Kapittel

7. Presentasjon og formidling

Land har ulik tilnærming til hvordan de presenterer budsjettforslaget og hvilke resultater som er oppnådd med tidligere bevilgninger, samt hvor kortfattet og forståelig informasjonen er.

Det er også stor forskjell på hvordan informasjonen presenteres og brukes i selve budsjettprosessen i regjering, og hvordan informasjon presenteres utad til befolkningen.

De ulike aktørene i budsjettprosessen trenger forskjellig informasjon, eller informasjon på ulikt detaljnivå. Politikere trenger ofte oversikt og helhet, for å kunne ha en strategisk tilnærming til statsbudsjettet og prioritere de områdene der nytten av økte bevilgninger er størst. Lettfattelig informasjon om utfordringsbildet, resultater og hvordan disse henger sammen med bevilgninger, er nødvendig for å gjøre de riktige prioriteringene.

Budsjettmedarbeidere og analytikere i både finansdepartement og fagdepartement trenger som oftest flere detaljer for å kunne gjøre sin jobb på en god måte. I enkelte land har budsjettmedarbeider (og andre) i finansdepartementene og fagdepartementene tilgang til samme system og de samme dataene, til samme tid. Dette gjør det enklere å jobbe sammen i budsjettprosessen.

Flere land har tatt i bruk web-baserte dashboard med budsjett- og resultatinformasjon, som gjør det mulig å zoome inn og ut på ulike temaer ut fra behovet for detaljer. Disse løsningene gjør det også mulig å lage egne rapporter, og det er også mulig å laste ned data i et format som kan redigeres (f.eks. Excel).

Ifølge OECD er det et poeng å popularisere, forklare og skape engasjement rundt statsbudsjettet. Både budsjettprosessen og implikasjonene av endringer i statsfinansene er ikke alltid så lette å forstå, og mange OECD-land har tatt grep for å åpne opp og forklare budsjettarbeidet overfor utdanningsinstitusjoner, media og mot offentligheten. Åpenhet og transparens trekkes fram som helt sentralt. Det er viktig for at innbyggerne skal kunne forstå, og ha tillit til de beslutningene som fattes gjennom statsbudsjettarbeidet.256 Betydningen av åpenhet framheves i DFØ-notatet Utfordringsbildet i forvaltningen, der det pekes på at åpenhet er viktig for tilliten til forvaltningen, for en opplyst samfunnsdebatt og for legitimiteten til politiske beslutninger.257

I dette kapitlet presenterer vi et utvalg av eksempler på hvordan ulike land presenterer budsjett- og resultatinformasjon på åpne nettsider. Vi beskriver ikke hvordan budsjett- eller resultatinformasjon presenteres i årsrapporter eller budsjettdokumenter.

7.1 Danmark tilrettelegger informasjon om budsjettet i flere kanaler og publikasjoner

Når finansdepartementet legger fram budsjettet legger de både fram et lovforslag på flere tusen sider, ministerhefter der lovforslaget er inndelt i mindre deler etter paragrafen i finanslovforslaget og et kortfattet finanslovhefte med informasjon om overordnede prioriteringer i budsjettet. Sammen med finanslovforslaget legger regjeringen også fram faktaark om utvalgte prioriteringer i regjeringens budsjettforslag.258 Etter budsjettforhandlingene legges det fram et faktaark over de prioriteringene det er enighet om i budsjettavtalen.259 Faktaarkene og finanslovheftet bidrar til at informasjon om budsjettprioriteringer er lettere tilgjengelig for befolkningen.

Finansdepartementet i Danmark forsøker å gjøre informasjon og kunnskap om økonomi, herunder finansloven og nasjonaløkonomien, lettere tilgjengelig for befolkningen. Derfor har de både podcaster og videoer tilgjengelig på sine nettsider.260 Videre offentliggjør finansdepartementet løpende dokumentasjon av regneprinsipper og grunnlag for beregninger, noe som kan bidra til bedre forståelse og tillit til regjeringens budsjettanslag.

«Århus i tall»

Århus kommune har tatt i bruk et dashboard kalt «Aarhus i tall». Her ligger alt fra mål og indikatorer til budsjett og regnskap. 261 Her kan man klikke seg inn på det man ønsker, alt fra detaljerte analyser til overordnede dokumenter. Aarhus kommune publiserer også budsjettredegjørelser, planer og strategier på sin hjemmeside. 262

Kilde: AARHUS_I_TAL

7.2 Sverige har en nettside om status for oppfølgingen av regjeringens prioriteringer

Sverige har en presentasjon av hele statsbudsjettprosessen som beskriver oppgaver, roller og ansvarsfordeling på en kortfattet og forståelig måte fordelt på de tre hovedfasene «før budsjettåret starter», «under det pågående budsjettåret» og «etter budsjettåret er avsluttet.263

Statsbudsjettet presenteres på egen side.264 Her presenteres også budsjettinformasjon på ulike måter, for eksempel en film om budsjettet på fem minutter.265 Presentasjonen av tallene er først og fremst i Excel og andre tabeller.

