Vedlegg til hver land.
Sverige
I tabellen under beskrives noen av de prosedyrene/rutinene i den svenske budsjettprosessen som kan tenkes å bidra til å understøtte strategiske beslutninger og hvorfor. Prosessene viser bl.a. hvordan Sverige beregner utgifter for flere år fram i tid i ulike faser i budsjettprosessen helt innledningsvis i den første fasen av budsjettprosessen (før budsjettåret starter).
- Tabellens venstre kolonne: Her har vi gjengitt og til dels forkortet beskrivelsene av disse prosessene slik de omtales på Regeringskansliets nettsider Om budgetprosessen.284
- Tabellens høyre kolonne: Viser våre vurderinger av hvorfor prosessen kan tenkes å ha en strategisk betydning for å kunne ta beslutninger og gjøre prioriteringer i budsjettprosessen.
| Sentrale prosesser / rutiner | Våre vurderinger |
|---|---|
| FASE 1: Før budsjettåret starter | |
| Finansdepartementet tar fram og sammenstiller ulike prognoser og analyser | |
| • Virksomhetene leverer sine budsjettunderlag der de beregner hvor store utgiftene forventes å bli de tre kommende årene. • Departementene sammenstiller sine underliggende virksomheters underlag og lager konsekvensberegninger til finansdepartementet. • Et samlet bilde av hvor store statens utgifter og inntekter forventes å bli de neste årene vokser fram. • Finansdepartementet lager 4–5 prognoser over statens og den offentlige sektorens utgifter og inntekter. • Finansdepartementet lager makroprognoser om verdensøkonomien og Sveriges økonomi. Prognosene brukes som underlag til konsekvensberegninger for de virksomhetsområdene som påvirkes positivt eller negativt av den makroøkonomiske tilstanden. | At underliggende virksomheter beregner utgifter for de tre kommende årene gjør at både virksomhetene selv og overordnet departement får et bilde av samlete utgifter fram i tid.
Når overordnet departement sammenstiller alle utgiftene fra sine underliggende virksomheter, får de et mer helhetlig sektorvis bilde.
I neste omgang får finansdepartementet et grunnlag for å beregne statens utgifter på et tidlig tidspunkt i budsjettprosessen, og for å kunne lage prognoser og makroprognoser.
|
| Finanspolitikken utformes | |
| • Regeringskansliet benytter også andre underlag som hjelp til utforming av finanspolitikken, som oppfølginger av effekter av regjeringens politikk og framoverskuende analyser av ideer og forslag. Prognosene og analysene utgjør er en del av regjeringens underlag for utformingen av finanspolitikken. Et finanspolitisk rammeverk setter rammer og regler for hvordan finanspolitikken kan og må utformes og hvordan budsjettprosessen skal gjennomføres. • Dette legges til grunn når regjeringen trekker opp retningslinjene for den økonomiske politikken og budsjettpolitikken. • Disse retningslinjene redegjøres for i den økonomiske vårproposisjonens innledende del som kalles retningslinjekapittelet. | Regeringskansliet tar steget videre ved å vurdere effekter av regjeringens politikk og lage framoverskuende analyser og prognoser i en større kontekst.
Dette legges til grunn i form av retningslinjer for den økonomiske politikken og budsjettpolitikken i den økonomiske vår-proposisjonen.285 |
| Den økonomiske vårproposisjonen leveres til Riksdagen | |
• I midten av april leverer regjeringen en økonomisk vårproposisjon til Riksdagen med forslag til overordnet innretning for finanspolitikken, regjeringens syn på utfordringer politikken står overfor, samt prognoser for utgifter og inntekter og oppfølging av budsjettpolitiske mål. Normalt inngår også regjeringens vurdering av hvor stort utgiftstaket for staten og alderspensjonssystemets utgifter skal være om tre år. • Den økonomiske vårproposisjonen utgjør dermed innledning og en plattform for arbeidet med høstens budsjettproposisjon. | Den økonomiske vårproposisjonen kan ha en strategisk betydning for innretningen på budsjettet fordi den skal fungere som en plattform og gi retning til statsbudsjettet som legges fram om høsten. |
| Utforming av resultater (resultatredovisningar) | |
| • På våren jobber Regeringskansliet med å analysere hvilke resultater som er oppnådd ift. målene som rRksdagen har besluttet på de 27 utgiftsområdene som statens budsjett er inndelt i. • Med resultater menes her nasjonal eller internasjonal samfunnstilstand som politikken har som formål å påvirke. F.eks. klima, miljø, helse og utdanning. • Arbeidet baseres blant annet på myndighetenes årsrapporter, statistikk og rapporter av ulike slag. • Regjeringen er pålagt å redegjøre for resultater i budsjettproposisjonen ut fra målene som Riksdagen har besluttet for utgiftsområdene. | De samlete analysene som Regeringskansliet gjør av hvilke resultater som er oppnådd på de 27 utgiftsområdene, blir en form for internkontroll og gjennomgang av hvorvidt regjeringen har oppnådd de fastsatte målene for foregående år. |