Vedlegg 1
Statistikk om departementsansatte
Antall ansatte
I 2024 jobbet det 4 637 ansatte i departementene. I gjennomsnitt har hvert departement 273 ansatte, og medianen er 234 ansatte per departement. I dette vedlegget har vi inkludert politisk ansatte ved statsministerens kontor i tallgrunnlaget.
2016 | 2017 | 2018 | 2019 | 2020 | 2021 | 2022 | 2023 | 2024 | |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Antall ansatte* | 4688 | 4608 | 4604 | 4610 | 4599 | 4528 | 4563 | 4618 | 4637 |
Kilde: SSB, tabell 12623.
Antall ansatte totalt sett har holdt seg relativt stabil siden 2016, med kun en liten nedgang i antall ansatte på 1,1 % siden 2016. Det har likevel vært større endringer i antall ansatte i de enkelte departementene, jf. tabell 2. Når det gjelder den store nedgangen i antall ansatte i Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD), skyldes dette at departementet ble delt 1.januar 2024. Det nyopprettede Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet overtok en del av oppgavene til KDD.
2024 | 2016 | Endring | |
---|---|---|---|
KDD | 224 | 415 | -191 |
SD | 146 | 186 | -40 |
BFD | 144 | 175 | -31 |
LMD | 124 | 149 | -25 |
JD | 356 | 420 | -64 |
SMK | 156 | 176 | -20 |
UD | 798 | 854 | -56 |
KD | 296 | 306 | -10 |
KUD | 157 | 161 | -4 |
ED | 168 | 159 | 9 |
NFD | 372 | 347 | 25 |
HOD | 234 | 216 | 18 |
FIN | 306 | 281 | 25 |
KLD | 263 | 239 | 24 |
AID | 235 | 198 | 37 |
FD | 490 | 406 | 84 |
DFD | 168 | 0 | 168 |
Kilde: SSB, tabell 12623
Alderssammensetning
I 2024 var den gjennomsnittlige alderen blant ansatte i departementene om lag 47 år. Det har vært en tydelig økning i gjennomsnittsalderen de siste 20 årene. I 2000 og 2010 var gjennomsnittsalderen på hhv. 42,7 år og 45,2 år. Disse tallene er imidlertid ikke direkte sammenlignbare, da gjennomsnittsalderen for årene 2000 og 2010 er hentet fra en annen datakilde.
Det er forskjell på alderen til ansatte i departementene og SMK. I tabellen nedenfor er departementene sortert etter andel ansatte i den yngste aldersgruppen. Det er Energidepartementet og Finansdepartementet som har høyest andel ansatte under 40 år, mens Landbruks- og matdepartementet og Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet har høyest andel ansatte over 62 år og eldre.
Under 40 år | 40-49 år | 50-61 år | 62 år eller eldre | |
---|---|---|---|---|
ED | 43 % | 25 % | 24 % | 8 % |
FIN | 41 % | 20 % | 27 % | 12 % |
SMK | 41 % | 27 % | 28 % | 4 % |
KLD | 39 % | 24 % | 28 % | 9 % |
NFD | 37 % | 23 % | 32 % | 8 % |
BFD | 37 % | 19 % | 35 % | 9 % |
SD | 34 % | 29 % | 27 % | 9 % |
JD | 33 % | 26 % | 30 % | 10 % |
FD | 30 % | 26 % | 34 % | 9 % |
AID | 30 % | 23 % | 36 % | 11 % |
KD | 29 % | 24 % | 35 % | 11 % |
KDD | 27 % | 23 % | 37 % | 13 % |
DFD | 24 % | 19 % | 39 % | 19 % |
HOD | 23 % | 23 % | 41 % | 13 % |
KUD | 21 % | 31 % | 35 % | 12 % |
LMD | 20 % | 17 % | 41 % | 21 % |
UD | 17 % | 26 % | 44 % | 14 % |
Totalt | 30 % | 24 % | 35 % | 11 % |
Kilde: SSB, tabell 12627
Andel kvinner og menn
57 % av ansatte i departementene er kvinner. Dette er en økning på to prosentpoeng siden 2016.
