Kapittel

Vedlegg

Vedlegg 1

Statistikk om departementsansatte

Antall ansatte

I 2024 jobbet det 4 637 ansatte i departementene. I gjennomsnitt har hvert departement 273 ansatte, og medianen er 234 ansatte per departement. I dette vedlegget har vi inkludert politisk ansatte ved statsministerens kontor i tallgrunnlaget.

Tabell 1. Antall ansatte i departementene og statsministerens kontor fra 2016 til 2024
 201620172018201920202021202220232024
Antall ansatte*468846084604461045994528456346184637

Kilde: SSB, tabell 12623.

Antall ansatte totalt sett har holdt seg relativt stabil siden 2016, med kun en liten nedgang i antall ansatte på 1,1 % siden 2016. Det har likevel vært større endringer i antall ansatte i de enkelte departementene, jf. tabell 2. Når det gjelder den store nedgangen i antall ansatte i Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD), skyldes dette at departementet ble delt 1.januar 2024. Det nyopprettede Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet overtok en del av oppgavene til KDD.

Tabell 2. Endring i antall ansatte i departementene og statsministerens kontor fra 2016 til 2024
 20242016Endring
KDD224415-191
SD146186-40
BFD144175-31
LMD124149-25
JD356420-64
SMK156176-20
UD798854-56
KD296306-10
KUD157161-4
ED1681599
NFD37234725
HOD23421618
FIN30628125
KLD26323924
AID23519837
FD49040684
DFD1680168

Kilde: SSB, tabell 12623

Alderssammensetning

I 2024 var den gjennomsnittlige alderen blant ansatte i departementene om lag 47 år. Det har vært en tydelig økning i gjennomsnittsalderen de siste 20 årene. I 2000 og 2010 var gjennomsnittsalderen på hhv. 42,7 år og 45,2 år. Disse tallene er imidlertid ikke direkte sammenlignbare, da gjennomsnittsalderen for årene 2000 og 2010 er hentet fra en annen datakilde.

Det er forskjell på alderen til ansatte i departementene og SMK. I tabellen nedenfor er departementene sortert etter andel ansatte i den yngste aldersgruppen. Det er Energidepartementet og Finansdepartementet som har høyest andel ansatte under 40 år, mens Landbruks- og matdepartementet og Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet har høyest andel ansatte over 62 år og eldre.

Tabell 3. Andel ansatte i departementene og statsministerens kontor i ulike alderskategorier, 2024
 Under 40 år40-49 år50-61 år62 år eller eldre
ED43 %25 %24 %8 %
FIN41 %20 %27 %12 %
SMK41 %27 %28 %4 %
KLD39 %24 %28 %9 %
NFD37 %23 %32 %8 %
BFD37 %19 %35 %9 %
SD34 %29 %27 %9 %
JD33 %26 %30 %10 %
FD30 %26 %34 %9 %
AID30 %23 %36 %11 %
KD29 %24 %35 %11 %
KDD27 %23 %37 %13 %
DFD24 %19 %39 %19 %
HOD23 %23 %41 %13 %
KUD21 %31 %35 %12 %
LMD20 %17 %41 %21 %
UD17 %26 %44 %14 %
Totalt30 %24 %35 %11 %

Kilde: SSB, tabell 12627

Andel kvinner og menn

57 % av ansatte i departementene er kvinner. Dette er en økning på to prosentpoeng siden 2016.

Tabell 4. Andelen kvinner totalt i departementene og statsministerens kontor 2016 til 2024 
201620172018201920202021202220232024
55 %55 %55 %55 %56 %57 %58 %57 %57 %

Kilde: SSB, tabell 12627.

Tabellen nedenfor viser aldersfordelingen i departementene og totalt i departementsfelleskapet. I aldersgruppen under 40 år er 61 % av de ansatte kvinner, mens i aldergruppen over 62 år er tilsvarende tall 50 %.  Det er variasjon i departementene når det gjelder andelen kvinner i ulike aldersgrupper. I AID er 82 % av de ansatte under 40 år kvinner, mens Forsvarsdepartementet har 42 % kvinner i samme aldersgruppe. Kunnskapsdepartementet har en høy andel kvinner i aldersgruppen over 40 år, mens Forsvarsdepartementet igjen har den laveste kvinneandelen i disse aldersgruppene. Departementene med høyest kvinneandel er fargekodet.

