Selv om det i de fleste land er de samme aktørene som har en rolle i arbeidet med statsbudsjettet, varierer det noe mellom landene hvilke oppgaver og myndighet ulike aktører har.
Dette påvirker også hva som løftes til regjeringen (enten samlet eller deler av regjeringen), og hva som håndteres enten i finansdepartementet eller i fagdepartementene. OECD anbefaler i sitt rammeverk for resultatbudsjettering at det etableres klare roller og en tydelig ansvarsfordeling.37
Finansdepartementenespiller en nøkkelrolle i å koordinere budsjettprosessen på tvers av sektorer. I dette ligger å koordinere innspill fra ulike departementer, sikre at budsjett-forslagene er i tråd med regjeringens mål, og å forberede beslutningsunderlag for budsjettdiskusjoner i hele eller deler av regjeringen. Ifølge OECDs rammeverk for resultat-budsjettering bør finansdepartementet også gi føringer og veiledning til fagdepartementene når det gjelder hvordan resultatinformasjon skal innhentes og rapporteres.38 Rollen og oppgavene til finansdepartementet i ulike land beskrives i kapittel 3.1.
Statsministeren, med støtte fra statsministerens kontor, har en sentral rolle i å fastsette de politiske prioriteringene som skal reflekteres i statsbudsjettet. Statsministerens kontor har i mange land en samordningsfunksjon, samt at de har en viktig rolle når det gjelder strategisk planlegging. Rollen og oppgavene til statsministerens kontor i ulike land beskrives i kapittel 3.1.
Fagdepartementene har ansvar for budsjettet på sine områder. De har også ansvar for å sende inn sine budsjettforslag, og for at disse er i tråd med regjeringens målsettinger. Fagdepartementene er også ansvarlige for sin resultatinformasjon og måloppnåelse.
OECD framhever viktigheten av gjensidig tillit mellom fagdepartementene og finansdepartementet i budsjettprosessen. De peker også på at det har skjedd en vesentlig utvikling i forholdet mellom fagdepartementene og finansdepartementene i mange OECD-land, der fagdepartementene har fått mer ansvar og myndighet for budsjettarbeidet i egen sektor og jobber mer aktivt sammen med finansdepartementet om resultater.39 Dette krever imidlertid kulturelle endringer både i finansdepartementet og fagdepartement. Finansdepartementet må gi fagdepartementene mer fleksibilitet og myndighet når det gjelder budsjettene, og fagdepartementene må ta større ansvar for resultatene. I noen land har f.eks. fagdepartementene tilgang til finansdepartementets IT-systemer, og kan legge kostnads- og resultatinformasjon direkte inn i systemene.
Kilde: https://www.oecd.org/en/topics/performance-budgeting.html
I flere land er det også andre aktører som er viktige i budsjettprosessen. For eksempel har noen land egne komiteer eller utvalg som koordinerer og samordner budsjettarbeidet, siler hva slags informasjon som løftes til regjeringen eller kommer med anbefalinger. Dette diskuteres nærmere i kapittel 3.2. Centre of Government er et samlebegrep som brukes om de mest sentrale aktørene/enhetene i regjeringen, og handler om hvordan sentrale aktører i regjering blant annet koordinerer og forbereder budsjettdiskusjoner (se faktaboks).40
De fleste land har uavhengige revisjonsorganer som reviderer statens regnskaper og vurderer effektiviteten av offentlige utgifter, som den norske Riksrevisjonen. Revisjonsorganenegjennomfører revisjoner av statens regnskaper for å sikre at de er korrekte og i samsvar med lover og regler, og gjennomfører undersøkelser for å vurdere om statlige midler brukes effektivt og i tråd med parlamentets vedtak. Riksrevisjonen rapporterer sine funn til parlamentet, som bruker denne informasjonen til å holde regjeringen ansvarlig. 41 I enkelte andre land har riksrevisjonen bredere fullmakter enn i Norge. I tillegg er det flere land som har uavhengige rådgivende organer som uttaler seg om og gir anbefalinger om budsjettet som det norske Rådgivende utvalg for finanspolitiske analyser. Dette omtales nærmere i kapittel 3.3.
Finansministeren legger fram regjeringens budsjettforslag for parlamentet, og parlamentet har ansvar for å behandle og vedta budsjettet. Parlamentet har også en kontrollfunksjon, og skal overse at regjeringens bruk av offentlige midler er i samsvar med vedtatte budsjetter. Vi har ikke gått nærmere inn på ulike oppgaver til parlamentet i ulike land i dette prosjektet.
