I dette kapittelet beskriver vi den geografiske fordelingen av ansatte i statsforvaltningen. Disse tallene er ikke justerte for omorganiseringer. I tillegg viser tallene kommunen og fylket arbeidstakeren jobber i, ikke hvor arbeidstakeren bor.
7.1 Tre av fire ansatte i statsforvaltningen jobber utenfor Oslo
Arbeidsforhold i statsforvaltningen finnes i alle fylkene. Oslo har flest med 46 644 arbeidsforhold, tilsvarende 26,7 prosent, i 2023. Dermed har omtrent én fjerdedel av alle arbeidsforhold i statsforvaltningen arbeidssted i Oslo. Møre og Romsdal, Agder og Nordland har alle mindre enn 6 500 arbeidsforhold i statsforvaltningen, tilsvarende andeler på under 4 prosent.
For 14,2 prosent av arbeidsforholdene har vi ikke informasjon om arbeidssted (eksempelvis hele Forsvaret), eller så er ikke arbeidsstedet i en norsk kommune (eksempelvis Utenriksdepartementets utenrikstjeneste). Disse arbeidsforholdene omtales som «Annet» i figuren under.
Tabell 9: Utviklingen i antall arbeidsforhold i statsforvaltningen og sysselsettingsvekst fra 2022 til 2023, fordelt på fylker
| Fylke | Antall arb.forh. i statsf. i 2023 | Absolutt endring 2022-2023 | Prosentvis endring, arb.forh. i statsf. | Generell syssel-settingsvekst | Andel arb.forh. i statsf. av totalt antall sysselsatte i fylket |
| 2022-2023 | |||||
| Agder | 6 055 | -117 | -1,90 % | 0,90 % | 4,10 % |
| Innlandet | 7 317 | -58 | -0,80 % | 0,40 % | 4,20 % |
| Møre og Romsdal | 4 393 | 23 | 0,50 % | 0,70 % | 3,30 % |
| Nordland | 6 350 | 12 | 0,20 % | 0,40 % | 5,30 % |
| Oslo | 46 644 | 138 | 0,30 % | 1,20 % | 8,70 % |
| Rogaland | 8 556 | -100 | -1,20 % | 0,60 % | 3,30 % |
| Troms og Finnmark | 9 564 | 24 | 0,30 % | 0,20 % | 7,60 % |
| Trøndelag | 18 158 | 21 | 0,10 % | 0,60 % | 7,30 % |
| Vestfold og Telemark | 7 471 | 7 | 0,10 % | 1,30 % | 3,90 % |
| Vestland | 17 498 | 15 | 0,10 % | 1,10 % | 5,20 % |
| Viken | 17 919 | 14 | 0,20 % | 1,00 % | 3,20 % |
| Annet | 24 856 | 600 | 2,50 % | - | - |
| Totalt | 174 781 | 578 | 0,30 % | 1,00 % | 6,10 % |
8,7 prosent av sysselsatte i Oslo er ansatt i statsforvaltningen, den høyeste andelen blant alle fylkene. Viken har lavest andel med 3,2 prosent.
Møre og Romsdal hadde høyest økning i antall arbeidsforhold i statsforvaltningen, med en endring på 0,5 prosent, tilsvarende 23 arbeidsforhold. Agder hadde den største nedgangen både i prosent (1,9) og i absolutte tall (ned 117 arbeidsforhold). Totalt hadde åtte av elleve fylker vekst.
Fordi universitets- og høyskolesektoren er en stor og unik sektor i statsforvaltningen, undersøkte DFØ veksten i sektoren i 2023. Sektoren er spredt over hele landet, utgjør om lag en tredjedel av alle arbeidsforhold i statsforvaltningen, og har hatt en vekst på rett under 500 arbeidsforhold fra 2022 til 2023. Tabell 10 viser vi det samme som tabell 9, men fratrukket de 22 virksomhetene som utgjør universitets- og høgskolesektoren (ti universiteter, fem høyskoler og syv vitenskapelige høyskoler).
Utviklingen ser nokså annerledes ut uten universitets- og høyskolesektoren i datagrunnlaget. Tabell 10 viser at Vestland og Troms og Finnmark er de eneste fylkene som har hatt en vekst på henholdsvis 0,1 prosent (tilsvarende ti arbeidsforhold) og 0,2 prosent (tilsvarende åtte arbeidsforhold). De resterende ni fylkene har hatt en nedgang i antall arbeidsforhold. Vestfold og Telemark har den største differansen mellom tall inklusiv og eksklusiv universitets- og høyskolesektoren. Antall arbeidsforhold fratrukket sektoren viser en nedgang på 60 arbeidsforhold, tilsvarende 1,1 prosent.
