Kapittel

9. Nye tolkingsutsegner

Av førespurnadane vi handsama i 2021, har vi identifisert sju tolkingsutsegner. Dei er omtalte her. Tolkingsutsegnene blir publiserte på dfo.no.

9.1 Tolkingsutsegner om årsrekneskap

Under er fire tolkingsutsegner om årsrekneskap.

1. Fullstendigheitsprinsippet ved utarbeiding av årsrekneskapen for kontantrapporterande verksemder

Kva fullstendigheitsprinsippet har å seie for innhaldet i oppstilling løyvingsrapportering og oppstilling artskontorapportering

Det går fram av punkt 3.4.2 i føresegnene, Grunnleggende prinsipper for årsregnskap, første avsnitt bokstav b at årsrekneskapen skal utarbeidast i samsvar med fullstendigheitsprinsippet, det vil seie at rekneskapen skal innehalde alle utgifter og inntekter for rekneskapsåret. Riksrevisjonen tok opp at dei oppfattar punkt 3.4.2 i føresegnene slik at oppstillingane skal innehalde alle inntekter og utgifter som burde ha komme med i årsrekneskapen. Dette inneber for eksempel at dersom ei verksemd feilaktig ikkje har gjort utbetalingar i rekneskapsåret som skulle vore gjort i rekneskapsåret, så skal dei likevel gå fram av oppstilling løyvingsrapportering og oppstilling artskontorapportering for rekneskapsåret. Verksemda har for eksempel ikkje betalt ein inngåande faktura med betalingsfrist i rekneskapsåret.

DFØ svarte at det slik vi ser det, ikkje er plass til at fullstendigheitsprinsippet ved utarbeiding av rekneskapsoppstillingar i årsrekneskapen kan innebere meir enn at det som er rapportert til statsrekneskapen, også skal gå fram av årsrekneskapen. Bakgrunnen for dette er punkt 3.4.3.2 i føresegnene, Oppstilling av bevilgningsrapporteringen, første avsnitt og 3.4.3.3 Oppstilling av artskontorapporteringen, første avsnitt, samt punkt 3.7.4 i føresegnene, Kontoutskrift, og 3.4.2 Grunnleggende prinsipper for årsregnskap, tredje avsnitt. Dei to førstnemnde punkta beskriv at oppstilling av løyvingsrapporteringa og oppstilling av artskontorapporteringa skal vise alle opplysningar som er rapporterte til statsrekneskapen, etter høvesvis statens kontoplan og standard kontoplan. Dei to sistnemnde punkta beskriv kva prinsipp som ligg til grunn for rapporteringa til statsrekneskapen. I utgangspunktet er det inn- og utbetalingar på oppgjerskontoen i Norges Bank som skal rapporterast. Dette utgangspunktet blir derimot modifisert gjennom bruken av mellomverande med statskassen. Plikt til bruk av mellomverande med statskassen er nærmare regulert i rundskriv R-101 «Statens kontoplan for statsbudsjettet og statsregnskapet» punkt 5.1.1 under overskrifta Kontogruppe 70, 71 og 72 Statskassens mellomværende med ordinære regnskapsførere og forvaltningsbedriftene. Avvik frå kontantprinsippet og bruk av mellomverande utover tilfella som er regulerte i R-101, krev vedtak frå Stortinget.

Punkt 3.7.3.1 i føresegnene, Elektronisk overføring, krev at alle utbetalingar blir gjorte til rett tid. Når betalingsfristen for ein inngåande faktura ikkje er overhalden, jamfør eksempelet over, er dette eit brot på denne føresegna. Føresegnene krev at årsrekneskapen med notar skal gi eit dekkande bilete av verksemda sine disponible løyvingar, og av rekneskapsførte utgifter, inntekter, eigedelar og gjeld. Sjå eiga tolkingsutsegn om kva kravet om dekkande bilete inneber.

Kva fullstendigheitsprinsippet har å seie for innhaldet i noten om samanhengen mellom avrekning med statskassen og mellomverande med statskassen, note 8.

