Søk

Veileder i statlig budsjettarbeid beskriver inngående hvordan regjeringens prosess med arbeidet med statsbudsjettet er innrettet, hva som skal oppnås, roller og ansvar, samt de ulike fasene i budsjettarbeidet. I dette kapitlet presenteres gangen i arbeidet med regjeringens forslag til statsbudsjettet. For mer detaljert informasjon vises det til veilederen.

Det er få informanter som ønsker radikale endringer i budsjettprosessen. I stort er de vi har snakket med fornøyde med dagens system. De har allikevel pekt på en del områder som kan bidra til å forbedre prosessen.

Et av målene med evalueringen er at prosessen skal bli mer målrettet og mindre tids- og arbeidskrevende for regjeringen og departementene. For å få innspill til hvordan dette kan gjøres, er det interessant å studere hvordan andre land gjennomfører sin budsjettprosess.

Denne kartlegging er ment å gi et bilde av fordeler og ulemper ved dagens norske budsjettprosess, sett fra aktørenes side. Utenlandskartleggingen bidrar til å berike hvilke forbedringsmuligheter som kan være relevante.

Forklaring av grunnleggende definisjoner og forkortelser som blir benyttet i rapporten.

Etter oppdrag fra Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) har Direktoratet for forvaltning og økonomistyring foretatt en undersøkelse av hvordan organiseringen av regional statsforvaltning har utviklet seg.

Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) fikk i tildelingsbrevet 2021 i oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet å se nærmere på nye organisasjonsformer i staten. Som svar på dette oppdraget har vi valgt å foreta en undersøkelse av hvordan organiseringen av regional statsforvaltning har utviklet seg.

Stadig flere av etatene innen regional statsforvaltning har i løpet av de siste fem årene gått fra å ha en geografisk basert organisering til en en mer funksjonsbasert organisering. I løpet av 2022 vil hele 17 av de 21 etatene som har tilhørt regional statsforvaltning, ha en organisering inndelt etter likeartede funksjoner og med landsdekkende oppgaveløsning. Fra etatenes ståsted er enklere styringslinjer, mer ensartet praksis og sterkere fagmiljøer de største fordelene ved en funksjonsbasert organisering. En ulempe er at samhandling på regionalt nivå blir vanskeligere.

I dette kapittelet beskriver vi bakgrunnen for prosjektet, hvilke problemstillinger vi har belyst, metodisk tilnærming, i tillegg til aktuelle avgrensinger og begrepsavklaringer.

Med utgangspunkt i en kartlegging av de 21 etatene som tidligere er betegnet som regional statsforvaltning, ser vi i dette kapitlet på omfanget av funksjonsbasert organisering blant disse etatene og i hvilken retning organiseringen går.