Tabell 10: Utviklingen i antall arbeidsforhold i statsforvaltningen og sysselsettingsvekst fra 2022 til 2023, fratrukket universitets- og høyskolesektoren, fordelt på fylker
| Fylke | Antall arbeidsforhold i 2023 | Absolutt endring | Prosentvis endring (2022-2023) | Generell sysselsettingsvekst |
| (2022-2023) | ||||
| Agder | 4 000 | -112 | -2,70 % | 0,90 % |
| Innlandet | 5 018 | -91 | -1,80 % | 0,40 % |
| Møre og Romsdal | 3 174 | -35 | -1,10 % | 0,70 % |
| Nordland | 4 903 | -7 | -0,10 % | 0,40 % |
| Oslo | 32 880 | -15 | 0,00 % | 1,20 % |
| Rogaland | 5 831 | -137 | -2,30 % | 0,60 % |
| Troms og Finnmark | 4 825 | 8 | 0,20 % | 0,20 % |
| Trøndelag | 7 096 | -29 | -0,40 % | 0,60 % |
| Vestfold og Telemark | 5 632 | -60 | -1,10 % | 1,30 % |
| Vestland | 9 656 | 10 | 0,10 % | 1,10 % |
| Viken | 13 859 | -37 | -0,30 % | 1,00 % |
| Annet | 24 852 | 601 | 2,50 % | - |
| Total | 121 727 | 93 | 0,10 % | 1,00 % |
7.2 Nedgang i mellomsentrale kommuner
Vi bruker SSBs sentralitetsindeks til å kategorisere kommunene i datagrunnlaget etter sentralitetsnivå. Dette er et alternativt mål til fylkesinndeling for å synliggjøre forskjellene i den geografiske spredning av arbeidsforhold i statsforvaltningen.
SSBs sentralitetsindeks beregnespå bakgrunn av reisetid til arbeidsplasser og servicefunksjoner. Indeksen går fra 0 til 1000, og sentralitetsnivåene representerer en inndeling av denne indeksen i seks. Beregningene som ligger til grunn for sentralitetsindeksen er beskrevet i SSB-notat 2020/4 Sentralitetsindeksen. Oppdatering med 2020-kommuner. I dette notatet forklarer SSB inndelingen slik:
Nivå 1 (mest sentrale kommuner): Oslo og Oslos nære omegn
Nivå 2 (nest-mest sentrale kommuner): Eksempler er Trondheim, Bergen og Moss
Nivå 3 (mellomsentrale kommuner 1): Eksempler er Færder, Kristiansand og Bodø
Nivå 4 (mellomsentrale kommuner 2): Eksempler er Namsos, Risør og Østre Toten
Nivå 5 (nest-minst sentrale kommuner): Eksempler er Vadsø, Ullensvang og Alvdal
Nivå 6 (minst sentrale kommuner): Eksempler er Utsira, Lierne og Nordkapp
Tabell 11: Utviklingen i antall arbeidsforhold i statsforvaltningen og sysselsettingsvekst fra 2022 til 2023, fordelt på sentralitetsklasser
| Sentralitets-klasse | Antall arbeids-forhold i 2023 | Absolutt endring | Prosentvis endring | Syssel-settings-vekst | Andel arb.forh. i statsf. av totalt antall sysselsatte |
| 1 | 50 690 | 152 | 0,30 % | 1,20 % | 7,40 % |
| 2 | 51 357 | 111 | 0,20 % | 1,00 % | 6,30 % |
| 3 | 29 285 | -74 | -0,20 % | 1,10 % | 4,60 % |
| 4 | 11 816 | -221 | -1,80 % | 0,80 % | 3,30 % |
| 5 | 5 208 | 6 | 0,10 % | 0,40 % | 2,00 % |
| 6 | 1 568 | 2 | 0,10 % | 0,30 % | 1,60 % |
| Annet | 24 856 | 601 | 2,50 % | - | - |
| Totalt | 174 781 | 578 | 0,30 % | 1,00 % | 6,10 % |
Av sentralitetsklassene er det sentralitetsklasse 1 (Oslo og omegn) som har hatt den største økningen av arbeidsforhold i statsforvaltningen, med 0,3 prosent, tilsvarende 152 arbeidsforhold. Utover dette har det vært størst vekst i de virksomhetene hvor det ikke er informasjon om lokasjon. Denne veksten skyldes særlig veksten i Forsvaret som tidligere nevnt i kapittel 4.
