Kapittel
Referanser

Relevante dokumenter og andre referanser vi viser til i denne rapporten, liste over forkortelser brukt i rapporten og fotnoter.

Dokument- og referanseliste

Bang, Henning: Organisasjonskultur, 4. utgave 2015
Balvig, Holmberg, Højlund: Verdens beste politi. Politireformen i Danmark 2007-2011. Jurist- og Økonomiforbundets Forlag 2011
DFØ-rapport 2020:4 Følgeevaluering av nærpolitireformen. Statusrapport for 2019
DFØ-rapport 2020:11 Når støvet har lagt seg. Erfaringer fra statlige reformer
DFØ-rapport 2021:1 Evaluering av nærpolitireformen. Statusrapport 2020
Difi-rapport 2017:2 Evaluering av nærpolitireformen. Statusrapport 2016
Difi-rapport 2017:9 Underveisrapport om kultur, holdninger og ledelse
Difi-rapport 2018:2 Evaluering av nærpolitireformen. Statusrapport 2017
Difi-rapport 2019:1 Evaluering av nærpolitireformen. Statusrapport 2018
Egge, Marit: Tillit i reformenes tid. Bruk og misbruk av tillit i fortellingen om politiet. Kapittel 8 i boka «Politireformer. Idealer, realiteter, retorikk og praksis». PHS 2018
Filstad, Cathrine: Politiledelse som praksis. Fagbokforlaget 2020
Finansdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet: Områdegjennomgang av politi- og lensmannsetaten, Boston Consulting Group, Sluttrapport desember 2020
Prop. 1 S (2022-2023)
Justis- og beredskapsdepartementet: Meld. St. 29 (2019-2020) Politimeldingen – et politi for fremtiden
Justis- og beredskapsdepartementet: Oppdragsbrev til POD. 9.februar 2016
Kirkhaug, Rudi, UiT, og Rune Glomseth, Politihøgskolen: Å takle endring: Hva fremmer og hemmer reformer i organisasjoner generelt og politiet spesielt? Politireformer Cappelen Damm 2018
Magnussen, Chris Hagen & Rubecksen, Kristin: Oppfølgingsundersøkelsen 2021. Politiansattes og politilederes erfaring med (nær)politireformen. UiB (2022) Institutt for politikk og forvaltning
NOU 1981:35 Politiets rolle i samfunnet
NOU 2012:9 Ett politi – rustet til å møte fremtidens utfordringer - Politianalysen
NOU 2017:5 En påtalemyndighet for fremtiden - Påtaleanalysen
NOU 2017:11 Bedre bistand. Bedre beredskap — Fremtidig organisering av politiets særorganer
Politidirektoratet (2021) I forkant av kriminaliteten. Forebygging som politiets hovedstrategi (2021-2025)
Politidirektoratet: Kapasitetsundersøkelse av politioperativt område, 2020
Politidirektoratet: Kapasitetsvurdering av etterforskningsområdet, 2019
Politidirektoratet: Politiet mot 2025 – politiets virksomhetsstrategi
Politidirektoratet: Politiets årsrapport 2021
Politidirektoratet: Rammer og retningslinjer for etablering av nye politidistrikter, 2016
Politidirektoratet: Ressursanalyse for 2019. Utgifter og bemanning i politiet, 2020
Politidirektoratet: STRASAK-rapporten. Anmeldt kriminalitet og politiets straffesaksbehandling 2020
Politidirektoratet: Politiets kompetanse- og kunnskapsstrategi 2021-2025
Politidirektoratet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap: Samhandling mellom politiet og brann- og redningsvesenet. Rapport fra arbeidsgruppe 15.06.2022
Prop. 61 LS (2014.2015) Endringer i politiloven mv. (trygghet i hverdagen – nærpolitireformen), Justis- og beredskapsdepartementet
Prop. 61 LS (2014-2015) Innstilling 306, vedtak 642
Renaa, Helge: Nærpolitireformen. Politiansattes og lederes vurdering av dagens situasjon og forventninger til reformen. UiB (2016) Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap
Retriever: Analyse av medieomtalen av politireformen 2020, (2021)
Retriever: Analyse av medieomtalen av politireformen 2020, (2021)
Retriever: Analyse av medieomtalen av politireformen 2021, (november 2022)
Riksadvokaten: Årsrapport 2021
Riksadvokaten: Politiets straffesaksbehandlingen 2021 – riksadvokatens bemerkninger, brev 14.03.2022
Riksadvokaten: Rundskriv nr. 1/2021 Mål og prioriteringer for straffesaksbehandlingen i 2022
Riksadvokaten: Påtalemyndighetens legalitetskontroll med tvangsbruk m.v. Brev av 09.02.2021
Riksrevisjonen: Riksrevisjonens undersøkelse av politi- og lensmannsetatens måloppnåelse på sentrale oppgaver, Dokument 3:7 (2021–2022)
Riksrevisjonen: Riksrevisjonens undersøkelse av politiets innsats mot kriminalitet ved bruk av IKT, Dokument 3:5 (2020-2021)
Statskontoret Rapport 2018:8: Ombildningen till en sammanhållen polismyndighet. Slutrapport
Svendsen-utvalget: Økt evne til å kombinere menneske og teknologi. Rapport til Forsvarsdepartementet av 24. juni 2020