Tabell 5.  Andelen kvinner og menn totalt i departementene i 2024, fordelt etter ulike aldersgrupper
 Under 40 år40-49 år50-61 år62 år eller eldre
 MennKvinnerMennKvinnerMennKvinnerMennKvinner
AID18 %82 %30 %70 %34 %66 %38 %62 %
KLD25 %75 %43 %57 %41 %59 %52 %48 %
HOD28 %72 %37 %63 %33 %67 %47 %53 %
KDD29 %71 %38 %62 %30 %70 %59 %41 %
BFD30 %70 %39 %61 %34 %66 %38 %62 %
JD32 %68 %35 %65 %32 %68 %38 %62 %
KUD36 %64 %27 %73 %31 %69 %47 %53 %
KD38 %62 %31 %69 %30 %70 %28 %72 %
LMD38 %62 %36 %64 %37 %63 %41 %59 %
FIN40 %60 %43 %57 %54 %46 %83 %17 %
NFD43 %57 %40 %60 %42 %58 %60 %40 %
ED44 %56 %57 %43 %53 %48 %50 %50 %
UD44 %56 %41 %59 %46 %54 %41 %59 %
SD44 %56 %49 %51 %43 %58 %69 %31 %
SMK49 %51 %57 %43 %48 %52 %50 %50 %
DFD50 %50 %35 %65 %43 %57 %52 %48 %
FD58 %42 %67 %33 %67 %33 %73 %27 %
Totalt39 %61 %43 %57 %43 %57 %50 %50 %

Kilde: SSB, tabell 12627

Andel ansatte med minoritetsbakgrunn

I 2024 er andelen ansatte med innvandrerbakgrunn 4,9 %82. Denne andelen har holdt seg stabil siden 2016. Tilsvarende tall for staten samlet sett er på 14,2 %

Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet har den høyeste andelen ansatte med innvandrerbakgrunn på 9,8 %. Finansdepartementet har den laveste andelen med 2,9 % ansatte.

Tabell 6.  Andel departementsansatte og ansatte ved statsministerens kontor med innvandrerbakgrunn (innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre) i 2024
 2024
DFD9,8
AID8,9
KUD7,8
KD7,5
KDD6,1
NFD5,8
HOD5,2
JD4,9
KLD4,8
BFD4,7
UD4,3
ED4
SD3,9
FD3,7
SMK3,7
LMD3,3
FIN2,9

Kilde: SSB, tabell 12627

Det innhentes ikke årlig statistikk over utdanningsbakgrunnen til ansatte i departementene. Men en utvalgsundersøkelse om ansatte i sentralforvaltningen83 som er blitt gjennomført hvert 10. år siden 1976, kartlegger blant annet utdanningsbakgrunnen til departementsansatte. Siste undersøkelse var i 2016. Tabell 7 viser funnene fra denne utvalgsundersøkelsen.

Tabell 7. Utdanningsbakgrunn for ansatte i departementene i årene 1976, 1986, 2006 og 2016 
 19761986199620062016
Jurister3827222221
Samfunnsvitere413182430
Samfunnsøkonomer1111111019
Siviløkonomer7777 
Annen høyere utdanning (humanister, sivilagronomer, medisinere, tannleger, krigsskoleutdannede, matematisk-vitenskapelig utdanning)2729282722
Annen utdanning131314108
N=7821182146016721551

Kilde: Tom Christensen m.fl.: Sentralforvaltningen. Stabilitet og endring gjennom 40 år

Saker fra Stortinget til departementene

Vi har mottatt en oversikt fra Finansdepartementet som viser antall spørsmål fra Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet og revidert nasjonalbudsjett.

Tabell 8. Antall spørsmål fra Stortinget til statsbudsjettet og revidert nasjonalbudsjett 2016-2025
ÅrStatsbudsjettetRevidert nasjonalbudsjett
20162096272
20172883535
20182975429
20192164615
202024131160
20213351896
20222030708
20232952940
20242910629
20253505 

Kilde: Finansdepartementet

Nedenfor er en tabell som viser hvordan henvendelsene fra Stortinget i sesjonen 2023-2024 fordeler seg på det enkelte departement. Tallene viser at det er relativt stor forskjell på hvor mange spørsmål det enkelte departement mottar.