Den største nedgangen er i sentralitetsklasse 4. Nedgangen er på 1,8 prosent, tilsvarende 220 arbeidsforhold. Majoriteten skyldes at NAV har en nedgang på 150 arbeidsforhold i denne sentralitetsklassen.
Alle departementene befinner seg i sentralitetsklasse 1, og har hatt en svak økning i antall arbeidsforhold i perioden 2022 til 2023, jamfør kapittel 3.
Andelen arbeidsforhold i statsforvaltningen av totalt antall sysselsatte er synkende fra størst andel i sentralitetsklasse 1 (7,4 prosent) til lavest andel i sentralitetsklasse 6 (1,6 prosent).
I tabell 12 viser vi det samme som i tabell 11, men fratrukket universitets- og høyskolesektoren. Tabellen viser at nedgangen i de mellomsentrale kommunene (sentralitet 3 og 4) er større, at sentralitetsklasse 2 har en nedgang på 34 arbeidsforhold (0,1 prosent) og at sentralitetsklasse 1 har tilnærmet ingen endring med tolv arbeidsforhold (0,03 prosent).
Tabell 12: Utviklingen i antall arbeidsforhold i statsforvaltningen og sysselsettingsvekst fra 2022 til 2023, fratrukket universitets- og høyskolesektoren, fordelt på sentralitetsklasser
| Klasse | Antall | Absolutt endring | Prosentvis endring | Sysselsettingsvekst |
| 1 | 26 735 | 12 | 0,00 % | 1,20 % |
| 2 | 27 103 | -34 | -0,10 % | 1,00 % |
| 3 | 18 220 | -240 | -1,30 % | 1,10 % |
| 4 | 8 977 | -252 | -3,00 % | 0,80 % |
| 5 | 4 605 | - | 0,20 % | 0,40 % |
| 6 | 1 234 | 3 | 0,30 % | 0,30 % |
| Annet | 24 853 | 601 | 2,50 % | - |
| Totalt | 121 727 | 93 | 0,10 % | 1,00 % |
7.3 Utvikling for virksomheter underlagt retningslinjer for lokalisering av statlige arbeidsplasser
Fra 12.08.2022 har «Retningslinjer for lokalisering av statlege arbeidsplassar og statleg tenesteproduksjon» vært gjeldende. Retningslinjene har blant annet som formål å medvirke til «at veksten i eksisterande verksemder, og som har ein regional struktur, i hovudsak skal skje utanfor dei største byane» samt «å utvikle robuste arbeidsmarkeder i alle deler av landet».
I det følgende undersøker vi hvordan utviklingen i antall ansatte er når vi ser på tallene for henholdsvis 2022 og 2023 på tvers av fylker og sentralitetsklassene.
Tabellene under viser arbeidsforholdene for virksomhetene som er underlagt retningslinjene, det vil si statsforvaltningen fratrukket 1) Forsvaret sin operative virksomhet, 2) den delen av NAV som er regulert gjennom avtale mellom NAV og kommunene, og 3) universitets- og høyskolesektoren, som selv kan gjøre vedtak om lokasjon med hjemmel i universitets- og høyskoleloven. Både Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Kunnskapsdepartementet har derfor to rader som viser tall henholdsvis med og uten NAV og universitets- og høyskolesektoren. Disse to grå radene er utelatt fra totalsummene i begge tabellene.
Hovedtallene viser antall ansatte, mens tallet i parentes viser hvor stor endring det har vært fra 2022 til 2023. Felter markert i grønt indikerer en økning i perioden, mens felter markert i rødt viser nedgang. Grå felter betyr ingen endring.
Tabell 13 viser ansatte per fylke. Tabell 14 viser ansatte per sentralitetsklasse. For begge tabellene er antall ansatte fordelt på departementsområder. I sum er det vanskelig å se et entydig mønster. Samtlige departementsområder har både økning og nedgang på tvers av fylker og sentralitet.