Riksrevisjonen tok òg opp korleis fullstendigheitsprinsippet for utarbeidinga av årsrekneskapen verkar inn på innhaldet i noten om samanhengen mellom avrekning med statskassen og mellomverande med statskassen. Spørsmålet kan illustrerast med salsinntekter og kundefordringar. Dersom salsinntekter feilaktig ikkje er fakturerte i rekneskapsåret, men først i året etter rekneskapsåret, inneber fullstendigheitsprinsippet for utarbeidinga av årsrekneskapen at note 8 ikkje har det innhaldet han skal ha?

DFØ svarte at slik vi ser det, tyder ikkje fullstendigheitsprinsippet ved utarbeidinga av årsrekneskapen for kontantrapporterande verksemder meir enn at både det som er rapportert til statsrekneskapen, og det som er bokført i kontospesifikasjonen, skal gå fram av note 8. Fullstendigheitsprinsippet er altså ikkje noko periodiseringsprinsipp ved utarbeidinga av ein kontantrekneskap. Det er dei detaljerte bokføringsreglane, og i mangelen av detaljerte reglar eventuelt fortolkinga av dei grunnleggjande bokføringsføresetnadane, som er avgjerande for kva som skal bokførast. Sjå eigne tolkingsutsegner om den grunnleggjande bokføringsføresetnaden om fullstendigheit, og om kravet til at årsrekneskapen skal gi eit dekkande bilete.

2. Innhaldet i den grunnleggjande bokføringsføresetnaden om fullstendigheit (årsrekneskapen for kontantrapporterande verksemder)

Riksrevisjonen spør kva DFØ meiner er rett handtering av inngåande faktura som skulle hatt dato i rekneskapsåret (vara eller tenesta er teken imot i rekneskapsåret), men som på grunn av forseinkingar hos leverandøren får fakturadato i året etter rekneskapsåret.

Vi beskriv i svaret vårt først reguleringa som er avgjerande for kva fakturadato ein inngåande faktura skal ha, ettersom det er fakturadatoen (dokumentasjonsdatoen) på den inngåande fakturaen som styrer kva periode fakturaen skal bokførast i. Dersom ei statleg kontantrapporterande verksemd er eller blir klar over at ein leveranse i rekneskapsåret som utgjer eit vesentleg beløp er blitt fakturert i året etter rekneskapsåret, med fakturadato i dette etter-følgjande året og dette er brot på bokføringsreglane hos leverandøren, blir det eit spørsmål om korleis dette bør handterast i kontospesifikasjonen og årsrekneskapen. Leverandøren sin feil inneber at kontospesifikasjonen og note 8 viser lågare leverandørgjeld enn dei hadde gjort om leverandøren hadde følgt bokføringsreglane, sjølv om verksemda som fakturamottakar bokfører fakturaer slik føresegnene og bokføringsforskrifta regulerer. På grunn av feilen hos leverandøren er det bindingar på bruk av neste års løyving som ikkje går fram av bokføringa i konto-spesifikasjonen. Slik vi ser det, er den mest hensiktsmessige handteringa av dette, med utgangspunkt i formåla med rekneskapen etter punkt 3.3.2 i føresegnene, Virksomhetens plikt til å føre regnskap, at det blir gjort ei tilleggspostering i kontospesifikasjonen, samt at det blir opplyst om korleis feilen hos leverandøren er handtert. Note 8 vil dermed innehalde best mogleg informasjon om verknaden av aktivitetane i inneverande rekneskapsår for løyvingsbruken i etterfølgjande rekneskapsår. Vi meiner at det er rom for å rette leverandøren sin feil på denne måten gjennom å tolke den grunnleggjande føresetnaden om fullstendigheit i bokføringa.

Vi reknar med at denne typen feil er sjeldan hos leverandørar. Vi går òg ut frå at statlege verksemder som avlegg årsrekneskapen etter kontantprinsippet, ikkje har plikt til å setje i verk kontrollar som skal avdekkje manglande fakturering av leveransar i rekneskapsåret, med bakgrunn i den grunnleggjande bokføringsføresetnaden om fullstendigheit. Det vi omtaler over, er «snuble over»-situasjonar der manglande bokførte beløp er vesentlege.

Riksrevisjonen spør vidare korleis DFØ meiner at regelverket skal tolkast for leveransar osv. som skulle ha vore utfakturerte med dato i rekneskapsåret, men som anten ikkje blir utfakturerte eller blir utfakturerte med fakturadato først i året etter rekneskapsåret.