2016 | 2017 | 2018 | 2019 | 2020 | 2021 | 2022 | 2023 | 2024 |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
55 % | 55 % | 55 % | 55 % | 56 % | 57 % | 58 % | 57 % | 57 % |
Kilde: SSB, tabell 12627.
Tabellen nedenfor viser aldersfordelingen i departementene og totalt i departementsfelleskapet. I aldersgruppen under 40 år er 61 % av de ansatte kvinner, mens i aldergruppen over 62 år er tilsvarende tall 50 %. Det er variasjon i departementene når det gjelder andelen kvinner i ulike aldersgrupper. I AID er 82 % av de ansatte under 40 år kvinner, mens Forsvarsdepartementet har 42 % kvinner i samme aldersgruppe. Kunnskapsdepartementet har en høy andel kvinner i aldersgruppen over 40 år, mens Forsvarsdepartementet igjen har den laveste kvinneandelen i disse aldersgruppene. Departementene med høyest kvinneandel er fargekodet.
Under 40 år | 40-49 år | 50-61 år | 62 år eller eldre | |||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Menn | Kvinner | Menn | Kvinner | Menn | Kvinner | Menn | Kvinner | |
AID | 18 % | 82 % | 30 % | 70 % | 34 % | 66 % | 38 % | 62 % |
KLD | 25 % | 75 % | 43 % | 57 % | 41 % | 59 % | 52 % | 48 % |
HOD | 28 % | 72 % | 37 % | 63 % | 33 % | 67 % | 47 % | 53 % |
KDD | 29 % | 71 % | 38 % | 62 % | 30 % | 70 % | 59 % | 41 % |
BFD | 30 % | 70 % | 39 % | 61 % | 34 % | 66 % | 38 % | 62 % |
JD | 32 % | 68 % | 35 % | 65 % | 32 % | 68 % | 38 % | 62 % |
KUD | 36 % | 64 % | 27 % | 73 % | 31 % | 69 % | 47 % | 53 % |
KD | 38 % | 62 % | 31 % | 69 % | 30 % | 70 % | 28 % | 72 % |
LMD | 38 % | 62 % | 36 % | 64 % | 37 % | 63 % | 41 % | 59 % |
FIN | 40 % | 60 % | 43 % | 57 % | 54 % | 46 % | 83 % | 17 % |
NFD | 43 % | 57 % | 40 % | 60 % | 42 % | 58 % | 60 % | 40 % |
ED | 44 % | 56 % | 57 % | 43 % | 53 % | 48 % | 50 % | 50 % |
UD | 44 % | 56 % | 41 % | 59 % | 46 % | 54 % | 41 % | 59 % |
SD | 44 % | 56 % | 49 % | 51 % | 43 % | 58 % | 69 % | 31 % |
SMK | 49 % | 51 % | 57 % | 43 % | 48 % | 52 % | 50 % | 50 % |
DFD | 50 % | 50 % | 35 % | 65 % | 43 % | 57 % | 52 % | 48 % |
FD | 58 % | 42 % | 67 % | 33 % | 67 % | 33 % | 73 % | 27 % |
Totalt | 39 % | 61 % | 43 % | 57 % | 43 % | 57 % | 50 % | 50 % |
Kilde: SSB, tabell 12627
Andel ansatte med minoritetsbakgrunn
I 2024 er andelen ansatte med innvandrerbakgrunn 4,9 %82. Denne andelen har holdt seg stabil siden 2016. Tilsvarende tall for staten samlet sett er på 14,2 %
Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet har den høyeste andelen ansatte med innvandrerbakgrunn på 9,8 %. Finansdepartementet har den laveste andelen med 2,9 % ansatte.