Tabell 13: Antall ansatte per departementsområde fra 2022 til 2023 for virksomheter underlagt retningslinjer, fordelt på fylker
Fylke | |||||||||||||
| Departements-område | Ukjent | Agder | Inn-landet | Møre og Romsdal | Nordland | Oslo | Rogaland | Troms og Finnmark | Trønde-lag | Vestfold og Telemark | Vestland | Viken | Total |
| AID (uten NAV) | 24 | 33 (4) | 27 (2) | 71 (20) | 1 075 (45) | 40 (-178) | 47 (6) | 227 (8) | 48 (4) | 68 (5) | 102 | 1 762 (-85) | |
| AID (med NAV) | 1 | 812 (-60) | 922 (-52) | 693 (-29) | 923 (-30) | 3 446 (-205) | 975 (-79) | 802 (-52) | 1 278 (-26) | 1 091 (-62) | 1 391 (-41) | 2 344 (-106) | 14 679 (-743) |
| BFD | 4 | 308 (-1) | 514 (5) | 293 (6) | 247 (-11) | 556 (12) | 358 (-11) | 427 (11) | 585 (13) | 731 (28) | 661 (33) | 1 275 (-22) | 5 959 (64) |
| FD | 3 796 (83) | 3 796 (83) | |||||||||||
| FIN | 12 (4) | 658 (6) | 767 (-16) | 217 (-10) | 614 (-11) | 3 899 (48) | 917 (-11) | 497 (5) | 719 (23) | 428 (-24) | 747 (12) | 1 212 (-63) | 10 686 (-36) |
| HOD | 8 | 14 (4) | 49 (-4) | 21 (1) | 2 462 (-156) | 84 | 13 (2) | 112 (4) | 256 (-10) | 275 (-5) | 260 (22) | 3 554 (-142) | |
| JD | 639 (40) | 1 352 (-54) | 1 515 (-17) | 910 (10) | 1 047 (15) | 8 625 (236) | 1 811 (-53) | 1 396 (52) | 1 581 (-55) | 2 190 (-10) | 2 149 (4) | 5 817 (50) | 29 032 (216) |
| KD (uten UH) | 31 | 75 (2) | 79 (2) | 46 (3) | 1 721 (-44) | 39 (1) | 218 (-6) | 415 (-1) | 34 (2) | 422 (14) | 3 080 (-26) | ||
| KD (med UH) | 4 | 2 056 (-4) | 2 264 (32) | 1 219 (58) | 1 447 (19) | 13 763 (153) | 2 725 (37) | 4 739 (16) | 11 062 (49) | 1 838 (69) | 8 457 (12) | 4 060 (51) | 53 634 (492) |
| KDD | 13 | 391 (-8) | 351 (-2) | 171 (-4) | 346 (12) | 2 030 (17) | 332 (2) | 325 (-6) | 374 (-10) | 283 | 635 (9) | 945 (-29) | 6 196 (-21) |
| KLD | 55 (3) | 17 (2) | 906 (27) | 225 (-6) | 485 (10) | 72 (-2) | 1 761 (34) | ||||||
| KUD | 18 (1) | 76 (3) | 300 (-14) | 804 (-16) | 13 (-1) | 10 (-1) | 105 (4) | 120 (-1) | 39 (-4) | 1 484 (-30) | |||
| LMD | 59 (3) | 199 (8) | 63 (-3) | 106 (1) | 426 (37) | 169 (6) | 178 (10) | 224 (-11) | 63 (6) | 210 (9) | 909 (31) | 2 607 (97) | |
| NFD | 90 (-1) | 417 (7) | 573 (13) | 439 (-8) | 412 (8) | 291 (1) | 271 (-4) | 189 (5) | 1 476 (-33) | 168 (14) | 4 327 (2) | ||
| OED | 34 (-1) | 8 | 30 (-2) | 469 (32) | 358 (164) | 18 (-2) | 55 (8) | 28 | 37 (1) | 1 037 (200) | |||
| SD | 241 | 543 (-29) | 242 (-11) | 554 (-4) | 947 (-87) | 314 (18) | 344 (-5) | 486 (5) | 282 (-2) | 721 (-1) | 769 (70) | 5 442 (-48) | |
| UD | 273 (-12) | 44 (1) | 317 (-11) | ||||||||||
| Total | 4 519 (129) | 3 179 (-53) | 4 122 (-39) | 2 475 (-5) | 3 973 (24) | 24 635 (130) | 4 845 (-55) | 3 989 (62) | 5 638 (-8) | 4 533 | 7 638 (45) | 11 496 (69) | 81 042 (299) |
Tabell 14: Antall ansatte per departementsområde fra 2022 til 2023 for virksomheter underlagt retningslinjer, fordelt på sentralitetsklasser
Sentralitetsklasse | ||||||||
| Departementsområde | Ukjent | 1 | 2 | 3 | 4 | 5 | 6 | Total |
