Regjeringens mål og prioriteringer er gjerne nedfelt i regjeringsplattformen, men regjeringsplattformen inneholder sjelden en beskrivelse av konkrete økonomiske prioriteringer. Plattformene er dessuten omfangsrike og derfor ikke til stor hjelp for å gjøre prioriteringer i budsjettet. I DFØs gjennomgang av departementsrollen er et av funnene at regjeringsplattformene er et resultat av kompromisser mellom regjeringspartiene, og ofte bygger på et for svakt faglig grunnlag.¹⁷² I enkelte andre land er det vanlig at embetsverket i finansdepartementet gjør beregninger av regjeringsplattformens økonomiske konsekvenser, og at regjeringsplattformen brukes aktivt for å prioritere i budsjettet.

Samtidig utarbeider norske regjeringer en rekke strategier og planer, for eksempel langtidsplan for forsvarssektoren, Digitaliseringsstrategien, Perspektivmeldingen mv. som alle har til felles at de peker på utviklingstrekk og langsiktige utfordringer som vil få konsekvenser for framtidige prioriteringer. Det varierer hvorvidt økonomiske konsekvenser av slike strategier og planer er utredet og beregnet i Norge.¹⁷³ Det er også varierende i hvor stor grad slike dokumenter brukes inn i det årlige budsjettarbeidet. I noen land ser det ut til at slike dokumenter er koblet tettere på budsjettprosessen enn i Norge og at finansdepartementet er mer involvert i arbeidet med strategier under andre departementer.

PEMPAL illustrerer en idealisert kobling mellom planprosess og budsjettprosess i figuren under. Til venstre illustreres ulike planprosesser, og til høyre er budsjettprosessen. Aller helst bør det være flere koblinger mellom disse, for eksempel ved at langtidsplaner brukes som grunnlag inn i budsjettarbeidet. Og tilsvarende at mellomlangsiktige budsjetter og flerårige utgiftstak får påvirkning på planer og strategier både på sektornivå og nasjonalt nivå. I tillegg illustrerer figuren at områdegjennomganger bør brukes inn i budsjettarbeidet nasjonalt og for ulike sektorer (helt til høyre). Det varierer hvor gode de undersøkte landene er til å få til en slik kobling mellom planprosess og budsjettprosess, men flere land har innført mekanismer som kan være interessante eksempler. I tillegg kan politiske plattformer med færre og tydeligere prioriteringer i seg selv gjøre det enklere å prioritere mellom tiltak selv om det ikke er en direkte kobling mellom arbeidet med plattformen og budsjettet.

Alle landene i kartleggingen utarbeider ulike strategidokumenter, langtidsplaner og meldinger til sine parlamenter. Det varierer imidlertid hvorvidt økonomiske konsekvenser beregnes og beskrives i strategier og plandokumenter. I tillegg til at budsjettkonsekvenser i noen grad beskrives i regjeringsplattformer og strategidokumenter, er det i flere land vanlig at strategier og planer brukes aktivt inn i arbeidet med budsjettet. I flere av landene i denne kartleggingen er det en tydelig og eksplisitt kobling mellom regjeringens målsetninger og langtidsplaner, og det som prioriteres i statsbudsjettet. I dette kapittelet trekker vi fram eksempler på noen strategier i andre land og hvordan de ser ut til å være koblet til budsjettdokumentene og setter retning for regjeringens prioriteringer i budsjettet.

Vi trekker også fram eksempler på arbeidsformer i andre land som kan føre til at det er bedre sammenheng mellom regjeringens strategier og budsjettforslag. I flere land er det for eksempel vanlig at embetsverket i finansdepartementene kobles på før et regjeringsgrunnlag besluttes. Dette gjøres på flere måter. Fellesnevneren for flere land er at embetsverket stilles til disposisjon for de politiske partiene som har vunnet et valg i deres arbeid med å lage et styringsgrunnlag. I noen land publiserer for eksempel finansdepartementet en økonomisk redegjørelse før valget, som da kan danne grunnlag for forhandlinger etter valget.¹⁷⁴

