Å tilrettelegge for mer strategiske diskusjoner i budsjettprosessen handler også om hvordan mål og resultater brukes i arbeidet med budsjettet, for eksempel som grunnlag for prioriteringer og kunnskap om hva som oppnås for tildelte midler.
OECD anbefaler at prosessen med å formulere mål bør koordineres fra sentralt hold, for eksempel ved at det gjøres i Centre of Government, se nærmere om CoG i kapittel 3. Dette for at man ikke skal ende opp med for mange mål.207 OECD mener videre at finansdepartementene har en nøkkelrolle i å sette gode mål, i tett dialog med fagdepartementene.
Når det snakkes om mål og resultatstyring er det vanskelig å komme utenom resultatbudsjettering(Performance Budgeting) nærmere omtalt i kapittel 2.2.4. Resultatbudsjettering defineres som «systematisk bruk av resultatinformasjon for å informere budsjettvedtak, enten som dirkete innspill i budsjettfordelingsbeslutninger eller som kontekstuell informasjon til budsjettplanlegging.208
I dette kapitlet beskriver vi hvem som utformer sentrale mål i de ulike landene, og hvordan mål påvirker budsjettene og prioriteringene. Vi har også sett på i hvilken grad og eventuelt hvordan resultatinformasjon brukes for å informere budsjettprosessen i ulike land.
«Missions» kan sies å være en arbeidsform og tilnærming til hvordan en kan arbeide for å løse større tverrgående samfunnsfloker, og som skal ha målbare (effekt)mål med en fastsatt tidsfrist. I Norge kaller vi missions for målrettete samfunnsoppdrag, og de brukes gjerne der utfordringen er kjent, men løsningen er ukjent.209 Samfunnsoppdragene som regjeringen har lansert, går på tvers av flere politikkområder og krever at flere virkemiddelaktører følger opp. De er tydelig forankret på politisk nivå, og det legges til rette for bred medvirkning av relevante aktører.210 OECD følger, dokumenterer og evaluerer også missions-arbeid i medlemslandene, og har etablert nettsiden «Mission Action Lab».211 Europakommisjonens forsknings- og innovasjonsprogram Horizon, jobber også med missions på noen utvalgte områder.212
I konteksten av en budsjettprosess som i Norge er basert på sektorprinsippet, vil slike tverrgående samarbeid handle mye om å finne gode måter å samle seg omkring styring, organisering og finansiering av tverrgående og flerårige tiltak, og å sikre at innsatsen treffer målgruppene for arbeidet.
Et av mission-oppdragene i Norge er det målrettete samfunnsoppdraget «Inkludere flere barn og unge i utdanning, arbeid og samfunnsliv». Målet er å redusere antall unge som står helt utenfor utdanning, samfunns- og arbeidsliv ved å jobbe på nye måter og på tvers av sektorer. Arbeidet er også knyttet til departementenes kjernegruppe for Utsatte barn og unge (KUBU). Forskningsrådet har en egen nettside om prosjektet Inkludering av barn og unge. Dette og andre samfunnsoppdraget er forankret i Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2023-2032 (LTP).214
Missions-tilnærmingen har også en del likhetstrekk med andre større og tverrgående samarbeid vi har i Norge, som for eksempel:
- kjernegruppeforsøket som er et av innsatsområdene i departementsstrategien Gode hver for oss. Best sammen (2021-2025)215
- det pågående etatssamarbeidet for utsatte barn og unge som springer ut av kjernegruppen Utsatte barn og unge (KUBU) og det tidligere 0-24-samarbeidet216
- arbeidet med livshendelser og sammenhengende tjenester der flere myndigheter går sammen om å tilrettelegge informasjon og tjenester for innbyggerne om ulike livshendelser som dødsfall og arv mv.217
Kilder: Meld St. 5 (2022-2023) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2023–2032, Mission Action Lab, EU Missions in Horizon Europe - European Commission, DFØ-rapport 2024-7 Evaluering av kjernegruppeforsøket.pdf, Staten samarbeider om innsats for utsatte barn og unge | Bufdir, Dødsfall og arv | Digdir og https://www.forskningsradet.no/forskningspolitikk-strategi/ltp/ungt-utanforskap/
6.1 I Danmark settes det mål, men resultatene påvirker ikke prioriteringene i statsbudsjettet
I Danmark er det mange typer mål, fastsatt av ulike aktører på forskjellige nivåer, for eksempel mål fra EU eller NATO, fra regjeringen og mål for departementer og styrelser. Regjeringens målsetninger presenteres i regjeringsplattformer, regeringsgrundlag, og i langsiktige planer som for eksempel nåværende regjering sin plan mot 2030, DK2030 Danmark rustet til fremtiden.218 Den nåværende regjeringens regjeringsgrunnlag starter med en omtale av fire problemområder som skal løses på kort sikt, for deretter å presentere sju andre overordnede målsettinger de vil prioritere i regjeringsperioden.219 Flere av målene i regjeringsplattformen er også mål i DK2030 Danmark rustet til fremtiden.