Centre of Government (CoG) er et samlebegrep som brukes om de mest sentrale aktørene/enhetene i regjeringen. Det varierer noe mellom landene hvilke aktører som utgjør CoG. Både budsjettprosessen og arbeid med tverrsektorielle mål nevnes som eksempler på oppgaver som CoG løser eller er involvert i. Aktørene som ofte utgjør CoG er typisk statsministerens kontor og finansdepartementet. Enkelte land har også egne uavhengige utvalg/komiteer som også kan sies å være en del av CoG (f.eks. utvalgene i Danmark og Treasury Board i Canada).
OECD definerer CoG som følger:
“The CoG is the body, or group of bodies, that advises and supports the highest level of the executive branch of government and council of ministers. Its composition takes a wide variety of forms across the OECD, ranging from a set of bodies located in a single institution to several institutions or units linked directly to the head of the executive.”
CoG tar typisk rollen som brobygger mellom politikk og forvaltning. I dette ligger oppgaver som å omsette politiske strategier til praktisk politikk (policy), spesielt når det handler om tverrsektorielle problemstillinger og komplekse saksfelt. I tillegg skal CoG følge opp at regjeringens politikk blir iverksatt slik det er tenkt, og sørge for at resultatinformasjon går tilbake til regjeringen. I mange land er det statsministerens kontor som gjør mange av disse oppgavene, ofte i samarbeid med enkelte andre departement.
I mange land er også CoG viktig for å styrke sammenhengen mellom planer og budsjettet. Dette gjøres blant annet gjennom medium-term expenditure frameworks (MTEF) og utgiftstak for å forbedre budsjettdisiplinen og sikre at budsjettplanleggingen er i tråd med langsiktige mål.
En annen viktig oppgave for CoG er å stå for den strategiske planleggingen og prioritere på tvers, samt å balansere mellom kortsiktige oppgaver og langsiktige utfordringer. I flere land er det å sørge for samsvar mellom regjeringsstrategier og statsbudsjettet en viktig oppgave for CoG. I dette ligger også å legge til rette for operasjonalisering og implementering av strategier og planer, blant annet ved å bryte langsiktige strategier ned til mer konkrete og kortsiktige planer.
OECD peker videre på at CoG har en portvokterrolle i mange land. Denne rollen fyller de gjennom å sikre at tiltak/forslag er utredet etter gjeldende regler, og er i tråd med gjeldende lov. I tillegg utføres portvokterrollen gjennom å sikre at tiltak/forslag er i tråd med regjeringsplattformen og at det er budsjettmessig inndekning.
I tillegg fasiliterer CoG for beslutningstakingen i regjeringen ved å framskaffe og tilgjengeliggjøre data, statistikk og resultatinformasjon som er nødvendig for å fatte kunnskapsbaserte beslutninger. I flere land har CoG egne enheter som står for monitorering og rapportering av resultatinformasjon til regjeringen.
3.1 Sentrale aktører og ansvar i budsjettprosessen
De mest sentrale aktørene for budsjettprosessen i alle landene vi har sett på er finansdepartementene og statsministrenes kontor eller tilsvarende funksjoner. Vår kartlegging viser at rollen og oppgavene til finansdepartementene og statsministerens kontor varierer mellom ulike land. I enkelte land har finansdepartementet og/eller statsministerens kontor myndighet til å vurdere satsningsforslag og annet budsjettmateriale fra fagdepartementene, og bestemme hva som løftes videre til regjeringen. Det er også noe ulikt hvor mye saksforberedende arbeid finansdepartementet og andre aktører gjør i forkant av budsjettforhandlingene. Samtidig spiller også andre aktører en viktig rolle for deler av budsjettprosessen i flere av landene i kartleggingen, for eksempel økonomidepartementet i Danmark og ulike enheter i Regeringskansliet i Sverige.
Finansdepartementet i Danmark har et sterkt samordningsansvar
Danmark har sterkt ministerstyre og hver enkelt statsråd har mye makt innenfor sine fagområder, samtidig som utvalg med ulike ministre har stor innflytelse, se nærmere under kapittel 3.2. Statsministerens kontor er lite og har en lignende rolle som statsministerens kontor i Norge. Det danske statsministerens kontor (Statsministeriet) bistår statsministeren i ledelsen av regjeringsarbeidet og har i tillegg ansvar for saker som omhandler Grønland og Færøyene.42 Av relevans for budsjettet legger de årlig fram lovprogrammet for det kommende året ved åpningen av Folketinget. Formålet er å gi et overblikk over kommende lovforslag, beslutningsforslag og redegjørelser som regjeringen planlegger å legge fram for Folketinget.43 Finansieringen av eventuelle merutgifter knyttet til lovprogrammet koordineres med arbeidet med budsjettforslaget, finanslovsforslaget.
