Vi ser spesielt på utviklingstrekk etter 2010, og har Difi-rapporten fra 2011 som et referansepunkt. Den rapporten så på utviklingen fra 2000, og vi trekker derfor også i noen grad linjene fra 2000 og frem til i dag. Beskrivelsene er basert på tilgjengelig statistikk, dokumentstudier og intervjuer. 

3.1 Utviklingstrekk ved departementene

3.1.1 Antall ansatte er stabilt, og andelen kvinner øker

Samlet sett stabilt antall ansatte i departementene

Det er i dag 16 departementer, i tillegg til statsministerens kontor. Departementene er egne virksomheter, og antall ansatte varierer mellom departementene. Tall fra SSB viser at Landbruks- og matdepartementet er det minste departementet med 124 ansatte, mens Utenriksdepartementet er det største departementet med om lag 798¹³ ansatte. Medianen for departementenes størrelse er 234 ansatte.

I 2024 jobber 4 637 ansatte i departementene og statsministerens kontor. Siden 2016 har antall ansatte holdt seg stabilt, med kun en reduksjon på 1,1 prosent. Rapporten fra 2011 viste at antall ansatte i departementene økte i perioden 2000 til 2011 som var samme periode som det ble flyttet oppgaver ut til direktoratene. Vi har ikke sett en lignende trend de siste årene. Selv om antall ansatte i departementene har vært stabilt totalt sett, så har det likevel vært større endringer i antall ansatte i enkelte departementer. Se vedlegget for mer informasjon. 

Kilde: SSB, tabell 12623

Gjennomsnittsalderen har økt

Gjennomsnittsalderen¹⁶ til departementsansatte er om lag 47 år. Til sammenligning er gjennomsnittsalderen for alle ansatte i staten 44 år. Det har vært en svak vekst i gjennomsnittsalderen siden 2016, men ser vi tilbake til år 2000 var gjennomsnittsalderen 42,7 år.

Kilde: SSB, tabell 12827

Tallgrunnlaget for beregning av gjennomsnittsalderen er noe ulikt, og kan ikke sammenlignes direkte. Det er likevel tydelig at gjennomsnittsalderen i departementene har økt relativt betydelig de siste 25 årene.  I 2024 er det Energidepartementet som har lavest gjennomsnittsalder, mens Landbruks- og matdepartementet og Utenriksdepartementet har høyest gjennomsnittsalder. Ansatte ved statsministerens kontor har også en lav gjennomsnittsalder, men statsministerens kontor har en litt annen ansattegruppe fordi det statsministerens kontor har en del politisk ansatte.

Kvinneandelen øker, men varierer mellom departementene

Andelen kvinner har økt fra 55 prosent i 2016 til 57 prosent i 2024. Om vi bryter tallene opp i ulike aldersgrupper, er det tydelig at andelen kvinner er klart høyere i de yngre aldersgruppene.  Det er også stor variasjon i departementene når det gjelder andelen kvinner. Arbeids- og inkluderingsdepartementet har en kvinneandel på 71 prosent, mens Forsvarsdepartementet har en kvinneandel på 35 prosent.

Kilde: SSB, tabell 12627

Lav andel medarbeidere med innvandrerbakgrunn

Tall fra SSB¹⁷ viser at i staten er andelen ansatte med innvandrerbakgrunn (innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre) er på 14,4 prosent.  I departementsfelleskapet er denne andelen betydelig lavere, og det er store variasjoner mellom departementene. Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet har høyeste andelen ansatte med innvandrerbakgrunn med 9,8 prosent, etterfulgt av Arbeids- og inkluderingsdepartementet som har 8,9 prosent. Laveste andeler har Finansdepartementet med 2,9 prosent og Landbruks- og matdepartementet med 3,3 prosent.