5.1 Regjeringens mål går igjen i sentrale dokumenter for Danmark

I Danmark legger hver ny regjering fram et regjeringsgrunnlag for den kommende regjeringsperioden som gir retning for hva som skal prioriteres. Regjeringen legger også fram planer for mellomlang sikt (mellemfristede planer), med overordnede rammer for finanspolitikken flere år fram i tid,¹⁷⁵  hva de skal fokusere på og prioritere. Nåværende regjering la i 2023 fram sin plan, DK2030 Danmark rustet til fremtiden, ¹⁷⁶  som inneholder regjeringens mål for Danmark, kommende reformer og prioriteringer, inkludert konkrete budsjettprioriteringer, fram mot 2030.

DK2030 Danmark rustet til fremtiden danner rammen for den overordnede økonomiske politikken til denne regjeringen og prioriteringer til enkelte områder er nevnt med konkrete beløp.  De seks hovedmålene i denne planen er å finne igjen i regjeringsplattformen, enten som hovedmål eller innunder hovedmålene. Målene er også i tråd med målene presentert i Danmarks finans- og strukturpolitiske plan som ble lagt fram for EU, se nærmere i kapittel 4.3.

Når regjeringen årlig legger fram finanslovforslaget for Folketinget, viser de til prioriteringer i både regjeringsplattformen, DK2030 Danmark rustet til fremtiden og forlik. Regjeringsgrunnlaget brukes som underlag i arbeidet med budsjettene. Det er ikke én til én kobling mellom strategiene og det årlige budsjettet, men strategiene og de langsiktige planene omtaler overordnede budsjettprioriteringer og setter rammene for de årlige budsjettene.

Embetsverket bistår, hvis etterspurt politisk, i utformingen av regjeringsplattformene, blant annet med idéer og beregninger. Embetsverket er også dypt involvert i utarbeidelsen av flerårsplanene som Folketinget inngår forlik om, innenfor mandat fastsatt i regjeringen. I budsjettprosessen innarbeides konsekvensene av forlikene inn i finanslovforslaget. Flerårsplaner fungerer godt, men mange flerårsplaner fører til at mye midler er bundet opp og at mange av de strategiske diskusjonene foregår i andre prosesser enn i statsbudsjettprosessen. At embetsverket er involvert, gir likevel politikerne mulighet til å bedre se konsekvensene av enkeltavtalene for budsjettet og andre prioriteringer.

Ved åpningen av Folketinget legger statsministerens kontor fram lovprogrammet¹⁷⁷ for det kommende året. Formålet er å gi et overblikk over kommende lovforslag, beslutningsforslag og redegjørelser som regjeringen planlegger å legge fram for Folketinget. Finansieringen av merutgifter knyttet til lovprogrammet koordineres med arbeidet med finanslovsforslaget. Statsrådene kan ikke legge fram et lovforslag uten at det er koordinert med finansdepartementet og eventuelle merutgifter er innarbeidet i finanslovforslaget. Det gjør at lovendringer også er en del av prioriteringsdiskusjonene til regjeringen og det bidrar til at det ikke fremmes lovforslag som det ikke er budsjettdekning for.

5.2 Rød tråd mellom regjeringens plattform, prioriteringer og budsjettdokumenter i Sverige

Den økonomiske vårproposisjonen som den svenske regjeringen legger fram for Riksdagen hver vår, fungerer som en plattform og gir retning til statsbudsjettet som legges fram om høsten. Hver regjering legger også fram en politisk plattform når de tiltrer, og vi ser at det er en rød tråd mellom regjeringsplattformen og nåværende regjerings prioriteringer i budsjettet. Selv om det ikke er eksplisitt henvist til regjeringens prioriteringer i den økonomiske vårproposisjonen og budsjettproposisjonen, er det flere eksempler på at de prioriterte tiltakene drøftes og omtales i disse dokumentene.

Den nåværende samarbeidsregjeringens regjeringsplattform (Tidö-avtalen),¹⁷⁸ er konsentrert om noen få spissede temaer og utpekte samfunnsutfordringer, som helse og helsevesen, klima og energi, kriminalitet, innvandring og integrering, skole, og tilvekst og husholdningsøkonomi (tillväxt och hushållsekonomi). I avtalen går det også langt på vei fram hvordan det skal arbeides innenfor de seks ulike områdene, gjennom overordnede retningslinjer eller føringer for hvordan arbeidet skal gjennomføres og av hvem.