Regjeringen inngår mange forlik med andre partier på Folketinget som inneholder målsetninger og prioriteringer på enkeltområder. I regjeringens budsjettforslag for det enkelte år, finanslovforslaget, finner man igjen flere av målene, både fra forlik og regjeringsplattformen. Sammen med finanslovforslaget legger regjeringen fram et finanslovhefte som gir en kort oversikt over forslaget og noen hovedprioriteringer trekkes fram. I finanslovheftet de siste to årene har regjeringen trukket fram om lag de samme prioriteringene som i sin politiske plattform og i DK2030 Danmark rustet til fremtiden.220
I Danmark er resultatbudsjettering frivillig og resultatene presenteres uavhengig av finanslovforslaget. Resultatindikatorer benyttes først og fremst til styringen av virksomhetene og spiller ikke en stor rolle i ressursfordelingen. Når det enkelte departement eller direktorat har fått en tildeling, er det deres ansvar at midlene blir brukt til det formålet de skal. Vi kan ikke se at de ulike regjeringene på fast basis rapporterer offentlig på om målene i regjeringsgrunnlaget er nådd. Departementene rapporterer heller ikke på mål i sine årsrapporter.
6.2 Resultatinformasjon begrunner budsjettforslag og prioriteringer i svenske budsjetter
Selv om Sverige ikke kan sies å ha direkte resultatbudsjettering eller en «mekanisk» kobling mellom resultater og budsjettbevilgning (utfall), ser det ut til å legges stor vekt på å utarbeide resultatindikatorer og resultatinformasjon, bygge resonnementer omkring resultat- og måloppnåelse i budsjettproposisjonen og begrunne budsjettforslagene. Diskusjonen om hva resultater viser og betyr i det enkelte tilfellet, synes å være sentralt. Resultatinformasjon ser også ut til å brukes systematisk som ett av flere kunnskapsgrunnlag for å gjøre prioriteringer og i budsjettforhandlinger. Sverige har også gått fra å arbeide med utvikling av målhierarkier til å legge mer vekt på gode resultatindikatorer på områder det er hensiktsmessig og/eller andre mer pragmatiske måter å vurdere resultater på, og på beskrivelser av resultater og måloppnåelse.