Antall politikere og kommunikasjonsmedarbeidere er stabilt

I perioden fra år 2000 til 2011 var det vekst i både antall politikere og kommunikasjons-medarbeidere. Andelen ansatte som jobbet som kommunikasjonsarbeidere økte fra 1,8 prosent til 3,1 prosent fra 2001 til 2011. I følge DFØs rapport om kommunikasjonsansatte i staten,¹⁸ var andelen kommunikasjonsansatte på i perioden 2016 til 2021 tilsvarende den i 2011.  Det betyr at andelen kommunikasjonsansatte har holdt seg stabil de siste årene. Videre viser tallene at også antallet kommunikasjonsansatte har holdt seg stabilt.  Kartleggingen til DFØ viser også at kommunikasjonsansatte i departementene bruker betydelig mer tid på mediehåndtering, dvs. pressevakt, medierådgivning, medietrening, innsalg til medier og lignende, enn kommunikasjonsansatte i underliggende virksomheter.

Siden 2000 har tallet på antallet politikere variert fra 79 til 104. I perioden 2000 til 2011 steg tallet fra 79 til 86, mens DFØs årlige kartlegging om antall ansatte i statsforvaltningen viser at antall politikere har økt fra 86 til 104 i perioden mellom 2016 og 2023. Per april 2025, viser regjeringen.no at det er 90 politikere i departementene. Antallet politikere synes å ha steget noe, men det avhenger litt av hvordan en teller og det varierer også noe mellom ulike år.

Se vedlegg for mer informasjon om ansatte i departementene.

3.1.2 Små endringer i organiseringen i departementene

Antall avdelinger i departementsfelleskapet holder seg svært stabilt. I 2001 var det 97 avdelinger, i 2011 var det 104 avdelinger og i 2025 er det 102 avdelinger. I perioden mellom 2001 til 2011 hadde antallet seksjoner økt fra om lag 300 til nesten 370. Vi har ikke gjort en nøyaktig telling av antall seksjoner i 2025, men en overordnet gjennomgang i Departementskatalogen indikerer at antallet seksjoner er på omtrent samme nivå i 2025 som i 2011.

I perioden mellom 2001 til 2011 økte antallet assisterende departementsråder fra en til sju. I samme periode fikk også departementsrådene egne staber. Bruken av både assisterende departementsråder og staber har gått ned i perioden mellom 2011 og 2025. I 2025 er det kun fem departement som har assisterende departementsråder: NFD, KUD, JD, ED og UD.

Våren 2025 er det tre avdelinger i departementene som kan regnes som mer «rene» juridiske avdelinger som har ansvar for arbeid med lover og forskrifter som ligger under departementets ansvarsområde. Slike avdelinger finnes i Helse- og omsorgsdepartementet, Forsvarsdepartementet og Kunnskapsdepartementet.  I tillegg er det tre avdelinger som har et mer rådgivende ansvar for alle departementene innenfor det juridiske området: skattelovavdelingen i Finansdepartementet, lovavdelingen i Justisdepartementet, og rettsavdelingen i Utenriksdepartementet.

Enkelte departementer har opprettet egne avdelinger som har hovedansvar for etatsstyring av underliggende virksomheter. Det gjelder Finansdepartementet, Forsvarsdepartementet og Utenriksdepartementet (egen enhet knyttet til utenriksråden). Arbeids- og inkluderingsdepartementet har en hybridløsning, der styringen av NAV og trygderetten er lagt til en egen seksjon for strategi og styring, mens styringen av de øvrige etatene er lagt til fagavdelingene. For de øvrige departementene er hovedinntrykket at etatsstyringsansvaret er lagt til fagavdelingene, men at det er egne enheter som har ansvar for koordineringen av styringen internt i departementene (kilde: regjeringen.no).

Rapporten fra 2011 viste at departementene hadde begynt å ta i bruk mer fleksible organisasjonsformer i form av team. Hensikten med teamorganiseringen var å få bedre samhandling på tvers, bedre ressursutnytting og mindre sårbarhet. I tillegg var et viktig hensyn at medarbeiderne skulle få faglige utviklingsmuligheter og mer selvstendig ansvar. Denne utviklingen ser imidlertid ut til å ha snudd. Linjeorganiseringen er helt klart dominerende, selv om det er noen departementer som har en noe mer teamorientert tilnærming til organiseringen.¹⁹

3.1.3 Strategi for departementsfellesskapet og flere fellesfunksjoner

Departementsakademiet ble opprettet i 2023. Formålet med departementsakademiet er å styrke fellesdepartemental kompetanse for oppgaver i grensesnittet mellom fag og politikk, og fremme samordning og tverrsektorielt samarbeid. Departementsakademiet tilbyr både kortere og lengre kurs. De tilbyr også en erfaringsbasert master i offentlig forvaltning.

