Bevilgningsoppfølging og pensjonspremie i 2023

Årsaken er måten det statlige lønnsoppgjøret gjennomføres på, behandlingen av lønns- og trygdeoppgjøret i faktureringen fra Statens pensjonskasse (SPK) og regnskapsreglene for utgiftsføring av pensjonspremien. Mindreutgiften som kan framkomme ved sammenligning mellom pensjonsutgift og bevilgning (budsjett) per rapporteringstidspunktet kan derfor ikke brukes direkte i styringen fram mot årsslutt. For å finne reell mindreutgift/merutgift er det nødvendig å ta hensyn til forholdene nevnt over.

Forskjellen mellom mindreutgiften i bevilgningsregnskapet og reell mindreutgift/merutgift vil fra og med september være størst for virksomheter som har mange ansatte født 1962 og tidligere tilknyttet Akademikerne og Unio. Dette skyldes at hele rammen for lønnsoppgjøret er satt av til lokale forhandlinger som normalt gjennomføres i oktober og der resultatet utbetales på lønn for november eller desember.

I teksten under forklarer vi årsakene til problemet nærmere, og hvordan virksomheten kan løse det.

Kort om lønnsoppgjøret 2023 og systemet for fastsetting av lønn i staten

I lønnsoppgjøret for staten for 2023 ble det i slutten av april enighet om en økonomisk ramme for lønnsøkning i 2023. I avtalene med LO Stat og YS Stat fikk alle 31.000 kroner i lønnstillegg og 0,85 prosent av lønnsmassen ble satt av til lokale forhandlinger. I avtalene med Akademikerne og Unio be hele rammen satt av til lokale forhandlinger, og den utgjorde 5,3 prosent av lønnsmassen.

Fristen for gjennomføring av de lokale lønnsforhandlingene etter tariffavtalene er 31. oktober. Lønnsøkningene skal imidlertid gjelde med tilbakevirkende kraft fra 1. mai. Avtalen om at lønnsøkningene skal gjelde fra 1. mai vil derfor innebære etterbetalinger fra virksomhetene til deres ansatte knyttet til resultatet av lønnsforhandlingene.

Etterbetalinger knyttet til sentralt oppgjør ble etter det vi forstår hos de fleste virksomheter utbetalt på julilønnen. De lokale lønnsforhandlingene må selvsagt være gjennomført før etterbetaling av de lokale tilleggene kan skje. I og med at fristen for gjennomføring av de lokale forhandlingene er 31. oktober, vil etterbetalingen av lokale tillegg tidligst kunne skje på novemberlønnen, dersom virksomhetene benytter seg fullt ut av fristen. Etterbetalingen av de lokale tilleggene utgjør som nevnt over hele lønnsøkningen for ansatte tilknyttet Akademikerne og Unio, og ca. 15 prosent av lønnsøkningen for ansatte tilknyttet LO Stat og YS Stat. Uorganiserte følger den avtalen som organiserer størst andel av den enkelte virksomhets ansatte.

Beregning og fakturering av pensjonspremie i tjenestepensjonsordningen og samordning med pensjon fra Folketrygden

Tjenestepensjonen dekker alderspensjon, AFP, uførepensjon og etterlattepensjon. Noen yrkesgrupper har også særalderspensjon. På spk.no kan du lese mer om hvert av elementene i tjenestepensjonsordningen.

Statens pensjonskasse la fra 2022 om pensjonspremiemodellen for statlige virksomheters tjenestepensjon. Formålet med den nye måten å beregne pensjonspremien på, er å gi den enkelte virksomhet et riktigere bilde av ressursbruken knyttet til det å ha ansatte og synliggjøre pensjon som et viktig kostnadselement. Gjennom dette skal virksomhetene i større grad ansvarliggjøres for sine pensjonskostnader, for eksempel i forbindelse med lønnsøkninger.

Alle statlige virksomheter betaler fra 1. januar 2022 en virksomhetsspesifikk, hendelsesbasert arbeidsgiverandel som del av pensjonspremien (i tillegg trekker virksomhetene sine ansatte for en medlemsandel på to prosent ved hver lønnsutbetaling som virksomheten betaler videre til SPK som pensjonspremie). At premien er virksomhetsspesifikk, betyr at den beregnes ut fra den enkelte virksomhets forhold, ikke for grupper av virksomheter samlet. At den er hendelsesbasert, betyr at den tar hensyn til de faktiske hendelser i medlemsbestanden til virksomheten, slik at premiereserven[1] er ajour i forhold til medlemmets opptjening. SPK gjør sin beregning av pensjonspremien til virksomhetene basert på informasjon om lønns- og stillingsdata for den enkelte ansatte som skal rapporteres inn månedlig til SPK.