2024 | |
---|---|
DFD | 9,8 |
AID | 8,9 |
KUD | 7,8 |
KD | 7,5 |
KDD | 6,1 |
NFD | 5,8 |
HOD | 5,2 |
JD | 4,9 |
KLD | 4,8 |
BFD | 4,7 |
UD | 4,3 |
ED | 4 |
SD | 3,9 |
FD | 3,7 |
SMK | 3,7 |
LMD | 3,3 |
FIN | 2,9 |
Kilde: SSB, tabell 12627
Det innhentes ikke årlig statistikk over utdanningsbakgrunnen til ansatte i departementene. Men en utvalgsundersøkelse om ansatte i sentralforvaltningen83 som er blitt gjennomført hvert 10. år siden 1976, kartlegger blant annet utdanningsbakgrunnen til departementsansatte. Siste undersøkelse var i 2016. Tabell 7 viser funnene fra denne utvalgsundersøkelsen.
1976 | 1986 | 1996 | 2006 | 2016 | |
---|---|---|---|---|---|
Jurister | 38 | 27 | 22 | 22 | 21 |
Samfunnsvitere | 4 | 13 | 18 | 24 | 30 |
Samfunnsøkonomer | 11 | 11 | 11 | 10 | 19 |
Siviløkonomer | 7 | 7 | 7 | 7 | |
Annen høyere utdanning (humanister, sivilagronomer, medisinere, tannleger, krigsskoleutdannede, matematisk-vitenskapelig utdanning) | 27 | 29 | 28 | 27 | 22 |
Annen utdanning | 13 | 13 | 14 | 10 | 8 |
N= | 782 | 1182 | 1460 | 1672 | 1551 |
Kilde: Tom Christensen m.fl.: Sentralforvaltningen. Stabilitet og endring gjennom 40 år
Saker fra Stortinget til departementene
Vi har mottatt en oversikt fra Finansdepartementet som viser antall spørsmål fra Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet og revidert nasjonalbudsjett.
År | Statsbudsjettet | Revidert nasjonalbudsjett |
---|---|---|
2016 | 2096 | 272 |
2017 | 2883 | 535 |
2018 | 2975 | 429 |
2019 | 2164 | 615 |
2020 | 2413 | 1160 |
2021 | 3351 | 896 |
2022 | 2030 | 708 |
2023 | 2952 | 940 |
2024 | 2910 | 629 |
2025 | 3505 |
Kilde: Finansdepartementet
Nedenfor er en tabell som viser hvordan henvendelsene fra Stortinget i sesjonen 2023-2024 fordeler seg på det enkelte departement. Tallene viser at det er relativt stor forskjell på hvor mange spørsmål det enkelte departement mottar.
Antall skriftlige spørsmål | Andel | |
---|---|---|
Justis- og beredskapsministeren | 437 | 15 % |
Samferdselsministeren | 394 | 13 % |
Helse- og omsorgsministeren | 369 | 13 % |
Energiministeren | 251 | 9 % |
Finansministeren | 198 | 7 % |
Arbeids- og inkluderingsministeren | 169 | 6 % |
Klima- og miljøministeren | 147 | 5 % |
Kommunal- og distriktsministeren | 146 | 5 % |
Utenriksministeren | 143 | 5 % |
Kunnskapsministeren | 102 | 3 % |
Næringsministeren | 101 | 3 % |
Barne- og familieministeren | 96 | 3 % |
Forsvarsministeren | 73 | 3 % |
Fiskeri- og havbruksministeren | 69 | 2 % |
Kultur- og likestillingsministeren | 69 | 2 % |
Landbruks- og matministeren | 62 | 2 % |
Forsknings- og høyere utdanningsministeren | 54 | 2 % |
Digitaliserings- og forvaltningsministeren | 51 | 2 % |
Utviklingsministeren | 14 | 1 % |
Statsministeren | 12 | 0 % |
Kilde: Stortinget.no
Komitéhøringer på Stortinget
Fagkomiteene på Stortinget kan innhente informasjon gjennom en høring eller skriftlige innspill i forbindelse med behandlingen av en sak. I høringer inviteres organisasjoner til å legge frem sitt syn og svarer på spørsmål fra komiteen. Komiteen kan også treffe beslutning om å invitere til skriftlige høringsinnspill i en sak den har til behandling. Denne type skriftlige høringsinnspill være i stedet for, eller komme i tillegg til en muntlig høring.84 Omfanget av komitéhøringer og skriftlige innspill har variert fra 2000 og frem til i dag. Det synes imidlertid å være en økning de senere årene. Siden sesjonen 2020/2021 har antallet slike høringer og skriftlige innspill holdt seg rett under eller godt over 200 per sesjon. Det kan også tyde på at samhandlingen mellom interesseorganisasjonene og politikerne har økt.