Fem-seks ganger i året lager Finansdepartementet prognoser for den økonomiske utviklingen som presenteres i den økonomiske vårproposisjonen og i budsjettproposisjonen på høsten. Dette publiseres på en av Regeringskansliets nettsider Finansdepartementets prognoser för den ekonomiska utvecklingen.266 Finansdepartementet legger også ut tall fra statsbudsjettet på Statens budget i siffror.267

Regjeringen.se har også en lenke til «Regeringens prioriteringar» fra førstesiden.268 Sidene speiler langt på vei regjeringsplattformen. Her er det også jevnlige statusoppdateringer om oppfølging av tiltakene, som f.eks. Andra halvlek i mandatperioden.269 Sidene har grafikk som viser andel som er gjennomført, pågår eller ikke påbegynt og nærmere beskrivelser av status.

Ekonomistyringsverket presenterer også mye data om budsjettet på sine nettsider. På sidene Ekonomistyringsverkets öppna data för statens budget – utfall per månad eller år,270 legger de for eksempel ut tall om Månadsutfalll för statens budget, Årsutfall för statens budget og Realekonomisk fördelning av anslagen i statens budget.

Digitale løsninger for budsjettarbeidet

Hermes er en felles digital innrapporteringsløsning for statsregnskap (statsredovisning), statens budsjett, avgiftsbelagt virksomhet og nøkkeltall som brukes av Regeringskansliet og statlige myndigheter innenfor den statlige redovisningsorganisationen: «Systemet ger stöd i arbetet med statens budget samt i uppföljning och utvärdering av statens olika verksamheter.»271

Grunntanken med Hermes er at informasjonen skal finnes på ett sted og bidra til transparens samt å unngå feil og dobbeltarbeid, fordi alle i systemet har tilgang til hverandres tall i hele budsjettprosessen.

Kilde: Informationssystemet Hermes - Ekonomistyrningsverket

7.3 Finland har en åpen og transparent presentasjon av statsbudsjettet

I Finland er det stor åpenhet om statsbudsjettet. Finansdepartementets forslag til budsjett publiseres før regjeringen starter forhandlingene om det endelige budsjettforslaget de legger fram for parlamentet. Regjeringens endelige budsjettforslag har tidligere år blitt publisert sammen med en overordnet oppsummering av budsjettet på nettsidene til finansdepartementet.272 Oppsummeringen har bidratt til å gjøre informasjonen om budsjettet lettere forståelig for befolkningen. Finansdepartementet har også publisert en kortfattet gjennomgang av budsjettet som er vedtatt av parlamentet.273 Gjennomgangen har inneholdt en omtale av de økonomiske utsiktene, gitt budsjettet som er vedtatt, overordnet informasjon om budsjettet og listet punktvis opp endringer innenfor ulike sektorer.

På regjeringens nettsider ligger det rapportering på regjeringsplattformen. Under hvert område finnes det en omtale og lenker til relevante pressemeldinger og prosjekter som har tilknytning til temaet.274 På denne måten blir det enklere for befolkningen å følge med på om regjeringen gjør det den har lovet, og å forstå sammenhengen mellom ulike saker.

Valtiokonttori, et direktorat under Finansdepartementet, samler informasjon om kommuneøkonomien og statsforvaltningen som de publiserer på en samlet nettside, exploreadministration.fi. Her publiseres månedlige rapporteringer på de statlige finansene og årlige rapporter for kommunene.275 Å samle informasjonen på en nettside gjør det enklere for allmenheten å finne informasjon om økonomien.

