Kapittel

8. Oppsummering og veien videre

Alle landene som inngår i denne kartleggingen, har ulike budsjettprosesser. Hvordan landene har innrettet sine prosesser bygger i stor grad på historie og tradisjon, og henger sammen med hvordan det politiske systemet for øvrig er innrettet.

I tillegg ser vi at kultur spiller en stor rolle i enkelte deler av budsjettarbeidet, for eksempel når det gjelder å be om økte bevilgninger utenom fastsatte budsjettmekanismer. Sverige har en kultur for budsjettdisiplin og nøkternhet, mens den danske styringskulturen på sin side er preget av relativt sterk sentralstyring.282

I denne kartleggingen har vi i hovedsak trukket fram elementer og prosesser som skiller seg fra den norske budsjettprosessen. I flere land ser det ut til å være en tettere sammenheng mellom regjeringens strategier og prioriteringer i budsjettet enn i Norge. Noen land har mekanismer som gjør at de må forholde seg til budsjettet når de fastsetter strategier, f.eks. at finansdepartementet er med i arbeidet med strategier, at embetsverket bistår i utarbeidelsen av regjeringsplattformer eller at regjeringsplattformer setter konkrete utgiftstak som resten av strategiene må forholde seg til. I Danmark har embetsverket en større rolle i å beregne hva regjeringsplattformer betyr for budsjettet. Danmark trekkes også fram som et foregangsland når det gjelder bruk av områdegjennomganger for å finne innsparinger. Sverige bruker resultatinformasjon aktivt i sitt budsjettmateriale. Flere land, for eksempel New Zealand og Canada, har samlet indikatorer i såkalte «dashboards», som gjør det mulig å følge med på utviklingen på rekke områder. I tillegg er det flere som jevnlig publiserer kortfattet status for regjeringens målsetninger. Finland skiller seg fra Norge når det gjelder åpenhet og transparens, spesielt ved at Finansdepartementets forslag til budsjett publiseres før regjeringen starter forhandlingene om det endelige budsjettforslaget. Finland offentliggjør også alle satsningsforslag. Island har kommet langt når det gjelder programbudsjettering, og dette løfter diskusjonen i parlamentet. Både Sverige, Finland og Danmark framhever betydningen av flerårige budsjetter og flerårige utgiftstak som avgjørende for å få til kostnadskontroll.

I dette arbeidet har vi ikke vurdert om andre lands praksis er egnet for Norge. Vår vurdering er at flere av mekanismene og prosessene er egnet for videre utforsking, for å se om en tilpasset variant er relevant å vurdere også i den norske budsjettprosessen. Dette gjelder for eksempel flerårige utgiftstak, programbudsjettering og en tydeligere kobling mellom områdegjennomganger og budsjettprosessen. Vi ser også at det er et forbedringspotensial i bruk av resultatinformasjon. Både virksomheter og departementer rapporterer måloppnåelse og resultater i sine årsrapporter og fagproposisjoner, men vårt inntrykk er at informasjonen kan utnyttes bedre i den sentrale budsjettprosessen. Et grep som kunne gjort det enklere å bruke resultatinformasjon i Norge er å samle informasjonen i større grad enn i dag, for eksempel ved å ta i bruk et interaktivt dashboard som gjør informasjonen lettere tilgjengelig.

I tillegg mener vi det er grunn til å vurdere større grad av åpenhet og transparens rundt budsjettmaterialet også i Norge. Som påpekt i DFØ-notatet Utfordringsbildet i forvaltningen, har tilliten til forvaltningen gått ned fra 2021–2023, og dette gjelder særlig tilliten til regjeringen og Stortinget.283 Notatet framhever viktigheten av åpenhet om faglige råd for å opprettholde tilliten til forvaltningen.

Fotnoter

282DFØ-rapport 2024:5 Evaluering av statsbudsjettprosessen - 4. Internasjonale erfaringer | DFØ s. 40

283DFØ-notat: 2025:3 Utfordringsbildet i forvaltningen | DFØ

Oppdatert: 20. juni 2025

DFØ-notat 2025:5 Strategisk arbeid i statsbudsjettprosessen

Skriv ut / lag PDF

Sammendrag

Fotnoter

1. Innledning

1.1 Bakgrunn og formål

1.2 Funn fra kartleggingen i 2023

Hva gjør andre land?