Sesjon | Høringer og skriftlige innspill |
---|---|
1999-2000 | 5 |
2000-2001 | 4 |
2001-2002 | 56 |
2002-2003 | 104 |
2003-2004 | 85 |
2004-2005 | 94 |
2005-2006 | 53 |
2006-2007 | 104 |
2007-2008 | 107 |
2008-2009 | 139 |
2009-2010 | 78 |
2010-2011 | 87 |
2011-2012 | 81 |
2012-2013 | 91 |
2013-2014 | 62 |
2014-2015 | 123 |
2015-2016 | 118 |
2016-2017 | 107 |
2017-2018 | 94 |
2018-2019 | 113 |
2019-2020 | 95 |
2020-2021 | 245 |
2021-2022 | 194 |
2022-2023 | 259 |
Kilde: Stortinget.no
Innsynskrav til departementene og statsministerens kontor
2016 | 2017 | 2018 | 2019 | 2020 | 2021 | 2022 | 2023 | 2024 | |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
AID | 1 917 | 2 117 | 1 190 | 2 826 | 2 026 | 1 854 | 3 320 | 2 448 | 2 538 |
BFD | 1 653 | 2 953 | 1 615 | 1 874 | 2 480 | 1 426 | 3 026 | 2 487 | 3 627 |
ED | 2 221 | 2 261 | 2 412 | 2 305 | 2 561 | 2 748 | 3 388 | 8 475 | 8 120 |
FIN | 2 034 | 2 382 | 2 578 | 2 396 | 2 183 | 1 683 | 2 383 | 2 590 | 2 572 |
FD | 5 532 | 5 258 | 3 944 | 3 596 | 7 551 | 5 326 | 5 234 | 1 587 | 1 719 |
HOD | 7 517 | 12 760 | 8 300 | 6 526 | 6 616 | 9 641 | 9 571 | 3 326 | 3 593 |
JD | 3 333 | 3 100 | 4 310 | 3 141 | 4 007 | 3 755 | 4 073 | 7 314 | 7 041 |
KLD | 3 708 | 4 963 | 3 535 | 4 801 | 5 910 | 5 148 | 5 325 | 3 358 | 3 415 |
KDD | 5 698 | 5 891 | 5 460 | 4 804 | 5 527 | 4 995 | 5 073 | 5 100 | 5 054 |
KUD | 2 985 | 4 129 | 4 374 | 3 461 | 3 502 | 3 954 | 4 153 | 4 343 | 3 818 |
KD | 1 400 | 1 418 | 1 281 | 1 709 | 2 280 | 1 535 | 2 055 | 3 398 | 3 375 |
LMD | 4 896 | 5 926 | 6 483 | 5 566 | 7 188 | 7 684 | 9 812 | 1 662 | 1 712 |
NFD | 5 596 | 5 839 | 4 774 | 4 250 | 5 923 | 6 279 | 7 815 | 8 239 | 10 069 |
SD | 4 722 | 4 960 | 4 391 | 4 190 | 5 756 | 5 308 | 5 800 | 3 703 | 4 709 |
UD | 7 567 | 10 303 | 4 331 | 3 991 | 3 386 | 3 809 | 8 194 | 6 154 | 3 430 |
SMK | 968 | 1 327 | 1 169 | 1 243 | 1 988 | 2 566 | 2 471 | 1 464 | 1 210 |
Totalt | 61 747 | 75 587 | 60 147 | 56 679 | 68 884 | 67 711 | 81 693 | 65 648 | 66 002 |
Kilde: eInnsyn
Vedlegg 2
Statsansatteundersøkelsen gjennomføres hvert tredje år. Det er en representativ undersøkelse som gir et overordnet bilde av hvordan statsansatte opplever sin arbeidssituasjon. I 2024 besvarte 4 452 statsansatte undersøkelsen. 150 av disse er departementsansatte, hvorav 19 var ledere. Det er respondenter fra alle departementene. Antallet respondenter er relativt sett lavt, og det betyr at det er betydelig feilmargin i resultatene vi presenterer. Våre analyser tyder på at resultatene er representative, men resultatene bør uansett brukes med varsomhet.