Finansdepartementet (Finansministeriet) i Danmark har et sterkere samordningsansvar enn det norske finansdepartementet.44 Det danske finansdepartementet er de som har ansvar for å koordinere regjeringens økonomiske politikk og legger årlig fram et finanslovsforslag, se nærmere omtale under kapittel 4.1. Finanslovforslaget utarbeides i samarbeid med de andre departementene og økonomidepartementet har ansvar for prognosene og analysene som ligger til grunn for forslaget. Finansdepartementet har også det overordnede ansvaret for å drive og understøtte regjeringens politikk for modernisering og fornyelse av offentlig sektor.45
Finansdepartementet kontrollerer at grunnlagene for diskusjoner i regjeringsutvalgene er gode nok (se kapittel 3.2), blant annet at finansiering er på plass. Embetsverket er videre involvert i alle politiske forhandlinger, blant annet med beregninger av budsjettkonsekvenser. Departementsrådene i Danmark har en mer sentral rolle som rådgivere for statsrådene enn det departementsrådene har i Norge. De møtes ukentlig og forbereder saker til møtene i regjeringsutvalgene. De drøfter og forhandler også på vegne av egen statsråd, for eksempel i saker om statsbudsjettet.
I Sverige har regjeringen kollektivt ansvar for beslutninger
I likhet med Finansdepartementet i Norge har det svenske finansdepartementet overordnet ansvar for statens økonomi, samordning av statsbudsjettet, prognoser og analyser, og forvaltning av de sentrale lovene på området.46 Departementet har også ansvar for de delene av statsbudsjettet som handler om samfunnsøkonomi og finansforvaltning, tilskudd (bidrag) til kommuner og skatt og toll.47 Kommunalforvaltning og forvaltningspolitikk ligger også til Finansdepartementet, som i tillegg til finansminister også har en sivilminister og en finansmarkedsminister.
Den mest sentrale forskjellen fra Norge i den svenske forvaltningsmodellen og de andre nordiske landene, er at regjeringen har kollektivt ansvar for beslutninger og at ministerstyre er forbudt ved lov. Det betyr at den enkelte statsråd ikke har egen beslutningsmyndighet, og at alle beslutninger i regjeringen må avgjøres som et kollektiv. Svenske statlige myndigheter (totalt 367 myndigheter) kan heller ikke instrueres av det overordnete departementet, og har rett og plikt til å treffe enkeltvedtak uten anvisning eller instruks fra statsråden eller regjering med mindre det foreligger et vedtak fra regjeringen.48
Regjeringskansliet som departementsfellesskap og regjeringens stab
Sverige har en egen myndighet som departementsfellesskapet inngår i kalt Regeringskansliet. Organisasjonen innbefatter alle departementene (10 stk), Statsrådberedningen (tilsvarer omtrent Statsministerens kontor) og Förvaltningsavdelningen (tilsvarer omtrent DSS og DIO). Regeringskansliet er regjeringens stab, ledes av statsministeren og har 4 900 medarbeidere inklusive om lag 200 politisk tilsatte.49
Statsrådsberedningen har flere samordningsroller knyttet til både budsjettprosessene og annet arbeid i departementene. Förvaltningsavdelningen har ansvar for myndighets-overgripende støtte, service og utvikling til departementene. Utover å sørge for administrative fellestjenester, skal de også drive og samordne forandrings- og fornyingsarbeidet i Regeringskansliet.
Statsrådberedningenleder og samordner arbeidet i Regeringskansliet og den svenske EU-politikken. Avdelingen er bl.a. inndelt i: 50
- Statministerns kansli som blant arbeider med regjeringens overgripende strategi
- Samordningskanslierna: håndterer den politiske samordningen i Regeringskansliet
- EU-ministerens kansli: håndterer EU-saker for EU-ministeren
Siden alle regjeringssaker avgjøres av regjeringen som et kollektiv, skal samtlige statsråder ha mulighet til å kunne påvirke forberedelse av en sak innen beslutning fattes. Eksempler på strukturer som skal tilrettelegge for slik samordning, er samordningsprosessen som kalles «gemensam beredning» og «Samordningskansliet» som er en del av Statsrådberedningen.
«Gemensam beredning» er en prosedyre for felles forberedelser av saker som gjelder flere departementer, og som ledes av det departementet som sak i hovedsak tilhører og foregår på tjenestemannsnivå. Alle saker med organisatoriske eller budsjettmessige konsekvenser skal «beredes gemensamt» med finansdepartementet, og må avgjøres i fellesskap. Saker man ikke kommer til enighet om på embetsnivået, må avgjøres på politisk nivå.51 «Gemensam beredning» benyttes også når saker som angår flere departementers ansvarsområder skal opp i regjeringskonferanser.
