I dette notatet har vi beskrevet noen sentrale kjennetegn ved norsk forvaltning og sentrale politiske føringer som utgjør viktige rammer for forvaltningsutviklingen framover.

Norsk forvaltning har mange gode kvaliteter som er gjenspeilet i forvaltningsverdiene demokrati, rettsikkerhet, faglig integritet og effektivitet. Internasjonale målinger og, ikke minst, årets innbyggerundersøkelse, viser også at norsk forvaltning har høy tillit blant innbyggerne.

Perspektivmeldingen og bærekraftmeldingen peker på de langsiktige utfordringene, mens innovasjonsmeldingen og digitaliseringsstrategien er eksempler på dokumenter som er retningsgivende for hvordan forvaltningen skal jobbe framover.

Komplekse samfunnsutfordringer kjennetegnes av spredning av ansvar, høy grad av gjensidige avhengigheter og uforutsigbarhet. Slike utfordringer kan ofte ikke løses på tradisjonelle arbeidsmåter innenfor en sektor fordi kompleksiteten er vanskelig å bryte opp.

I gjennomgangen av utvalgte innsiktsarbeider, har vi også trukket fram forbedringspunkter ved norsk forvaltning:

• Planlegging og gjennomføring av reformer kan bli bedre.
• Oppgaveløsning på områder som er komplekse og berører mange sektorer kan bli bedre.
• Systematisk læring og kunnskapsdeling mellom sektorer og forvaltningsnivåer kan bli bedre.

Innsiktsarbeidene gir også en rekke anbefalinger om hvordan forvaltningen kan bli bedre. Blant annet har vi trukket fram konkrete tiltak for bedre styring, bedre gjennomføring av reformer, bedre samordning når problemene må løses på tvers og bedre ledelse.

I kapittel fire reiser vi så spørsmålet om nye perspektiver på forvaltningsutvikling og nye arbeidsmåter kan gjøre forvaltningen bedre til å løse komplekse oppgaver. De nye arbeidsmåtene legger større vekt på helhetlig tilnærming og systematisk læring. Når problemene er komplekse og løsningene involverer mange sektorer og aktører, kan slike nye arbeidsmåter være nyttige.

Vi trenger gode systemer for å registrere og dele kunnskap systematisk, og her ligger det store muligheter i ny teknologi.

Oppsummert er vårt hovedbudskap at god oppgaveløsning først og fremst handler om å få på plass og bruke best mulig kunnskap for å løse oppgavene. Til dette kreves ikke bare forskning og utredning, men også systematisk læring, kunnskapsdeling, kompetanseutvikling i tillegg til god styring, organisering og ledelse. Helhetlige tilnærminger er viktig når problemene som skal løses er komplekse og sammenvevde. Når problemene kan løses effektivt innenfor en virksomhet eller sektor, vil det være mindre behov for helhetlig tilnærming og samordning.

Utredningsinstruksen gir god og viktig veiledning i hvilke spørsmål man bør stille ved vurdering av nye tiltak og hvordan disse kan besvares. Gode systemer for læring og kunnskapsdeling kan bidra til at kunnskapsgrunnlaget blir bedre og bredere når man skal vurdere tiltak og utvikle forvaltningen.

Når kunnskapen finnes, må det være vilje og evne til å ta den i bruk. Evnen kan DFØ hjelpe med: For å kunne ta i bruk kunnskap, trenger forvaltningen rett kompetanse, god ledelse, veiledning og riktige juridiske rammer.

DFØs hovedvirkemidler for forvaltningsutvikling er utvikling av kunnskap om forvaltningens virkemåte, kompetanseutvikling gjennom e-læringskurs, lederutviklingsprogrammer, veiledere og regelverk om blant annet utredningsarbeid og virksomhetsstyring. Alle disse områdene er sentrale for å utvikle forvaltningen i riktig retning. I tillegg blir det viktig å fortsette å samarbeide med andre offentlige virksomheter, som eksempelvis Digitaliseringsdirektoratet, slik at fagområdene styring, organisering og ledelse, sees i sammenheng med blant annet innovasjon og digitale løsninger.