7.4 New Zealand har dashbord der budsjettet presenteres på en lettfattelig måte

Når budsjettet legges fram på budsjettdagen er det en rekke dokumenter som frigis og som er påkrevd av Public Finance Act 1989 (se også kapittel 5.4). Dette inkluderer anslagene over bevilgninger, budsjettets økonomiske og finanspolitiske oppdatering, finansstrategien og barnefattigdomsrapportene, samt et mediesett som inneholder finansministerens budsjettdagstale, pressemeldinger og sammendrag av initiativer. I sum er det mange dokumenter, med detaljerte kutt og satsinger, økonomiske utsikter mv. som kan leses ut fra informasjonsbehov.276 Det er åpenhet rundt budsjettarbeidet, og New Zealand har også en egen side/dahsboard hvor alt er samlet; estimater, budsjettmål, finanspolitisk strategi mv.277

For å forenkle tilgangen til informasjon, har New Zealand også introdusert Budget at a Glance, som oppsummerer regjeringens budsjett og inneholder hovedpunktene i budsjettet ment for media og publikum. I tillegg til dette finnes også Tax at Glance som oppsummerer hovedpunktene for endringer i skatt. Dette er blant flere dokumenter som legges fram på selve budsjettdagen.278

I tillegg til flere dokumenter og nettsider tilpasset målgrupper om budsjettet, er også Living Standards Framework (LSF), (se kapittel 6), tilgjengelig som dashboard på nettsidene til

7.5 Bruk av dashboard gir både oversikt og muligheter for analyse i Canada

Canada har tatt i bruk et webbasert dashboard, der all informasjon om mål, resultater, budsjett og regnskap presenteres etter tema.280 Dashboardet inneholder data for flere år tilbake i tid, samt forventet utvikling noen år fram i tid. Resultatinformasjon er basert på ulike kvalitetsindikatorer og spørreundersøkelser. Finansielle data kan lastes ned i Excel og CSV.

Estlands «one-pagers» om ulike temaer

Estland blir ofte trukket fram som et av landene med god åpenhet og informasjon om sitt budsjett. Estland presenterer budsjetter og resultatoppnåelse på “one-pagers”, som også brukes i diskusjonene i parlamentet når nytt budsjett skal vedtas.281

Disse sidene viser utviklingen i budsjettet over flere år. I tillegg vises en oversikt over hvordan pengene brukes – det vil si hvor inntektene kommer fra, og hvilke aktiviteter pengene brukes på. Sidene har også oversikt over utviklingen i indikatorer over flere år (f.eks. forventet levealder), og en beskrivelse av utfordringene sektoren står overfor fremover.

Fotnoter

256OECD (u.å.). Public finance and budgets | OECD

257DFØ-notat: 2025:3 Utfordringsbildet i forvaltningen | DFØ

258Se f.eks. Finanslovforslag med fokus på velfærd, grøn omstilling og øget tryghed

259Se f.eks. Udvalgte prioriteter i aftale om finansloven for 2025

260Finansministeriet (u.å.). Økonomisk viden

261Aarhus kommune (u.å.). AARHUS_I_TAL

262Aarhus kommune (2024). Budgetredegørelsen Endelig budget 2025

263Regeringskansliet (2022, 7. oktober). Om Budgetprosessen (Regeringskansliet.se)

264Regeringskansliet (u.å.). Statens budget (Regeringskansliet.se)

265Ibid

266Finansdepartementet (u.å.).Finansdepartementets prognoser för den ekonomiska utvecklingen (Regeringskansliet.se)

267Regeringskansliet (u.å.). Statens budget i siffror (Regeringskansliet.se)

268Regeringskansliet (u.å.). Regeringens prioriteringar - Regeringen.se

269Regeringskansliet (u.å.). Andra halvlek i mandatperioden - Regeringen.se

270Ekonomistyringsverket (2025, 4. februar). Ekonomistyringsverkets öppna data för statens budget – utfall per månad eller år (esv.se)

271Ekonomistyringsverket (2024, 23. september). Informationssystemet Hermes - Ekonomistyrningsverket

272Se f.eks. Statsminister Orpos regjering: Langsiktig omstilling i økonomien fortsetter, mens det satses på vekst - Finansdepartementet

273Se f.eks. Budget review 2024. Review on central government budget, January 2024.

274Statsrådet (u.å.). Uppföljning av regeringsprogrammet - Statsrådet

275Exploreadministration.fi (u.å.). About the service - Exploreadministration.fi.

276The Treasury (2024). Guide to the Budget documents 2024 | The Treasury New Zealand

277The Treasury (u.å.).  Budget 2025 - 22 May 2025

278Government of New Zealand (2024). Budget at a Glance 2024 | The Treasury New Zealand

279Ibid.

280Government of Canada (u.å.). GC InfoBase

281Rahandusministeerium (2025, 6. januar). Thematic one-pagers (in English) | Rahandusministeerium

Oppdatert: 20. juni 2025

DFØ-notat 2025:5 Strategisk arbeid i statsbudsjettprosessen

Skriv ut / lag PDF

Sammendrag

Fotnoter

1. Innledning

1.1 Bakgrunn og formål

1.2 Funn fra kartleggingen i 2023

Hva gjør andre land?