Forkortelser brukt i denne rapporten

Forkortelser	Forklaringer
ABE	Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen
ATB	Arbeidstidsbestemmelsene i politiet
BL	Basis Løsning
DFØ	Direktoratet for forvaltning og økonomistyring
Difi	Direktoratet for forvaltning og IKT
EBA	Eiendom, bygg og anlegg
FDE	Funksjonell driftsenhet
FEF	Felles enhet for forebygging
FEFE	Felles enhet for etterretning, forebygging og etterforskning
FSI	Felles straffesaksinntak
FTK	Felles tjenestekontor
GDE	Geografisk driftsenhet
HR	Human Resources (menneskelige ressurser)
IDF	Informasjons-, drøftings- og forhandlingsmøter etter hovedavtalen
JD	Justis- og beredskapsdepartementet
KUBA	Kunnskapsbasert politiarbeid
NC3	Nasjonalt cyberkrimsenter
NLG	Nasjonal ledergruppe
MU	Politiets medarbeiderundersøkelse
OPS	Operasjonssentraler
OÅO	Obligatorisk årlig opplæring
PAL	Politiets analyse- og ledelsesverktøy
PEL	Politifaglig etterforskningsleder
Pd	Politidistrikt
PFT	Politiets fellestjenester
PHS	Politihøgskolen
PIT	Politiets IT-tjenester
PLG	Politidirektørens leder
PLIVO	Pågående livstruende vold
PO	PolitiOperativt system
POD	Politidirektoratet
PPS	Politiarbeid på stedet
PST	Politiets sikkerhetstjeneste
PSV	Politiets styringsverktøy
PÅL	Påtalefaglig etterforskningsleder
RA	Riksadvokaten
ROP	Personer med rus og psykiske lidelser
SLT	Samordning av lokale rus og kriminalitetsforebyggende tiltak
SO	Seksuelle overgrep
STRASAK	Politiets straffesaksregister
UiB	Universitetet i Bergen

Fotnoter

¹_{FIN/JD/Boston Consulting Group (2021): Områdegjennomgang av styringen av politi- og lensmannsetaten}

²_{Riksrevisjonen Dok 3:7 (2021-2022)}

³_{SLT står for Samordning av Lokale rus- og kriminalitetsforebyggende Tiltak}

⁴_{I utkast til politiets virksomhetsstrategi 2023-2025 brukes «digital kriminalitet» som samlebegrep for alle typer kriminalitet i det digitale rom}

⁵_{Difi-rapport 2017:2, Difi-rapport 2018:2, Difi-rapport 2019:1, DFØ-rapport 2020:5 og DFØ-rapport 2021:1}

⁶_{Difi-rapport 2017:9: Underveisrapportering om kultur, holdninger og ledelse}

⁷_{Riksrevisjonen: Dokument 3:7 (2021–2022) Riksrevisjonens undersøkelse av politi- og lensmannsetatens måloppnåelse på sentrale oppgaver}

⁸_{Innst. 421 S (2021-2022) Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av politi- og lensmannsetatens måloppnåelse på sentrale oppgaver}