I svaret vårt beskriv vi først reguleringa som er avgjerande for kva fakturadato ein utgående faktura skal ha. Dersom verksemda ikkje overheld bokføringsreguleringa, er dette ein feil i bokføringa. På grunn av brotet på kravet til utfaktureringstidspunkt viser kontospesifikasjonen og note 8 i årsrekneskapen lågare kundefordring enn om bokføringa var gjort i tråd med bokføringsreguleringa. For at bokføringa i kontospesifikasjonen skal vise rett storleik på inntekt og eigedelar, må det etter vårt syn med bakgrunn i den grunnleggjande bokføringsføresetnaden om fullstendigheit gjerast ei tilleggspostering i kontospesifikasjonen. Dermed får òg note 8 det innhaldet han bør ha. Samtidig meiner vi det er behov for ein tekstforklaring av feilen som er gjort, og korleis han er retta. Slik vi ser det, er det vesentlege feil det vil vere behov for å rette.

3. Innhaldet i den grunnleggjande bokføringsføresetnaden om nøyaktigheit (årsrekneskapen for kontantrapporterande verksemder)

Riksrevisjonen spør om det når det gjeld nøyaktigheit, er tilstrekkeleg at bokføringa er i samsvar med bilagsopplysningane (faktura, utferda krav, vedtak), eller om bilagsopplysningane må samsvare med underliggjande grunnlagsdokumentasjon (avtale, satsar i forskrift).

Bokføringsføresetnaden om nøyaktigheit er et krav om at alt skal vere korrekt, både beløp og andre rekneskapsopplysningar som blir bokførte (dokumentasjonsdato, dokumentasjonsreferanse, tilordningskodar, handsamingskodar m.m.). Vi vurderer det slik at den grunnleggjande bokføringsføresetnaden om nøyaktigheit berre inneber at bokføringa skal vere i samsvar med bilagsopplysningane.

Riksrevisjonen spør vidare om det i tilfelle der beløp i for eksempel gebyroppkrevjing er bokførte i samsvar med bilaget (for eksempel dokumentasjon av vedtak), men der den brukte satsen i vedtak ikkje er korrekt etter relevant forskrift, vil bli rekneskapsmessige feil i oppstillingane og notane i rekneskapen. Vi forstår det slik at ein rekneskapsmessig feil er noko som inneber at rekneskapen ikkje er påliteleg, altså ikkje har det innhaldet han kan forventast å ha, når ein tek omsyn til reguleringa av kva ein rekneskap skal innehalde. Vi viser til tolkingsutsegnet om innhaldet i den grunnleggjande bokføringsføresetnaden om fullstendigheit.

4. Kravet om at årsrekneskapen skal gi eit dekkande bilete (årsrekneskapen for kontantrapporterande verksemder)

Riksrevisjonen skriv at dei forstår DFØ slik at når det ikkje er mogleg å oppnå fullstendigheit i bokføringa, blir det rekna som tilstrekkeleg med ei tilfredsstillande tilleggsopplysning om forholdet. Riksrevisjonen spør kva DFØ meiner skal vere kriteria for når slik tilleggsinformasjon skal givast.

DFØ svarer at situasjonane der det ikkje er mogleg å oppnå fullstendigheit i bokføringa, er dei der kontantprinsippet inneber at det ikkje er mogleg å justere tala i rekneskapsoppstillingane. Då kan det vere behov for tilleggsopplysningar med utgangspunkt i kravet om at årsrekneskapen skal gi eit dekkande bilete, jamfør punkt 3.4.1 i føresegnene, Generelt om årsregnskap, første avsnitt.

