

For videre utvikling av statistikk på BAE-anskaffelser (bygg, anlegg og eiendom) ønsker vi å måle nivå og utvikling på ambisjoner knyttet til bærekraft og sirkulærøkonomi. Vi ønsker også å kartlegge statistikk på miljøprestasjoner for eksisterende bygg og anlegg, og den videre utviklingen på dette området. I tillegg kommer statistikk knyttet til utvikling av effektivisering, konflikter og risikostyring innen BAE-anskaffelser.

Matvarer

Konkurranser innenfor matvarer har høy forekomst av søkeord under temaene statistikk, bærekraftig produksjon og klimagassutslipp. Vi ser en stor økning innen disse temaene de siste årene. Samtidig har det vært en økning innen temaene motorteknologi ved kjøretøy og emballasje. Matsvinn har vært stabilt på rundt 30 prosent. Vi ser imidlertid en utvikling i at flere stiller krav til kartlegging av matsvinn, ikke bare krav som “minst mulig matsvinn”. Temaene klimasmart, miljømerke og kjørestil har de laveste funnene. Totalt sett viser analysen at nesten alle (>90 prosent) kunngjøringer innen matvarer har ett eller flere treff på søkeordene. Mange av miljøtiltakene innenfor matvarer omhandler hva man kjøper, og hva man kaster. Disse valgene tas etter at anskaffelsen er gjennomført og vil derfor ikke komme frem i statistikken som vises her. Det er dermed naturlig at krav til klimavennlig mat og til matsvinn er lavere for matvarer enn for måltidstjenester, siden det er brukernes adferd etter inngått avtale som er avgjørende, og ikke hvilke krav de stiller til leverandørene.

DFØ reviderte i 2022 krav og kriterier i Kriterieveiviseren knyttet til anskaffelser av mat- og drikkeprodukter. Krav om statistikk er tilpasset slik at de kan brukes sammen med DFØs klimakalkulator for matanskaffelser, som ble lansert i 2022. Kriterieveiviseren har også krav til at leverandørene skal levere statistikk for kjøp av økologiske produkter, merking av opprinnelsesland for produktene og sosialt ansvarlig produksjon. Hensikten er å sikre at oppdragsgivere får tilgang til tall og informasjon som er nødvendig for å følge opp kontraktene. Vi har også revidert flere krav som inngår i kategorien bærekraftig produksjon, herunder økologisk produksjon og soya og palmeolje som ikke har bidratt til avskoging. Formålet har vært å gjøre kravene mer brukervennlige og tilpasset markedets modenhet for å stimulere til økt bruk.

Måltidstjenester

Analysen av måltidstjenester er basert på relativt få konkurranser, og statistikken gir derfor ikke tilstrekkelig grunnlag for å trekke konklusjoner. Resultatene viser likevel at det har vært en stor økning i andelen som stiller krav innen klimasmart meny når de skal anskaffe en måltidstjeneste. Her ser vi en økning i konkurransene som nevnte klimasmarte krav i kunngjøringene, fra 56 prosent i 2021 til 91 prosent i 2022.

De samme innholdsmessige endringer i krav til bærekraftig produksjon nevnt over, er også gjort for kravene til måltidstjenester innenfor palmeolje og soya.

Kjøretøy

Analysen av nullutslippsbiler omfatter kjøpte (nye og brukte) og leasede personbiler og varebiler i offentlige virksomheter. Statistikken viser en økning i andelen nullutslippskjøretøy i offentlige anskaffelser av person- og varebiler. Andelen anskaffelser av nullutslippsperson- og varebiler er i sum betydelig høyere i offentlig sektor (om lag 43 prosent) enn i privat næringsliv (om lag 32 prosent) i 2022. Resultatene er hentet fra DFØs verktøy for oversikt over kjøretøy (Kilde: Bilparkdata, anskaffelser.no).

Oppgangen i andelen nullutslippsvarebiler er trolig en kombinasjon av bedret markedstilbud, økt transparens (bilparkdataverktøyet), innstramning av forskrift om utslippskrav til kjøretøy ved offentlige anskaffelser til veitransport, samt DFØs spredningsaktiviteter. Når det gjelder personbiler, har leveransesituasjoner for nye elbiler vært utfordrende, slik at noen har kjøpt brukte biler (med høy fossilandel) eller nye fossilbiler. Nullutslippsandelen for nye personbiler lå i 2022 på 56 prosent (Kilde: Nyekjoretøy, Tableau Public).