Budsjettloven stiller også krav til regjeringen om at det skal finnes et riksdagsbundet mål for hvert utgiftsområde. Det er imidlertid ikke et krav om at målet skal være heldekkendene for utgiftsområdet. Resultatrapportering er regulert i budsjettlovens §3: «Regeringen ska i budgetpropositionen lämna en redovisning av de resultat som uppnåtts i verksamheten i förhållande till de av riksdagen beslutade målen. Redovisningen ska vara anpassad till utgiftsområdena.»221
Strukturen i budsjettproposisjonen har en logisk rekkefølge der omtaler og resultater bygger på hverandre og til slutt begrunnes i selve budsjettforslaget:
Eksempler fra budsjettproposisjonen for 2025222
I budsjettproposisjonen for 2025 har hvert utgiftsområde (som migrasjon, internasjonal bistand mv.) noen faste hovedkapitler i en relativt fast struktur der det f.eks. redegjøres for mål og resultatindikatorer, forventede utgifter tre år fram i tid og hva som er regjeringens overordnete vurderinger av status for måloppnåelse.223
Budsjettdokumentet inneholder mange av de samme hovedelementene som i Norge, men informasjonen er strukturert ulikt. At resultatindikatorene for det enkelte utgiftsområdet og utgiftsutviklingen flere år fram i tid beskrives i egne kapitler, er imidlertid ulikt fra budsjettproposisjonene i Norge. Hvert utgiftsområde har også ganske omfattende og egne kapitler for «Resultatredovisning» som viser utviklingen på området over tid fordelt på ulike temaer. Resultatene er gjerne også koblet til resultatindikatorene.
Påfølgende kapitler om «Regjeringens vurderinger av måloppnåelse» og «Politikens inriktning», bidrar også til å gi en forklaring på hva som er utfordringene og hvilken retning man velger å gå. Budsjettforslaget som kommer helt til slutt, kan da sies å være avslutningen på en logisk argumentasjonsrekke med forklaringer og begrunnelser om hvorfor budsjettforslaget er som det er.
Hovedkapitlene per utgiftsområde følger omtrent denne strukturen i budsjettproposisjonen for 2025: 224
Forslag til Riksdagsbeslutning: Sammendrag av budsjettforslaget til Riksdagen for 2025 fordelt på de aktuelle statlige virksomhetene på dette utgiftsområdet
Utgiftsområdets omfatning: Hvilke statlige virksomheter mv. som omfattes av utgiftsområdet
Utgiftsutvikling: Tabeller som viser tall for Utfall for 2023, Budsjett 2024, Prognose 2024, Forslag 2025, Beregnet 2026 og Beregnet 2027, fordelt på den enkelte statlige virksomhet mv.
Målene for utgiftsområdet: Målbeskrivelser.
Resultatindikatorer: Hvilke resultatindikatorer som brukes, f.eks. statistikk, faste spørreundersøkelser mv.
Resultater (resultatredovisning): Beskrivelse av resultater og utviklingstendenser innenfor de enkelte målene for utgiftsområdet i en gitt periode, og gjerne koblet til resultatindikatorene.
Regjeringens vurderinger av måloppnåelse: Overordnede vurderinger fra regjeringen om status for måloppnåelsen, årsaker til at mål ikke nås og vurderinger av hva som skal til for å nå dem mv.
Politikkens retning/orientering (inriktning): Drøfting av hvilken retning man skal/ønsker å gå og gjerne satt i en internasjonal kontekst. Beskrivelser av tiltak mv.
Budsjettforslag: Til den enkelte myndighet eller til tematiske tiltak/satsninger som f.eks. klimainvesteringer og ofte supplert med et underkapittel som også beskriver årsaken til regjeringens budsjettforslag («Skälen til regeringens förslag»).
6.3 I Finland rapporterer regjeringen årlig resultater av budsjettildelinger til parlamentet
I Finland legger hver regjering fram en regjeringsplattform som blant annet definerer regjeringens viktigste økonomiske politikk.225 Regjeringsprogrammet til den nåværende regjeringen inneholder en overordnet visjon og mange mål fordelt på 11 områder.226 Plattformen er førende for alt regjeringen gjør og det sørges for at målene til hvert departement er i tråd med regjeringens overordnede mål.