Vi legg til grunn at kravet i føresegnene om at årsrekneskapen skal gi eit dekkande bilete av rekneskapsførte utgifter, inntekter, eigedelar og gjeld, tyder at årsrekneskapen skal reflektere forholda i verksemda og gi korrekt informasjon om bokførte og rapporterte utgifter, inntekter, eigedelar og gjeld. Kravet må gjelde med dei avgrensingane som gjeld for årsrekneskapen si evne til å vise dette, gitt den reguleringa som gjeld for bokføring og utarbeidinga av årsrekneskapen. Men punkt 3.4.1 første avsnitt krev òg at årsrekneskapen skal gi eit dekkande bilete av dei disponible løyvingane til verksemda. Feilaktig unnlaten utbetaling av eit vesentleg beløp som skulle vore utbetalt i rekneskapsåret, for eksempel, resulterer ikkje i nokon feil verken i rapporterte eller bokførte tal. Slik vi ser det, er det likevel slik at årsrekneskapen utan omtale av regelbrotet (utbetaling er ikkje gjort til rett tid) ikkje vil reflektere forholda til verksemda. Dette har samanheng med at formåla med rekneskapen er å gi grunnlag for å kunne kontrollere disponeringa av gitte løyvingar og grunnlag for å analysere aktivitetane til verksemda, jamfør punkt 3.3.2 i føresegnene, Virksomhetens plikt til å føre regnskap. Dersom verksemda bryt føresegna om at utbetalingar skal gjerast til rett tid, saman med reguleringa av kva som skal inngå i løyvingsoppstillinga, gjer det at rekneskapsbrukaren utan tilleggsopplysning slik vi ser det, ikkje får det nødvendige grunnlaget for å kunne kontrollere disponeringa av gitte løyvingar.

Etter vårt syn er det naturleg å leggje til grunn at feil med vesentlege beløpsmessige konsekvensar vil medføre at årsrekneskapen ikkje gir eit dekkande bilete. Feil med uvesentlege beløpsmessige konsekvensar meiner vi derimot medfører at årsrekneskapen likevel gir eit dekkande bilete. Vi meiner altså at det er behov for tilleggsopplysningar når det er gjort ein feil som ikkje kan rettast i rekneskapsoppstillingane, og denne feilen er av vesentleg storleik.

9.2 Tolkingsutsegn om bokføring av tilskot

Riksrevisjonen har spurt oss kva vi meiner skal vere førande for i kva periode ein tilskotsforvaltar skal bokføre eit tilskot. Slik vi vurderer det, er det reguleringa i føresegnene om bokføring som er førande for når eit tilskot skal bokførast. Bokføringslova m.m. har ikkje eksplisitt regulering av avgiving av tilskot.

Krava til bokføring av tilskot følgjer av punkt 6.3.4 i føresegnene, Registrering av vedtak om tilskudd, andre avsnitt. Her går det fram at tilskotsforvaltarar innanfor statsforvaltinga skal følgje føresegnene om bokføring i kapittel 4. I tillegg følgjer det av første avsnitt i same punkt at vedtak om innvilging av tilskot skal registrerast slik at tilskotsforvaltar har oversikt over inngåtte forpliktingar.

Det er vanleg å leggje til grunn at bokføring er ei undermengd av registrering, det vil seie at berre registrering som tilfredsstiller definisjonen av bokføring, er bokføring. Dette blir lagt til grunn vidare i framstillinga her. Vi legg òg til grunn same forståing av kva bokføring er, som den som går fram av NOU 2002:20 [om ny bokføringslov] punkt 4.3.3 (med unntak av at innbetalingar og utgifter òg inngår): «Registrering i regnskapssystemet av transaksjoner og andre regnskapsmessige disposisjoner som direkte påvirker eiendeler, gjeld, egenkapital, inntekter eller kostnader. Bokføring er kjenneteikna av at det blir postert til debet og kredit med like store beløp.»

Vurderinga vår er at når føresegnene skil mellom bruk av ordet registrering og bokføring i første og andre avsnitt i punkt 6.3.4, så inneber det at første avsnitt åleine ikkje medfører plikt til bokføring av gitte tilsegn om tilskot. Vi meiner ordlyden opnar for at andre system enn rekneskapssystemet kan brukast til å halde oversikt over gitte tilsegn.

Kva som skal bokførast, følgjer av punkt 4.4.2 i føresegnene, Bokføring, registrering og ajourhold. Dette er opplysningar som er nødvendige for å kunne utarbeide pliktig rekneskapsrapportering som nemnt i punkt 3.3.2, Virksomhetens plikt til å føre regnskap, og spesifikasjonar av pliktig rekneskapsrapportering som nemnt i punkt 4.4.3 Spesifikasjoner av pliktig regnskapsrapportering. Den grunnleggjande bokføringsføresetnaden om fullstendigheit i punkt 4.2 Grunnleggende forutsetninger for bokføring, bokstav b er med på å gi innhald til kva kravet om opplysningar inneber. Det som skal bokførast, er transaksjonar og andre rekneskapsmessige disposisjonar.

