Anleggsmidler 

Anleggsmidler inndeles i tre typer:   

• immaterielle eiendeler, som programvare (lisenser) og egenutviklet programvare (patenter) 
• varige driftsmidler, som bygninger, maskiner og biler 
• finansielle anleggsmidler, som investeringer i aksjer, obligasjoner og andre fordringer 

Immaterielle eiendeler og varige driftsmidler er anleggsmidler som skal avskrives hvis de har: 

• estimert brukstid på minst tre år og  
• anskaffelseskost på minst 50 000 kroner  

Anskaffelseskost  

Anskaffelseskost ved kjøp av et anleggsmiddel er kjøpspris i tillegg til kjøpsutgifter. Ved ​tilvirkning (det vil si produksjon) inngår både faste og variable kostnader, inkludert de indirekte kostnadene ved tilvirkningen. 

Avskrivninger

Avskrivninger viser kostnadene ved å bruke og slite ned et balanseført anleggsmiddel. Virksomheten skal estimere anleggsmiddelets utnyttbare levetid og fordele anskaffelseskosten på levetiden. Avskrivninger er kalkulerte, ikke betalbare kostnader. 

Balansen

Balansen viser hva virksomheten eier (eiendeler), og hvordan eiendelene er finansiert (gjeld og statens kapital). Summen av eiendelene på den ene siden og summen av gjeld og statens kapital på den andre siden skal alltid balansere, det vil si vise samme sum.  

Effektivitet

Effektivitet er en av de fire forvaltningsverdiene. Det dreier seg om å ‘prioritere riktig’, ‘gjøre de riktige tingene’ og ‘gjøre tingene riktig’ for å oppnå et mål. 

Effektiv ressursbruk

Effektiv ressursbruk handler om følgende:  

• Prioriteringseffektivitet er å prioritere riktig mellom ulike mål, formål eller politikkområder som kan være i konflikt med hverandre.

• Formålseffektivitet er å gjøre de riktige tingene. Det betyr at virksomheten velger virkemidler som gir best effekt.  
• Kostnadseffektivitet er å gjøre tingene riktig. Det betyr at virksomheten tar hensyn til prisene på innsatsfaktorene, og velger en kombinasjon av innsatsfaktorer som gjør at kostnadene blir så lave som mulig for et gitt produksjonsnivå, og et gitt kvalitetsnivå. 

Eiendel

Eiendeler er anleggsmidler og omløpsmidler som virksomheten eier.  

Etatsstyring

Etatsstyring er en viktig oppgave for departementene. Den omfatter å styre og følge opp underliggende statlige virksomheter som er en del av statsforvaltningen. Etatsstyring handler om faglige og administrative aktiviteter for å følge opp og påvirke hvordan virksomheten løser oppgaver og oppnår resultater.

Gjeld

Langsiktig gjeld kan være avsetning for langsiktige forpliktelser.  

Kortsiktig gjeld kan være: 

• leverandørgjeld 
• skyldig skattetrekk 
• avsatte feriepenger 
• påløpt overtid   

Det kan også være gjeld som angår tilskuddsforvaltning og andre overføringer fra staten, for eksempel tildelte tilskuddsmidler som ikke er utbetalt.

Inntekt

Inntekt i et periodisert regnskap = opptjent inntekt.

Inntekter i staten og statlige virksomheters kontantregnskap består av mottatte innbetalinger samt Inntekter i staten og i statlige virksomheters kontantregnskap består ikke bare av mottatte innbetalinger, men også av posteringer på inntektskapittel og post. Innbetalinger som føres mot mellomværende med statskassen er ikke en inntekt før den blir inntektsført på et senere tidspunkt, jamfør Bestemmelser om økonomistyring i staten punkt 3.5.2 og rundskriv R-101 punkt 5.1.1. 

Inntekt fra bevilgninger

Inntekt fra bevilgninger viser at en statlig virksomhet er finansiert over statsbudsjettet. Bruttobudsjetterte virksomheter har trekkrettighet mot Norges bank. Nettobudsjetterte virksomheter får bevilgninger innbetalt til bankkonto.

Kontantbudsjett

Et kontantbudsjett er virksomhetens detaljerte budsjett som bygger på de samme prinsippene som statsbudsjettet, men hvor virksomheten fordeler inntektene og utgiftene på aktuelle inntekts- og utgiftskapitler og -poster samt aktuelle artskontoer. 

Kontantprinsippet

Kontantprinsippet er ett av de fire grunnleggende prinsippene for budsjettering og rapportering til statsregnskapet. Etter et rent kontantprinsipp regnskapsføres inntekter og utgifter når betalingen skjer. Det kontantprinsippet som brukes ved budsjettering og rapportering til statsregnskapet er modifisert gjennom bruk av ‘mellomværendet med statskassen’, jamfør Bestemmelser om økonomistyring i staten, punkt 3.5.2 og rundskriv R-101, punkt 5.1.1. For at kontospesifikasjonen også ved bruk av kontantprinsippet skal opplyse om kundefordringer og leverandørgjeld, er det krav om å bokføre dette. Bevilgningsregnskapet føres etter et (modifisert) kontantprinsipp.  

Kontantregnskap

Kontantregnskap dreier seg om virksomhetens grunnlag for rapportering til bevilgningsregnskapet. Bevilgningsregnskapet er en oversikt over utgiftene og inntektene i staten etter kontantprinsippet

Kostnad

Kostnader i et periodisert regnskap = ressursbruk.  

Utgifter i et kontantregnskap = (hovedsakelig) utbetalinger. 