1.3 Oppdragsløsning, avgrensinger og metode 

Metode

1.4 Oppbygging av notatet

Fotnoter

2. Hva er en budsjettprosess?

2.1 Om den norske budsjettprosessen

Fleksibilitet i den norske budsjettprosessen

2.2 Rammer, føringer og anbefalinger om budsjettprosessen

2.2.1 OECDs anbefalinger om flerårige budsjettrammeverk

2.2.2 EUs finanspolitiske rammeverk

2.2.3 OECDs Strategic Budgeting Initiatives

2.2.4 Resultatbudsjettering, programbudsjettering og områdegjennomganger

Fotnoter

3. Organisering og arbeidsfordeling i budsjettprosessen

3.1 Sentrale aktører og ansvar i budsjettprosessen

Finansdepartementet i Danmark har et sterkt samordningsansvar

I Sverige har regjeringen kollektivt ansvar for beslutninger

Regjeringskansliet som departementsfellesskap og regjeringens stab

Statsministerens kontor i Finland har en viktig rolle for regjeringens strategiske arbeid

Sentrale aktører i andre land

3.2 Utvalg eller komiteer, som del av eller i tillegg til statsministerens kontor og finansdepartementet

3.3 Uavhengige rådgivende utvalg og revisjonsorganer

Fotnoter

4. Prosesser og mekanismer som kan understøtte strategisk arbeid

4.1 Strategisk tilnærming i andre lands budsjettprosesser

Finanslovforslaget i Danmark gir et samlet budsjettoverslag for de neste fire årene

Arbeidet med den økonomiske vårproposisjonen gir retning for høstens budsjettproposisjon i Sverige

Finansdepartementet i Finland legger sterke føringer for budsjettet

Den årlige budsjettprosessen på New Zealand innledes med en strategisk fase

4.2 Flerårige utgiftstak og flerårige budsjetter

Bindende utgiftstak i Danmark

Sveriges overskuddsmål skal bidra til langsiktige bærekraftige offentlige finanser

Finlands utgiftstak er hovedinstrumentet for den finanspolitiske styringen

De fleste land har en form for flerårige budsjetter

4.3 EU-krav om plan for mellomlang sikt

4.4 Programbudsjettering

4.5 Områdegjennomganger og utredninger

Områdegjennomganger i Danmark

Utredninger i Sverige

4.6 Strategiske budsjettinitiativer

Fotnoter

5. Sammenheng mellom strategi, plan og budsjett

5.1 Regjeringens mål går igjen i sentrale dokumenter for Danmark

5.2 Rød tråd mellom regjeringens plattform, prioriteringer og budsjettdokumenter i Sverige

5.3 Regjeringsplattformen i Finland setter føringer for alt regjeringen legger fram

5.4 Sammenheng mellom strategi, plan og budsjett i andre land og kommuner

Fotnoter

6. Mål og resultater i budsjettprosessen

6.1 I Danmark settes det mål, men resultatene påvirker ikke prioriteringene i statsbudsjettet

6.2 Resultatinformasjon begrunner budsjettforslag og prioriteringer i svenske budsjetter

6.3 I Finland rapporterer regjeringen årlig resultater av budsjettildelinger til parlamentet

6.4 Mål og resultater i andre land

Fotnoter

7. Presentasjon og formidling

7.1 Danmark tilrettelegger informasjon om budsjettet i flere kanaler og publikasjoner

7.2 Sverige har en nettside om status for oppfølgingen av regjeringens prioriteringer

7.3 Finland har en åpen og transparent presentasjon av statsbudsjettet

7.4 New Zealand har dashbord der budsjettet presenteres på en lettfattelig måte

7.5 Bruk av dashboard gir både oversikt og muligheter for analyse i Canada

Estlands «one-pagers» om ulike temaer

Fotnoter

8. Oppsummering og veien videre

Fotnoter

9. Litteratur

Norge

Danmark

Sverige

Finland

Island

Canada

New Zealand

Storbritannia

OECD

EU og andre internasjonale kilder

Vedlegg 1

Sverige

Fotnoter

Fant du det du lette etter?

Nei

Det beklager vi!

Tilbakemeldingen din er anonym og vil ikke bli besvart. Vi bruker den til å forbedre nettsidene. Hvis du vil ha svar fra oss, ta kontakt på telefon, e-post eller kundesenter på nett.