Her finner du oppfølging av nullpunktmålingen fra nærpolitireformen.
Oppdatert: 14. februar 2023
Kontakt
Har du spørsmål eller tilbakemeldinger om innholdet i denne rapporten, ta kontakt med:
DFØ-rapport 2022:6 Evaluering av nærpolitireformen – en vurdering av resultater og effekter
Forord
Hovedfunn og vurderinger – oppsummering
Nærpolitireformen har vært en sterkt styrt reform med ambisiøse og delvis motstridende mål
Politiet har fått en likere og mer enhetlig struktur, men det er fortsatt store forskjeller mellom distriktene
Den lokale samhandlingen mellom kommunene og politiet er blitt bedre
Kommunene ønsker mer politi og mer fysisk tilstedeværelse – det er viktigere enn nye tjenestesteder
Det er blitt mer enhetlige og likere polititjenester
Det er mer målrettet innsats på forebygging, etterforskning og beredskap, men det er ikke nok ressurser til å prioritere alt
Politiet har fått bedre kompetanse og sterkere fagmiljøer
Ledelse har fått mye oppmerksomhet, men førstelinjelederne har i for liten grad vært sett som viktige endringsagenter
Kultur endrer seg langsomt
Digitaliseringen går fortsatt for sakte
Hva er veien videre?
2. Måloppnåelse henger sammen med samfunnsutvikling og styring og ledelse
2.1 Reformer kan ikke ses isolert fra samfunnsutviklingen
2.2 Politiet har høy politisk oppmerksomhet
2.2.1 Politisk oppmerksomhet - sentralt og lokalt - krever endringsevne og endringsvilje
2.2.2 «Nærpolitireformen» var et misvisende navn
2.2.3 Reformen har vært sterkt sentralt styrt
2.3 Ambisiøse mål krever reelle prioriteringer
2.4 Styring på innsatsfaktorer gir dårligere måloppnåelse
2.5 Ledelse i politiet har fått økt oppmerksomhet
2.6 Det tar tid å endre tankesett i store organisasjoner
2.6.1 Top-down-styring utfordret medvirkning og skapte motstand i førstelinjen
Det har vært stor og vedvarende motstand mot strukturdelen av reformen blant ansatte
Stramme tidsfrister gjorde at organisasjonene i for stor grad fikk rollen som «vaktbikkjer»
2.6.2 Det tok tid å gjennomføre reformen
3. Politiet har nådd effektmålene i ulik grad
3.1 Politiet har god lokal forankring, men er ikke blitt mer synlig og tilstedeværende
3.1.1 Innbyggere føler seg trygge og har høy tillit til politiet
3.1.2 Kommuner og innbyggere ønsker at politiet kommer når de trenger dem
Kommunenes holdning til reformen har snudd fra litt negativ til litt positiv
Kommunene er ikke fornøyde med politiets lokale tilstedeværelse
Forebygging blant barn og unge gjennom fysisk tilstedeværelse er viktig for kommunene
Lokal tilstedeværelse handler om tilgang på polititjenester, men også om arbeidsplasser og distriktspolitikk
3.1.3 Samhandlingen mellom kommuner og politi fungerer godt
Politiråd, politikontaktordningen og samarbeidsavtalene fungerer gjennomgående godt
Mindre kontakt med innbyggere enn før
3.1.4 God samhandling med andre nødetater – helse/psykiatri er en økende utfordring
3.2 Vi har fått et mer enhetlig politi og likere polititjenester
3.2.1 Politiet har blitt mer enhetlig
3.2.2 Reformen har gitt likere polititjenester
3.3 Mer målrettet innsats - ressursene strekker ikke til alt
3.3.1 Forebygging defineres videre enn før
Nettpatruljer får positive tilbakemeldinger
3.3.2 Bedre etterforskning, men den utfordres av økte krav og for dårlig kapasitet
Straffesaksstatistikken viser at det er færre anmeldelser, lavere oppklaringsprosent og færre restanser i 2022 sammenlignet med 2016
Politiet har satset på etterforskning - gjennom etterforskningsløftet, de prioriterte funksjonene og etablering av spesialiserte etterforskningsmiljøer i alle politidistriktene
Sterkere og mer kompetente fagmiljøer håndterer i større grad alvorlig kriminalitet, men det er fortsatt utfordringer knyttet til etterforskning av organisert, økonomisk og digital kriminalitet generelt
Økende trusselbilde knyttet til digital kriminalitet
3.3.3 Reformen har gitt bedre beredskap i stort, særlig ved alvorlige hendelser
Den spisse beredskapen er styrket mest
Politiet overholder responstider knyttet til oppdrag og krav til svartid på 112, men sliter med å betjene 02800
3.4 Politiet har flere årsverk og økt kompetanse
3.4.1 Kompleks kriminalitet og nye etterforskningsmetoder krever mer ressurser
Politiet har vært budsjettvinnere flere år på rad, men har lite ubundne midler til disposisjon
Andelen politiansatte har økt både i etaten som helhet og i politidistriktene
Proporsjonal økning i politiårsverk i de geografiske og de funksjonelle driftsenhetene
Selv om politidistriktene har fått økte ressurser, må de fordeles på flere roller og funksjoner, og mange opplever en knapp ressurssituasjon
3.4.2 Sterkere fagmiljøer, men lite rom for ny og annen kompetanse
Kunnskapsdeling er blitt en viktig del av politiets virksomhet
Krav om to per tusen har vært styrende for kompetansesammensetningen
Det er viktig at utdanningstilbudet til Politihøgskolen svarer på utviklingen i etatens behov
3.4.3 Usikkert om reformen har gitt en mer effektiv kriminalitetsforebygging
3.5 Politiet har satset mye på ledelsesutvikling og HR
3.5.1 Lederutvikling har vært et satsningsområde
Inntil 2020 var lederutviklingen primært rettet inn mot de øverste ledernivåene
Store ledergrupper i politiet
NLG skulle utvikles til å bli et viktig organ for koordinering og samkjøring av politiet.
Politiansatte er svært fornøyde med nærmeste leder, mindre fornøyde med toppledelsen
Ledelse i politiet handler mye om administrasjon
3.5.2 Vanskelig å si om kulturen er blitt mer åpen og tillitsfull
3.6 Bedre metoder og ny teknologi, men usikkert om politiet jobber mer effektivt
3.6.1 De seks prioriterte funksjonene er fortsatt i en implementeringsfase
3.6.2 Digitalisering er i liten grad sett som en del av reformen
Politiet har blitt mer digitale, men sliter med utdaterte systemer og løsninger
Digitalisering er fortsatt ikke nok integrert i metode- og tjenesteutvikling
Vedlegg 2: Spørreundersøkelser
Vedlegg 3: UiB panelundersøkelse
Vedlegg 4: Medieanalyse
Vedlegg 5: Medieanalyse 2022