Punkt 3.3.2 i fresegnene, fjerde avsnitt lyder slik: «Pliktig regnskapsrapportering er avgivelse av historiske regnskapsopplysninger til eksterne parter, gitt i skriftlig form til fastsatt tidspunkt og med et forhåndsdefinert innhold. For statlige virksomheter omfatter dette rapportering til statsregnskapet, med bevilgningsregnskapet og kapitalregnskapet, oversendelse av avlagt årsregnskap til departementet og annen rapportering fastsatt i eller med hjemmel i lov.» Dersom rapportering til statsrekneskapen blir tolka vidt, vil dette omfatte alle opplysningar som verksemdene (medrekna departementa) rapporterer til DFØ i samband med utarbeidinga av statsrekneskapen, jamfør krav i rundskriv R-8/2020 [Statsregnskapet for 2020 – Årsavslutning og frister for innrapportering]. Det verkar derimot klart at enkelte av skjemaa i vedlegg 1 til rundskrivet skal fyllast ut utan at opplysningane blir henta frå kontospesifikasjonen til verksemdene, jamfør for eksempel heimelsoversikta i skjema 3. Sjølv om det er krav om innrapportering av tilsegnsfullmakter i skjema 4, meiner vi at det ikkje er grunnlag for å tolke dette som eit krav om at det som er brukt av fullmakta, skal bokførast og hentast frå kontospesifikasjonen.

Føresegna om spesifikasjoner av pliktig rekneskapsrapportering i punkt 4.4.3 i føresegnene inneheld ikkje krav om andre spesifikasjonar av fordringar og gjeld enn kundespesifikasjon og leverandørspesifikasjon. Kravet om desse spesifikasjonane blir sett på som bakgrunnen for at statlege verksemder må bokføre kundefordringar og leverandørgjeld i kontospesifikasjonen sin.

Transaksjonsomgrepet er veletablert i rekneskapsterminologien utanfor staten og omhandlar dei postane som kjem av handel med motpartar (kjøp, sal, betaling, lønn m.m.). Vi oppfattar det som naturleg at denne forståinga av transaksjonsomgrepet blir lagd til grunn også for statlege verksemder. Særleg i lys av dei avklaringane som blei gjort i 2019 av Skattedirektoratet og FIN, og som slik vi forstår det, inneber at dei fleste statlege verksemder er bokføringspliktige etter bokføringslova og bokføringsforskrifta. Omgrepet andre rekneskapsmessige disposisjonar omfattar andre rekneskapshendingar som skal bokførast, for eksempel korreksjonar og periodiseringar i ein SRS-rekneskap. Dersom andre rekneskapsmessige disposisjonar skal bokførast, oppfattar vi at dette må følgje av at det er nødvendig for å kunne oppfylle krav til pliktig rekneskapsrapportering eller krav til spesifikasjonar av pliktig rekneskapsrapportering.

Tilskot er ikkje handel med motpartar. Staten kjøper ikkje frå tilskotsmottakar, og det er derfor ikkje noko leverandørforhold mellom tilskotsmottakar og tilskotsforvaltar. Derfor er det heller ikkje krav om leverandørspesifikasjon for tilskot.

Basert på gjennomgangen over vurderer vi det slik at det ikkje er krav til pliktig rekneskapsrapportering, krav til spesifikasjonar av pliktig rekneskapsrapportering eller detaljkrav til bokføring i føresegnene som inneber at tilsegn om tilskot må bokførast. Dette inneber at det slik vi ser det, ikkje er krav om bokføring av tilskot før ved utbetalingstidspunktet. Vi forstår det vidare slik at denne tolkinga er brukt av ein del verksemder òg.

9.3 Tolkingsutsegn om verksemd som har koordinatorfunksjon i prosjekt

Folkehelseinstituttet (FHI) er koordinator i prosjekt der midlar kjem både frå EU og Noregs forskingsråd (NFR). Dei spør om midlane frå begge organisasjonane skal bokførast og rapporterast til statsrekneskapen på same måte. Dette handlar om forvalting av midlar hos verksemd som har koordinatorfunksjon i prosjekt som blir finansierte heilt eller delvis av andre organisasjonar. Vi svarte at føresegnene skil på om det blir forvalta midlar for private og internasjonale organisasjonar eller ikkje, jamfør punkt 3.6.2 i føresegnene, Forvaltning av midler for private og internasjonale organisasjoner

Vi vurderer det slik at NFR ikkje er ein privat organisasjon. Etter føresegnene skal derfor midlar som blir tekne imot og utbetalte i prosjekt der FHI er koordinator for midlar tekne imot frå NFR, handsamast etter den ordinære reguleringa i føresegnene. Det vil seie at dei skal inntektsførast og utgiftsførast brutto.

