Den norske statsbudsjettprosessen oppleves som velfungerende og forutsigbar, men den har et forbedringspotensial når det kommer til å løfte strategiske diskusjoner på politisk nivå og bruk av resultatinformasjon i budsjettprosessen.
1I dette notatet har vi kartlagt hvordan utvalgte land og kommuner i sine budsjettprosesser jobber for å understøtte strategiske beslutninger og hvordan resultatinformasjon på viktige områder brukes i budsjettprosessen. Hensikten har vært å finne eksempler som kan være til inspirasjon for å gjøre budsjettprosessen i Norge mer strategisk. Landene vi har funnet eksempler fra er Danmark, Sverige, Finland, Island, New Zealand, Storbritannia, Canada, og i tillegg Oslo kommune og Århus kommune i Danmark. Vi har også sett på anbefalinger og føringer fra OECD og EU.
Det er flere forskjeller mellom landene når det kommer til roller og organisering av budsjettprosessen. I Danmark, Finland og Canada har embetsverket noe mer beslutningsmyndighet på enkelte områder i budsjettarbeid enn i andre land, for eksempel knyttet til tekniske justeringer eller det å stanse mangelfullt utredede forslag. I Danmark, Finland og Canada har de egne utvalg eller komiteer som ivaretar flere sentrale oppgaver i budsjettprosessen, for eksempel portvokterroller, samordning på tvers av departementer og saksforberedende arbeid. I Finland, Sverige og Canada har statsministerens kontor, eller tilsvarende funksjoner, et stort ansvar for samordning og også noe mer myndighet enn de andre landene vi har sett på.
Det er også store forskjeller på hvordan regjeringen jobber med budsjettprosessen. I Sverige drøftes og avgjøres alle regjeringssaker, inkludert budsjettsaker, av regjeringen samlet. I Danmark og på Island er det derimot et sterkt ministerstyre og hver statsråd har mye makt på sine fagområder, samtidig som utvalg med utvalgte ministere har vesentlig innflytelse på de endelige budsjettbeslutningene i Danmark. Danmark bruker også områdegjennomganger aktivt for å finne innsparinger, og kobler de tett på budsjettprosessen.
Alle landene har langsiktige strategier (f.eks. Danmark 2030 eller Agenda 2030 i Sverige) i tillegg til regjeringsplattformer, men det varierer hvor tett disse er koblet til statsbudsjettet. I Danmark virker koblingen å være relativt direkte slik at strategien brukes i prioriteringene av bevilgningene. I Finland betegnes regjeringsplattformen som det viktigste budsjettdokumentet fordi det regjeringen foreslår i statsbudsjettet skal ha sitt utspring i regjeringsplattformen. I tillegg har kommunene vi har sett på gode sammenhenger mellom ulike dokumenter fra strategi, planer, gjennomføring til resultatrapportering.
Landene vi har sett på har flerårige utgiftstak på hele eller deler av statsbudsjettet, og framhever dette som svært viktig for å sikre kostnadskontroll. I både Finland og Danmark trekkes bindende utgiftstak fram som helt sentralt for arbeidet med statsbudsjettet. I enkelte land, blant annet Sverige, har den muligheten de har for flerårig budsjettering også ført til at fagdepartementene har fått mer handlingsrom til å prioritere innenfor sitt budsjett, og de kan selv tilpasse ressursbruken over flere år selv om de i likhet med Norge også har ettårsbudsjettering.
Enkelte land, blant annet Island og Sverige, presenterer statsbudsjettet i bredere programmer, i tillegg til eller i stedet for kapittel/post, for å løfte de politiske diskusjonene til et mer overordnet og strategisk nivå. Sverige, Finland, Canada, New Zealand og Island bruker også resultatinformasjon aktivt og strategisk inn i budsjettprosessen.
Vi har også sett på hvordan budsjett og resultatinformasjon presenteres for offentligheten. Ingen av de skandinaviske landene har tatt i bruk dashboards med resultatinformasjon, slik som OECD anbefaler. Det har imidlertid blant annet Canada, New Zealand og Århus kommune. New Zealand og Sverige publiserer kortfattet status for resultater av regjeringens prioriteringer og Finland publiserer jevnlig status for de ulike punktene i regjeringsplattformen.
Samtlige land i denne kartleggingen har en åpen og transparent budsjettprosess, men av landene vi har sett på har New Zealand og Finland mest åpenhet og transparens om deler av sitt budsjettmateriale. For eksempel er satsningsforslag og finansdepartementets budsjettforslag åpent tilgjengelig for offentligheten i Finland.
Fotnoter
1DFØ (2024). Evaluering av statsbudsjettprosessen. https://dfo.no/rapporter/evaluering-av-statsbudsjettprosessen