«Gemensam beredning» har enkelte likhetstrekk med den norske utredningsinstruksens krav om departementsforeleggelse, der «ansvarlig departement skal legge fram alle forslag med vesentlige virkninger for berørte departement.» Tidlig involvering og høringer er også eksempler på utredningsinstruksens krav til å involvere berørte departementer og andre aktører i god tid før beslutninger tas.52 Regjeringsnotater i Norge skal også forelegges andre involverte departementer og de skal gis anledning til å komme med innspill. Videre skal «det framgå hvilke statsråder som har fått seg forelagt notatet, samt hvilke tilbakemeldinger statsrådene har gitt. Dersom de ikke har hatt merknader, eller merknadene er imøtekommet, skal også dette opplyses.»53
Samordningskanslierna54 er et politisk organ i Statsrådberedningen i Sverige som håndterer den politiske samordningen i Regeringskansliet. Den består av statssekretærer og politisk sakkyndige fra regjeringspartiene. For tiden er også regjeringens koalisjonsparti representert. Samordningskanslierna har en koordineringsrolle gjennom ansvaret de har med å vurdere om forslagene fra «gemensam beredning» er i samsvar med politiske prioriteringer i regjeringspartiene. De kan også sende saker som ikke er i samsvar med regjeringens prioriteringer i retur.55
Deling (foreleggelse): «Før regjeringen vedtar proposisjoner, lovforslag, forordninger, komitédirektiv mv., skal den statsråden som forbereder saken, gi alle de øvrige statsrådene anledning til å uttale seg, normalt innen fem dager. Også utkast til svar på interpellasjoner deles i en viss utstrekning. Denne ordningen, som kalles deling, skal ikke skje før etter at en gemensam beredning er avsluttet. For regjeringsvedtak som skal behandles i Riksdagen, brukes både gemensam beredning og deling. For øvrig er det tilstrekkelig med gemensam beredning. Alle departementene må vente på svar fra sine respektive kontaktpersoner i Statsrådsberedningen, Justisdepartementets granskningsenhet og Finansdepartementets budsjettavdeling. Først da er delingen avsluttet, og den aktuelle saken kan tas opp til beslutning ved regjeringsmøtet.»56
Kilde: Difi- notat 2019:6 På toppen av styringssystemet, Krav til involvering og høring | DFØ, Statsrådsberedningens organisation - Regeringen.se
Regjeringen møtes ukentlig i regjeringskonferanser (regeringssammandträden) der felles beslutninger tas. Det må være minst fem statsråder til stede for å kunne ta en beslutning, men ansvaret for beslutningen ligger til en samlet regjering.57 I forkant av regjeringskonferansene har de også faste møter kalt «veckoberedning» der saksbehandlere, enhetssjefer eller ekspedisjonssjefer redegjør for sakene til regjeringskonferansen, og der de fleste sakene i praksis avgjøres.58
I Sverige er det stor åpenhet om hvilke saker som skal opp i regjeringskonferansen, da sakene som skal opp der (tilsvarende tittel på r-notater) listeføres i en «ärendeförteckning» og offentliggjøres på nettsiden «Regeringsärenden»59 dagen før de skal opp i regjeringskonferansen. Graderte saker er ikke med på listen.
Regjeringen har flere møter om budsjettet i løpet av året (regeringsöverlägningar) og i august har de en budsjettkonferanse (regeringsöverläggning) hvor endelig budsjettforslag gjøres klart til framlegging.60
Statsministerens kontor i Finland har en viktig rolle for regjeringens strategiske arbeid
I Finland er statsministerens kontor og finansdepartementet viktige for landets strategiske arbeid og for å iverksette politikken til den til enhver tids sittende regjering. Statsministerens kontor støtter statsministeren i den overordnede ledelsen av regjeringen og koordinering av regjeringens arbeid. De har ansvar for samordningsoppgaver på tvers av departementene og ansvar for politikk og oppgaver som faller mellom de andre departementene. Statsministerens kontor leverer også fellestjenester til staten.61
Under statsministerens kontor ligger regjeringens strategiavdeling som har ansvar for langsiktig planlegging og håndtering av regjeringens strategiarbeid. Videre koordinerer statsministerens kontor regjeringens arbeid med analyse av framtiden, der målet er å skape en felles forståelse for utfordringene som kommer. Hver regjering legger fram en melding om framtiden, som diskuteres i komiteen for framtiden underlagt Finlands parlament (se nærmere under kapittel 5.3). Under statsministerens kontor er det en felles arbeidsgruppe for analyse-, utrednings- og forskningsvirksomhet som produserer forskningsbasert informasjon som skal styrke kunnskapsgrunnlaget for beslutningstakerne (se nærmere omtale under kapittel 6.3).