Tabell 9. Antall skriftlige spørsmål fra Stortinget sesjonen 2023-24, fordelt per departement
 Antall skriftlige spørsmålAndel
Justis- og beredskapsministeren43715 %
Samferdselsministeren39413 %
Helse- og omsorgsministeren36913 %
Energiministeren2519 %
Finansministeren1987 %
Arbeids- og inkluderingsministeren1696 %
Klima- og miljøministeren1475 %
Kommunal- og distriktsministeren1465 %
Utenriksministeren1435 %
Kunnskapsministeren1023 %
Næringsministeren1013 %
Barne- og familieministeren963 %
Forsvarsministeren733 %
Fiskeri- og havbruksministeren692 %
Kultur- og likestillingsministeren692 %
Landbruks- og matministeren622 %
Forsknings- og høyere utdanningsministeren542 %
Digitaliserings- og forvaltningsministeren512 %
Utviklingsministeren141 %
Statsministeren120 %

Kilde: Stortinget.no

Komitéhøringer på Stortinget

Fagkomiteene på Stortinget kan innhente informasjon gjennom en høring eller skriftlige innspill i forbindelse med behandlingen av en sak. I høringer inviteres organisasjoner til å legge frem sitt syn og svarer på spørsmål fra komiteen. Komiteen kan også treffe beslutning om å invitere til skriftlige høringsinnspill i en sak den har til behandling. Denne type skriftlige høringsinnspill være i stedet for, eller komme i tillegg til en muntlig høring.84 Omfanget av komitéhøringer og skriftlige innspill har variert fra 2000 og frem til i dag. Det synes imidlertid å være en økning de senere årene. Siden sesjonen 2020/2021 har antallet slike høringer og skriftlige innspill holdt seg rett under eller godt over 200 per sesjon. Det kan også tyde på at samhandlingen mellom interesseorganisasjonene og politikerne har økt.

Tabell 10. Antall høringer og skriftlige innspill til Stortinget i perioden 1999-2000 og 2023-2024
SesjonHøringer og skriftlige innspill
1999-20005
2000-20014
2001-200256
2002-2003104
2003-200485
2004-200594
2005-200653
2006-2007104
2007-2008107
2008-2009139
2009-201078
2010-201187
2011-201281
2012-201391
2013-201462
2014-2015123
2015-2016118
2016-2017107
2017-201894
2018-2019113
2019-202095
2020-2021245
2021-2022194
2022-2023259

Kilde: Stortinget.no

Innsynskrav til departementene og statsministerens kontor

Tabell 11. Innsynskrav fra eInnsyn per departement 2016-2024.
 201620172018201920202021202220232024
AID1 9172 1171 1902 8262 0261 8543 3202 4482 538
BFD1 6532 9531 6151 8742 4801 4263 0262 4873 627
ED2 2212 2612 4122 3052 5612 7483 3888 4758 120
FIN2 0342 3822 5782 3962 1831 6832 3832 5902 572
FD5 5325 2583 9443 5967 5515 3265 2341 5871 719
HOD7 51712 7608 3006 5266 6169 6419 5713 3263 593
JD3 3333 1004 3103 1414 0073 7554 0737 3147 041
KLD3 7084 9633 5354 8015 9105 1485 3253 3583 415
KDD5 6985 8915 4604 8045 5274 9955 0735 1005 054
KUD2 9854 1294 3743 4613 5023 9544 1534 3433 818
KD1 4001 4181 2811 7092 2801 5352 0553 3983 375
LMD4 8965 9266 4835 5667 1887 6849 8121 6621 712
NFD5 5965 8394 7744 2505 9236 2797 8158 23910 069
SD4 7224 9604 3914 1905 7565 3085 8003 7034 709
UD7 56710 3034 3313 9913 3863 8098 1946 1543 430
SMK9681 3271 1691 2431 9882 5662 4711 4641 210
Totalt61 74775 58760 14756 67968 88467 71181 69365 64866 002

Kilde: eInnsyn

Vedlegg 2

Statsansatteundersøkelsen gjennomføres hvert tredje år. Det er en representativ undersøkelse som gir et overordnet bilde av hvordan statsansatte opplever sin arbeidssituasjon. I 2024 besvarte 4 452 statsansatte undersøkelsen. 150 av disse er departementsansatte, hvorav 19 var ledere. Det er respondenter fra alle departementene. Antallet respondenter er relativt sett lavt, og det betyr at det er betydelig feilmargin i resultatene vi presenterer. Våre analyser tyder på at resultatene er representative, men resultatene bør uansett brukes med varsomhet.