EU er etter vurderinga vår ein internasjonal organisasjon etter punkt 3.6.2 i føresegnene. Handsaming av midlar frå EU er dessutan spesialregulert i punkt 3.6.3 Forvaltning av midler for virksomheter med koordinatorfunksjon (midlar i valuta kan oppbevarast på valutakonto utan at det er nødvendig å søkje om unntak). Etter føresegnene skal midlar som blir tekne imot og utbetalte i prosjekt der FHI er koordinator for midlar tekne imot frå EU, førast mot balansen.

DFØ ser at det er behov for å justere omtalen av koordinatorfunksjonen i rettleiingsnotatet til standard kontoplan, slik at samanhengen mot reguleringa i føresegna blir omtalt på ein fullstendig måte.

9.4 Tolkingsutsegn om transaksjonskontroll

Spørsmålet frå verksemda var om det er i tråd med økonomiregelverket å bruke automatisk varemottak, og ei generell vurdering av når det eventuelt kan brukast. Vi forstår automatisk varemottak som at verksemda lagar ein innkjøpsførespurnad til ein leverandør, og samtidig blir vara registrert som motteken i økonomisystemet. Slik vi ser det, er det to føresegner som er mest aktuelle i denne vurderinga. Det er krav til varemottak og krav til attestasjonskontroll for innkjøp.

Med mindre det blir utført fleire kontrollar i etterkant av det automatiske varemottaket, tilseier dette etter vurderinga vår at dei aller fleste innkjøp er lite eigna for automatisk varemottak. Det er fordi omfanget av kontrollrutinane skal vere tilpassa storleiken på og kompleksiteten til innkjøpet. Og risikoen for at det oppstår avvik mellom leveranse og dokumentasjon i dei fleste innkjøp tilseier at automatisk varemottak er lite eigna.

Statlege verksemder må utføre transaksjonskontrollar av utgifter, medrekna attestasjonskontrollar, jamfør punkt 2.5.2.2 i føresegnene, Attestasjon, og nærmare krav ved innkjøp i punkt 5.3.5.2 Attestasjon. Alle utgifter skal vere attesterte før utbetaling kan skje. For automatisk varemottak er det særleg punkt 5.3.5.2 bokstav c i føresegnene som er aktuell. I denne kontrollhandlinga skal ein kontrollere varemottak mot fakturaen for å sikre at verksemda har fått det ho har bestilt.

Det er inga beløpsmessig grense for krava til attestasjon etter punkt 5.3.5.2 i føresegnene. Dette inneber at alle utgifter skal attesterast. For dei aller fleste innkjøp tilseier dette kravet at automatisk varemottak er lite eigna, ettersom det er krav om kontroll av varemottak mot faktura. Den som attesterer, må altså ha eit grunnlag for å stadfeste at varene er tekne imot, og at dei er i samsvar med bestillinga. Regelverket stiller derimot ikkje krav til kva form dette grunnlaget skal vere i (skriftleg eller munnleg stadfesting, at attestanten sjølv observerer det, eller på annan måte).

Samla sett tilseier punkt 5.3.4 og punkt 5.3.5.2 i føresegnene at bruk av automatisk varemottak slik vi vurderer det, er lite forlikeleg med krava i regelverket. Samtidig set ikkje krava i regelverket konkrete avgrensingar for korleis ein skal registrere ein innkjøpsførespurnad i systemet. Punkt 5.3.4 i føresegnene om varemottak legg òg opp til at omfanget av kontrollrutinar må sjåast i samanheng med storleiken på og kompleksiteten til innkjøpet.  