2025 ble departementenes digitaliseringsorganisasjon (DIO) etablert, ved at oppgavene knyttet til digitalisering ble overført fra DSS. DIOs oppdrag er å styrke departementenes evne til å løse komplekse samfunnsoppdrag gjennom sikker teknologi, digitalisering og innovasjon.

Per april 2025 foregår det en spisset områdegjennomgang med sikte på å opprette flere fellesfunksjoner, noe som kan innebære overføring av oppgaver og ressurser fra departementene til DSS eller DIO.

3.1.4 Høy ledertetthet og intern rekruttering

Tall fra SSB²⁰ viser at ledertettheten i departementene er betydelig høyere enn i staten ellers. I staten har ledertettheten ligget stabilt på litt over 6 prosent siden 2016. I departementene er ledertettheten betydelig høyere, og den varierer mellom departementene. Nærings- og fiskeridepartementet har for eksempel den høyeste ledertettheten på vel 32 prosent, mens Klima- og miljødepartementet har den laveste ledertettheten på vel 12 prosent. Her kan det imidlertid være feilkilder, fordi departementene opererer med flere typer stillingskategorier som telles med i denne statistikken, men som reelt sett ikke har personalansvar. Tallene må derfor brukes med varsomhet.

Lederlønnsutvalget hadde en egen spørreundersøkelse til ledere i staten som blant annet så på mobiliteten til lederne²¹. Undersøkelsen viste at rekruttering av departementsråder og ekspedisjonssjefer i stor grad skjer internt i departementsfelleskapet. 77 prosent av departementsrådene og 29 prosent av ekspedisjonssjefene har hatt stilling som ekspedisjonssjef tidligere. Det skjer også noe rekruttering fra etats-/virksomhetsleddet til lederstillinger i departementene. 13 prosent av ekspedisjonssjefene og 36 prosent av departementsrådene har tidligere hatt stilling som virksomhetsleder. Men lederrekrutteringen går ikke motsatt vei. Kun 4 prosent av virksomhetslederne svarer at de har hatt stilling som ekspedisjonssjef tidligere. Undersøkelsen viser også at ekspedisjonssjefer og departementsråder nesten utelukkende har jobbet innenfor det statlige tariffområdet, mens ledere i underliggende virksomheter har en mer variert

Om en ser på nyansatte i stort, både ledere og medarbeidere, er det tydelig at majoriteten av nyansatte kommer fra en tidligere jobb i statsforvaltningen, jf. SSBs statistikktabell 12876. De fleste kommer fra et annet departementsområde, men det er også en betydelig andel som kommer fra samme departementsområde.  Om lag like mange som kommer fra samme departementsområde kommer fra privat sektor og offentlige foretak.

3.1.5 Flere samfunnsvitere i departementene

Det finnes per i dag ikke tall over utdanningsbakgrunn i departementenes HR-systemer. Tall for ansattes utdanningsbakgrunn må derfor innhentes på andre måter.

En utvalgsundersøkelse om ansatte i sentralforvaltningen²² som er blitt gjennomført hvert tiende år siden 1976, kartlegger blant annet utdanningsbakgrunnen til departementsansatte. Siste undersøkelse var i 2016, og begynner å bli noen år gamle. Undersøkelsen viser likevel noen interessante trekk om utviklingen i utdanningsbakgrunn for departementsansatte de siste 50 årene. DFØ har ikke opplysninger om samme kartlegging vil gjennomføres i 2026.

Kilde: Utvalgsundersøkelse om ansatte i statsforvaltningen²³

• Humanister, sivilagronomer, medisinere, tannleger, krigsskoleutdannede, matematisk-vitenskapelig utdanning

Som figuren over viser, har andelen jurister og økonomer vært relativt stabil i departementene de siste 30 årene, mens det har vært en betydelig økning i andelen samfunnsvitere. Andelen ansatte med mer sektorspesifikk kompetanse har falt tilsvarende. Dette er i tråd med utviklingen der flere forvaltningsoppgaver er blitt flyttet ut til underliggende virksomheter.    