Som den nærmeste rådgiveren for statsministeren utnevnes det ofte en statssekretær som har et særskilt ansvar for implementeringen av regjeringsplattformen, samarbeid på tvers av departementer og å bistå statsrådene i politisk styring og planlegging, herunder utarbeidelse av strategier. Finland har ofte koalisjonsregjeringer og statsministerens kontor støtter statsministeren i å koordinere regjeringens arbeid opp mot parlamentet.62
For å jobbe bedre og mer strategisk på tvers av sektorer har Finland opprettet fire lovpålagte ministerkomiteer som ledes av statsministeren (se nærmere i kapittel 3.2). Regjeringen setter også ned statsrådsgrupper som jobber med utvalgte prioriteringer for regjeringen.63 Statsministerens kontor støtter arbeidet i statsrådsgruppene og ministerkomiteene ledet av statsministeren. Underlagt statsministerens kontor er også et økonomiske råd og et råd for konsekvensanalyse av regelverk.64
Finansdepartementet har ansvar for regjeringens budsjett og økonomiske politikk, samt utvikling av offentlig sektor og kommunal forvaltning og reformer. Finansdepartementet styres av to statsråder; finansministeren og ministeren for kommunal forvaltning og offentlige reformer.65 Det finske finansdepartementet er med andre ord en kombinasjon av det norske finansdepartementet, digitaliserings- og forvaltningsdepartementet og kommunal- og distriktsdepartementet. Det finske finansdepartementet har derfor en sentral rolle for utviklingen av finsk offentlig sektor ved at det i tillegg til den økonomiske politikken også har ansvaret for prinsippene for offentlig styring, utvikling av systemer for styring av statlige finanser og digitalisering av offentlig sektor.66
Sentrale aktører i andre land
På Island er det et tydelig ministerstyre og hver minister med sitt departement har hatt relativt stor makt over egne ansvarsområder og det har vært svak koordinering på tvers av departementene.67 Det er statsministerens kontor som har ansvar for å støtte statsministeren i samordning på tvers av departementene. Statsministerens kontor ser til at regjeringsbeslutninger blir iverksatt og organiserer utvalgene statsministeren oppnevner for å jobbe med utvalgte saker for regjeringen.68 Statsministerens kontor har en egen avdeling for koordinering av politikk. Avdelingen har blant annet ansvar for å gi støtte til regjeringens politikkutforming, oppfølging av den politiske plattformen og koordinering av sentrale prosjekter på tvers av departementene.69
Finansdepartementet på Island er ansvarlige for den økonomiske politikken og arbeidet med statsbudsjettet. Departementet har en egen avdeling for forvaltning og reformer, som blant annet jobber med strategisk planlegging og resultatstyring.70
Etter finanskrisen ble det politisk konsensus om store endringer i det finanspolitiske rammeverket på Island, og Island vedtok en ny finansiell lov i 2016.71 Det internasjonale pengefondet (IMF) spilte en rolle i utarbeidelsen av anbefalinger om rammeverket. Loven stiller blant annet krav om at regjeringen skal legge fram en finansiell femårsstrategi. Strategien skal både redegjøre for mål på ulike politikkområder, og hvordan målene skal oppnås i løpet av perioden. Ifølge OECD har den finanspolitiske reformen, den nye loven og omorganiseringen av budsjettprosessen bidratt til bedre budsjettering, men de har fortsatt en vei å gå, særlig i lys av høy gjeld og aldrende befolkning.72
New Zealand har en sentralisert budsjettprosess. Finansdepartementet (Treasury) gir råd til finansministeren om budsjettpolitikk og utarbeider prognoser. De utarbeider og behandler forslag fra fagdepartementene og driver regjeringens budsjettprosesser.
Statsministerens kontor (DPMC) engasjerer seg vanligvis i store politiske initiativer eller de med tverrgående implikasjoner på tvers av ulike sektorer. DPMC ha en sentral rolle i å koordinere regjeringens politikk, sikre at politikken stemmer overens med regjeringens prioriteringer og gi råd med mål om å forbedre politisk sammenheng.73
Canada virker å ha en sentralisert budsjettprosess, der finansdepartementet og statsministeren tar mange av beslutningene.74 Det er finansdepartementet som forbereder budsjettunderlaget og finansministeren som informerer alle departementer om neste års prioriteringer. Det er uklart hvor mye regjeringen i fellesskap jobber med og blir enige om prioriteringene. I tillegg har Treasury Board (se kapittel 3.2) en viktig rolle i budsjettarbeidet. Treasury Board skal sikre at midlene brukes effektivt og i tråd med regjeringens prioriteringer, og skal blant annet godkjenne budsjettet og satsningsforslag før de går til parlamentet.75
I Storbritannia samarbeider de ulike departementene om hovedprioriteringene og resultatmål på tvers av departementene (se kapittel 6.4). Dersom det er behov for at flere departementer skal jobbe sammen, skjer det gjennom ulike komiteer og tverrdepartementale arbeidsgrupper. Visefinansministeren og embetsverket i finansdepartementet vurderer budsjettforslag fra fagdepartementene opp mot regjeringens prioriteringer og vurderer om det er riktig bruk av pengene.76 Regjeringen beslutter endelig budsjett og resultatmål.