⁹_{Renaa, Helge: Nærpolitireformen. Politiansattes og lederes vurdering av dagens situasjon og forventninger til reformen. UiB (2016)}

¹⁰_{NOU 2013:9 Ett politi – rustet til å møte fremtidens utfordringer - Politianalysen}

¹¹_{Jf. blant annet Rune Glomseth: På sporet av politiledelse. I boka Politiledelse 2015 Gyldendal Akademisk}

¹²_{NOU 2012:14 Rapport fra 22. juli-kommisjonen}

¹³_{FFI-rapport 21/01132: Samfunnsutviklingen frem mot 2030 – utfordringer for politiet, PST og påtalemyndigheten}

¹⁴_{Justis- og beredskapsdepartementet: Meld. St. 29 (2019-2020) Politimeldingen – et politi for fremtiden}

¹⁵_{En upublisert presentasjon av undersøkelsen følger i vedlegg 3}

¹⁶_{Difi-rapport 2018:2 Evaluering av nærpolitireformen. Statusrapport 2017}

¹⁷_{Difi-rapport 2017:2 Evaluering av nærpolitireformen. Statusrapport 201}6

¹⁸_{Difi-rapport 2017:2 Evaluering av nærpolitireformen. Statusrapport 2016}

¹⁹_{DFØ-rapport 2020:4 Følgeevaluering av nærpolitireformen – statusrapport for 2019}

²⁰_{FIN/JD/Boston Consulting Group (2021): Områdegjennomgang av styringen av politi- og lensmannsetaten}

²¹_{Jf. blant annet Henning Bang: Organisasjonskultur, 4. utgave 2015}

²²_{Catrine Filstad: Politiledelse som praksis Fagbokforlaget 2020}

²³_{Ref. Difi-rapport 2017:2}

²⁴_{Jf. blant annet DFØ-rapport 2020:11 Når støvet har lagt seg. Erfaringer fra statlige reformer}

²⁵_{Rudi Kirkhaug, UiT, og Rune Glomseth, PHS: Å takle endring: Hva fremmer og hemmer reformer i organisasjoner generelt og politiet spesielt? Politireformer Cappelen Damm 2018}

²⁶_{Ref. presentasjon fra studietur til Sverige, høsten 2022}

²⁷_{Egge, Marit: Tillit i reformenes tid. Bruk og misbruk av tillit i fortellingen om politiet. Kapittel 8 i boka «Politireformer. Idealer, realiteter, retorikk og praksis». PHS 2018}

²⁸_{Kilde: Upublisert notat basert på data fra DFØs innbyggerundersøkelser.}

²⁹_{POD (2021) Kapasitetsundersøkelsen på politioperativt område}

³⁰_{SLT-koordinator er en kommunal rolle. SLT står for Samordning av Lokale rus- og kriminalitetsforebyggende Tiltak. Vel 20 prosent av kommunene i undersøkelsen har ikke SLT-koordinator.}

³¹_{Samhandling mellom politiet og brann- og redningsvesenet. Rapport fra DSB og POD}

³²_{ROP står for Rus Og Psykiatri}

³³_{NOU 2017:11 Bedre bistand. Bedre beredskap — Fremtidig organisering av politiets særorganer}

³⁴_{POD (2021) I forkant av kriminaliteten}

³⁵_{Dokument 3:7 (2021–2022) Rapport}

³⁶_{Jf. Politiets kapasitetsvurdering av etterforskningsområdet}

³⁷_{FFI-rapport 21/01132: Samfunnsutviklingen frem mot 2030 – utfordringer for politiet, PST og påtalemyndigheten}

³⁸_{Svendsen-utvalget: Økt evne til å kombinere menneske og teknologi. Rapport til Forsvarsdepartementet av 24. juni 2020}

³⁹_{Dokument 3:7 (2021–2022): Riksrevisjonens undersøkelse av politi- og lensmannsetatens måloppnåelse på sentrale oppgaver}

⁴⁰_{FIN/JD/Boston Consulting Group (2021): Områdegjennomgang av styringen av politi- og lensmannsetaten}

⁴¹_{POD (2021) Kapasitetsundersøkelsen på politioperativt område}

⁴²_{Pensjonsutgiftene utgjør normalt 7-8 prosent av bevilgningen på kapittel 440.}