I Finland rapporteres virksomhetenes viktigste resultater til parlamentet. Regjeringens rapporteringskrav til parlamentet er grunnlovsfestet. Det er fastsatt at regjeringen skal utarbeide en årlig rapport som oppsummerer regjeringens virksomhet og beskriver hvordan de har fulgt opp parlamentets vedtak, inkludert hvordan statsfinansene er styrt. I Finland er det ikke fastsatte krav til evalueringer. 227
Under statsministerens kontor er det en felles arbeidsgruppe for analyse-, utrednings- og forskningsvirksomhet som bidrar til at forskningsbasert informasjon styrker kunnskapsgrunnlaget for beslutningstakere. De har representanter fra alle departementene og framskaffer kunnskap ut fra behov på tvers av departementene. Målet er å styrke horisontal styring av forskning, framsyn og evaluering, bedre kunnskapsgrunnlaget for beslutninger og utvikle praksis for formidling av forsknings-, framsyns- og evalueringsinformasjon til beslutningstakere og samfunn.228
6.4 Mål og resultater i andre land
På Island presenterer regjeringen sine mål for regjeringsperioden i en politisk plattform. Plattformen til den sittende regjeringen på Island inneholder 23 overordnede mål for regjeringsperioden.229 Forrige regjering hadde en mer detaljert politisk plattform med utvalgte områder og mange underpunkter.230
I den årlige oppdateringen av den finansielle femårsplanen, se nærmere omtale under kapittel 5.4, presenterer regjeringen målsetninger for perioden for ulike områder (35 områder i planen for 2024–2028231). Det settes en visjon og et hovedmål for hvert område og målene er basert på regjeringsplattformen. Planen danner grunnlag for budsjettforslaget og strategier for sektorene. Hver statsråd leverer en strategi for sine områder og det presenteres totalt om lag 180 mål i planen. I tillegg kommer mål for likestilling, mål relatert til bærekraft og velferdsmål, se nærmere i kapittel 4.6. Strategiske budsjettinitiativer. Planen inneholder også indikatorer med status og mål fram i tid.
Nåværende budsjettlov på Island stiller større krav enn tidligere til at det fastsettes mål og at det rapporteres på resultater til parlamentet. Etatsstyringen på Island skiller seg derfor noe ut fra de andre nordiske landene ved at det er en tydeligere kobling mellom tildeling av budsjettmidler og mål enn i de andre landene.232 Rapporteringen på budsjettresultater legges fram slik at forrige års resultater er tilgjengelige før regjeringens finansielle plan utarbeides. Ifølge OECD har Island en nedenfra-og-opp tilnærming hvor det er opp til de enkelte departementene å iverksette endringer for å få resultatinformasjon inn i budsjettprosessen. Island har fortsatt en vei å gå for å systematisk bruke resultatinformasjon til å informere budsjettbeslutningene, men diskusjonene i parlamentet er allerede løftet fra å handle om små enkeltposter til større områder.
I 1989 gjorde regjeringen budsjettprosessen på New Zealand mer resultatorientert, og det ble et krav å bruke periodiseringsprinsippet i både budsjett og regnskap. OECD omtaler New Zealand som et av foregangslandene når det kommer til bruk av resultater for å informere budsjettvedtak.233
Regjeringen har ni mål som følges opp i regjeringsperioden, og presenterer kvartalsvise oppdateringer på områder som helse, utdanning, lov og orden, arbeid og miljø.234 Regjeringsmålene er seksårige ambisjoner for å oppnå bedre resultater på offentlige tjenester og prioriteringer som betyr noe for newzealendere. Ministre og virksomhetssjefer kan også sette mål utover de ni regjeringsmålene for å forbedre måloppnåelsen for et bredere spekter av offentlige tjenester.
Regjeringsmålene følges opp av resultatindikatorer, oppdateres hvert kvartal og publiseres på regjeringens nettsider. Statsministerens kontor har en egen enhet som følger opp og rapporterer på framdriften på oppnåelse av regjeringsmålene. De gir også veiledning til offentlig etater som er ansvarlige for å levere på de viktigste regjeringsprioriteringene.235
Kortere opphold på akuttmottak: 95 prosent av pasientene skal legges inn, skrives ut eller overføres fra akuttmottak innen seks timer.
Kortere ventetider for behandling: 95 prosent av folk venter mindre enn fire måneder på elektiv behandling.