1.3 Oppdragsløsning, avgrensinger og metode 

Metode

1.4 Oppbygging av notatet

Fotnoter

2. Hva er en budsjettprosess?

2.1 Om den norske budsjettprosessen

Fleksibilitet i den norske budsjettprosessen

2.2 Rammer, føringer og anbefalinger om budsjettprosessen

2.2.1 OECDs anbefalinger om flerårige budsjettrammeverk

2.2.2 EUs finanspolitiske rammeverk

2.2.3 OECDs Strategic Budgeting Initiatives

2.2.4 Resultatbudsjettering, programbudsjettering og områdegjennomganger

Fotnoter

3. Organisering og arbeidsfordeling i budsjettprosessen

3.1 Sentrale aktører og ansvar i budsjettprosessen

Finansdepartementet i Danmark har et sterkt samordningsansvar

I Sverige har regjeringen kollektivt ansvar for beslutninger

Regjeringskansliet som departementsfellesskap og regjeringens stab

Statsministerens kontor i Finland har en viktig rolle for regjeringens strategiske arbeid

Sentrale aktører i andre land

3.2 Utvalg eller komiteer, som del av eller i tillegg til statsministerens kontor og finansdepartementet

3.3 Uavhengige rådgivende utvalg og revisjonsorganer

Fotnoter

4. Prosesser og mekanismer som kan understøtte strategisk arbeid

4.1 Strategisk tilnærming i andre lands budsjettprosesser

Finanslovforslaget i Danmark gir et samlet budsjettoverslag for de neste fire årene

Arbeidet med den økonomiske vårproposisjonen gir retning for høstens budsjettproposisjon i Sverige

Finansdepartementet i Finland legger sterke føringer for budsjettet

Den årlige budsjettprosessen på New Zealand innledes med en strategisk fase

4.2 Flerårige utgiftstak og flerårige budsjetter

Bindende utgiftstak i Danmark

Sveriges overskuddsmål skal bidra til langsiktige bærekraftige offentlige finanser

Finlands utgiftstak er hovedinstrumentet for den finanspolitiske styringen

De fleste land har en form for flerårige budsjetter

4.3 EU-krav om plan for mellomlang sikt

4.4 Programbudsjettering

4.5 Områdegjennomganger og utredninger

Områdegjennomganger i Danmark

Utredninger i Sverige

4.6 Strategiske budsjettinitiativer

Fotnoter

5. Sammenheng mellom strategi, plan og budsjett

5.1 Regjeringens mål går igjen i sentrale dokumenter for Danmark

5.2 Rød tråd mellom regjeringens plattform, prioriteringer og budsjettdokumenter i Sverige

5.3 Regjeringsplattformen i Finland setter føringer for alt regjeringen legger fram

5.4 Sammenheng mellom strategi, plan og budsjett i andre land og kommuner

Fotnoter

6. Mål og resultater i budsjettprosessen

6.1 I Danmark settes det mål, men resultatene påvirker ikke prioriteringene i statsbudsjettet

6.2 Resultatinformasjon begrunner budsjettforslag og prioriteringer i svenske budsjetter

6.3 I Finland rapporterer regjeringen årlig resultater av budsjettildelinger til parlamentet

6.4 Mål og resultater i andre land

Fotnoter

7. Presentasjon og formidling

7.1 Danmark tilrettelegger informasjon om budsjettet i flere kanaler og publikasjoner

7.2 Sverige har en nettside om status for oppfølgingen av regjeringens prioriteringer

7.3 Finland har en åpen og transparent presentasjon av statsbudsjettet

7.4 New Zealand har dashbord der budsjettet presenteres på en lettfattelig måte

7.5 Bruk av dashboard gir både oversikt og muligheter for analyse i Canada

Estlands «one-pagers» om ulike temaer

Fotnoter

8. Oppsummering og veien videre

Fotnoter

9. Litteratur

Norge

Danmark

Sverige

Finland

Island

Canada

New Zealand

Storbritannia

OECD

EU og andre internasjonale kilder

Vedlegg 1

Sverige

Fotnoter

Fant du det du lette etter?

Nei

Det beklager vi!

Tilbakemeldingen din er anonym og vil ikke bli besvart. Vi bruker den til å forbedre nettsidene. Hvis du vil ha svar fra oss, ta kontakt på telefon, e-post eller kundesenter på nett.