⁴³_{Kilde: Politiets ressursanalyser for 2020 og 2021}

⁴⁴_{I politiets analyser av ressursforbruk regnes personell- og EBA-utgifter som faste kostnader, mens gjenværende midler karakteriseres som «frie driftsmidler».}

⁴⁵_{1.1.2022 ble det innført en ny definisjon for hvilke stillinger som kategoriseres som jurister. Som følge av dette blir det brudd i tidsserien for jurister fra 2022.}

⁴⁶_{Politiets kapasitetsundersøkelse på politioperativt område (2021)}

⁴⁷_{Dette er ikke-publiserte data som vi har fått fra POD}

⁴⁸_{NOU 2017:5 En påtalemyndighet for fremtiden - Påtaleanalysen}

⁴⁹_{Politiets kompetanse og kunnskapsstrategi 2021-2025}

⁵⁰ _{Saker om seksuelle overgrep}

⁵¹_{Svendsen-utvalget: Økt evne til å kombinere menneske og teknologi. Rapport til Forsvarsdepartementet av 24. juni 2020}

^{52- 54}_{Cathrine Filstad Politiledelse som praksis Fagbokforlaget 2020}

⁵⁵_{Dokument 3:5 (2020–2021)}

Oppdatert: 14. februar 2023

Kontakt

Har du spørsmål eller tilbakemeldinger om innholdet i denne rapporten, ta kontakt med:

Lars-Hugo Andersen

91 16 44 90

lars-hugo.andersen@dfo.no
Oddbjørg Bakli

48 08 49 71

oddbjorg.bakli@dfo.no

DFØ-rapport 2022:6 Evaluering av nærpolitireformen – en vurdering av resultater og effekter

Skriv ut / lag PDF

Forord

Hovedfunn og vurderinger – oppsummering

Nærpolitireformen har vært en sterkt styrt reform med ambisiøse og delvis motstridende mål

Politiet har fått en likere og mer enhetlig struktur, men det er fortsatt store forskjeller mellom distriktene

Den lokale samhandlingen mellom kommunene og politiet er blitt bedre

Kommunene ønsker mer politi og mer fysisk tilstedeværelse – det er viktigere enn nye tjenestesteder

Det er blitt mer enhetlige og likere polititjenester

Det er mer målrettet innsats på forebygging, etterforskning og beredskap, men det er ikke nok ressurser til å prioritere alt

Politiet har fått bedre kompetanse og sterkere fagmiljøer

Ledelse har fått mye oppmerksomhet, men førstelinjelederne har i for liten grad vært sett som viktige endringsagenter

Kultur endrer seg langsomt

Digitaliseringen går fortsatt for sakte

Hva er veien videre?

1. Oppdrag og mandat for evalueringen

1.1 Bakgrunn for følgeevalueringen

1.2 Reformmål og avgrensninger

1.3 Analysemodell og metodisk innfallsvinkel

Beskrivelser og vurderinger i rapporten bygger både på primær- og sekundærdata

2. Måloppnåelse henger sammen med samfunnsutvikling og styring og ledelse

2.1 Reformer kan ikke ses isolert fra samfunnsutviklingen

2.2 Politiet har høy politisk oppmerksomhet

2.2.1 Politisk oppmerksomhet - sentralt og lokalt - krever endringsevne og endringsvilje

2.2.2 «Nærpolitireformen» var et misvisende navn

2.2.3 Reformen har vært sterkt sentralt styrt

2.3 Ambisiøse mål krever reelle prioriteringer

2.4 Styring på innsatsfaktorer gir dårligere måloppnåelse

2.5 Ledelse i politiet har fått økt oppmerksomhet

2.6 Det tar tid å endre tankesett i store organisasjoner

2.6.1 Top-down-styring utfordret medvirkning og skapte motstand i førstelinjen

Det har vært stor og vedvarende motstand mot strukturdelen av reformen blant ansatte

Stramme tidsfrister gjorde at organisasjonene i for stor grad fikk rollen som «vaktbikkjer»

