Forord

Sammendrag

Hva kjennetegner departementsrollen i dag?

Sekretariatsrollen ivaretas godt

Det kortsiktige trumfer det langsiktige

Økt bevissthet om behovet for samordning

Departementene er avhengige av faglige innspill for politikkutvikling

Departementene er ikke tett nok på hva behovet for omstilling innebærer

Departementenes arbeidsgiverrolle for etatsleder kan videreutvikles

Tradisjonelle arbeidsformer i departementene

Departementene må møte nye utfordringer

Demokratiet under press

Økende kritikk mot byråkratiet

Synkende tillit til offentlige institusjoner

Hva betyr utfordringene for departementene?

Fremtidens departementsrolle

1. Innledning

1.1 Bakgrunn

1.2 Mål og problemstillinger

Mål

Analysemodell

Utdyping av problemstillinger

Departementsrollen 2025 – status

Eksterne faktorer som påvirker departementsrollen

Interne faktorer som påvirker departementsrollen 

Utfordringer og utviklingstrekk fremover 

Fremtidens departementsrolle? 

1.3 Avgrensing

1.4 Metode og datagrunnlag

Intervjuer 

Dokumentstudier  

Statsansatteundersøkelsen 2024

Smidig tilnærming med involvering underveis

Referansegruppe

Vurdering av metode og datagrunnlag

Styrker

Svakheter

1.5 Leseveiledning

Fotnoter

2. Departementenes roller og ansvar

2.1 Departementene skal både utforme og gjennomføre politikk

Sekretariat for politisk ledelse

Politikkgjennomføring

Vektlegging av rollene har endret seg over tid

2.2 Forvaltningsverdiene skal ivaretas

2.3 Regjeringen har det konstitusjonelle ansvaret

Fotnoter

3. Hvilke utviklingstrekk har påvirket departementsrollen?

3.1 Utviklingstrekk ved departementene

3.1.1 Antall ansatte er stabilt, og andelen kvinner øker

Samlet sett stabilt antall ansatte i departementene

Gjennomsnittsalderen har økt

Kvinneandelen øker, men varierer mellom departementene

Lav andel medarbeidere med innvandrerbakgrunn

Antall politikere og kommunikasjonsmedarbeidere er stabilt

3.1.2 Små endringer i organiseringen i departementene

3.1.3 Strategi for departementsfellesskapet og flere fellesfunksjoner

3.1.4 Høy ledertetthet og intern rekruttering

3.1.5 Flere samfunnsvitere i departementene

3.2 Utviklingstrekk - eksterne faktorer som påvirker departementsrollen

3.2.1 Økt vekt på sikkerhet og beredskap

3.2.2 Flere reguleringer fra EU

3.2.3 Økt vekt på kontroll

3.2.4 Høyt medietrykk

3.2.5 Økning i antallet innsynskrav

3.2.6 Stor økning i saker fra Stortinget

3.2.7 Aktive interesseorganisasjoner

Fotnoter

4. Hva kjennetegner departementsrollen i dag?

4.1 Få endringer i departementsrollen siden 2011

4.1.1 Alt er fortsatt politisk

4.1.2 Mediehverdagen er arbeidshverdagen

4.1.3 Er det viktigere å utvikle politikk enn å gjennomføre?

4.2 Er fagligheten under press?

4.2.1 Embetsverket hegner om fagligheten

4.2.2 Det kortsiktige trumfer det langsiktige

4.2.3 Regjeringsplattformene er førende, men bygger ofte på et for svakt faglig grunnlag

4.2.4 Sekretariatsbegrepet oppfattes å være for snevert

4.3 Behovet for samordning er erkjent, men det er fortsatt noe å gå på

4.3.1 Forventningene til samordning er høyere

4.3.2 Kjernegrupper er opprettet for å styrke samordningen

4.3.3 Samordning skjer gjennom regjeringsbehandling, men krever godt forarbeid

4.3.4 Samordning gjennom statsbudsjettprosessen er kortsiktig og lite helhetlig

4.3.5 Jobber embetsverket for statsråden eller regjeringen?

4.4 Departementene er avhengige av underliggende virksomheter for politikkgjennomføring og innspill til politikkutvikling

4.4.1 Etatsstyring og fagdialog er profesjonalisert

4.4.2 ... men er departementene gode nok til å bruke og vurdere faglige innspill fra direktoratene?

4.5 Er departementene gode nok til å støtte og følge opp etatene?

4.5.1 Ikke tett nok på behovet for hva omstilling innebærer?

4.5.2 Departementenes arbeidsgiverrolle for etatsleder kan utvikles

4.6 Konservativ ledelse og tradisjonelle arbeidsformer

4.6.1 Det meste behandles i linjen, men kan det effektiviseres?

4.6.2 Lederne ser oppover

4.6.3 Tilgang på digitale verktøy er begrenset

Fotnoter

5. Fremtidens departement

5.1 Departementene må møte nye utfordringer

Demokratiet under press

Økende kritikk mot byråkratiet

Synkende tillit til offentlige institusjoner

Hva betyr utfordringene for departementene?

5.2 Balanse i departementsrollen og styrke den faglige politikkutviklingen

5.2.1 Departementene må være relevante og dagsaktuelle

5.2.2 Faglighet og langsiktighet må prioriteres

Behov for sterkere kunnskapsfunksjon – som bidrar til politikkutvikling

Åpenhet og god kommunikasjon

5.2.3 Tydeliggjøre fagligheten i departementsrollen?

5.3 Ta apparatet i bruk og legge til rette for utvikling av sektoren

5.3.1 Tettere samspill mellom departement og etat

5.3.2 Ta større ansvar for å utvikle sektoren

5.3.3 Ta en tydeligere arbeidsgiverrolle overfor etatsledere

5.4 Ta ansvar for helheten

5.4.1 "Jobbe for regjeringen"

5.4.2 Avklare behovet for samordning og samarbeid

5.4.3 Behov for arbeidsprosesser og systemer som støtter opp under samhandling

5.5 Jobbe effektivt og bruke folkene godt

5.5.1 "Slipp taket" - organiser arbeidet effektivt

Effektivisere arbeidet

Linjen fungerer godt

Men ikke alle oppgaver trenger å kvalitetssikres like grundig

Unngå dobbelt-opp organisering

Digitale verktøy som er tilpasset oppgavene

5.5.2 Behov for å tenkte nytt om ledelse, rekruttering og kompetanse?

Behov for bedre HR-statistikk

Ledere som prioriterer oppgaver og følger opp medarbeidere

Strategisk rekruttering og utvikling av kompetanse

5.6 Hva innebærer fremtidens departementsrolle?

Fotnoter

Referanseliste

Vedlegg

Vedlegg 1

Statistikk om departementsansatte

Antall ansatte

Alderssammensetning

Andel kvinner og menn

Andel ansatte med minoritetsbakgrunn

Saker fra Stortinget til departementene

Komitéhøringer på Stortinget

Innsynskrav til departementene og statsministerens kontor

Vedlegg 2

Vedlegg 3

Oversikt over informanter

Presentasjoner underveis

Fotnoter