Elementene i årspremien fra SPK er ordinær premie, endringspremie og administrasjonspremie:

• Ordinær premie er kostnader for ett års opptjening i pensjonsordningen, og består av sparepremie, risikopremie og avsetning til AFP.
• Endringspremie er kostnader ved hendelser som oppstår gjennom året, for eksempel lønns- og stillingsendringer, endring i grunnbeløpet i folketrygden (G), uttak av AFP og eventuell særalderspensjon.
• Administrasjonspremie utgjør 0,3 prosent av virksomhetens lønnsgrunnlag, og er betaling for SPKs administrasjon av virksomhetens tjenestepensjonsordning.

Opptjeningen av pensjon for de ansatte i tjenestepensjonsordningen danner grunnlag for pensjonspremien som faktureres. Opptjeningen av ordinær pensjon skjer på to forskjellige måter, avhengig av hvilket år den ansatte er født.

1. For ansatte født 1963 eller seinere, gjelder den nye tjenestepensjonsordningen som trådte i kraft 1. januar 2020 fullt ut. Opptjening før 1. januar 2020 er for disse ansatte omgjort til en oppsatt rettighet. Opptjening i den nye tjenestepensjonsordningen skjer etter en såkalt påslagsmodell, og det er ingen samordning med pensjon fra folketrygden. For ansatte i denne aldersgruppen er ikke endringspremie for ordinær alderspensjon aktuelt. Det vil imidlertid komme endringspremie for risikodekningene (uføre- og etterlattepensjon) og for eventuell særalderspensjon. Uføre- og etterlattepensjon utgjør imidlertid økonomisk sett en liten andel av tjenestepensjonen.
2. For ansatte født 1962 eller tidligere fortsetter opptjening i tjenestepensjonsordningen etter gammel ordning, og det skjer en samordning mellom alderspensjon fra folketrygden og alderspensjon fra tjenestepensjonsordningen. Disse ansatte har rett på pensjon lik 66 % av sluttlønn på pensjoneringstidspunktet før levealdersjustering og forutsatt 30 års opptjeningstid i full stilling. Folketrygdens andel beregnes først, blant annet med utgangspunkt i grunnbeløpet i folketrygden. Nav utbetaler hele pensjonen, også tjenestepensjonen som beregnes og dekkes av SPK.

SPK utsteder faktura for to måneder av gangen seks ganger i året. Faktura for årets fem første terminer utstedes i måneden etter terminen, med 30 dagers betalingsfrist (faktura for første termin utstedes i mars, med betalingsfrist i april, faktura for andre termin utstedes i mai, med betalingsfrist i juni osv.). Faktura for 6. termin utstedes imidlertid i desember, med betalingsfrist i januar påfølgende år.

Faktureringen fra SPK er hendelsesbasert, noe som innebærer at hendelser tas hensyn til i første faktura etter at hendelsen er meldt til SPK, slik at premiereserven for hvert enkelt medlem i tjenestepensjonsordningen er à jour i forhold til medlemmets opptjening. Hendelsene gir seg utslag i endringspremie. Eksempler på hendelser kan være at det skjer en stillingsendring (for eksempel at en ansatt går over i en annen stilling i virksomheten med annen lønn), lønnsendring (for eksempel at en ansatt går opp i lønn som følge av lønnsoppgjøret for året, gjennom sentrale eller lokale lønnstillegg), endring i G (gjennom trygdeoppgjøret) og uttak av AFP og særalderspensjon.

Dersom du har spørsmål om tjenestepensjonsordningen, premieberegning eller premiefaktura, kan du ta kontakt med SPK på bedriftservice@spk.no.

Regnskapsføring av pensjonspremie i statlige virksomheter gjennom året

Finansdepartementets rundskriv R-118 Regnskapsføring av pensjonspremie for statlige virksomheter regulerer bokføring og rapportering av pensjonspremien til statsregnskapet for bruttobudsjetterte virksomheter og forvaltningsbedrifter. Pensjonsutgiften framgår av artskonto 542 Pensjonspremie til SPK. Kort oppsummert skal virksomheten bokføre og rapportere pensjonspremien i samme måned som lønn utbetales til arbeidstaker[2] , selv om faktura fra SPK som beskrevet over kun mottas annenhver måned. Ved mottak av faktura fra SPK for en termin, bokføres denne slik at utgiftsført pensjonspremie for terminen blir lik arbeidsgiverandelen av fakturert premie.