Det er for eksempel ikkje krav om at attestasjonskontrollen skal skje samtidig som varemottaket. Dette tilseier at verksemda kan bruke automatisk varemottak og på eit seinare tidspunkt utføre kontrollen med varemottak mot faktura. Kontrollane kan likevel ikkje skje seinare enn at den som skal attestere, framleis har nødvendig grunnlag for å stadfeste at faktura og leveranse stemmer overeins. Verksemda må då ha på plass rutinar som sikrar kontroll av vare-/tenestemottak mot bestilling/avtale, slik at det er mogleg å utføre kontrollhandlingane vist til over.

Det er vanskeleg for DFØ å komme med konkrete eksempel for når automatisk varemottak eventuelt skal kunne brukast. For verksemder som vurderer å bruke dette, vil det vere sentralt for vurderinga at det er gode nok rutinar for varemottak (jamfør punkt 5.3.4 i føresegnene) og tilstrekkeleg grunnlag for attestasjonskontroll (jamfør punkt 5.3.5.2 i føresegnene).

Oppdatert: 22. januar 2023

DFØ-rapport 2022:3 DFØs forvaltning av økonomiregelverket i 2021

Skriv ut / lag PDF

1. Om forvalting av økonomiregelverket

Om DFØ

Om denne rapporten

2. Unntakssøknadar

2.1 Unntakssøknadar tekne imot og handsama i 2021

3. Førespurnadar frå statlege verksemder

3.1 Førespurnadar tekne imot og handsama i 2021

Førespurnadar om etatsstyring

Førespurnadar om verksemdsstyring 

Førespurnadar om transaksjonskontrollar

Førespurnadar om standard kontoplan

Førespurnadar om statlege rekneskapsstandardar (SRS)

Førespurnadar om årsrekneskap

Førespurnadar om mellomverande med statskassen

Felles standardar for bokføring og økonomisystem

Førespurnadar om oppbevaring av rekneskapsmateriale

Førespurnadar om tilskot

4. Tolkingsutsegner

5. Andre tiltak og erfaringar

5.1 Regelverksutvikling i 2021

5.1.1 Føresegnene og tre rundskriv er oppdaterte

Oppdatering av føresegnene og rundskriv R-114 som følgje av obligatorisk SRS

Rundskriv R-102 er oppdatert med endringar og gjeld frå 1. januar 2022.

Oppdatering av rundskriv R-118 som følgje av omlegginga av pensjonspremiemodellen.

5.1.2 Vurdering av tiltak for einsarta rapportering av artskonto for gebyrinntekter

5.2 Nokre erfaringar frå regelverksforvaltinga

5.2.1 Vurdering av innhald i årsrekneskap for kontantrapporterande verksemder

5.2.2 Omorganisering av statlege verksemder

5.2.3 Etats- og verksemdsstyring må tilpassast eigenart, risiko og vesentlegheit

5.3 Innhenting av kunnskapsgrunnlag

5.3.1 Forhold av gjennomgåande karakter i Riksrevisjonen sitt Dokument 1 for 2020

Hovudfunn i Dokument 1 for 2020

5.3.2 Innrapportert bruk av rekneskapsprinsipp

5.3.3 Kartlegging av korleis tilskot blir bokførte

5.3.4 Samarbeid med brukarane når vi lagar rettleiing på styringsområdet

5.3.5 Gjennomgang av rettleiingsmateriell på tilskotsområdet

5.4 Kompetansetenester

5.4.1 Rettleiingsmateriell på nett

5.4.2 Webinar og faglege nettverk

Statleg styring

Statleg rekneskapsføring

Nettverk for tilskot

5.5 Forvalting og tilgjengeleggjering av informasjon

5.5.1 Samarbeidsprosjektet Digitilskudd

5.5.2 Forvaltingsløysinga 

5.6 Tiltak som følgje av koronapandemien

Oppdatering av rundskriv R-100

Anna

Fotnoter

6. Strategisk viktige enkeltoppgåver i 2022

6.1 Regelverksforvalting

Fleirårig plan for regelverksutvikling

6.2 Statleg rekneskapsføring

Standard kontoplan

Statlege rekneskapsstandardar (SRS)

Vurdere konsekvensar av at truleg så godt som alle statlege verksemder er bokføringspliktige etter bokføringslova

6.3 Styringsområdet

Bidra med kunnskap om kva vurderingar som må liggje til grunn for tilpassing av styring etter eigenart, risiko og vesentlegheit.