3.2 Utvalg eller komiteer, som del av eller i tillegg til statsministerens kontor og finansdepartementet
Som nevnt innledningsvis har flere land etablert utvalg eller komiteer, enten som del av eller i tillegg til statsministerens kontor og finansdepartementet. Det varierer hvilke oppgaver og myndighet disse har.
I Danmark har regjeringen flere utvalg, bestående av ulike konstellasjoner av statsråder. Utvalgene har stor betydning for politikkutformingen, fordi det er der de politiske tiltakene i praksis fastsettes. Koorderingsudvalget og Økonomiudvalget, omtalt på Folketingets nettsider som «magtens maskinrum»77, har særlig stor betydning for statsbudsjettet.
Koordineringsutvalget behandler større initiativer og saker fra regjeringen. Utvalget består av utvalgte statsråder og ledes av statsministeren. Økonomiutvalget er sentralt for budsjettprosessen. Det består av utvalgte statsråder og ledes av finansministeren.78 Dette utvalget behandler forslag til finanslov og andre saker som har vesentlige konsekvenser for statsbudsjettet og landets økonomi.79
Det er opp til hver regjering og statsminister å bestemme hvilke ministre som er representert i de ulike utvalgene, hvor mange utvalg det skal være, og hvilke saker som drøftes hvor.
I Sverige kan «samordningskansliene» også vurderes som en type utvalg (se omtale i kapittel 3.1).
For å jobbe bedre og mer strategisk på tvers av sektorer har Finland opprettet fire lovpålagte ministerkomiteer, blant annet en komité for økonomisk politikk.80 Komiteen er ikke direkte involvert i den årlige budsjettprosessen, men diskuterer saker som kan ha betydning for framtidige budsjetter. Regjeringen setter også ned statsrådsgrupper som jobber med utvalgte prioriteringer for regjeringen.81 Statsministerens kontor støtter opp om arbeidet i statsrådsgruppene og ministerkomiteene ledet av statsministeren.
På Island er det et politisk råd, med representanter fra alle departementene, som blant annet har i rolle å profesjonalisere politikkutviklingen og den strategiske planleggingen, samt å koble politikk og planlegging systematisk til budsjett og budsjettering.82
På New Zealand er Treasury (Finansdepartementet), Department of the Prime minister and Cabinet (Statsministerens kontor) og Public Service Commission (Den offentlige tjenesten) sammen ansvarlige for å støtte statsministeren og sikre effektive kabinettbeslutninger.83 Disse tre er også ansvarlige for å koordinere og administrere offentlig sektors resultater, og har et felles ansvar for å gi ledelse, koordinering og oppfølging på tvers av hele offentlig sektor.
Canada har et eget Treasury Board, som haren portvokterrolle og rådgivende rolle opp mot regjeringen.84 Treasury Board skal sikre at midlene brukes effektivt og i tråd med regjeringens prioriteringer, og skal blant annet godkjenne budsjettet og satsningsforslag før det går til parlamentet. Treasury Board ledes av presidenten for Treasury Board, og består av finansministeren, samt tre andre statsråder (dette varierer fra regjering til regjering). Enkelte andre statsråder deltar ved behov, f.eks. ved interessekonflikt. Treasury Board Secretariatunderstøtter Treasury Board, blant annet med rådgivning og beslutningsgrunnlag.
3.3 Uavhengige rådgivende utvalg og revisjonsorganer
I tillegg til utvalg eller komiteer, har de fleste land også et eller flere uavhengige rådgivende utvalg og/eller revisjonsorganer. Norge har eksempelvis Rådgivende utvalg for finanspolitiske analyser, som skal gi «faglige råd knyttet til Finansdepartementets arbeid med makroøkonomiske problemstillinger og om langsiktige utfordringer for en bærekraftig finanspolitikk».85 Revisjonsorganer (som den norske riksrevisjonen) svarer som regel til parlamentet, og skal holde oversyn med regjeringen.