Pensjonsutgiften i virksomhetens bevilgningsrapportering pr. 30. september 2023 består av fakturert pensjonspremie (arbeidsgiverandel) for januar til august samt avsatt pensjonspremie (arbeidsgiverandel) for september beregnet ved lønnsutbetalingen for september.

Videre vil pensjonsutgiften i virksomhetens bevilgningsrapportering pr. 31. oktober 2023 bestå av fakturert pensjonspremie (arbeidsgiverandel) for januar til august samt avsatt pensjonspremie (arbeidsgiverandel) for september og oktober beregnet ved lønnsutbetalingene for disse to månedene.

Til slutt vil pensjonsutgiften i virksomhetens bevilgningsrapportering pr. 30. november 2023 bestå av fakturert pensjonspremie (arbeidsgiverandel) for januar til oktober samt avsatt pensjonspremie (arbeidsgiverandel) for november beregnet ved lønnsutbetalingen for november.

Her kan du se et eksempel som viser regnskapsføring av pensjonspremie hos en bruttobudsjettert virksomhet både gjennom regnskapsåret og ved årets slutt:

Talleksempel R-118, ny premiemodell

xlsx

33.95 KB

Årsaken til at rapportert pensjonspremie ikke gir et korrekt grunnlag for bevilgningsoppfølging hele året

Bokføring og rapportering av pensjonspremie til statsregnskapet skjer på grunnlag av faktura fra SPK, så snart faktura for terminen er mottatt av virksomheten, jf. forklaringen over.

Faktureringen fra SPK skjer med utgangspunkt i opptjeningen til den enkelte ansatte i virksomheten og tar hensyn til den andelen som ev. dekkes av folketrygden, jf. forklaringen over.

Reguleringen av grunnbeløpet i folketrygden hvert år fastsettes i trygdeoppgjøret, som forelå i mai for 2023. Rammen for årslønnsveksten i staten for 2023 ble klar i slutten av april, jf. beskrivelsen over. For 2023 utgjør G-reguleringen 6,41 prosent, mens årslønnsveksten for staten utgjør 5,3 prosent, jf. PM-2023-4.

I økonomisk forstand er det naturlig å betrakte både G-reguleringen og årslønnsveksten for staten fastsatt i henholdsvis mai og april som hendelser. Det er ikke økonomisk rimelig å kun ta inn virkningen av at folketrygdens bidrag til dekning av den samlede forpliktelsen for medlemmer i tjenestepensjonsordningen går opp, uten samtidig å hensynta at den samlede forpliktelsen for medlemmer i tjenestepensjonsordningen også vil gå opp. Det er imidlertid bare G-reguleringen som forsikringsteknisk ses på som en hendelse i mai, noe som isolert sett gir negativ endringspremie knyttet til dette elementet i fakturaen fra SPK for 3. termin.

Ved produksjonen av premiefakturaen for 3. termin var ikke nye lønninger som følge av lønnsoppgjøret for 2023 innrapportert til SPK, jf. beskrivelsen over av hvordan lønnsøkningen til den enkelte ansatte i staten fastsettes, utbetales og rapporteres til SPK. Som en følge av dette inneholder fakturaen fra SPK for 3. termin, som ble mottatt og bokført i juli, bare endringspremie knyttet til G-reguleringen fastsatt i mai 2023, men ikke endringspremie som følge av lønnsoppgjøret for 2023 (der rammen var kjent i slutten av april, men ikke fordelingen ut på den enkelte ansatte i virksomhetene). Ved faktureringen for 3. termin er det med andre ord lagt til grunn at pensjonslovnaden til den ansatte i tjenestepensjonsordningen ikke er endret, men at bidraget til finansiering fra folketrygden har økt, slik at premiereserven går ned. Dermed ble fakturaen fra SPK lav for flere virksomheter med ansatte født 1962 eller tidligere. For enkelte virksomheter utgjør endringspremien knyttet til G-reguleringen et så stort negativt beløp at fakturaen fra SPK for 3. termin er negativ, det vil si at premiefakturaen fra SPK viser et beløp til gode for disse virksomhetene.

I bevilgningsrapporteringen fra og med juli innebærer faktureringen og regnskapsføringen beskrevet over at det for virksomheter med ansatte født 1962 eller tidligere framstår som om pensjonspremien for perioden er lavere enn den økonomisk sett er. Det er først ved mottak og bokføring av premiefaktura som inkluderer endringspremie knyttet til hver enkelt ansatts lønnsøkning ved lønnsoppgjøret at regnskapsført pensjonspremie vil stemme med det vi oppfatter som økonomisk realitet. Før slik premiefaktura/slike premiefakturaer mottas og bokføres, vil en sammenligning av regnskapsført pensjonsutgift med bevilgning på kapittel og post der pensjonspremie bokføres, vise et ikke-reelt mindreforbruk.