Innenfor hvert av de utpekte områdene beskrives for eksempel:

• formål
• metode og modell
• eierskap og arbeidsformer
• kommunikasjon
• liste med korte beskrivelser over hvilke reformer (satsninger) som skal gjennomføres. Helse og helsevesen har f.eks. 23 reformer på listen

I Sverige bidrar ikke embetsverket med å utforme innholdet i regjeringsplattformene, og regjeringsplattformene blir heller ikke vedtatt i Riksdagen. Regeringskansliet vurderer og innarbeider forslagene i budsjettet på ordinær måte når regjeringen har tiltrådt, og innenfor rammene av de årlige budsjettene og prosessene for utgiftstaket.

Regjeringens prioriteringer,¹⁷⁹ som synes å bygge på nåværende regjeringsplattform, kan sies å fungere som et strategisk dokument eller langtidsplan for denne regjeringsperioden. Vi kan ikke se at Sverige har andre langtidsplaner eller strategidokumenter tilsvarende perspektivmeldingen i Norge eller Danmarks mellemfristede planer. De har imidlertid en rekke strategier for ulike områder.¹⁸⁰ En av strategiene som er tverrgående, er «Agenda 2030 för hållbar utveckling».¹⁸¹ Den bygger på FNs bærekraftsmål, og er en handlingsplan med mål for omstilling til et mer bærekraftig samfunn. Implementeringen av planen skjer ved at alle statsråder i regjeringen er ansvarlige for gjennomføring innenfor sine respektive ansvarsområder. To statsråder har også et særskilt samordningsansvar for Sveriges arbeid med dette nasjonalt og internasjonalt.¹⁸²

5.3 Regjeringsplattformen i Finland setter føringer for alt regjeringen legger fram

Regjeringsplattformen i Finland er det viktigste budsjettdokumentet, da det fastsetter de økonomiske prioriteringene og rammene for regjeringsperioden. De finske regjeringsplattformene er politiske handlingsplaner som regjeringspartiene blir enige om. De definerer regjeringens viktigste mål og oppgaver, den økonomiske politikken, herunder utgiftstak for de neste årene.¹⁸³ Både den nåværende og den forrige regjeringens plattformer er omfattende og relativt konkrete dokumenter.¹⁸⁴

Hver vår legger regjeringen fram en oppdatert finanspolitisk plan, The General Government Fiscal Plan. Planen omhandler offentlig ressursbruk for de kommende fire årene og danner de overordnede rammene for budsjettprioriteringene. Det ettårige budsjettforslaget som regjeringen legger fram hver høst er i tråd med den finanspolitiske planen. Den finanspolitiske planen og de årlige budsjettforslagene er laget med utgangspunkt i regjeringsplattformen, og ved framleggelsen av regjeringens budsjettforslag vises det konkret til punkter i regjeringsplattformen.

Andre strategier og planer fra regjeringen må forholde seg til rammene satt i regjeringsplattformen. Strategiene skal være en konkretisering av de prioriteringene regjeringen har lagt fram i plattformen og det skal i utgangspunktet ikke komme nye initiativer som ikke allerede er nevnt i plattformen.

Før valget gjør alle departementene mye forberedende arbeid for å legge grunnlaget for den kommende regjeringsplattformen. Embetsverket på statsministerens kontor bistår i utarbeidelsen av regjeringsplattformene.¹⁸⁵ Finansdepartementet har en sentral rolle i regjeringsforhandlingene og gjør beregninger av forslag fra partiene, basert på innspill fra fagdepartementene. Når den kommende regjeringen nå begynner å forhandle om ny plattform, settes rammen for budsjettet først og deretter prioriteter regjeringspartiene innenfor rammen. Statsministeren har et overordnet ansvar for oppfølgingen av regjeringsplattformen og rapportering på plattformen offentliggjøres på regjeringens nettsider.¹⁸⁶