2.6.2 Det tok tid å gjennomføre reformen

3. Politiet har nådd effektmålene i ulik grad

3.1 Politiet har god lokal forankring, men er ikke blitt mer synlig og tilstedeværende

3.1.1 Innbyggere føler seg trygge og har høy tillit til politiet

3.1.2 Kommuner og innbyggere ønsker at politiet kommer når de trenger dem

Kommunenes holdning til reformen har snudd fra litt negativ til litt positiv

Kommunene er ikke fornøyde med politiets lokale tilstedeværelse

Forebygging blant barn og unge gjennom fysisk tilstedeværelse er viktig for kommunene

Lokal tilstedeværelse handler om tilgang på polititjenester, men også om arbeidsplasser og distriktspolitikk

3.1.3 Samhandlingen mellom kommuner og politi fungerer godt

Politiråd, politikontaktordningen og samarbeidsavtalene fungerer gjennomgående godt

Mindre kontakt med innbyggere enn før

3.1.4 God samhandling med andre nødetater – helse/psykiatri er en økende utfordring

3.2 Vi har fått et mer enhetlig politi og likere polititjenester

3.2.1 Politiet har blitt mer enhetlig

3.2.2 Reformen har gitt likere polititjenester

3.3 Mer målrettet innsats - ressursene strekker ikke til alt

3.3.1 Forebygging defineres videre enn før

Nettpatruljer får positive tilbakemeldinger

3.3.2 Bedre etterforskning, men den utfordres av økte krav og for dårlig kapasitet

Straffesaksstatistikken viser at det er færre anmeldelser, lavere oppklaringsprosent og færre restanser i 2022 sammenlignet med 2016

Politiet har satset på etterforskning - gjennom etterforskningsløftet, de prioriterte funksjonene og etablering av spesialiserte etterforskningsmiljøer i alle politidistriktene

Sterkere og mer kompetente fagmiljøer håndterer i større grad alvorlig kriminalitet, men det er fortsatt utfordringer knyttet til etterforskning av organisert, økonomisk og digital kriminalitet generelt

Kapittel Referanser

Dokument- og referanseliste

Forkortelser brukt i denne rapporten

Fotnoter

Kontakt

DFØ-rapport 2022:6 Evaluering av nærpolitireformen – en vurdering av resultater og effekter

Nærpolitireformen har vært en sterkt styrt reform med ambisiøse og delvis motstridende mål

Politiet har fått en likere og mer enhetlig struktur, men det er fortsatt store forskjeller mellom distriktene

Den lokale samhandlingen mellom kommunene og politiet er blitt bedre

Kommunene ønsker mer politi og mer fysisk tilstedeværelse – det er viktigere enn nye tjenestesteder

Det er blitt mer enhetlige og likere polititjenester

Det er mer målrettet innsats på forebygging, etterforskning og beredskap, men det er ikke nok ressurser til å prioritere alt

Politiet har fått bedre kompetanse og sterkere fagmiljøer

Ledelse har fått mye oppmerksomhet, men førstelinjelederne har i for liten grad vært sett som viktige endringsagenter

Kultur endrer seg langsomt

Digitaliseringen går fortsatt for sakte

Hva er veien videre?

1.1 Bakgrunn for følgeevalueringen

1.2 Reformmål og avgrensninger

1.3 Analysemodell og metodisk innfallsvinkel

Beskrivelser og vurderinger i rapporten bygger både på primær- og sekundærdata

2.1 Reformer kan ikke ses isolert fra samfunnsutviklingen

2.2 Politiet har høy politisk oppmerksomhet

2.2.1 Politisk oppmerksomhet - sentralt og lokalt - krever endringsevne og endringsvilje

2.2.2 «Nærpolitireformen» var et misvisende navn

2.2.3 Reformen har vært sterkt sentralt styrt

2.3 Ambisiøse mål krever reelle prioriteringer

2.4 Styring på innsatsfaktorer gir dårligere måloppnåelse

2.5 Ledelse i politiet har fått økt oppmerksomhet

2.6 Det tar tid å endre tankesett i store organisasjoner

2.6.1 Top-down-styring utfordret medvirkning og skapte motstand i førstelinjen

Det har vært stor og vedvarende motstand mot strukturdelen av reformen blant ansatte