Redusert barne- og ungdomslovbrudd: 15 prosent reduksjon i totalt antall barn og unge med alvorlig og vedvarende lovbruddsatferd.
Redusert voldskriminalitet: 20 000 færre personer som er ofre for overfall, ran, overgrep eller seksuelle overgrep.
Færre personer på jobbsøkerstøtten: 50 000 færre personer på arbeidssøkerstøtten.
Økt studentoppmøte: 80 prosent av studentene er tilstede i mer enn 90 prosent av semesteret.
Flere elever på forventede læreplannivåer: 80 prosent av elever i år 8 på eller over forventet læreplannivå for deres alder i lesing, skriving og matematikk innen desember 2030.
Færre personer i nødboliger: 75 prosent reduksjon av husholdninger i nødboliger.
Reduserte netto klimagassutslipp: På vei til å oppfylle New Zealands 2050 netto null klimaendringsmål, med totale nettoutslipp på ikke mer enn 290 megatonn fra 2022 til 2025 og 305 megatonn fra 2026 til 2030.
Kilde: Government Targets | Department of the Prime Minister and Cabinet (DPMC)
Living Standards Framework Dashboard (LSF) er et måleverktøy som gir finansdepartementet støtte når de skal gi råd om prioriteringer relatert til levestandard.236 Analyse av indikatorene fra LSF Dashboard blir også brukt, sammen med andre rapporter, for å informere utviklingen av prioriteringene i regjeringens wellbeing-budsjett.237 LSF bidrar til å identifisere tiltak som gir effekt på fire typer kapital: finansiell og fysisk kapital, naturkapital, sosial kapital og menneskelig kapital og som dermed kan prioriteres i budsjettfordelingen. Regjeringen bruker data fra LSF og Wellbeing Budget til å omprioritere ressurser fra mindre effektive tiltak til tiltak som gir bedre resultater.
Basert på data og analyser fra LSF og Wellbeing Budget, kan regjeringen omprioritere ressurser fra mindre effektive tiltak til de som gir bedre resultater. Ifølge regjeringens nettsider, sikrer dette at midlene brukes der de trengs mest og gir størst nytte.238
I Storbritannia sin budsjettprosess brukes mål og resultater i utarbeidelsen av budsjettet, og budsjettprosessen foregår innenfor det som kalles Planning and performance framework.239 Før hvert budsjettår utarbeider alle departementene en Outcome Delivery Plan, som viser hvordan de vil bruke sine ressurser på å jobbe mot prioriteringene i departementet og for regjeringen som helhet, samt oppnådde resultater.240 I de sektorvise Outcome Delivery Plans er det også synliggjort hvordan en sektor skal bidra til en annen sektors måloppnåelse. Disse planene, samt områdegjennomganger og annet budsjettmateriell, brukes så av finansdepartementet og statsministeren til å fordele budsjettmidler både internt i departementene og på tvers.
Resultater presenteres i departementenes årsrapporter og årsregnskap. Statsregnskapet241 (Whole of Government Accounts) og statistikk242 (Public Expenditure Statistical Analysis) gir det totale bildet over offentlige utgifter og inntekter.
I Canada skjer mål- og resultatrapportering gjennom Departmental Results Framework, og alle mål og resultater presenteres i deres dashboard CG Infobase (se også kapittel 7).243 I rammeverket beskrives hvilke oppgaver og ansvar et departement eller en virksomhet har, og hvilke indikatorer som brukes for å måle resultater. Indikatorene aggregeres opp til resultatinformasjon på departements- og programnivå. Det skal framkomme hvordan resultater på lavere nivå bidrar til overordnede mål (f.eks. nasjonale mål). Resultatrapporter (årsrapporter) er også tilgjengelige i rapportform.244
Utfordringer som krever samarbeid fra to eller flere departement organiseres gjennom Horizontal Initiatives.245 Horizontal Initiatives har egne mål og rapporteringsrutiner, og egne finansieringsmekanismer. Framgang og måloppnåelse publiseres i en egen database på internett.246
Canadas langsiktige strategi 2030 Agenda National Strategy beskriver 30 konkrete mål på føderalt nivå, som er gruppert i fem overordnede kjernemål (5 high-level core objectives). Utviklingen og måloppnåelsen rapporteres på nettsidene til regjeringen.247 Det er Statistics Canada som har utviklet indikatorene og følger utviklingen. Det ser ut til at indikatorene i stor grad bygger på data som allerede samles inn (Health Survey, Income Survey). Det er imidlertid ikke klart hvordan målene og resultatene påvirker budsjettet.