For en virksomhet som utelukkende har ansatte organisert i LO Stat og YS Stat født 1962 og tidligere, vil utbetaling av det sentrale tillegget, etter det vi erfarer, ha skjedd på julilønn og skal da være rapportert som del av lønns- og stillingsdata til SPK for juli. Dette innebærer endringspremie i premiefakturaen for 4. termin, som bokføres og rapporteres til statsregnskapet i september. I og med at ca. 85 prosent av lønnsøkningen for ansatte organisert i LO og YS er satt av til sentrale tillegg, og kun ca. 15 prosent til lokale tillegg, vil det ikke-reelle mindreforbruket fra og med september-rapporteringen være mindre enn i rapporteringen for juli og august.

For en virksomhet som utelukkende har ansatte organisert i Akademikerne og Unio, er årets lønnstillegg i sin helhet et lokalt tillegg. Dersom virksomheten forhandler fram til fristen i tariffavtalene (31. oktober), kan dette tillegget tidligst utbetales på novemberlønn og tidligst rapporteres som del av lønns- og stillingsdata til SPK i november. Da kommer endringspremien i premiefakturaen for 6. termin dersom de har ansatte født 1962 og tidligere. Premiefakturaen for 6. termin bokføres og rapporteres i desember. Det ikke-reelle mindreforbruket i rapporteringen for juli til og med november knyttet til G-reguleringen vil være like stort i hele perioden. Dersom virksomheten forhandler fram til fristen i tariffavtalene (31. oktober), vil virkningen av dette i mange tilfeller bli at det lokale tillegget først kommer til utbetaling på desemberlønnen. Det ikke-reelle mindreforbruket i rapporteringen for juli til og med november knyttet til G-reguleringen vil også da være like stort i hele perioden.

Les om regnskapsføringen som må gjøres hvis det lokale tillegget kommer til utbetaling på desemberlønn eller seinere .

Hva kan virksomhetene gjøre for å finne reell mindreutgift/merutgift på rapporteringstidspunktet?

SPK har utarbeidet oppdaterte prognoser for årets pensjonspremie for alle statlige virksomheter i juni. Denne oppdaterte årsprognosen er basert på medlemsbestanden per februar 2023, det vil si det samme grunnlaget som årsprognosen fra februar 2023 er basert på, men nå med faktisk G-regulering og med faktisk gjennomsnittlig lønnsvekst avtalt i staten (lik for alle ansatte). SPK vil i 2023 også utarbeide en ny årsprognose på samme grunnlag i november, men korrigert for faktisk uttak av AFP og særalder til og med 5. termin.

Virksomheter med ansatte født 1962 eller tidligere kan ta utgangspunkt i sist oppdaterte premieprognosen for 2023 når de skal danne seg et bilde av hvor mye for lav utgiftsført pensjonspremie er på rapporteringstidspunktet, og derfor hvor mye av mindreutgiften i bevilgningsregnskapet som ikke er reell.

• Pensjonsutgiften i virksomhetens bevilgningsrapportering per 30. september 2023 vil bestå av fakturert pensjonspremie (arbeidsgiverandel) for januar til august samt avsatt pensjonspremie (arbeidsgiverandel) for september beregnet ved lønnsutbetalingen for denne måneden.
• Pensjonsutgiften i virksomhetens bevilgningsrapportering per 31. oktober 2023 vil bestå av fakturert pensjonspremie (arbeidsgiverandel) for januar til august, samt avsatt pensjonspremie (arbeidsgiverandel) for september og oktober beregnet ved lønnsutbetalingene for disse to månedene.
• Pensjonsutgiften i virksomhetens bevilgningsrapportering per 30. november 2023 vil bestå av fakturert pensjonspremie (arbeidsgiverandel) for januar til oktober samt avsatt pensjonspremie (arbeidsgiverandel) for november beregnet ved lønnsutbetalingen for denne måneden.