En indeks er satt sammen av flere påstander/spørsmål som dekker samme tema. Indeksskårene er et vektet gjennomsnitt mellom 0 og 100 av respondentenes vurdering av påstandene innenfor det aktuelle temaet. En indeksskår mellom 0 og 50 defineres som lav til nøytral, 51-69 om middels høy, 70-80 som høy og 81-100 som svært høyt.
Figurene under viser hvordan departementsansattes vurderinger (blå søyler) skiller seg fra gjennomsnittet i undersøkelsen (grå søyler).
Vedlegg 3
Oversikt over informanter
Navn | Virksomhet | Stilling |
---|---|---|
Anne Nafstad Lyftingsmo | Statsministerens kontor | Regjeringsråd |
Anne Kristin Hjukse | Statsministerens kontor | Kommunikasjonssjef |
Dag Thomas Gisholt | Kunnskapsdepartementet | Departementsråd |
Petter Skarheim | Kommunal- og distriktsdepartementet | Departementsråd |
Christine Hamnen | Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet | Departementsråd |
Frede Hermansen | Forsvarsdepartementet | Departementsråd |
Lars-Henrik Myrmel- Johansen | Finansdepartementet | Departementsråd |
Heidi Heggenes | Justis- og beredskapsdepartementet | Departementsråd |
Tom Rådahl | Klima- og miljødepartementet | Departementsråd |
Fredrik Bøckman Finstad | Justis- og beredskapsdepartementet | Ekspedisjonssjef |
Gisle Norheim | Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet | Ekspedisjonssjef |
Jarle Jensen | Kommunal- og distriktsdepartementet | Ekspedisjonssjef |
Silje Gamstøbakk | Finansdepartementet | Ekspedisjonssjef |
Solveig Juvkam | Finansdepartementet | Underdirektør |
Eivind Dale | Kommunal- og distriktsdepartementet | Spesialrådgiver |
Fridthjof Søgaard | Forsvarsdepartementet | Direktør for strategisk utvikling |
Valgjerd Bakka Skauge | Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet | Utredningsleder |
Bodil Hafsås | Kunnskapsdepartementet | Fagdirektør (SUM-melding) |
Ole Trygve Stigen | Helse- og omsorgsdepartementet | Seniorrådgiver (SUM-melding) |
Gruppeintervjuer med: | ||
Renée H. Krohn | Helse- og omsorgsdepartementet | Seniorrådgiver |
Elin Bøe Elgsaas | Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet | Fagdirektør |
Nina Gørrissen | Nærings- og fiskeridepartementet | Seniorrådgiver |
Haakon Oftebro Sandvold | Kommunal- og distriktsdepartementet | Seniorrådgiver |
Marianne Sørtømme | Energidepartementet | Seniorrådgiver |
Anne B. Gravdahl | Nærings- og fiskeridepartementet | Utredningsleder |
Liv Dyrdal | Kunnskapsdepartementet | Utredningsleder |
Direktoratsledere og politikere | ||
Bård Vegar Solhjell | Norad | Tidligere statsråd (SV) og direktør i Norad |
Snorre Sæther | Utlendingsdirektoratet | Direktør |
Jan Hjelle | Husbanken | Direktør |
Torgeir Strøm | Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon | Direktør |
Ketil Raknes | Kristiania høyskole | Instituttleder. Tidligere statssekretær (SV). |
Jan Tore Sanner | Stortinget | Tidligere statsråd og Stortingspolitiker (Høyre) |
Cecilie Brein Karlsen | DNB | Tidligere statssekretær (Frp) |
Presentasjoner underveis
- Frokostmøte for departementsansatte
- Seminar for styringsgruppe og prosjektgruppe for revisjon av departementsstrategien
- Fagrådet for Departementsakademiet
- Kunnskapsdepartementet, Barnehage- og grunnskoleavdelingen
- Kunnskapsdepartementet, Juridisk avdeling
- Frokostmøte for ansatte i Nærings- og fiskeridepartementet
- Handelspolitisk avdeling i Nærings- og fiskeridepartementet
- NTL-tillitsvalgte i departementene
- Innovasjonsnettverket (repr. for virkemiddelapparatet)
- Møte med Digitaliseringsdirektoratet
- Møte med Departementenes digitaliseringsorganisasjon (DIO)
Fotnoter
82Beregnet av DFØ som et vektet gjennomsnitt av ansatte med innvandrerbakgrunn i departementene.