Århus kommune
Århus kommune har fem overordnede mål som en del av kommunens strategi for å gjøre byen til et bedre sted for alle innbyggere.248 Disse målene er inspirert av FN's bærekraftsmål og fokuserer på å skape en bærekraftig, inkluderende og innovativ by. Målene er integrert i kommunens arbeid og beslutninger for å sikre en helhetlig og bærekraftig utvikling av Århus. Målene følges opp gjennom egne indikatorer, og har en sentral plass i de årlige budsjettredegjørelsene.249,250,251
I «Økonomisk politikk for Århus kommune» defineres overordnede økonomiske mål og styringsprinsipper som gjelder for Århus kommune. Det overordnede målet med politikken er å bidra til at de kommunale midlene brukes på en måte som sikrer størst mulig verdi for innbyggerne, og at det kan foretas en bevisst politisk prioritering. Et annet viktig mål er å sikre transparens og tverrsektoriell prioritering.252
Oslo kommune
Bystyret vedtok nylig planstrategi for Oslo kommune 2024–2027. Her ble seks samfunnsfloker løftet fram (inspirert av Århus kommune).253 Disse er både utfordringer i kommunen og utfordringer som har vært vedvarende over tid som hele samfunnet må løse i fellesskap og der løsningene finnes på tvers av sektorer.254
Oslos seks samfunnsfloker, eller utfordringer, er klima- og naturkrisen, den demografiske utfordringen, økende fattigdom, ungt utenforskap, krevende boligmarked og bærekraftig by og trusler mot trygghet og samfunnssikkerhet. I byrådets forslag til Kommuneplanens samfunnsdel foreslår de fem felles mål som går på tvers av sektorer, med utgangspunkt i samfunnsflokene.255
De fem målene operasjonaliseres gjennom sektormål i budsjettet. Dette er underliggende mål som viser sektorenes bidrag for å nå de overordnede kommunemålene. Til sektormålene er det knyttet resultatindikatorer som viser om kommunen er på riktig vei for å nå målene.
Kilder: Fortællingen om Aarhus, Budgetredegørelsen Endelig budget 2025, Planstrategi 2024–2027 - Kommuneplan - Oslo kommune, Kommuneplanens samfunnsdel med byutviklingsstrategi 2025
Fotnoter
207OECD (2024).https://one.oecd.org/document/GOV/SBO(2023)1/REV1/en/pdf
208Ibid.
209Meld. St. 5 (2022–2023). Meld St. 5 (2022-2023) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2023–2032 (s. 76)
210Ibid
211OECD (u.å.). Mission Action Lab
212European Commission (u.å.). EU Missions in Horizon Europe - European Commission
213Forskningsrådet (u.å.). https://www.forskningsradet.no/forskningspolitikk-strategi/ltp/ungt-utanforskap/
214Meld St. 5 (2022-2023) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2023–2032 (s. 76 ff)
215DFØ (2024).Evaluering av kjernegruppeforsøket.pdf
216DFØ arbeider for tiden med en evaluering av etatssamarbeidet (mai 2025). Etatssamarbeidet er et samarbeid mellom 13 direktorater, etater, institutter og tilsyn. Se også Staten samarbeider om innsats for utsatte barn og unge | Bufdir.