Pensjonspremien i en virksomhets rapportering til statsregnskapet for et helt år vil i utgangspunktet være arbeidsgiverandelen av pensjonspremien fakturert fra SPK i året, jf. rundskriv R-118 Regnskapsføring av pensjonspremie for statlige virksomheter. Dette vil gi en pensjonsutgift som samsvarer godt med økonomisk realitet dersom et fullstendig resultat av årets lønnsoppgjør er utbetalt til de ansatte og rapportert til SPK innen gjeldende frister som del av rapporteringen av lønns- og stillingsdata, slik at endringspremie knyttet til lønnsoppgjøret inngår i fakturaen for 6. termin. Virksomheter som ikke utbetaler et fullstendig resultat av lønnsoppgjøret 2023 på novemberlønn, vil som hovedregel[3] motta en tilleggsfaktura fra SPK som skal bokføres og inngå i rapporteringen til statsregnskapet. Tilleggsfakturaen kan ses på som en kompenserende a konto faktura, basert på beste estimat for pensjonspremien for året i mangel av eksakte innrapporterte data fra lønnsoppgjøret på individnivå.

Les mer om premieberegning, fakturering, bokføring og rapportering.

For virksomhetene som bokfører tilleggsfaktura, vil pensjonspremien i rapporteringen til statsregnskapet pr. 31. desember være lik arbeidsgiverandelen av pensjonspremien i den nye årsprognosen som SPK leverer til virksomhetene i november. For virksomhetene som ikke bokfører tilleggsfaktura fordi de har bokført premiefaktura for 6. termin som inkluderer endringspremie for et fullstendig rapportert lønnsoppgjør for 2023, vil pensjonspremien i rapporteringen til statsregnskapet reflektere individuell lønnsøkning til den enkelte ansatte. Et beste estimat for årets pensjonspremie før faktura for 6. termin er mottatt vil imidlertid også for disse virksomhetene være arbeidsgiverandelen av pensjonspremien i den nye årsprognosen fra SPK.

Arbeidsgiverandelen av den oppdaterte årsprognosen for pensjonspremien finner du ved å redusere premieprosentsatsen i den oppdaterte prognosen med medlemsandelen på 2 prosent, og beløpet for arbeidsgiverandelen for året beregnes ved å multiplisere lønnsgrunnlaget i den oppdaterte årsprognosen med arbeidsgiverandelssatsen.

Et anslag på hva utgiftsført beløp for pensjonspremien per 31. oktober skulle vært, kan du finne ved å ta årsprognosen for arbeidsgiverandelen og multiplisere med 10/12. Ved å sammenligne dette beløpet med saldo på artskonto 542 Pensjonspremie til SPK pr 31. oktober får du en indikasjon på hvor mye for lav rapportert pensjonspremie pr 31. oktober er, og derfor hvor mye mindreutgift per samme dato må reduseres med for å få en indikasjon på reell mindreutgift/merutgift. Det må også legges på arbeidsgiveravgift ved beregningen av reell mindreutgift/merutgift. Ved å benytte denne informasjonen får virksomhetene et bedre grunnlag for sin budsjettstyring inn mot årsslutt.

En annen måte å finne reell mindreutgift/merutgift for pensjonspremie per 31. oktober på, kan være å beregne mindreutgift/merutgift for pensjonspremien per 31. desember, og så benytte denne som et anslag på reell mindreutgift/merutgift for pensjonspremien også per 31. oktober. Mindreutgift/merutgift for pensjonspremien per 31. desember finner du ved å sammenligne arbeidsgiverandelen i den oppdaterte prognosen fra SPK med budsjettert arbeidsgiverandel for året.

Eksempel på bevilgningsoppfølging/budsjettstyring inn mot årsslutt

De to ulike måtene å gå fram på er illustrert i dette eksempelet:

Fotnoter

1. Framtidige pensjonsforpliktelser for tjenestepensjonsordningen. Denne beregnes for hvert enkelt medlem i pensjonsordningen.
2. Bokføring og rapportering for en måned skjer med utgangspunkt i utbetaling av pensjonsgivende lønn for måneden multiplisert med sats for arbeidsgiverandel av pensjonspremien fra SPK. Denne satsen hentes fra prognosebrev fra SPK til virksomhetene. Virksomhetene mottar en første prognose i juni året før regnskapsåret, og en justert prognose før mottak av faktura for 1. termin i regnskapsåret, ofte i februar. I 2023 har virksomhetene mottatt en justert prognose også i juni, etter at rammen for lønnsoppgjøret i staten og resultatet av trygdeoppgjøret var klare.
3. Dersom premien som SPK beregner i tilleggsfakturaen viser et negativt beløp, eller et mindre positivt beløp (mindre enn én prosent av den faktisk fakturerte årlige premien), vil ikke virksomheten motta tilleggsfaktura i desember.