83Se for eksempel Tom Christensen m.fl.: «Sentralforvaltningen. Stabilitet og endring gjennom 40 år»
84https://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Horing/om-horinger-skriftlige-innspill
DFØ-rapport 2025:2 Departementene i en brytningstid
Forord
Sammendrag
Hva kjennetegner departementsrollen i dag?
Sekretariatsrollen ivaretas godt
Det kortsiktige trumfer det langsiktige
Økt bevissthet om behovet for samordning
Departementene er avhengige av faglige innspill for politikkutvikling
Departementene er ikke tett nok på hva behovet for omstilling innebærer
Departementenes arbeidsgiverrolle for etatsleder kan videreutvikles
Tradisjonelle arbeidsformer i departementene
Departementene må møte nye utfordringer
Demokratiet under press
Økende kritikk mot byråkratiet
Synkende tillit til offentlige institusjoner
Hva betyr utfordringene for departementene?
Fremtidens departementsrolle
1. Innledning
1.1 Bakgrunn
1.2 Mål og problemstillinger
Mål
Analysemodell
Utdyping av problemstillinger
Departementsrollen 2025 – status
Eksterne faktorer som påvirker departementsrollen
Interne faktorer som påvirker departementsrollen
Utfordringer og utviklingstrekk fremover
Fremtidens departementsrolle?