En indeks er satt sammen av flere påstander/spørsmål som dekker samme tema. Indeksskårene er et vektet gjennomsnitt mellom 0 og 100 av respondentenes vurdering av påstandene innenfor det aktuelle temaet. En indeksskår mellom 0 og 50 defineres som lav til nøytral, 51-69 om middels høy, 70-80 som høy og 81-100 som svært høyt.

Figurene under viser hvordan departementsansattes vurderinger (blå søyler) skiller seg fra gjennomsnittet i undersøkelsen (grå søyler).

Vedlegg 3

Oversikt over informanter

 Navn

Virksomhet

 Stilling

Anne Nafstad Lyftingsmo

Statsministerens kontor 

Regjeringsråd

Anne Kristin Hjukse

Statsministerens kontor 

Kommunikasjonssjef

Dag Thomas Gisholt

Kunnskapsdepartementet 

Departementsråd

Petter Skarheim

Kommunal- og distriktsdepartementet 

Departementsråd

Christine Hamnen

Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet 

Departementsråd

Frede Hermansen

Forsvarsdepartementet 

Departementsråd

Lars-Henrik Myrmel- Johansen

Finansdepartementet 

Departementsråd

Heidi Heggenes

Justis- og beredskapsdepartementet 

Departementsråd

Tom Rådahl

Klima- og miljødepartementet 

Departementsråd

Fredrik Bøckman Finstad

Justis- og beredskapsdepartementet 

Ekspedisjonssjef

Gisle Norheim

Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet 

Ekspedisjonssjef

Jarle Jensen

Kommunal- og distriktsdepartementet 

Ekspedisjonssjef

Silje Gamstøbakk

Finansdepartementet 

Ekspedisjonssjef

Solveig Juvkam

Finansdepartementet

Underdirektør

Eivind Dale

Kommunal- og distriktsdepartementet 

Spesialrådgiver

Fridthjof Søgaard

Forsvarsdepartementet 

Direktør for strategisk utvikling

Valgjerd Bakka Skauge

Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet 

Utredningsleder

Bodil Hafsås

Kunnskapsdepartementet 

Fagdirektør (SUM-melding)

Ole Trygve Stigen

Helse- og omsorgsdepartementet 

Seniorrådgiver (SUM-melding)

Gruppeintervjuer med:

Renée H. Krohn

Helse- og omsorgsdepartementet 

Seniorrådgiver 

Elin Bøe Elgsaas 

Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet 

Fagdirektør 

Nina Gørrissen

Nærings- og fiskeridepartementet 

Seniorrådgiver 

Haakon Oftebro Sandvold 

Kommunal- og distriktsdepartementet 

Seniorrådgiver 

Marianne Sørtømme

Energidepartementet 

Seniorrådgiver

Anne B. Gravdahl

Nærings- og fiskeridepartementet 

Utredningsleder 

Liv Dyrdal

Kunnskapsdepartementet 

Utredningsleder 

Direktoratsledere og politikere

Bård Vegar Solhjell

Norad

Tidligere statsråd (SV) og direktør i Norad

Snorre Sæther

Utlendingsdirektoratet 

Direktør

Jan Hjelle

Husbanken

Direktør

Torgeir Strøm

Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon 

Direktør

Ketil Raknes 

Kristiania høyskole 

Instituttleder. Tidligere statssekretær (SV).