Kostnadseffektivitet

Kostnadseffektivitet er forholdet mellom forbruk av innsatsfaktorer (arbeidskraft, innkjøpte varer og tjenester og eiendeler) og produksjon (varer og tjenester). Det tas hensyn til prisene på innsatsfaktorene ved beregning av kostnadseffektivitet.  

Mellomværende med statskassen

Mellomværende med statskassen viser om en statlig virksomhet har penger til gode eller skylder staten penger. Det uttrykker unntak fra kontantprinsippet som gjelder for statsbudsjettet og statsregnskapet.  

Noter

Noter til virksomhetsregnskapet etter SRS spesifiserer og forklarer hva som inngår i regnskapslinjene i resultatregnskapet og balanseoppstillingen.  

Omløpsmidler

Omløpsmidler er alle eiendeler som ikke er anleggsmidler.  

Omløpsmidler kan for eksempel være

• varebeholdninger 
• kundefordringer 
• bankinnskudd og kontanter

Periodiseringsprinsippet

Periodiseringsprinsippet er ett av de to hovedprinsippene som brukes når en virksomhets utarbeider årsregnskap i staten. Det innebærer at inntekter bokføres i den perioden de er opptjent, og at kostnader bokføres i den perioden de er påløpt. 

Periodisering

Periodisering er at

• inntekter bokføres i den perioden de opptjenes  
• kostnader bokføres i den perioden de påløper 

Dette er altså uavhengig av betalingstidspunkt. 

Periodisert budsjett

Et periodisert virksomhetsregnskap etter SRS består av et resultatregnskap med inntekter og kostnader, og en balanse med eiendeler og gjeld.  

Periodisert regnskap etter SRS

Et periodisert virksomhetsregnskap etter SRS består av et resultatregnskap med inntekter og kostnader, og en balanse med eiendeler og gjeld.

Periodiserte nøkkeltall

Et periodisert nøkkeltall er basert på regnskapstall fra periodisert regnskap. Det kan bestå av regnskapstall for inntekter, kostnader, eiendeler eller gjeld. Det kan også være kombinasjon av regnskapstall, eller kombinasjon av regnskapstall og annen informasjon som månedsverk eller årsverk.  

Eksempler på nøkkeltall:  

• driftskostnader 
• lønnsandel av driftskostnader  
• driftskostnader per årsverk 

Ressursbruk

Ressursbruk er ressursinnsatsen (egne ansatte, innkjøpte varer og tjenester, samt anleggsmidler) som går med i virksomhetens aktiviteter for å skape resultater. Veiledningen bruker kostnader og ressursbruk litt om hverandre.  

Resultatregnskapet

Resultatregnskapet etter SRS opplyser om inntekter og kostnader etter periodiseringsprinsippet, for eksempel:  

• inntekt fra bevilgninger  
• salgs- og leieinntekt 
• inntekt fra gebyrer 
• inntekter fra tilskudd  
• finansinntekter 

Det opplyses på samme måte om type kostnad, som for eksempel: 

• lønnskostnader  
• avskrivninger 
• andre driftskostnader 

Statens kapital

Statens kapital viser nettobeløpet av virksomhetens eiendeler og gjeld.

Statlige regnskapsstandarder (SRS) 

De statlige regnskapsstandardene (SRS) beskriver hvordan statlige virksomheter skal utarbeide og presentere sitt periodiserte virksomhetsregnskap. Finansdepartementet har fastsatt elleve statlige regnskapsstandarder. Innføring av SRS er obligatorisk for alle statlige virksomheter ved endringer i økonomiregelverket i august 2021, med en innføringsperiode på fem år fra 1. januar 2022.

Styringsinformasjon

Styringsinformasjon består av data, analyser og vurderinger. Styringsinformasjonen skal dekke behovet for kontroll (etterlevelse) og behovet for læring og utvikling.

Utgift

Kostnad i et periodisert regnskap = ressursbruk. 

Utgift i et kontantregnskap = (hovedsakelig) utbetaling. 

Unyttbar levetid

Utnyttbar levetid er den perioden virksomheten forventer å kunne bruke et anleggsmiddel.

Vesentlighet

Vesentlighet er definert slik i SRS 1 Presentasjon av virksomhetsregnskapet: Utelatelser eller feilaktige opplysninger om inntekter, kostnader, eiendeler og gjeld anses som vesentlige dersom de hver for seg eller samlet kan påvirke økonomiske beslutninger som tas av brukere på grunnlag av virksomhetsregnskapet. Vesentlighet avhenger av utelatelsens eller den feilaktige opplysningens størrelse og art vurdert ut ifra de rådende omstendighetene. Inntekten, kostnaden, eiendelen eller gjeldens størrelse eller art, eller en kombinasjon av disse, kan være en avgjørende faktor. 

Virksomhetsregnskap etter SRS  

Et virksomhetsregnskap etter SRS viser bokførte beløp i en resultat- og balanseoppstilling med noter.  

• Resultatregnskapet viser inntekter og kostnader.  
• Balanseoppstillingen viser eiendeler, gjeld og statens kapital 

Økonomisk egenart

Med økonomisk egenart mener vi hvordan virksomheten er finansiert (sammensetning av inntekter),

Virksomhetens økonomiske egenart forteller:  

• hvordan virksomheten er finansiert (sammensetning av inntekter) 
• hvordan ressursbruken er fordelt (sammensetning av utgifter / kostnader)  
• hvordan balansen er sammensatt (eiendeler, statens kapital og gjeld) 

Åpningsbalansen

Åpningsbalansen gir en oversikt over virksomhetens eiendeler, gjeld og statens kapital ved starten av det første regnskapsåret en virksomhet fører regnskapet etter SRS.