3.1 Kunnskapsområdet har flest arbeidsforhold

Nær en tredjedel av alle arbeidsforholdene i statsforvaltningen er under Kunnskapsdepartementet med underliggende virksomheter. Av disse arbeidsforholdene er nær 95 prosent i universitets- og høyskolesektoren.

Justis- og beredskapsdepartementet og tilhørende virksomheter har den nest høyeste andelen på nesten 17 prosent. Politiet utgjør omtrent to tredjedeler av arbeidsforholdene under justis- og beredskapsområdet.

Departementsområdene med lavest andel av arbeidsforholdene i statsforvaltningen er Statsministerens kontor og olje- og energiområdet som begge har under 1 prosent hver.

Hvis vi bare ser på departementene og andelen selve departementet har i sitt departementsområde, har Utenriksdepartementet den høyeste andelen med cirka 18 prosent. Det er nesten dobbelt så mye som Forsvarsdepartementet, som har en andel på rett over 10 prosent.

Når vi ser på arbeidsforhold i departementenes underliggende virksomheter, finner vi de største andelene under kunnskaps-, justis- og beredskaps- og forsvarsområdene. Store virksomheter som Forsvaret, Politiet og mange store utdanningsinstitusjoner hører inn under disse områdene.

3.2 Antall arbeidsforhold økte i 9 av 16 departementsområder

9 av 16 departementsområder hatt en økning i antall arbeidsforhold fra 2021 til 2022, jamfør tabell 4. Det gjelder både justerte og ujusterte tall.

Tabell 4: Utviklingen i antall arbeidsforhold i statsforvaltningen fra 2022 til 2023, fordelt på departementsområder

Det har vært nedgang i antall arbeidsforhold i 7 av 16 departementsområder. Arbeid- og inkluderingsområdet står for den største nedgangen, på 647 arbeidsforhold, justert for omorganiseringer. Nedgangen på 4,1 prosent forklares av en reduksjon på 743 arbeidsforhold i NAV. Helse- og omsorgsområdet har nest størst nedgang med 140 arbeidsforhold. Nedgangen, som tilsvarer 3,6 prosent, skyldes hovedsakelig en reduksjon på 146 arbeidsforhold i Folkehelseinstituttet (FHI).

Størst justert prosentvis økning i antall arbeidsforhold fra 2022 til 2023, ser vi under departementsområdene for olje og energi, landbruk og mat og forsvar. Olje- og energiområdet står for den største prosentvise økningen på 4,2 prosent, som tilsvarer 41 arbeidsforhold. Norges vassdrags- og energidirektorat har økt med 37 arbeidsforhold, mens Olje- og energidepartementet økte med 17 ansatte. Landbruk- og matområdet har en vekst på 3,5 prosent, tilsvarende 92 arbeidsforhold. Her står Mattilsynet, NIBIO og Veterinærinstituttet for henholdsvis 45, 35 og 12 nye arbeidsforhold. Forsvarsområdet har en vekst på 2,2 prosent. Dette skyldes hovedsakelig en økning på 446 arbeidsforhold i Forsvaret. 

Ser vi på endringene i absolutte tall, er det forsvarssområdet som er på topp (se omtale over). Kunnskapsområdet har hatt nest størst økning. I hovedsak er det universitet- og høyskolesektoren som står for de største økningene i arbeidsforhold, blant annet Universitetet i Oslo (166), Universitetet i Sørøst-Norge (67) og NTNU (57). For universitets- og høyskolesektoren er det en høyere forekomst av deltidsstillinger sammenlignet med andre sektorer. Ser vi på årsverk heller enn arbeidsforhold, er imidlertid kunnskapsområdet fremdeles størst med 44 873 årsverk i 2023. Justis- og beredskapsområdet, som er nest størst når man ser på antall arbeidsforhold, hadde 28 509 årsverk til sammenligning.

Tabell 5 viser endringer i arbeidsforhold blant departementsansatte fra 2022 til 2023. Tabell 6 viser endringer i arbeidsforhold i underliggende virksomheter i samme periode.

Tabell 5: Utviklingen i antall arbeidsforhold i departementene fra 2022 til 2023

Tabell 6: Utviklingen i antall arbeidsforhold i departementenes underliggende virksomheter fra 2022 til 2023