Jan Tore Sanner

Stortinget

Tidligere statsråd og Stortingspolitiker (Høyre)

Cecilie Brein Karlsen

DNB

Tidligere statssekretær (Frp)

Presentasjoner underveis

  • Frokostmøte for departementsansatte
  • Seminar for styringsgruppe og prosjektgruppe for revisjon av departementsstrategien
  • Fagrådet for Departementsakademiet
  • Kunnskapsdepartementet, Barnehage- og grunnskoleavdelingen
  • Kunnskapsdepartementet, Juridisk avdeling
  • Frokostmøte for ansatte i Nærings- og fiskeridepartementet
  • Handelspolitisk avdeling i Nærings- og fiskeridepartementet
  • NTL-tillitsvalgte i departementene
  • Innovasjonsnettverket (repr. for virkemiddelapparatet)
  • Møte med Digitaliseringsdirektoratet
  • Møte med Departementenes digitaliseringsorganisasjon (DIO)

Fotnoter

82Beregnet av DFØ som et vektet gjennomsnitt av ansatte med innvandrerbakgrunn i departementene.

83Se for eksempel Tom Christensen m.fl.: «Sentralforvaltningen. Stabilitet og endring gjennom 40 år»

84https://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Horing/om-horinger-skriftlige-innspill

Oppdatert: 28. mai 2025

DFØ-rapport 2025:2 Departementene i en brytningstid

Skriv ut / lag PDF

Forord

Sammendrag

Hva kjennetegner departementsrollen i dag?

Sekretariatsrollen ivaretas godt

Det kortsiktige trumfer det langsiktige

Økt bevissthet om behovet for samordning

Departementene er avhengige av faglige innspill for politikkutvikling

Departementene er ikke tett nok på hva behovet for omstilling innebærer

Departementenes arbeidsgiverrolle for etatsleder kan videreutvikles

Tradisjonelle arbeidsformer i departementene

Departementene må møte nye utfordringer

Demokratiet under press

Økende kritikk mot byråkratiet

Synkende tillit til offentlige institusjoner

Hva betyr utfordringene for departementene?

Fremtidens departementsrolle

1. Innledning

1.1 Bakgrunn

1.2 Mål og problemstillinger

Mål

Analysemodell

Utdyping av problemstillinger

Departementsrollen 2025 – status

Eksterne faktorer som påvirker departementsrollen

Interne faktorer som påvirker departementsrollen 

Utfordringer og utviklingstrekk fremover 

Fremtidens departementsrolle? 