Hver regjering legger fram en melding om framtiden for parlamentet i Finland. Meldingen skal danne grunnlag for en bred offentlig debatt og strategisk dialog mellom regjeringen og parlamentet om framtiden og utfordringene framover. Den har likhetstrekk med perspektivmeldingen som legges fram hvert fjerde år i Norge. Framtidsrapporten består av to deler: en del om departementenes felles framtidsarbeid og en del som omhandler sentrale problemstillinger og mulige løsninger under hvert departement.¹⁸⁷ Meldingen diskuteres i Komiteen for framtiden. Komiteen ble opprettet i 1993 og er underlagt parlamentet. De diskuterer parlamentsdokumenter og jobber med å rette oppmerksomhet mot, og få diskusjoner om, de langsiktige utfordringene for Finland.¹⁸⁸ Selv om meldingen ikke har en direkte kobling til hvert årlige budsjett, kan et slikt dokument bidra til å løfte diskusjoner om prioriteringer av samfunnets ressurser og langsiktig tekning hos politikerne.

5.4 Sammenheng mellom strategi, plan og budsjett i andre land og kommuner

Innretningen og omfanget på de politiske plattformene på Island varierer. Den politiske plattformen til den sittende regjeringen inneholder overordnede mål for regjeringsperioden.¹⁸⁹ Forrige regjering hadde en mer detaljert politisk plattform med utvalgte områder og mange underpunkter.¹⁹⁰

Budsjettloven legger føringer om at regjeringen legger fram finansielle strategier med ulik tidshorisont:

• En langsiktig strategi som ser på mulig utvikling i sosiale, økonomiske, miljømessige og regionale faktorer, i tillegg til demografiske endringer og betydningen for de offentlige finansene. I budsjettloven er det krav om at denne skal legges fram minimum hvert tredje år.¹⁹¹
• En finanspolitisk redegjørelse for fem år fram i tid som beskriver overordnede målsetninger for økonomien som nivå på gjeld, handelsbalanse og finanspolitisk rammeverk.¹⁹²
• En finanspolitisk plan for mellomlang sikt, den finansielle femårsstrategien, hvor regjeringen redegjør for politikkutviklingen på ulike områder, med en visjon og et hovedmål for hvert område, finansieringsplan og hovedprioriteringer for den neste femårsperioden. Hovedutfordringer på området, muligheter for forbedring og risikofaktorer omtales også.¹⁹³ Planen stemmes over i parlamentet.
• Et årlig budsjettforslag med ettårsperspektiv.¹⁹⁴

Et uavhengig finansråd vurderer om finanspolitikken og den finanspolitiske planen er i tråd med grunnleggende verdier og regelverk.¹⁹⁵

I tillegg har departementene også femårsplaner med fokusområder og mål for sitt eget område. Hvert departement har myndighet til å utvikle strategier på egne områder, og ikke alle er fullfinansiert. Departementene har de siste årene økt sitt samarbeid med finansdepartementet om utarbeidelse av strategier og planer.¹⁹⁶

På New Zealand ser det ikke ut som det finnes et overordnet dokument som tilsvarer en regjeringsplattform, slik vi har sett for andre land. Den sittende regjeringen har derimot etablert regjeringsmål (se for øvrig kapittel 6.4) som skal være styrende for politikken og prioriteringene. Nåværende regjerings prioriteringer handler om å levere på valgløftet om å få New Zealand tilbake på sporet igjen, etter år med kriser og høy gjeld. Regjeringen har derfor ambisjon om at offentlig sektor skal oppnå bedre resultater innen helse, utdanning, lov og orden, arbeid, bolig og miljø. Her er det etablert konkrete målsetninger hvor det forventes å se forbedringer over tid.¹⁹⁷

På New Zealand presenterer finansministeren en budsjettpolitikkrapport, Budget Policy statement, for parlamentet i desember hvert år. Rapporten viser hvordan den økonomiske situasjonen på New Zealand er og foreløpig prognoser og framskrivninger for forventet økonomisk utvikling presenteres. Den beskriver også målsetninger som skal være veiledende for regjeringens budsjettbeslutninger, som mål om økt produktivitet, effektive offentlige tjenester, bedre helse i befolkningen, bedre utdanningsprestasjoner og lignende. Disse er i tråd med de overordnede regjeringsmålene. I tillegg inneholder rapporten regjeringens identifiserte prioriteringer og hvordan disse skal finansieres. Denne rapporten kan sammenlignes med den svenske økonomiske vårproposisjonen og danner utgangspunktet for budsjettet som legges fram i slutten av mai.