3.2 Utviklingstrekk - eksterne faktorer som påvirker departementsrollen

Departementenes arbeid påvirkes naturligvis av det som skjer i Norge og i verden. Det gjelder hvilke fagområder som prioriteres og hvilke oppgaver som skal løses. I denne sammenheng vil vi trekke frem noen eksterne faktorer som vi oppfatter har påvirket departementene og departementsrollen de siste 15 årene.

3.2.1 Økt vekt på sikkerhet og beredskap

De seneste årene har vært preget av en uforutsette hendelser som har påvirket verdenssamfunnet og Norge. Noen eksempler er finanskrisen i 2008, angrepet på regjeringskvartalet 22. juli 2011 og koronapandemien. I tillegg har vi hatt en mer ustabil sikkerhetspolitisk situasjon med krig i Ukraina og Midtøsten og en tilspisset rivalisering mellom stormaktene preger nyhetsbildet. Klimaendringene øker også risikoen for naturskade både i Norge og i verden ellers, og kan forsterke migrasjon og konflikter globalt.²⁴

Den økte vektleggingen av sikkerhet og beredskap påvirker alle departementsansattes hverdag i form av sikkerhetstiltak i bygg og begrensninger på tilgjengelig teknologi for departementsansatte. Sikkerhetstiltakene i regjeringsbygningene ble forsterket etter terrorangrepet 22. juli, og sikkerhet er høyt prioritert når nytt regjeringskvartal nå bygges. Den teknologiske utviklingen gir mange muligheter, men gir også nye utfordringer for sikkerhet og beredskap. Et eksempel er dataangrepet mot IKT-plattformen til 12 departementer sommeren 2023.

3.2.2 Flere reguleringer fra EU

Tempoet på, omfanget av og kompleksiteten i EUs regelverksproduksjon er økende, noe som stiller store krav til norsk forvaltning. På enkelte områder er det så mye nytt regelverk som skal inn i EØS-avtalen, at det beskrives som en regelverkstsunami.²⁵   

EØS-arbeidet krever mye ressurser og kompetanse. Det gjelder i alle faser av regelverksarbeidet og inkluderer kompetanse til å følge opp underliggende virksomheter i deres implementering av regelverket.

Selv om det er erkjent at det av praktiske grunner må ta noe tid å få på plass nytt regelverk i EØS, har også medført et betydelig etterslep i antallet rettssaker som ikke er tatt inn i EØS-avtalen enda. I løpet av det siste tiåret har det til enhver tid vært mellom 400–600 rettsakter som skal inn i EØS-avtalen og det er et klart budskap fra EU at takten i EØS-arbeidet må opp.

For mange departementer krever oppfølging av regelverksutviklingen i EU betydelige ressurser. EUs økte bruk av sektorovergripende lovgivning betyr at det stilles stadig større krav til samordning i norsk forvaltning, både på tvers av sektorer og styringsnivå.

3.2.3 Økt vekt på kontroll

Et utviklingstrekk som vi også pekte på i 2011-rapporten er den økte vektleggingen av kontroll generelt og Riksrevisjonens rolle spesielt. Riksrevisjonen har gjennom mange år bygget opp kapasitet og kompetanse på forvaltningsrevisjoner og Riksrevisjonen har også tatt et tydeligere rolle i det offentlige rom gjennom blant annet å ha pressekonferanser når rapporterer publiseres. Riksrevisjonens kontroll er viktig, og departementene er opptatt av å unngå kritikk fra revisjonen. Sivilombudet, tilsyn og medias kritiske søkelys er også eksempler på eksterne kontrollmekanismer som påvirker departementene.