217Digitaliseringsdirektoratet (2024, 3. desember). Dødsfall og arv | Digdir
218Regeringen (2023). DK2030 Danmark rustet til fremtiden
219Ansvar for Danmark - Det politiske grundlag for Danmarks regering (regeringsgrundlag 2022)
220Finansministeriet (2023). Fremtidssikring af Danmark – Ansvarlige investeringer i den grønne omstilling, velfærd, uddannelse, tryghed og et Danmark i balance – August 2023 og Finansministeriet (2024). Et mere trygt, grønt og rigt Danmark – Finanslovforslaget 2025
221Sveriges Riksdag (u.å.). Budgetlag (2011:203) | Sveriges riksdag
222Finansdepartementet (2025).Budgetpropositionen för 2025. Prop 2024/25:1 (Regeringskansliet.se)
223Ibid
224Ibid
225Finnish Government (u.å). Government Programs since 1917 - Finnish Government
226Finnish Government (2023).Government Programme - Finnish Government
227Deloitte (2020). Kartlegging av statlig økonomistyring i nordiske land.
228Harnessing knowledge (u.å.). Government working group for the coordination of research, foresight and assessment activities | Harnessing knowledge
229Government of Iceland (2024). Platform for the Coalition Government of the Social Democratic Alliance, the Reform Party and the People's Party 2024
230Government of Iceland (2021). 211101 Stjornarsattmali EN A4 2022.pdf
231Government of Iceland (u.å.). Stjórnarráðið | Fjármálaáætlun 2024-2028
232Deloitte (2020). Kartlegging av statlig økonomistyring i nordiske land s. 49
233OECD (2019). OECD Good Practices for Performance Budgeting (EN)
234DPMC (2025, 10. Mars). Government Targets | Department of the Prime Minister and Cabinet (DPMC)
235DPMC ((2025, 12. februar). Delivery Unit | Department of the Prime Minister and Cabinet (DPMC)
236The Treasury (u.å.). Living Standards Framework - Dashboard
237Government of New Zealand (2022). Te Tai Waiora: Wellbeing in Aotearoa New Zealand 2022 | The Treasury New Zealand
238The Treasury (2022, 12. april). Our Living Standards Framework | The Treasury New Zealand
239HM Treasury og Cabinet Office (2021, 14. juni). The government’s planning and performance framework - GOV.UK
240Cabinet Office og Modernisation and Reform (2021, 15. Juli). Outcome Delivery Plans - GOV.UK
241HM Treasury (2024). Whole of Government Accounts, 2022-23 - GOV.UK
242HM Treasury (2024, 30. juli). HMT Public Expenditure Statistical Analyses (PESA) - GOV.UK
243Government of Canada (u.å.). GC InfoBase - Infographic for Government of Canada
244Government of Canada (2025, 2. juni). 2023-24 Part III - Departmental Results Reports (DRR) - Canada.ca
245Government of Canada (2025, 24. januar). Horizontal Initiatives - Canada.ca
246Government of Canada (2018, 12. juni). Horizontal Initiative Database – Open Datasets - Canada.ca
247Government of Canada (2025, 15. mai). Canada’s 2023 Voluntary National Review – A Continued Journey for Implementing the 2030 Agenda and the Sustainable Development Goals - Canada.ca
248Aarhus kommune (2023, 30. august). Fortællingen om Aarhus
249Aarhus kommune (2023).Budgetredegørelsen Endeligt budget 2024
250Aarhus kommune (2024). Budgetredegørelsen Endelig budget 2025
251Aarhus kommune (2024, 29. april). Regnskab 2023
252Aarhus kommune (2024). oekonomisk-politik-version-maj-2024.pdf
253Oslo kommune (2024). Planstrategi 2024–2027 - Kommuneplan - Oslo kommune
254Oslo kommune (2024). Vedtatt Planstrategi 2024-2027 for Oslo kommune med planprogram for kommuneplanens samfunnsdel
255Oslo kommune (2025). Kommuneplanens samfunnsdel med byutviklingsstrategi 2025