I dette kapittelet ser vi på årsakene til økning og nedgang i antall arbeidsforhold i statsforvaltningen. De ni årsakene ble utarbeidet av Difi og et utvalg av direktorater i 2018. Se Difi notat 2019:1 kapittel 1.3. Vi trekker også frem virksomhetene som har størst endring i antall arbeidsforhold og årsakene de oppgir til endring. Kapittelet bygger i hovedsak på svarene fra virksomhetene i DFØ sin kartleggingsundersøkelse.
4.1 Vakanser og naturlige svigninger er viktigste årsak til endringer
Virksomhetene ble i undersøkelsen bedt om å rangere de tre viktigste årsakene til endringer i antall arbeidsforhold:
- Endring i oppgaveportefølje / endring i arbeidsmengde innenfor nåværende oppgaveportefølje / endret ambisjonsnivå for nåværende oppgaveportefølje – skal fange opp endringer i antall arbeidsforhold som skyldes endret arbeidsomfang og / eller ambisjonsnivå, eksempelvis ved at virksomheten har fått overført et saksfelt fra annen statlig virksomhet, eller at sakspågangen har økt eller blitt redusert
- Endret oppgaveløsning i administrasjonen – skal fange opp tiltak rettet inn mot mer effektiv administrasjon i statsforvaltningen, eksempelvis endringer som følge av budsjettkutt/effektiviseringskrav
- Effektivisering – skal fange opp utslag av endringer i arbeidsmåter og prosesser som fører til en endring i arbeidsforhold, og ikke generelle effektiviseringstiltak
- Vakanser/naturlige svingninger – skal fange opp endringer i antall arbeidsforhold som skyldes vakante arbeidsforhold og naturlige svingninger, som eksempelvis arbeidsforhold som avsluttes grunnet pensjon
- Endring i in- eller outsourcing – skal fange opp økning eller nedgang i antall arbeidsforhold som følge av endret praksis for kjøp av konsulenttjenester
- Koronapandemien - skal fange opp endringer i antall arbeidsforhold som skyldes koronapandemien (eksempelvis avvikling av arbeidsforhold som ble opprettet for å håndtere koronapandemien)
- Andre årsaker, vennligst spesifiser – skal fange opp endringer i antall arbeidsforhold som skyldes andre årsaker enn det som dekkes av alternativene over
- Ikke relevant - skal fange opp tilfeller der det ikke er relevant å angi en årsak (for eksempel dersom det ikke har vært endringer)
Årsaker til økning i antall arbeidsforhold
Justert for omorganiseringer har antall arbeidsforhold økt i 104 virksomheter i statsforvaltningen. Ser vi bort fra omorganiseringene, har antall arbeidsforhold økt i 103 virksomheter.
Av de 165 virksomhetene som har svart på kartleggingen, oppgir 95 virksomheter minst én årsak til økning.
1. Vakanser/naturlige svigninger
2. Endring i oppgaveporteføljen
3. Endring i arbeidsmengde innenfor nåværende oppgaveportefølje
Årsaker til reduksjon i antall arbeidsforhold
Totalt er antall arbeidsforhold redusert i 76 virksomheter i statsforvaltningen når vi ser på de justerte endringene. Ser vi på de ujusterte endringene, er antall arbeidsforhold redusert i 77 virksomheter.
Av de 165 virksomhetene som har svart på vår kartlegging, oppgir 76 av dem minst én årsak til reduksjonen.
1. Vakanser/naturlige svingninger
2. Andre årsaker (blant annet oppgis reduserte økonomiske rammer)
3. Effektivisering
Tre av de syv virksomhetene som oppgir effektivisering som viktigste årsak til endringer er alle statsforvaltere. Det gjelder Statsforvalteren i Agder, Statsforvalteren i Troms og Finnmark og Statsforvalteren i Trøndelag. Totalt har disse en nedgang på 21 arbeidsforhold.
4.2 Forsvaret, UiO og Politiet har økt mest
Forsvaret, UiO og Politiet har størst økning i antall arbeidsforhold fra 2022 til 2023, både når vi justerer for omorganiseringer og når vi ikke gjør det. Forsvaret økte med 466 arbeidsforhold. Ifølge Forsvaret var endret arbeidsmengde innenfor nåværende oppgaveportefølje og endring i oppgaveporteføljen de viktigste årsakene til økningen. UiO oppgir endring i oppgaveporteføljen og endret oppgaveløsning i administrasjonen som de viktigste årsakene til økningen. De kommenterer i tillegg at de har hatt økt eksternfinansiert virksomhet. Veksten er på 166 arbeidsforhold. Til slutt har Politiet hatt en vekst på 106 arbeidsforhold. De viser til vakanser/naturlige svingninger som viktigste årsak til økningen.
De største prosentvise økningene gjelder i all hovedsak små og/eller relativt nyetablerte virksomheter. Norsk nukleær dekommisjonering (NND) hadde den største prosentvise økningen med 32 prosent, tilsvarende ti arbeidsforhold. Deretter følger Dagligvaretilsynet og Klagenemda for industrielle rettar med henholdsvis 24 og 23 prosent. For begge virksomheter er prosenten tilsvarende ett arbeidsforhold av totalt fem. Både NND og Dagligvaretilsynet var også i perioden 2021-2022 blant de med størst prosentvis økning.
4.3 NAV, FHI og Skattetaten har størst nedgang
Både når vi ser på justerte og ikke-justerte tall er det NAV, FHI og Skatteetaten som har størst reduksjon i antall arbeidsforhold. NAV har hatt størst nedgang med 743 arbeidsforhold. De oppgir covid-19 og vakanser/naturlige svingninger som de viktigste årsakene til nedgangen. I fritekstfeltet utdyper de at reduksjonen har sin hovedårsak i at etaten fikk ekstra midlertidige budsjettmidler som følge av covid-19, og at 600 av disse arbeidsforholdene ble redusert i perioden 2022-2023. FHI har nest størst reduksjon på 147 arbeidsforhold. De oppgir «andre årsaker» som viktigste årsak til nedgang, og spesifiserer at nedbemanning er grunnen til reduksjonen. De angir også vakanser/naturlige svingninger og endring i oppgaveporteføljen blant de viktigste årsakene til nedgangen. Skatteetaten har den tredje største nedgangen, på 111 arbeidsforhold. De oppgir effektivisering som viktigste årsak til nedgangen og kommenter at reduksjonen knyttes til gevinstrealisering som følge av digitalisering og automatisering.
Det er små virksomheter med få ansatte som har den største prosentvise nedgangen. Dette gjelder Klagenemdsekretariatet med 13 prosent og Regelrådet og Diskrimineringsnemda, begge med 12 prosent. Nedgangen tilsvarer henholdsvis fire, ett og to arbeidsforhold.