| AID (uten NAV) | 1 101 (46) | 429 (-165) | 170 (16) | 47 (16) | 14 (2) | 1 762 (-85) | ||
| AID (med NAV) | 1 | 3 953 (-232) | 4 182 (-118) | 3 305 (-188) | 2 223 (-150) | 757 (-31) | 258 (-24) | 14 679 (-743) |
| BFD | 4 | 847 | 2 039 (113) | 1 731 (-80) | 872 (11) | 401 (16) | 65 (5) | 5 959 (64) |
| FD | 3 796 (83) | 3796 (83) | ||||||
| FIN | 12 (4) | 4 132 (36) | 2 983 (-6) | 2 112 (-51) | 1 005 (-32) | 423 (11) | 20 (2) | 10 686 (-36) |
| HOD | 2 609 (-141) | 790 (-2) | 80 (-2) | 63 (-1) | 12 (4) | 3 554 (-142) | ||
| JD | 639 (40) | 10 978 (288) | 7 618 (-110) | 5 680 (44) | 2 563 (-46) | 1 152 (-15) | 401 (16) | 29 032 (216) |
| KD (uten UH) | 1 721 (-44) | 898 (16) | 204 (2) | 96 (2) | 66 (-2) | 95 | 3 080 (-26) | |
| KD (med UH) | 4 | 13 956 (141) | 24 869 (154) | 11 031 (167) | 2 839 (32) | 603 (-1) | 33 (-1) | 53 634 (492) |
| KDD | 13 | 2 041 (15) | 1 512 (-43) | 1 593 (-10) | 388 (-6) | 580 (15) | 69 (8) | 6 196 (-21) |
| KLD | 55 (3) | 906 (27) | 528 (8) | 214 (-5) | 58 (1) | 1 761 (34) | ||
| KUD | 804 (-16) | 197 (-3) | 29 | 385 (-13) | 64 (3) | 5 (-1) | 1 484 (-30) | |
| LMD | 496 (35) | 1 103 (44) | 393 (22) | 366 (-2) | 225 (1) | 25 (-2) | 2 607 (97) | |
| NFD | 554 | 1 755 (-30) | 1 092 (17) | 118 (1) | 569 (10) | 239 (5) | 4 327 (2) | |
| OED | 469 (32) | 475 (171) | 79 (-2) | 8 | 5 (-1) | 1 037 (200) | ||
| SD | 1 050 (-82) | 1 759 (83) | 1 610 (-7) | 720 (-30) | 276 (-7) | 26 (-4) | 5 442 (-48) | |
| UD | 273 (-12) | 44 (1) | 317 (-11) | |||||
| Total | 4 519 (129) | 27 983 (185) | 22 085 (75) | 14 908 (-54) | 6748 (-102) | 3 848 (38) | 950 (29) | 81 042 (299) |
DFØ-notat 2024:2 Utviklingen i antall ansatte i statsforvaltningen
Sammendrag
1. Innledning
1.1 Bakgrunn og formål
1.2 Datagrunnlag og metode
1.2.1 Vi bruker statistikk fra SSB og informasjon fra egne kartlegginger
1.2.2 Vi justerer for omorganiseringer
Fotnoter
2. Utviklingen i antall arbeidsforhold i statsforvaltningen
2.1 Siden 2022 har statsforvaltningen økt med 578 arbeidsforhold
2.2 Omorganiseringer har ført til 39 arbeidsforhold inn i statsforvaltningen
2.3 Økt antall arbeidsforhold i departementer og underliggende virksomheter
2.4 Veksten i statsforvaltningen er lavere enn den generelle sysselsettingsveksten
Fotnoter
3. Forskjeller mellom departementsområdene
3.1 Kunnskapsområdet har flest arbeidsforhold
3.2 Antall arbeidsforhold økte i 9 av 16 departementsområder
4. Årsaker til endringer
4.1 Vakanser og naturlige svigninger er viktigste årsak til endringer
Årsaker til økning i antall arbeidsforhold
Årsaker til reduksjon i antall arbeidsforhold
4.2 Forsvaret, UiO og Politiet har økt mest
4.3 NAV, FHI og Skattetaten har størst nedgang
5. Betydningen av koronapandemien
5.1 Nedgang i arbeidsforhold i etterkant av pandemien
6. Kommunikasjonsansatte i statsforvaltningen
6.1 Kommunikasjonsansatte utgjør om lag 1 prosent av alle arbeidsforhold i statsforvaltningen i perioden 2016 til 2023
6.2 Flesteparten arbeider i den sentrale kommunikasjonsenheten
7. Geografi og sentralitet