1.3 Avgrensing

1.4 Metode og datagrunnlag

Intervjuer 

Dokumentstudier  

Statsansatteundersøkelsen 2024

Smidig tilnærming med involvering underveis

Referansegruppe

Vurdering av metode og datagrunnlag

Styrker

Svakheter

1.5 Leseveiledning

Fotnoter

2. Departementenes roller og ansvar

2.1 Departementene skal både utforme og gjennomføre politikk

Sekretariat for politisk ledelse

Politikkgjennomføring

Vektlegging av rollene har endret seg over tid

2.2 Forvaltningsverdiene skal ivaretas

2.3 Regjeringen har det konstitusjonelle ansvaret

Fotnoter

3. Hvilke utviklingstrekk har påvirket departementsrollen?

3.1 Utviklingstrekk ved departementene

3.1.1 Antall ansatte er stabilt, og andelen kvinner øker

Samlet sett stabilt antall ansatte i departementene

Gjennomsnittsalderen har økt

Kvinneandelen øker, men varierer mellom departementene

Lav andel medarbeidere med innvandrerbakgrunn

Antall politikere og kommunikasjonsmedarbeidere er stabilt

3.1.2 Små endringer i organiseringen i departementene

3.1.3 Strategi for departementsfellesskapet og flere fellesfunksjoner

3.1.4 Høy ledertetthet og intern rekruttering

3.1.5 Flere samfunnsvitere i departementene

3.2 Utviklingstrekk - eksterne faktorer som påvirker departementsrollen

3.2.1 Økt vekt på sikkerhet og beredskap

3.2.2 Flere reguleringer fra EU

3.2.3 Økt vekt på kontroll

3.2.4 Høyt medietrykk

3.2.5 Økning i antallet innsynskrav

3.2.6 Stor økning i saker fra Stortinget

3.2.7 Aktive interesseorganisasjoner

Fotnoter

4. Hva kjennetegner departementsrollen i dag?

4.1 Få endringer i departementsrollen siden 2011

4.1.1 Alt er fortsatt politisk

4.1.2 Mediehverdagen er arbeidshverdagen

4.1.3 Er det viktigere å utvikle politikk enn å gjennomføre?

4.2 Er fagligheten under press?

4.2.1 Embetsverket hegner om fagligheten

4.2.2 Det kortsiktige trumfer det langsiktige

4.2.3 Regjeringsplattformene er førende, men bygger ofte på et for svakt faglig grunnlag

4.2.4 Sekretariatsbegrepet oppfattes å være for snevert

4.3 Behovet for samordning er erkjent, men det er fortsatt noe å gå på

4.3.1 Forventningene til samordning er høyere

4.3.2 Kjernegrupper er opprettet for å styrke samordningen

4.3.3 Samordning skjer gjennom regjeringsbehandling, men krever godt forarbeid

4.3.4 Samordning gjennom statsbudsjettprosessen er kortsiktig og lite helhetlig

4.3.5 Jobber embetsverket for statsråden eller regjeringen?

4.4 Departementene er avhengige av underliggende virksomheter for politikkgjennomføring og innspill til politikkutvikling

4.4.1 Etatsstyring og fagdialog er profesjonalisert

4.4.2 ... men er departementene gode nok til å bruke og vurdere faglige innspill fra direktoratene?

4.5 Er departementene gode nok til å støtte og følge opp etatene?

4.5.1 Ikke tett nok på behovet for hva omstilling innebærer?

4.5.2 Departementenes arbeidsgiverrolle for etatsleder kan utvikles

4.6 Konservativ ledelse og tradisjonelle arbeidsformer

4.6.1 Det meste behandles i linjen, men kan det effektiviseres?

4.6.2 Lederne ser oppover

4.6.3 Tilgang på digitale verktøy er begrenset

Fotnoter

5. Fremtidens departement

5.1 Departementene må møte nye utfordringer

Demokratiet under press

Økende kritikk mot byråkratiet

Synkende tillit til offentlige institusjoner

Hva betyr utfordringene for departementene?

5.2 Balanse i departementsrollen og styrke den faglige politikkutviklingen

5.2.1 Departementene må være relevante og dagsaktuelle

5.2.2 Faglighet og langsiktighet må prioriteres

Behov for sterkere kunnskapsfunksjon – som bidrar til politikkutvikling

Åpenhet og god kommunikasjon

5.2.3 Tydeliggjøre fagligheten i departementsrollen?

5.3 Ta apparatet i bruk og legge til rette for utvikling av sektoren

5.3.1 Tettere samspill mellom departement og etat

5.3.2 Ta større ansvar for å utvikle sektoren

5.3.3 Ta en tydeligere arbeidsgiverrolle overfor etatsledere

5.4 Ta ansvar for helheten

5.4.1 "Jobbe for regjeringen"

5.4.2 Avklare behovet for samordning og samarbeid

5.4.3 Behov for arbeidsprosesser og systemer som støtter opp under samhandling

5.5 Jobbe effektivt og bruke folkene godt

5.5.1 "Slipp taket" - organiser arbeidet effektivt

Effektivisere arbeidet

Linjen fungerer godt

Men ikke alle oppgaver trenger å kvalitetssikres like grundig

Unngå dobbelt-opp organisering

Digitale verktøy som er tilpasset oppgavene

5.5.2 Behov for å tenkte nytt om ledelse, rekruttering og kompetanse?

Behov for bedre HR-statistikk

Ledere som prioriterer oppgaver og følger opp medarbeidere

Strategisk rekruttering og utvikling av kompetanse

5.6 Hva innebærer fremtidens departementsrolle?

Fotnoter

Referanseliste

Vedlegg

Vedlegg 1

Statistikk om departementsansatte

Antall ansatte

Alderssammensetning

Andel kvinner og menn

Andel ansatte med minoritetsbakgrunn

Saker fra Stortinget til departementene

Komitéhøringer på Stortinget

Innsynskrav til departementene og statsministerens kontor

Vedlegg 2

Vedlegg 3

Oversikt over informanter

Presentasjoner underveis

Fotnoter

Fant du det du lette etter?

Nei

Det beklager vi!

Tilbakemeldingen din er anonym og vil ikke bli besvart. Vi bruker den til å forbedre nettsidene. Hvis du vil ha svar fra oss, ta kontakt på telefon, e-post eller kundesenter på nett.