I tillegg til den eksterne kontrollen fra Riksrevisjonen og andre har vi gjennom intervjuene også fått høre at det er flere interne kontrollmekanismer nå enn tidligere. Disse er i stor grad knyttet til å avdekke eventuelle habilitetsutfordringer knyttet til politisk ledelse, og har kommet som resultat av at flere statsråder måtte gå pga. inhabilitet. Habilitetssakene til flere av statsrådene har også blitt behandlet i kontroll- og konstitusjonskomiteen i Stortinget.

3.2.4 Høyt medietrykk

Et annet utviklingstrekk som også var tema i 2011, er det store medietrykket som departementene opplever. Medietrykket økte betydelig fra slutten av 1990-tallet, da mediene ble digitale og ikke lenger hadde en fast deadline, men oppdateres døgnet rundt.

Departementene er sterkt påvirket av denne utviklingen. Dels er det en rekke henvendelser fra mediene om å svare ut ulike type saker og dels er det aktivitet fra politikerne side for å få plass til egne saker i media. Mye av arbeidet i departementene handler om å jobbe for at statsråden får medieomtale. Politikkformidling har blitt en svært viktig del av arbeidet i departementene.^{26, 27}

En utvikling de senere årene har vært personifiseringen av medias dekning av politiske saker. Mediene vil aller helst ha statsråden i tale i enhver sak. Dette har vært en utvikling over mange år. Tidligere – for 15-20 år siden – var det vanligere at også embetsverket i departementene uttalte seg til media. I dag skjer det så å si aldri. Etatsledere uttaler seg til media, men det skjer fortrinnsvis om det ikke dreier seg om en sak som kan gi positiv omtale av statsråden.

Det finnes ingen gode måltall for hvor mange mediehenvendelser kommunikasjonsenhetene får i løpet av et år, og vi har dermed ikke statistikk som viser hvordan utviklingen har vært i denne type saker. Kommunikasjonsenhetene vil i mange tilfeller be om hjelp fra fagavdelingene for å svare ut disse henvendelsene, og vil dermed ta betydelige ressurser både fra kommunikasjonsstabene og fagavdelingene.

3.2.5 Økning i antallet innsynskrav

Innsynskrav vil ofte være starten på en større eller mindre sak i media. Dette vil ofte være saker som ikke behandles av kommunikasjonsenheten, men av saksbehandlere i fagavdelingene.  Det stilles krav til hvor raskt innsynskravene må behandles, og det er vanlig at dokumentene som det kreves innsyn i må gjennomgås nøye slik at ev. sensitive opplysninger blir korrekt sladdet. Åpenhet om departementenes arbeid er en viktig demokratisk verdi, men det øker også arbeidsbelastningen i departementene.

Vi har et betydelig bedre tallgrunnlag til å vurdere hvordan utviklingen i innsyn har vært. Siden 2010 har innsynskravene økt betydelig. Det skyldes i stor grad innføringen av offentlig elektronisk postjournal. Gjennom eInnsyn kan media og alle andre søke i postjournalene til blant annet departementene.

I 2010 fikk departementene om lag 39 000 innsynskrav, Difi (2011). Siden 2016 har det vært mellom 60 000 og 80 000 innsynskrav fra eInnsyn. Nærings- og fiskeridepartementet, Justisdepartementet, Energidepartementet og Utenriksdepartementet har flest innsynskrav. I tillegg kommer innsyn som sendes direkte til departementet via e-post mv. Vi har vært i kontakt med noen departementer om innsynskravene som kommer direkte til det enkelte departement, men vi har ikke tallfestet hvor mange disse innsynene samlet sett utgjør for alle departementene. Tilbakemeldingen fra departementene er at denne type innsynskrav er betydelig mer tidkrevende enn innsynskravene som kommer fra eInnsyn.

Kilde: Difi 2011 (11) og eInnsyn (offentlig elektronisk postjournal)

3.2.6 Stor økning i saker fra Stortinget

Omfanget av henvendelser fra Stortinget har økt betydelig seg fra årtusenskiftet og frem til i dag. Det har vært en betydelig økning i antallet skriftlige spørsmål, samtidig som har antall spørsmål i spørretimen (muntlige og ordinære) gått ned i perioden. Noe av veksten kan forklares med at Norge har hatt mindretallsregjeringer fra 2013 (med unntak av Solberg-regjeringen fra januar 2019 til januar 2020), og at opposisjonen på Stortinget i større grad enn før bruker muligheten til å stille regjeringen ulike typer spørsmål og legger fram egne forslag.