I tillegg til den danske riksrevisjonen, som blant annet jobber for at den danske stat forvaltes så effektivt og økonomisk hensiktsmessig som mulig,86 har Danmark «De økonomiske råd». Det er en uavhengig institusjon under økonomidepartementet, som har en lovfestet rolle som finanspolitisk vakthund gjennom budsjettloven. Rådet leverer uavhengige analyser av dansk økonomi og vurderer landets finansielle bærekraft på lang sikt. Rådene brukes inn i beslutningsgrunnlaget for den økonomiske politikken.87
I Finland har riksrevisjonen et bredt mandat. Riksrevisjonen påser at offentlige ressurser brukes effektivt, i samsvar med parlamentets vedtak og i henhold til lover og forskrifter. I tillegg overvåker de finanspolitikken og vurderer om staten har en bærekraftig økonomi.88 I den årlige rapporten omtales bant annet statsfinansielle utfordringer og gjennomføring av reformer og politiske mål. Riksrevisjonen legger fram vurderinger og anbefalinger som er mer overordnede enn hver enkelt forvaltningsrevisjon. Det kan synes som om flere av rådene den finske riksrevisjonen gir tilsvarer den type råd som rådgivende utvalg for finanspolitiske analyser legger fram i Norge. I tillegg opprettet Finland et uavhengig økonomisk råd i 2014 som vurderer målene for den økonomiske politikken, i hvilken grad målene er nådd, hvor effektive virkemidlene er, samordningen av ulike politikkområder og hvordan disse henger sammen med andre områder av offentlig politikk.89
Sverige har også en riksrevisjon, Riksrevisionen.90 En av oppgavene er å granske statlige virksomheters årsrapporter. I budsjettprosessens siste fase skal Riksrevisjonen levere revisjonsrapporter (revisionsbärettelser) og eventuelle rapporter til regjeringen om myndighetenes årsrapporter.91
Sverige har også Finansiella stabilitetsrådet. Det er et «forum som har jevnlige diskusjoner om finansiell stabilitet og risikoer som kan føre til uønskete konsekvenser for det finansielle systemet som helhet. Rådet skal bidra til å sikre den finansielle stabiliteten og redusere risikoen for at den økonomiske utviklingen påvirkes negativt. Rådet diskuterer også beredskap og behov for å foreta tiltak dersom man vurderer at stabiliteten er truet.» Rådet som består av representanter fra regjeringen og toppledere fra Riksbanken, Finansinspektionen og Riksgäldskontoret, ledes av finansmarkedsministeren.»92
Storbritannia har flere organer som skal sikre effektiv bruk av offentlige ressurser. The Office for Budget Responsibility (OBR)93 ansvar for å utarbeide uavhengige analyser av Storbritannias offentlige finanser. OBR publiserer detaljerte femårsprognoser for økonomien og offentlige finanser to ganger i året. Disse prognosene brukes blant annet til å vurdere regjeringens resultater/ytelse opp mot sine finansielle mål. I tillegg vurderer OBR den langsiktige bærekraften til offentlige finanser og analyserer den offentlige sektorens balanse, blant annet de underliggende driverne bak velferdsutgiftene. Denne type informasjon antas å være nyttig i budsjettprosessen, men det står ikke spesifikt hvordan rapportene fra OBR brukes i den britiske budsjettprosessen.94
I tillegg har Storbritannia opprettet et Office for Value for Money i 2024, som har i oppdrag å sørge for at «value for money» gjennomsyrer all offentlig pengebruk. De skal bl.a. gjennomføre spissede områdegjennomganger (targeted interventions). Storbritannia har også en riksrevisjon, National Audit Office, som skal sikre effektiv bruk av offentlige finanser samt påse at regjeringen holder seg innenfor lover og forskrifter.95
Fotnoter
37OECD (u.å). Performance budgeting | OECD
38Ibid.
39OECD (2022). OECD Spending Better Frameworkhttps://one.oecd.org/document/GOV/SBO(2022)6/REV1/en/pdf
40OECD (2024). Steering from the Centre of Government in Times of Complexity. https://www.oecd.org/en/publications/steering-from-the-centre-of-government-in-times-of-complexity_69b1f129-en.html
41Riksrevisjonen (u.å.) https://www.riksrevisjonen.no/om-riksrevisjonen/samfunnsoppdraget/
42Statsministeriet (u.å.). https://stm.dk/statsministeriet/
43Statsministeriet (u.å.). https://stm.dk/regeringen/lovprogram/
44Deloitte (2020). Kartlegging av statlig økonomistyring i nordiske land. https://dfo.no/sites/default/files/fagomr%C3%A5der/Rapporter/2020/Kartlegging-av-statlig-okonomistyring-i-nordiske-land.pdf, s. 29
45Finansministeriet (u.å.). Udvikling af den offentlige sektor. https://fm.dk/arbejdsomraader/udvikling-af-den-offentlige-sektor/
46Deloitte (2020). Kartlegging av statlig økonomistyring i nordiske land (s. 35)
47Regeringskansliet (u.å.). https://regeringen.se/sveriges-regering/finansdepartementet/finansdepartementets-delar-i-statens-budget/