Stramme tidsfrister gjorde at organisasjonene i for stor grad fikk rollen som «vaktbikkjer»

2.6.2 Det tok tid å gjennomføre reformen

3.1 Politiet har god lokal forankring, men er ikke blitt mer synlig og tilstedeværende

3.1.1 Innbyggere føler seg trygge og har høy tillit til politiet

3.1.2 Kommuner og innbyggere ønsker at politiet kommer når de trenger dem

Kommunenes holdning til reformen har snudd fra litt negativ til litt positiv

Kommunene er ikke fornøyde med politiets lokale tilstedeværelse

Forebygging blant barn og unge gjennom fysisk tilstedeværelse er viktig for kommunene

Lokal tilstedeværelse handler om tilgang på polititjenester, men også om arbeidsplasser og distriktspolitikk

3.1.3 Samhandlingen mellom kommuner og politi fungerer godt

Politiråd, politikontaktordningen og samarbeidsavtalene fungerer gjennomgående godt

Mindre kontakt med innbyggere enn før

3.1.4 God samhandling med andre nødetater – helse/psykiatri er en økende utfordring

3.2 Vi har fått et mer enhetlig politi og likere polititjenester

3.2.1 Politiet har blitt mer enhetlig

3.2.2 Reformen har gitt likere polititjenester

3.3 Mer målrettet innsats - ressursene strekker ikke til alt

3.3.1 Forebygging defineres videre enn før

Nettpatruljer får positive tilbakemeldinger

3.3.2 Bedre etterforskning, men den utfordres av økte krav og for dårlig kapasitet

Straffesaksstatistikken viser at det er færre anmeldelser, lavere oppklaringsprosent og færre restanser i 2022 sammenlignet med 2016

Politiet har satset på etterforskning - gjennom etterforskningsløftet, de prioriterte funksjonene og etablering av spesialiserte etterforskningsmiljøer i alle politidistriktene

Sterkere og mer kompetente fagmiljøer håndterer i større grad alvorlig kriminalitet, men det er fortsatt utfordringer knyttet til etterforskning av organisert, økonomisk og digital kriminalitet generelt

Økende trusselbilde knyttet til digital kriminalitet

3.3.3 Reformen har gitt bedre beredskap i stort, særlig ved alvorlige hendelser

Den spisse beredskapen er styrket mest

Politiet overholder responstider knyttet til oppdrag og krav til svartid på 112, men sliter med å betjene 02800

3.4 Politiet har flere årsverk og økt kompetanse

3.4.1 Kompleks kriminalitet og nye etterforskningsmetoder krever mer ressurser

Politiet har vært budsjettvinnere flere år på rad, men har lite ubundne midler til disposisjon

Andelen politiansatte har økt både i etaten som helhet og i politidistriktene

Proporsjonal økning i politiårsverk i de geografiske og de funksjonelle driftsenhetene

Selv om politidistriktene har fått økte ressurser, må de fordeles på flere roller og funksjoner, og mange opplever en knapp ressurssituasjon

3.4.2 Sterkere fagmiljøer, men lite rom for ny og annen kompetanse

Kunnskapsdeling er blitt en viktig del av politiets virksomhet

Krav om to per tusen har vært styrende for kompetansesammensetningen

Det er viktig at utdanningstilbudet til Politihøgskolen svarer på utviklingen i etatens behov

3.4.3 Usikkert om reformen har gitt en mer effektiv kriminalitetsforebygging

3.5 Politiet har satset mye på ledelsesutvikling og HR

3.5.1 Lederutvikling har vært et satsningsområde

Inntil 2020 var lederutviklingen primært rettet inn mot de øverste ledernivåene

Store ledergrupper i politiet

NLG skulle utvikles til å bli et viktig organ for koordinering og samkjøring av politiet.

Politiansatte er svært fornøyde med nærmeste leder, mindre fornøyde med toppledelsen

Ledelse i politiet handler mye om administrasjon

3.5.2 Vanskelig å si om kulturen er blitt mer åpen og tillitsfull

3.6 Bedre metoder og ny teknologi, men usikkert om politiet jobber mer effektivt

3.6.1 De seks prioriterte funksjonene er fortsatt i en implementeringsfase

Kapittel
Referanser