Omfanget av skriftlige spørsmål fra Stortinget varierer mellom departementsområdene. I sesjonen 2023-2024 var det flest skriftlige spørsmål til justis- og beredskapsministeren, og deretter fulgte samferdselsministeren og helse- og omsorgsministeren. Det var færrest skriftlige spørsmål til statsministeren, utviklingsministeren og digitaliserings- og forvaltningsministeren. Se vedlegget for mer informasjon.

Kilde: Stortinget.no

I tillegg mottar Finansdepartementet spørsmål fra Stortinget til statsbudsjettet og revidert nasjonalbudsjett (RNB). I 2010 var det 950 spørsmål til statsbudsjettet og 410 spørsmål til RNB. I de påfølgende årene har det vært en jevn økning i spørsmålene, og i 2025 var det 3 505 spørsmål til statsbudsjettet. Siste tallet for RNB i 2024 var 629 spørsmål.

Stortingets kontrollkomite har mulighet til å innkalle statsrådene til åpne høringer om saker der det synes å være grunnlag for å reise kritikk. Fra 2001 er det også anledning til å innkalle embetsmenn. Antallet slike høringer varierer mellom null og ni per sesjon i perioden fra 2000.

3.2.7 Aktive interesseorganisasjoner

Interesseorganisasjoner påvirker også departementene. Det finnes imidlertid ingen tilgjengelig oversikt over departementenes kontakt med interesseorganisasjoner, og det er generelt lite forskning på omfanget eller ressursbruken knyttet til lobbyvirksomhet overfor departementene. Det finnes noen nyere studier på interesseorganisasjoners påvirkning i beslutningsprosesser og kontakt med politiske partier. Interesseorganisasjoner er ikke like sterkt knyttet til enkeltpartier som før, ifølge Elin Haugsgjerd Allern, professor i statsvitenskap ved UiO. Hun har ledet et internasjonalt forskningsprosjekt om interesseorganisasjoner, og mener utviklingen blant annet skyldes blant annet de senere års mindretallsregjeringer.²⁸

Vi har også spurt om interesseorganisasjoner i våre intervjuer. I intervjuene får vi inntrykk av at interesseorganisasjonene er mest aktive overfor politisk ledelse i departementene, men det er også kontakt mellom interesseorganisasjoner og embetsverk. Departementenes kontakt med interesseorganisasjonene skjer gjerne som ledd i å forankre departementenes arbeid i sektoren. Et eksempel på det er Kunnskapsdepartementets kontakt med blant annet Utdanningsforbundet, Fagforbundet, Virke, NHO og Private barnehagers landsforbund.

Interesseorganisasjonene kan også påvirke indirekte gjennom sin kontakt med stortingsrepresentanter, som igjen kan stille skriftlige spørsmål til departementet på bakgrunn av innspill fra interesseorganisasjoner. Interesseorganisasjonene innkalles også til komitéhøringer. Se vedlegg for mer informasjon om komitéhøringer.

Fotnoter

¹³Ansatte i UDs utenriksstasjoner er ikke inkludert i tallene​

¹⁴Antall ansatte ved SMK inneholder også politisk ansatte.

¹⁵Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet ble opprettet 1. januar 2024. Departementet overtok ansvaret for oppgaver fra daværende Kommunal- og distriktsdepartementet.

¹⁶Beregnet som et vektet gjennomsnitt av gjennomsnittsalderen i de ulike departementene  

¹⁷SSB tabell 12827

¹⁸DFØ 2023 (3)

¹⁹Departementene (Depkatalog – Departementenes egen telefonkatalog)

²⁰SSB tabell 12827

²¹Kommunal- og distriktsdepartementet 2022

²²Christensen et al. 2018

²³Christensen et al. 2018: s. 56

²⁴Meld. St. 9 (2024-2025)

²⁵NOU 2024: 7

²⁶Difi 2011 (11)

²⁷DFØ 2023 (3)

²⁸Engblad, 2021