48Deloitte (2020). Kartlegging av statlig økonomistyring i nordiske land (s. 34) og Difi (2019). På toppen av styringssystemet (s. 12)
49Regeringskansliet (2024, 29. august). Arbetet i Regeringskansliet (Regeringskansliet.se)
50Andre enheter i Statsrådberedningen er: Förvaltningsschefen och Förvaltningsschefens kansli, Rättschefen och rätsschefens kansli, Programmet för digitalisering av kärnprosesserna, Granskningskansliet, EU-chefen och EU-samordningen, Nationalla säkerhetsrådgivaren, Den särskilda chefstjänstemann för krishantering och kansliet för krishantering, Kansliet för utrikes och säkerhetspolitiske frågor, Kansliet för strategisk analys och samordning av frågor om nationell säkerhet, Kansliet för samordning av underrättelser, Internrevision. Jf. Statsrådsberedningens organisation - Regeringen.se
51Difi (2019). På toppen av styringssystemet (s. 13)
52DFØ (2023, 5. juli). Krav til involvering og høring | DFØ
53Difi (2019). På toppen av styringssystemet (s. 18)
54Regeringskansliet (2023, 21. oktober). Statsrådsberedningens organisation - Regeringen.se
55Difi (2019). På toppen av styringssystemet (s. 13)
56Ibid
57Regeringskansliet (2024, 2. september) Så arbetar regeringen och Regeringskansliet (Regeringskansliet.se)
58Regeringskansliet (2015, 22. januar). Regeringsärende (Regeringskansliet.se)
59Regeringskansliet (u.å.).Regeringsärenden - Regeringen.se og Regeringskansliet (2015, 22. januar). Regeringsärende - Regeringen.se
60Regeringskansliet (2022, 7. oktober). Om budgetprocessen - Regeringen.se
61Finnish Government (u.å). Prime Minister’s Office - Finnish Government
62OECD (2024). Steering from det Centre of Government in Times of Complexity.pdf, s. 17.
63Finnish Government (u.å). Ministerial committees and Ministerial Working Groups - Finnish Government
64Finnish Government (u.å). Economic council - Finnish Government og Finnish council of regulatory impact analysis - Finnish Government
65Ministry of Finance Finland (u.å.). Ministry - Valtiovarainministeriö
66Deloitte (2020). Kartlegging av statlig økonomistyring i nordiske land s. 40
67Deloitte (2020). Kartlegging av statlig økonomistyring i nordiske land
68Government of Iceland (u.å.). About The Prime Minister's Office
69Government of Iceland (u.å.). Organizational Chart
70Government of Iceland (u.å.). About the Ministry of Finance and Economic Affairs
71Althingi (u.å.). 123/2015: Act on Public Finances | Law | Parliament
72OECD (2023). OECD Economic Surveys: Iceland 2023. https://doi.org/10.1787/b3880f1a-en.
73The Department of the Prime Minister and Cabinet (2025, 19. mars).Our work | Department of the Prime Minister and Cabinet (DPMC)
74Government of Canada (2020, 19. mars). Federal budget process - Canada.ca
75Government of Canada (2020, 12. mars). Treasury Board and Treasury Board Secretariat 101 Materials - Canada.ca
76Seely, Antony (2025). The Budget and the annual Finance Bill. https://researchbriefings.files.parliament.uk/documents/SN00813/SN00813.pdf
77Folketinget (u.å.). Ministrene / Folketinget
78Statsministeriet (2023, 23. oktober). Regeringsudvalg - Statsministeriet
79Folketinget (u.å.). Ministrene / Folketinget
80Finnish Government (u.å). Ministerial committees, ministerial working groups and informal government meetings - Finnish Government
81Finnish Government (u.å). Ministerial committees and Ministerial Working Groups - Finnish Government
82Government of Iceland (u.å.). The Cabinet | Policy Council of the Government, Government of Iceland (u.å.). The Cabinet | High-quality policy formulation
83The Treasury (2018, 20. mars). How we support the Government | The Treasury New Zealand
84Government of Canada (2020, 12. mars). Treasury Board and Treasury Board Secretariat 101 Materials - 2021 - Canada.ca
85Finanspolitikkutvalget (u.å.). Rådgivende utvalg for finanspolitiske analyser
86Rigsrevisionen (u.å). Om os | Rigsrevisionen
87De Økonomiske Råd (u.å.). Råd og vismænd | DØRS
88The National Audit Office of Finland (u.å.). VTV - Statens revisionsverk
89The Finnish Economic Policy Council (u.å.). Council - Economic Policy Council
90Riksrevisionen (u.å.). Riksrevisionen (Riksrevisionen.se)
91Regeringskansliet (2022, 7. oktober). Om budgetprocessen (Regeringskansliet.se)
92Regeringskansliet (u.å.). Finansiella stabilitetsrådet - Regeringen.se og Om Finansiella stabilitetsrådet - Regeringen.se
93Office for Budget Responsibility (2025, 22. mai). Home - Office for Budget Responsibility
94I september 2024 ble det vedtatt en lov som gjør det ulovlig for en regjering å vedta økonomiske tiltak uten å konferere med OBR først.
95National Audit office (u.å.). About us - National Audit Office (NAO)