1.3 Avgrensing
1.4 Metode og datagrunnlag
Intervjuer
Dokumentstudier
Statsansatteundersøkelsen 2024
Smidig tilnærming med involvering underveis
Referansegruppe
Vurdering av metode og datagrunnlag
Styrker
Svakheter
1.5 Leseveiledning
Fotnoter
2. Departementenes roller og ansvar
2.1 Departementene skal både utforme og gjennomføre politikk
Sekretariat for politisk ledelse
Politikkgjennomføring
Vektlegging av rollene har endret seg over tid
2.2 Forvaltningsverdiene skal ivaretas
2.3 Regjeringen har det konstitusjonelle ansvaret
Fotnoter
3. Hvilke utviklingstrekk har påvirket departementsrollen?
3.1 Utviklingstrekk ved departementene
3.1.1 Antall ansatte er stabilt, og andelen kvinner øker
Samlet sett stabilt antall ansatte i departementene
Gjennomsnittsalderen har økt
Kvinneandelen øker, men varierer mellom departementene
Lav andel medarbeidere med innvandrerbakgrunn
Antall politikere og kommunikasjonsmedarbeidere er stabilt
3.1.2 Små endringer i organiseringen i departementene
3.1.3 Strategi for departementsfellesskapet og flere fellesfunksjoner
3.1.4 Høy ledertetthet og intern rekruttering
3.1.5 Flere samfunnsvitere i departementene
3.2 Utviklingstrekk - eksterne faktorer som påvirker departementsrollen
3.2.1 Økt vekt på sikkerhet og beredskap
3.2.2 Flere reguleringer fra EU
3.2.3 Økt vekt på kontroll
3.2.4 Høyt medietrykk
3.2.5 Økning i antallet innsynskrav
3.2.6 Stor økning i saker fra Stortinget
3.2.7 Aktive interesseorganisasjoner
Fotnoter
4. Hva kjennetegner departementsrollen i dag?
4.1 Få endringer i departementsrollen siden 2011
4.1.1 Alt er fortsatt politisk
4.1.2 Mediehverdagen er arbeidshverdagen
4.1.3 Er det viktigere å utvikle politikk enn å gjennomføre?
4.2 Er fagligheten under press?
4.2.1 Embetsverket hegner om fagligheten
4.2.2 Det kortsiktige trumfer det langsiktige
4.2.3 Regjeringsplattformene er førende, men bygger ofte på et for svakt faglig grunnlag
4.2.4 Sekretariatsbegrepet oppfattes å være for snevert
4.3 Behovet for samordning er erkjent, men det er fortsatt noe å gå på
4.3.1 Forventningene til samordning er høyere
4.3.2 Kjernegrupper er opprettet for å styrke samordningen
4.3.3 Samordning skjer gjennom regjeringsbehandling, men krever godt forarbeid
4.3.4 Samordning gjennom statsbudsjettprosessen er kortsiktig og lite helhetlig
4.3.5 Jobber embetsverket for statsråden eller regjeringen?
4.4 Departementene er avhengige av underliggende virksomheter for politikkgjennomføring og innspill til politikkutvikling
4.4.1 Etatsstyring og fagdialog er profesjonalisert
4.4.2 ... men er departementene gode nok til å bruke og vurdere faglige innspill fra direktoratene?
4.5 Er departementene gode nok til å støtte og følge opp etatene?
4.5.1 Ikke tett nok på behovet for hva omstilling innebærer?
4.5.2 Departementenes arbeidsgiverrolle for etatsleder kan utvikles
4.6 Konservativ ledelse og tradisjonelle arbeidsformer
4.6.1 Det meste behandles i linjen, men kan det effektiviseres?
4.6.2 Lederne ser oppover
4.6.3 Tilgang på digitale verktøy er begrenset
Fotnoter
5. Fremtidens departement
5.1 Departementene må møte nye utfordringer
Demokratiet under press
Økende kritikk mot byråkratiet
Synkende tillit til offentlige institusjoner
Hva betyr utfordringene for departementene?
5.2 Balanse i departementsrollen og styrke den faglige politikkutviklingen
5.2.1 Departementene må være relevante og dagsaktuelle
5.2.2 Faglighet og langsiktighet må prioriteres
Behov for sterkere kunnskapsfunksjon – som bidrar til politikkutvikling
Åpenhet og god kommunikasjon
5.2.3 Tydeliggjøre fagligheten i departementsrollen?
5.3 Ta apparatet i bruk og legge til rette for utvikling av sektoren
5.3.1 Tettere samspill mellom departement og etat
5.3.2 Ta større ansvar for å utvikle sektoren
5.3.3 Ta en tydeligere arbeidsgiverrolle overfor etatsledere
5.4 Ta ansvar for helheten
5.4.1 "Jobbe for regjeringen"
5.4.2 Avklare behovet for samordning og samarbeid
5.4.3 Behov for arbeidsprosesser og systemer som støtter opp under samhandling
5.5 Jobbe effektivt og bruke folkene godt
5.5.1 "Slipp taket" - organiser arbeidet effektivt
Effektivisere arbeidet
Linjen fungerer godt
Men ikke alle oppgaver trenger å kvalitetssikres like grundig
Unngå dobbelt-opp organisering
Digitale verktøy som er tilpasset oppgavene
5.5.2 Behov for å tenkte nytt om ledelse, rekruttering og kompetanse?
Behov for bedre HR-statistikk
Ledere som prioriterer oppgaver og følger opp medarbeidere
Strategisk rekruttering og utvikling av kompetanse
5.6 Hva innebærer fremtidens departementsrolle?
Fotnoter
Referanseliste
Vedlegg