Public Finance Act (1989)¹⁹⁸ og Public Service Act (2020)¹⁹⁹ slår fast at finansdepartementet på New Zealand regelmessig må produsere fire lovpålagte forvaltningsrapporter. Den første rapporten er en uttalelse om regjeringens langsiktige finanspolitiske posisjon, Statement on the Long-term Fiscal Position of the government. Her beskrives trender og utfordringer for utgifter, inntekter, den finanspolitiske driftsbalansen og offentlig gjeld basert på gjeldende politiske innstillinger, nyere historie og sannsynlig langsiktig utvikling på nøkkelområder over en 40-års periode. Uttalelsen skal hjelpe beslutningstakere med å vurdere de langsiktige virkningene av politiske alternativer. Rapporten utgis minst hvert fjerde år.²⁰⁰ Det ses hen til denne rapporten, når den årlige budsjettpolitikkrapporten utarbeides i forbindelse med budsjettforberedelsen

Den andre rapporten er en velferdsrapport, Wellbeing report, som ved bruk av indikatorer beskriver velferdstilstanden på New Zealand, endringer over tid, bærekraften og risikoen for velferdstilstanden på New Zealand. Dette er en rapport som skal gis ut og presenteres for representantenes hus minst hvert fjerde år.²⁰¹ Rapporten skal bidra til å vurdere konsekvensene av politiske råd på en systematisk måte, samt stimulere til offentlige debatter om prioriteringer for å forbedre velferden på New Zealand.

Den tredje lovpålagte rapporten er en langsiktig innsiktsorientering, Long-term Insights Briefings som utgis hvert tredje år. I denne orienteringen gis det informasjon om trender, risiko og muligheter på mellomlang og lang sikt som påvirker eller kan påvirke samfunnet på New Zealand. Temaene for disse innsiktorienteringene er valgt av ut av avdelingssjefer i finansdepartementet og er av dem ansett som spesielt viktige. Tidligere orienteringer har for eksempel omhandlet læring etter covid-19 og håndtering av framtidige helseutgifter. Det er en upartisk analyse som inkluderer politiske alternativer (men ingen anbefalinger) for å møte trendene og utfordringene. Rapportene utarbeides av embetsverket i finansdepartementet og er politisk uavhengige. Rapporten presenteres for finansministeren og målet er å gjøre informasjonen offentlig tilgjengelig.²⁰²

Den siste lovpålagte rapporten er en investeringserklæring som beskriver tilstanden og verdien av betydelige eiendeler og forpliktelser, hvordan de har endret seg i verdi over tid, forventninger om hvordan verdien vil endre seg i løpet av minimum de to neste årene og endringer siden forrige erklæring.²⁰³

Fotnoter

¹⁷²dfo-rapport-2025-2-departementene-i-en-brytningstid.pdf, s. 35.

¹⁷³For eksempel står det i Digitaliseringsstrategien at «de økonomiske konsekvensene av målene og tiltakene i strategien må håndteres innenfor de ordinære budsjettprosessene», og økonomiske konsekvenser av strategien er ikke utredet. DFD (2024). Fremtidens digitale Norge – nasjonal digitaliseringsstrategi 2024–2030, s. 91.