Tenester og rettleiing må rettast inn mot den praktiske kvardagen

6.4 Tilskotsområdet

Digitilskudd

Følgje opp tiltak frå kartlegging av rettleiingstilbodet

7. DFØ si vurdering av unntakssøknadane handsama i 2021

7.1 Unntak frå konsernkontoordninga

Søknad om unntak for å opprette valutakontoar – innvilga

Søknad om unntak for å ha bankkonto utanfor konsernkontoordninga – innvilga

To unntakssøknadar blei ikkje innvilga fordi det ikkje var behov for unntak

Søknad om unntak for å opprette ein valutakonto

Søknad om unntak for bruk av kontantkort

7.2 Unntak frå krav til transaksjonskontrollar 

Søknad om unntak for å delegere og utøve budsjettdisponeringsmakt – innvilga

7.3 Unntak frå organisering av økonomioppgåver

Søknad om unntak for forskotsbetaling og unntak frå hovudmodellane for organisering av økonomioppgåve – eitt unntak innvilga, eitt unntak ikkje innvilga

7.4 Unntak frå krav til årsrekneskap

Søknad om unntak frå oppstilling av artskontorapporteringa for å leggje til ei ny overskrift – innvilga

For å gi betre informasjon om belastingsfullmakter gitt på inntektskapittel blir det søkt om å vidareføre unntak for å kunne bruke hjelpekolonnar ved oppstilling av løyvingsrapporteringa – innvilga

7.5 Unntak frå krav til årsrapport

Søknad om unntak for å utarbeide ein eigen årsrapport, og frå frist for oversending av årsrapport til departementet – to unntak innvilga

Søknad om unntak frå føresegnene om innhald i årsrapport for 2020 – innvilga

7.5.1 Unntak frå standard kontoplan for statlege verksemder

Søknad om vidareføring av dagens praksis med ein forenkla kontoplan – innvilga

7.6 Unntak som følgje av organisatorisk samanslåing

Forvalting av garantiordningar – fem unntak vidareført

Valutakonto – eitt unntak innvilga

Betalingsoppdrag og funksjonalitet i økonomisystemet – tre unntak vidareførte

SRS 1 Oppstillingsplaner – eitt unntak vidareført

Nytt unntak for garantiforvalting – eitt unntak innvilga

8. Enkelte førespurnadar grupperte etter tema

8.1 Verksemdsstyring og etatsstyring

8.2 Transaksjonskontrollar

8.3 Standard kontoplan for statlege verksemder

8.4 Årsrekneskap

8.5 Statlege rekneskapsstandardar

8.6 Mellomverande med statskassen

8.7 Forvalting av midlar for andre

8.8 Felles standardar for bokføring og økonomisystem

8.9 Oppbevaring av rekneskapsinformasjon

8.10 Delegering av fullmakt til nettobudsjettert verksemd

8.11 Nettoføringsordninga for meirverdiavgift

9. Nye tolkingsutsegner

9.1 Tolkingsutsegner om årsrekneskap

1. Fullstendigheitsprinsippet ved utarbeiding av årsrekneskapen for kontantrapporterande verksemder

Kva fullstendigheitsprinsippet har å seie for innhaldet i oppstilling løyvingsrapportering og oppstilling artskontorapportering

Kva fullstendigheitsprinsippet har å seie for innhaldet i noten om samanhengen mellom avrekning med statskassen og mellomverande med statskassen, note 8.

2. Innhaldet i den grunnleggjande bokføringsføresetnaden om fullstendigheit (årsrekneskapen for kontantrapporterande verksemder)

3. Innhaldet i den grunnleggjande bokføringsføresetnaden om nøyaktigheit (årsrekneskapen for kontantrapporterande verksemder)

4. Kravet om at årsrekneskapen skal gi eit dekkande bilete (årsrekneskapen for kontantrapporterande verksemder)

9.2 Tolkingsutsegn om bokføring av tilskot

9.3 Tolkingsutsegn om verksemd som har koordinatorfunksjon i prosjekt

9.4 Tolkingsutsegn om transaksjonskontroll

Fant du det du lette etter?

Nei

Det beklager vi!

Tilbakemeldingen din er anonym og vil ikke bli besvart. Vi bruker den til å forbedre nettsidene. Hvis du vil ha svar fra oss, ta kontakt på telefon, e-post eller kundesenter på nett.