¹⁷⁴DFØ-rapport 2024- Kartleggingsrapport budsjettprosessen_0.pdf

¹⁷⁵Regeringen (2020). DK2025 - en grøn, retfærdig og ansvarlig genopretning af dansk økonomi, Regeringen (2022). DK2030 - et grønnere, sikrere og stærkere Danmark 2030,  Regjeringen (2023). DK2030 - Danmark rustet til fremtiden

¹⁷⁶Regjeringen (2023). DK2030 Danmark rustet til fremtiden

¹⁷⁷Statsministeriet (u.å.).  Lovprogram - Statsministeriet

¹⁷⁸Regjeringen (2022).  tidoavtalet-overenskommelse-for-sverige-slutlig.pdf

¹⁷⁹Regeringskansliet (u.å.). Regeringens prioriteringar - Regeringen.se

¹⁸⁰F.eks.: Strategi för Sveriges utrikeshandel, investeringar och globala konkurrenskraft - Regeringen.se, Strategi för Levande städer – politik för en hållbar stadsutveckling - Regeringen.se og EU:s inre säkerhetsstrategi - Regeringen.se

¹⁸¹Regeringskansliet (u.å.). Agenda 2030 för hållbar utveckling - Regeringen.se

¹⁸²Regeringskansliet (2025, 8. januar). Sveriges arbete med Agenda 2030 - Regeringen.se

¹⁸³Finnish Government (u.å). Government Programs since 1917 - Finnish Government

¹⁸⁴Finnish Government (2023). Government Programme - Finnish Government og Finnish Government (2019).  Programme of Prime Minister Sanna Marin’s Government 10 December 2019

¹⁸⁵OECD (2024).   OECD - Steering from det Centre of Government in Times of Complexity.pdf, s. 17.

¹⁸⁶Statsrådet (u.å.). Uppföljning av regeringsprogrammet - Statsrådet

¹⁸⁷Finnish Government (u.å). Foresight and work on the future - Finnish Government, Government Report on the Future - Finnish Government , Ministries’ joint foresight activities - Finnish Government.

¹⁸⁸Riksdagen (u.å.).  Committee for the Future

¹⁸⁹Government of Iceland (2024). Platform for the Coalition Government of the Social Democratic Alliance, the Reform Party and the People's Party 2024

¹⁹⁰Government of Iceland (2021).   211101 Stjornarsattmali EN A4 2022.pdf

¹⁹¹Finans- og økonomidepartementet (2025). Mars 2025 skýrsla um langtímahorfur í efnahagsrmálum til birtingar á vef.pdf. Strategi per mars 2025.

¹⁹²Government of Iceland (2025, 31. mars). Stjórnarráðið | Fjármálaáætlun 2026-2030 Redegjørelse per mars 2025

¹⁹³Government of Iceland (u.å.).  Stjórnarráðið | Fjármálaáætlun 2024-2028. Plan for inneværende periode.

¹⁹⁴Government of Iceland (2024).  Fjárlagafrumvarp 2025.pdf. Budsjettforslag for 2025

¹⁹⁵Central Bank of Iceland (2022).cb.is/library/?itemid=5ce38034-5152-11ed-9ba8-005056bccf91&type=pdf, s. 43.

¹⁹⁶Matthíasson, Pétur Berg (2024). Visning av Strategic Planning within Ministries in Iceland: Lessons and Development

¹⁹⁷DPMC (2025, 10. Mars). Government Targets | Department of the Prime Minister and Cabinet (DPMC)

¹⁹⁸New Zealand Legislation (1989).Public Finance Act 1989 No 44 (as at 16 May 2025), Public Act Contents – New Zealand Legislation

¹⁹⁹New Zealand Legislation (2020). Public Service Act 2020 No 40 (as at 14 May 2025), Public Act Contents – New Zealand Legislation

²⁰⁰The Treasury (2024, 2. februar). Long-term fiscal position | The Treasury New Zealand

²⁰¹The Treasury (2024, 12. april). Wellbeing reports | The Treasury New Zealand

²⁰²The Treasury (2025, 10. april).  Long-term insights briefings | The Treasury New Zealand

²⁰³The Treasury (2022, 21. mars).  Investment statements | The Treasury New Zealand

²⁰⁴Oslo kommune (2024). Vedtatt Planstrategi 2024-2027 for Oslo kommune med planprogram for kommuneplanens samfunnsdel

²⁰⁵Oslo kommune (2025). Kommuneplanens samfunnsdel med byutviklingsstrategi 2025 side 25.

²⁰⁶Oslo kommune (2023). Byrådets forslag til budsjett 2024 og økonomiplan 2024-2027.pdf